3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE"

Transkript

1 3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige nedbørfelt er 245 km 2. I tillegg kommer et 29 km 2 felt som er overført fra Brumundavassdraget. Nedbørfeltet ligger hovedsakelig under 1000 m o. h. I vassdraget ligger det 3 kraftverk; Tyria I, Tyria II og Mesna kraftverk, og 7 regulerte innsjøer; Reinsvatnet, Melsjøen, Kroksjøen, Mjogsjøen, Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna, som tilsammen rommer 59 % (100.4 mill. m 3 ) av nedbørfeltets midlere årlige avrenning på 170 mill. m 3. Reinsvatnet (905 m o. h.) er den øverste regulerte innsjøen i vassdraget. Herfra renner vannet via Melsjøen og ned i Kroksjøen. Ved HRV har Kroksjøen felles vannstand med Mjogsjøen, som drenerer til Kroksjøen. På utløpet av Mjogsjøen er det en terskel som hindrer senkning under 0.9 m fra HRV Fra Kroksjøen går vannet ned i Sjusjøen, som naturlig drenerte til elva Tyria. Nå føres vannet fra Sjusjøen i rør gjennom kraftverkene Tyria I og Tyria II og ned i Nord-Mesna. Til Sør-Mesna overføres et 29 km 2 stort feltet fra Brummundavassdraget via en kanal. S.-Mesna drenerer til Nord-Mesna via en kort elvestrekning. Nedstrøms Sør-Mesna ligger en pumpestasjon. Fra Nord-Mesna går vannet i Mesna elva ned til Kroken, hvor det føres over i tunnel og ledes gjennom Mesna kraftverk før det går ut i Mjøsa. Det er et stort antall hytter og flere hoteller i nedbørfeltet. Dette har moderat innvirkning på vannkvaliteten i vassdraget. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. ph ligger rundt REGULERINGENE Regulant er Mesna Kraftselskap. Oversikt over reguleringsmagasin i Mesnavassdraget. Magasin Magasin Mo.h. Regulering Overflate Magasin (HRV) høyde (m) areal volum Nedbørfelt Areal Tilsig (km 2 ) (mill. m 3 ) (ha) (mill. m 3 ) Reinsvatn Melsjøen* Mjogsjøen ** ** ** ** ** Kroksjøen Sjusjøen Sør-Mesna Nord-Mesna , * Nye konsesjonsvilkår ligger til behandling i OED ** samlet for Kroksjøen og Mjogsjøen Konsesjons år Oversikt over data for kraftverkene i Mesnavassdraget. Kraftverk Fallhøyde Slukeevne InstallasjonMidlere Energiekvivale Konsesjons (m)* (m 3 /s) (MW) produksjon (kwh/m 3 ) (GWh/år) Tyria I Tyria II Mesna kraftverk

