(Margaritifera margaritifera)

Transkript

1 Rapport Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland

2 Rapport nr Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver : Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord- Trøndelag 2011 Lisbeth Jørgensen og Morten Halvorsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2011 ble 4 vassdrag i Nord-Trøndelag undersøkt for evt forekomster av elvemuslinger. Dette gjelder Hendelva i Salvassdraget, Bognavassdraget, samt Austerelva og Ferja i Årgårdsvassdraget. Det ble funnet muslinger i samtlige av vassdragene. Bognavassdraget hadde svært gode tettheter av muslinger i nedre del (6-7 km), mens øvre deler var nærmest tørrlagte og hadde derfor ikke forhold for muslinger. Hendelva og Austerelva hadde middels tettheter av muslinger, mens det i Ferja kun ble funnet få individer nederst i elva. Kommune Vassdrag Tetthet Bestandsstørrelse Rekruttering Fosnes 1.Hendelva/Salvassdr. 285 Middels God Namsos 2.Bogna/Bognavassdr Meget stor God Namdalseid 3.Austerelv/Årgårdsvassdr 468 Middels God Namdalseid 4.Ferja/Årgårdsvassdraget 6 Liten/trua - Anadrome laksefisk Tettheter av elvemusling i 4 vassdrag i Nord Trøndelag Geografisk plassering av undersøkte vassdrag/elver med elvemusling i Nord - Trøndelag. Numrene følger tabellen ovenfor. Side 2

3 Forord Sesongen 2011 ble 4 vassdrag i Nord- Trøndelag, hvor det var kjent at det sannsynligvis var elvemusling, kartlagt med hensyn til utbredelse og forekomst. Undersøkelsene ble gjort i perioden Resultatene er presentert i denne rapporten. Innhold Sammendrag.2 Metoder..4 Resultater..4 Hendelva/Salvassdraget, Fosnes 4 Bogna/Bognavassdraget, Namsos..7 Austerelv/Årgårdsvassdraget, Namdalseid..10 Ferja/Årgårdsvassdraget, Namdalseid..13 Referanser 15 Forsidebilde: Øvre deler av Bogna Nordnorske ferskvannsbiologer Eidsfjordveien Sortland Tlf / / E-post: ferskv@tnett.no Side 3

4 Metoder Formålet med undersøkelsen var å fastsette muslingenes utbredelse i hver enkelt elv, samt å si noe om mengdene (tetthetene), og rekrutteringen (dvs størrelsesfordelingen) i bestanden. Metodikken følger metodeheftet til Mejdell Larsen & Hartvigsen (1999). Utbredelsen ble kartlagt ved bruk av vannkikkert under gode forhold (liten vannføring); en går i elva der det er mulig, ellers må en observere fra bredden. Øvre og nedre grense blir oppgitt med UTM-verdier. Til å beregne tettheten har en benyttet 15 min. telling. Når tetthetene forandret seg mye i ei elv, tok vi flere tellinger. For å få et inntrykk av rekrutteringen har vi plukket ca skjell og målt største lengde med skyvelær. Resultater 1.Hendelva i Salvassdraget, Fosnes Salvassdraget har et nedslagsfelt på ca 432 km². Vassdraget består av Skrøyvstadvatnet og Salsvatnet med innløpselver, samt utløpselva fra Salsvatnet, Moelva som etter ca 1.2 km munner ut i Foldafjorden ved Salsnes. Hendelva er ei sørlig innløpselv til Salsvatnet. Fra utløpet i Salsvatnet til Litlelvvatnet er det ca 200 m elv. Fra Litlelvvatnet opp til Storengvatnet er det ca. 4 km elvestrekning, med flere fossestryk. Vi undersøkte elva på seks ulike lokaliteter; derav en nedenfor Litlevannet, og 5 på strekningen Litlevan-net - Storengvatnet (tab. 1a, fig. 1a). Tabell 1a. Tettheten av muslinger (antall/15 min) i Hendelva. Lokalitetene er avmerket på kartet. Lok. Tett- UTM het 1.Utløpselv fra Litlevannet - 32WPS WPS Ovenfor Litlevatnet WPS WPS Ovenfor første foss 18 32WPS WPS Ovenfor neste foss 63 32WPS WPS Nedenfor fossen WPS før Storengvatnet 6. Ved innløp Storengvatn 32WPS WPS WPS Side 4

5 Resultater Muslinger Det ble funnet muslinger: * På hele strekningen fra Litlevannet til fossen nedenfor ved Storengvatnet. Konklusjon Hendelva har noe varierende tettheter av muslinger, med et gjennomsnitt på 129 pr 15 minutters telling. Bestanden vurderes som middels og med god rekruttering. Tettheten var lav til middels. Best tetthet fant vi øverst i elva (tab 1a) I Hendelva ble 58 muslinger lengdemålt, og disse hadde lengder fra mm, med et gjennomsnitt på 109 ± 31 mm (fig.1ab). 15 N=58 10 ANTALL LENGDE (MM) Figur 1a..Lengdefordeling av muslinger fra Hendelva, Salvassdraget Figur 1a. Kart over Hendelva, Fosnes. Svarte streker viser grense for utbredelse av muslinger. Lokaliteter i elva som ble undersøkt er avmerket (1-6). Side 5