2 Oversikt over minstevannføringer på elvestrekninger i Mesnavassdraget som er berørt av kraftutbygging. Elvestrekning Minstevannføring Periode Vannføring (m 3 /s) Utløp Reinsvatn Utløp Melsjøen Utløp Kroksjøen Utløp Sjusjøen Utløp Sør-Mesna Utløp Nord-Mesna Ja * Mesna kraftverk (fra inntak) Ja * naturlig lavvannsføring Oversikt over aktuelle vannmerker i Mesnavassdraget, med navn og nr. i NVE s register og kartkoordinater (UTM) (VF = vannføring, MAG = magasinnivå). Lokalitet Nr. (NVE- Koordinater (UTM) Måleparameter HV) Reinsvatn V MAG Melsjøen V MAG Kroksjøen V MAG Sjusjøen V MAG Sør-Mesna V MAG Nord-Mesna V MAG Mesna ndf V VF FISK Det finnes seks fiskearter i vassdraget; aure, sik, abbor, ørekyt, krøkle og gjedde. I Reinsvatn er fiskebestanden dominert av sik med en tynn aurebestand. Siken er også den dominerende fiskearten i Melsjøen og Kroksjøen, men aurebestanden i de to vatna er også god. I Mjogsjøen, Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna domineres fiskebestandene av abbor som er av relativt god kvalitet. I Mjogsjøen og Sjusjøen er også aurebestandene relativt tette, mens de er meget sparsomme i Sør-Mesna og Nord-Mesna. I Mesnaelva er det mye abbor i de stille lonene i elva. Ellers er det en svært tett bestand av ørekyt i elva. Aurebestanden synes å være sparsom. Nedenfor Kroken forekommer det bare mindre mengder ørekyt. Gjedde har etablert seg i vassdraget de siste årene. Fisket i Kroksjøen, Sjusjøen, og deler av Sør-Mesna og Nord-Mesna administreres av Ringsaker Jakt og Fiskeområde. I Melsjøen, Mjogsjøen, en del av Nord-Mesna og Mesna elv administreres fisket av Fåberg Østsides Jakt og Fiskeforening. Reinsvatnet er privateid, men sportsfiske fra land inngår i fiskekortet for Fåberg Østsides Jakt og Fiskeforening. Deler av Nord-Mesna og Sør-Mesna er privateid, og fisket administreres her av Mesnavannenes Fiskeforening. Både garnfiske og sportsfiske i vassdraget er åpent for allmennheten ved kjøp av fiskekort, med unntak for Reinsvatn, der garnfiske er forbeholdt eierne. Ringsaker Jakt og Fiskeområde selger årlig ca. 650 fiskekort i Mesnavassdraget og det samme gjør Fåberg Østsides Jakt og Fiskeforening. Et "fiskefond for Nord-Mesna" med en grunnkapital på kr er opprettet som skjønnsforutsetning ved Mesna kraftselskaps regulering av Tyria. Fondet forvaltes av Mesnavannenes fiskeforening, og virkeområdet er begrenset til Tyria og Nord-Mesna.

3 Fondets kapital var i 1988 kr Det er fiskerenner på utløpene av Reinsvatn, Melsjøen, Kroksjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna. Rennene er bygd som overløpsrenner og det kan slippes vann i rennene ved ulike magasinnivåer. Rennene ble befart i 2002 (Gregersen 2003) og fungerer bra i Melsjø og Reinsvatnet og muligens Nord-Mesna. Oversikt over fiskearter i Mesnavassdraget. Lokalitet Aure Sik Abbor Ørekyt Krøkle Gjedde Reinsvatn x x x x (x) Melsjøen x x x x (x) Kroksjøen x x x x (x) Mjogsjøen x x x x Sjusjøen x x x x x Sør-Mesna x x x x x Nord-Mesna x x x x x x Mesna elv x x x x x x Reinsvatn: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt, muligens gjedde? I Reinsvatn var fiskebestanden dominert av en overbefolket sikbestand av dårlig kvalitet, utfisking med not og storruse har etter hvert ført til reduksjon i sikbestanden (Taugbøl & Langdal 2004, Museth m.fl. 2006a). Siken er i dag større og av bedre kvalitet. Aurebestanden er betydelig mindre, men aurens vekst er allikevel langsom, trolig på grunn av sterk næringskonkurranse fra siken. Enkelte individer blir i dag store. Fiskerenna på utløpet fungerer meget bra (Gregersen 2003). Det ble ved elektrofiske funnet en bra tetthet av ungaure i renna. Melsjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt, muligens gjedde? Siken er dominerende i Melsjøen og er av god kvalitet og vokser raskt. Aurebestanden er god med individer av god kvalitet (Eriksen 1991). Fiskerenna på utløpet ser ut til å fungere meget bra (Gregersen 2003). Kroksjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt, muligens gjedde? Siken er dominerende i Kroksjøen og er av god kvalitet og vokser raskt. Aurebestanden er god. Mjogsjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt. Tidligere var det en god fiskebestand her (Nashaug 1980a), men i dag synes det å være en tett aure- og abborbestand. Sjusjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt og gjedde. På 1980-tallet var det en tett aure- og abborbestand (Nashaug 1982). Nye undersøkelser tyder på at aurebestanden er dramatisk redusert (Johnsen m.fl. 2009). Det ble ikke fanget aure men masse gjedde på prøvefiske juni Sør-Mesna: Fiskeartene i vatnet er aure, abbor, krøkle, ørekyt og gjedde. Fiskesamfunnet domineres av abbor og det er svært lite aure. Nord-Mesna: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor, krøkle, ørekyt og gjedde. Fiskesamfunnet er komplekst og domineres av abbor. Ved de to siste fiskeundersøkelsene ble det ikke fanget aure (Fagrapport 1992, 1999). I etterkant av prøvefisket i 1992 ble det pålagt å sette ut 2000 toårig aure, men fiskeutsettingene fungerte ikke (Fagrapport 1999). Pålegget ble som en oppfølging av dette opphevet. Undersøkelser på 70-tallet viste at Nevla er en viktig

4 gyteelv for fisken i Nord-Mesna og Avskåkan (Aanes & Kjellberg 1979). Mesna elv: Fiskeartene i elva er aure, sik, abbor, krøkle, ørekyt og gjedde. Reguleringen av Mesnavatna og påfølgende reduksjon i vannføringen i Mesnaelv reduserte aurebestanden betydelig (Kraabøl 1998). Aurebestanden var moderat tynn i Mesna elv på slutten av tallet men hadde sunket kraftig i forhold til tidligere (Hansen & Hegge 1989) og dette synes å ha forsterket seg etter introduksjon av gjedde på 1990-tallet (Kraabøl 1998). I dag er det knapt aure igjen. Fiskerenna på utløpet ser ut til å fungere bra (Gregersen 2003). Oversikt over fiskeribiologiske undersøkelser utført i Mesnavassdraget. Lokalitet Referanse Reinsvatn Huitfeldt-Kaas 1927, Dahl m.fl. 1944, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Gregersen 2003, Taugbøl & Langdal 2004 Melsjøen Sevaldrud 1974, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Eriksen 1991, Eriksen & Hegge 1994, Lindås m.fl. 1998, Gregersen 2003 Kroksjøen Møkkelgjerd & Gunnerød 1977 Mjogsjøen Nashoug 1980a Sjusjøen Dahl m.fl. 1944, Berg 1951, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Nashoug 1982, Johnsen m.fl Sør-Mesna Dahl m.fl. 1944, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977 Nord-Mesna Nashoug 1976a, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Aanes & Kjellberg 1979, Eriksen & Hegge 1993, Eriksen & Hegge 1994, Eriksen 2000, Gregersen 2003 Mesna elv Nashoug 1976a, Gammelsrud 1986b, Hegge 1987, Hansen & Hegge 1989, Kraabøl 1998 Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge fiskeribiologiske undersøkelser i Mesnavassdraget. Lokalitet Hjemmel for Siste Utført av pålegg undersøkelse Reinsvatn 2002 Reguleringsprosjektet Melsjøen 2002 Reguleringsprosjektet Mjogsjøen 2002 Reguleringsprosjektet Kroksjøen 2002 Reguleringsprosjektet Sjusjøen Ja 2008 NINA Sør-Mesna Ja 1976 Reg. undersøk. Nord-Mesna Ja 2003 Reguleringsprosjektet Mesna elv Ja 1998 Morten Kraabøl Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge utsetting av settefisk i Mesnavassdraget. Lokalitet Hjemmel for pålegg Dato Antall Art Type Stamme Tidligere utsetting Reinsvatn Melsjøen Mjogsjøen Kroksjøen Sjusjøen Ja Aure 2-somrig Ikke spes Sør-Mesna Ja Nord-Mesna Ja Ja Mesna elv Ja Aure 3-årig Lågen

5 Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge biotoptiltak i Mesnavassdraget. Lokalitet Hjemmel Pålegg Siste Fisketrapper Terskler Annet for pålegg gitt Reinsvatn Fiskerenne Melsjøen Fiskerenne Mjogsjøen Kroksjøen Sjusjøen Ja Varegrind Sør-Mesna Nord-Mesna Mesna elv Ja Varegrind Fiskerenne

6

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW) 3.2. VINSTRAVASSDRAGET 3.2.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det 120 km lange Vinstravassdraget (Fig. 3) ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal. 76 % av det 1.380 km 2 store

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra 3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s

5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s 5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s Følgende strategi er benyttet: Det tappes for effekt 2.5 MW (ca 18.8 m3/s) over følgende