6 Første del av strekningen ovenfor brua Elvestrekningen videre oppover Side 6

7 2. Bognavassdraget, Namsos Bogna munner ut i Namsenfjorden ved Bangsund sør for Namsos.. Bogna er ca 45 km lang fra utløpet til Bangsjøen (307 moh). Øvre del av vassdraget er regulert til kraftformål. Den lakseførende delen av elva er på ca 18 km. Elvestrekningen fra munningen i havet til ca. 6 km nedstrøms Bangsjøen ble undersøkt på 13 lokaliteter. Vi avsluttet kartleggingen før Bangsjøen, fordi elveløpet var nærmest tørrlagt der og videre oppstrøms. Tabell 2 a. Tettheten av muslinger (antall/15 min) i Bogna. Lokalitetene er avmerket på kartet. Lok. Tetthet UTM PS PS PS PS PS PS Vanskelig å telle 32PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS PS Resultater Det ble funnet muslinger: * på lokalitetene 2, 3, 4 og 5. Nedstrøms lokalitet 1 er elva flopåvirket, og ved lok. 1 var det en dyp, storsteinet utposning i elva, med rolig vann, hvor det ikke ble funnet muslinger. Elva fortsatte på noenlunde samme måte oppstrøms til lok. 2. Her ble det funnet meget gode tettheter av muslinger. Det er vanskelig å si sikkert hvor langt nedstrøms fra lok. 2 muslingene står, så vi har satt utbredelsen midt imellom de to lokalitetene. I Bogna ble 66 muslinger lengdemålt, og disse hadde lengder fra mm, med et gjennomsnitt på 104 ± 26 mm (fig.2a). ANTALL N= LENGDE (MM) Figur 2 a..lengdefordeling av muslinger fra Bogna Konklusjon Bogna har meget gode tettheter av muslinger på de nederste 6-7 km av elva. Elva ble undersøkt på mange områder videre oppstrøms mot Bangsjøen, men det ble ikke funnet musling. De øvre deler av elva hadde til dels meget liten vannføring. Rekrutteringen av muslinger så ut til å være bra. Side 7

8 Kart over Bogna med lokaliteter (1-13) som ble undersøkt mhp musling. Side 8

9 Lok. 1 (kulp) uten musling i nedre del Godt muslingområde Grusområde i nedre del (ingen musling) Ingen musling De øvre deler av Bogna var nærmest tørrlagte Side 9

10 3. Austerelva, Årgårdsvassdraget, Namsos Årgårdsvassdraget er sammensatt av Øyensåa, Austerelva og Ferja, tre omtrent jevnstore elver som løper sammen til Årgårdselva ca 6 km før utløpet i Lyngenfjorden. Lyngenfjorden er en fjordarm til Namsenfjorden nærmest Namsos. Austerelva har et nedslagsfelt på 119 km 2. Laksen går opp til Svefossen 19 km oppstrøms. Elva ble kartlagt mhp musling på 10 lokaliteter fra utløpet opp til Sagåsen, omtrent der hvor elva begynner å stige opp mot Sveafossen. Tettheten var lavest nederst, og økte oppstrøms, for så å avta igjen mot Kaldmoen. I Austerelva ble 65 muslinger lengdemålt, og disse hadde lengder fra mm, med et gjennomsnitt på 94 ± 15 mm (fig.3a). ANTALL N=65 Resultater LENGDE (MM) Muslinger Det ble funnet muslinger: * Fra utløpet i Årgardselva til Kaldmoen ca. 12 km oppstrøms i elva. Tabell 3a. Tettheten av muslinger (antall/15 min) i Austerelva. Lokalitetene er avmerket på kartet. Lok. Tetthet UTM WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS Ikke telt 32WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS WPS Figur 3a. Lengdefordeling av muslinger fra Austerelva, Årgårdsvassdraget Konklusjon Austerelva har middels tettheter av muslinger. Muslingene er lokalisert til nedre halvdel av elva. Rekrutteringen av muslinger så ut til å være bra. Side 10

11 Kart over Austerelva med lokaliteter (1-10) som ble undersøkt mhp musling. Gode områder med elvemuslinger Side 11

12 Mye slam ved Kaldmoen Side 12

13 4. Ferja, Årgårdsvassdraget, Namsos 5 4 N=6 Ferja tilhører samme vassdraget som Øyensåa og Austerelva, som er beskrevet tidligere i denne rapporten. Ferja har et nedslagsfelt på 123 km 2, og er lakse-førende opp til Dølfossen som ligger 18 km opp i elva. Ferja ble undersøkt fra nederste bru ved Brumoen gård og ca 7 km oppstrøms. ANTALL LENGDE (MM) Resultater Muslinger Det ble funnet muslinger: *I nærheten av Brumoen gård Tettheten av muslinger var svært lav Tabell 4a. Tettheten av muslinger (antall/15 min) i Ferja. Lokalitetene er avmerket på kartet. Figur 4a. Lengdefordeling av muslinger fra Ferja, Årgårdsvassdraget Konklusjon Ferja har svært lave mengder av elvemuslinger. Det var vanskelig å si noe om rekrutteringen pga det lave antallet muslinger vi greide å finne. Lok. Tetthet UTM WPS WPS WPS WPS WPS W2PS WPS WPS WPS WPS I Ferja ble 6 muslinger lengdemålt, og disse hadde lengder fra mm, med et gjennomsnitt på 128 ±11 mm (fig.3a). Det var lite muslinger å finne i Ferja Side 13

14 Kart over Ferja med lokaliteter som ble undersøkt mhp musling avmerket (Lok. 1-5) Side 14

15 Referanser Dolmen, D. & Kleiven, E. 1997a. Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 2. Zoologisk notat , NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. 28 s. Dolmen, D. & Kleiven, E. 1997b. Elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Norge 1. Rapport zoologisk serie: NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. 28 s. Mejdell Larsen, B Elvemusling (Margaritifera margaritifera L.). Litteraturstudie med oppsummering av nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus. NINA- Fagrapport 28: Mejdell Larsen, B. & Hartvigsen, R Metodikk for feltundersøkelser og kategorisering av elvemusling Margaritifera margaritifera. NINA-Fagrapport 037: Side 15