Detaljer

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter

Detaljer

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

Storørreten i Randsfjorden. Stein Johnsen Atle Rustadbakken

Storørreten i Randsfjorden. Stein Johnsen Atle Rustadbakken Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 5/5 Storørreten i Randsfjorden Stein Johnsen Atle Rustadbakken BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 Ref.: Anon. 2000. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1999, 13 s. + vedlegg. INNHOLD side

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2007

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2007 Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/8 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 27 Finn Gregersen & Petter Torgersen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Svein Jakob Saltveit, Universitetet i Oslo Ragnhild Wendelbo, Universitetet i Oslo 5 2012 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING

Detaljer

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3297-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 24.09.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 NP-27/2014 Revidering av betingelsene for regulering

Detaljer

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 Rapport nr. 2-2004 Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 av Arne Jørgen Kjøsnes, Jon Museth, Ole Nashoug og Tore Qvenild 1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement Skagerak Energi NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO POSTAORESSL SkagarakKraft AS Postbaks80 3904 Porigrunn Stargi 159 b 3915 Poragrunn SENTRAI RORD 35 93 50 00

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk

Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk OH: Grensen mellom god tilstand og moderat tilstand er langt fra bra- Dette er et minimumskrav som følger av direktivet og vannforskriften.

Detaljer

Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag

Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 21 Finn Gregersen FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 4, 22 Ref.: Gregersen F. 22. Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003 Ref.: Anon. 2004. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2003, 11 s + vedlegg. 1 INNHOLD 1

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Statusrapport fra Tokkeåi November Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret!

Statusrapport fra Tokkeåi November Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret! Statusrapport fra Tokkeåi November 2016 Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret! Tokkeåi elva som ble regulert bort Tokkeåi før regulering: middelvannføring ved utløp Til sammenlikning: Driva:

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

REVISJONSDOKUMENT. Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014

REVISJONSDOKUMENT. Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014 REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014 Innholdfortegnelse: Innholdfortegnelse:... 1 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget... 3 2. Omfang og virkeområde for

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 4/05. Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk.

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 4/05. Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 4/5 Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk Stein Johnsen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Sjusjøen i Ringsaker kommune

Fiskebiologiske undersøkelser i Sjusjøen i Ringsaker kommune Fiskebiologiske undersøkelser i Sjusjøen i Ringsaker kommune Evaluering av gjeldende utsettingspålegg og forslag til aktuelle tiltak Stein I. Johnsen Jon Museth Morten Kraabøl 445 NINAs publikasjoner NINA

Detaljer

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma Fiskevandringer og kraftutbygginger i Lågen, Otta og Glomma Jon Museth, NINA Lillehammer Prosjektene: Lågen: Rosten, ca 180 GWh, 5.5 km minstevannførings-strekning Nedre Otta, 320 390 GWh To alternativer

Detaljer

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth 282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2005. Stein Johnsen

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2005. Stein Johnsen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/06 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2005 Stein Johnsen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG

Detaljer

Pålegg om undersøkelser og tiltak i Sagvatnanvassdraget - Hamarøy

Pålegg om undersøkelser og tiltak i Sagvatnanvassdraget - Hamarøy Nord-Salten Kraft AS 8276 ULVSVÅG Saksb.: Tore Vatne e-post: fmnotva@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 48 Vår ref: 2015/3878 Deres ref: Vår dato: 18.09.2015 Deres dato: 04.09.2015 Arkivkode: 561 Pålegg om

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 4/07 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2006 Finn Gregersen, Stein Johnsen og Ola Hegge BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, NMBU TEFA-seminar 12. mars, Quality Hotel & Resort Kristiansand Vekst

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund

Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund 1172 Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 214 Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Saksframlegg. Gausdal fjellstyre Sportelling av elg Kr 7.000,- Vestre Gausdal utm råd Sportelling av elg Kr 5.000,-

Saksframlegg. Gausdal fjellstyre Sportelling av elg Kr 7.000,- Vestre Gausdal utm råd Sportelling av elg Kr 5.000,- Saksframlegg Ark.: K40 Lnr.: 4393/16 Arkivsaksnr.: 16/10-5 Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNALT VILTFOND - VILT OG FISKESTELLMIDLER 2016 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Vestre Gausdal

Detaljer