NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.

Transkript

1 Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune Hans Tømmervik

2 Tømmervik, H. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune, NINA Minirapport s. Tromsø, 16. Juni, 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Hans Tømmervik (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Barlindhaug Consult KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Tom Langeid NØKKELORD Leirbakken i Ramfjord, Tromsø kommune, Troms. Konsekvensvurdering reindrift KEY WORDS Leirbakken i Ramfjord, Tromsø kommune, Troms. Impact assessment, Reindeer husbandry. NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold 1 Forord Beskrivelse av planområdet Reindriftens bruk av området Flytte- og drivingslei Beitepotensiale Befaring og planløsninger Oppsummering konklusjoner Referanser og kilder

4 1 Forord Barlindhaug Eiendom ønsker å tilrettelegge for næringsarealer på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune (figur 1). NINA v/ Hans Tømmervik ble kontaktet og engasjert for å vurdere konsekvensene for reindriften og for om mulig å tilrettelegge for mulige løsninger med hensyn til flytte- og drivingsleia for rein gjennom planområdet. NINA var også med på en befaring der utbygger (Barlindhaug Eiendom), planlegger (Barlindhaug Consult), Reindriftskontoret og reinbeitedistriktet ble informert om planene for utbygging i planområdet. Figur 1. Flybilde over planområdet Leirbakken i Tromsø kommune. 2 Beskrivelse av planområdet Barlindhaug Eiendom ønsker å tilrettelegge for næringsarealer på deler av eiendommene 27/6, 27/27 og 27/4 m fl. på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune (figur 1). Området som søkes regulert er på om lag 855 dekar, og omfatter arealer på begge sider av eksisterende E 8 ved Leirbakken i Ramfjorden (figur 1). I planen vil man legge opp til etablering av store, sammenhengende arealer for næring på oversiden og nedsiden av dagens E 8. Totalt areal avsatt til næring vil være inntil 300 dekar. Det vil bli etablert adkomst og annen nødvendig infrastruktur til områdene. Vedtatt omlegging av E 8 vil kunne gi området en ny rolle. Knutepunktet mellom E 8. Fagernes og Rv 91 vil flyttes til nytt kryss ved Leirbakken. Dette kan aktualisere ønsker om funksjoner som bensinstasjon, kiosk, spisested etc. Flere næringsaktører vil være aktuelle for etablering i området som blant annet Asko Nord og Mack Ølbryggeri. 4

5 3 Reindriftens bruk av området I følge arealbrukskart (figur 2) mottatt fra Reindriftsforvaltningen (2008) så brukes de høyereliggende deler av planområdet som vår- og høstbeiter. Vi observerte også rein ovenfor planområdet under befaringen. Historisk har Leirbakken trolig blitt brukt av svensksamene til raste- og gjennomflyttingsland (Reindriftsagronom Kåre Pedersen, personlig kommunikasjon på befaringen som ble avviklet 9. juni 2009). Figur 2. Reindriftens arealbruk i området. Merk at planområdet kommer delvis i konflikt med inntegnet flyttelei/drivingslei. 3.1 Flytte- og drivingslei Deler av planområdet vil komme i konflikt med en flytte- og drivingslei som går gjennom området (figur 3). Dette medfører konsekvenser for driftsaktiviteter som johtit. Termen johtit betyr å flytte med samlet flokk etter flytte- eller drivingsleier mellom sesongbeiteområder eller mellom oppsamlingsområder og samlings-, merke- og slaktegjerder (Svonni 1983, 1986). Flytteleier er spesielt vernet i Lov om reindrift av 9. juni 1978, som i 10 angir hvordan flytteleier innenfor reinbeitedistrikt skal behandles: Reindriftens flytteleier må ikke stenges, men Kongen (Landbruksdepartmentet) kan samtykke i omlegging av flyttelei når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følger av omlegging av flyttelei eller åpning av ny flyttelei erstattes etter skjønn, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastlegging i detalj av den nye flyttelei skal overlates til skjønnet. 5

6 Bestemmelsene bygger på det faktiske forhold at utnyttelsen av reinbeitedistriktet nødvendiggjør et (varierende) antall flytteleier så vel innenfor distriktet, som ut og inn av distriktet. Loven forutsetter at det fortrinnsvis skal benyttes "gamle flytteleier, og bestemmer at flytteleier ikke skal stenges. Lovens forutsetning er at så lenge reinbeitedistriktet består, så skal også de nødvendige flytteleier holdes åpne. Opprettholdelsen av nødvendige flytteleier er altså lovbestemt, og uavhengig av de aktuelle privatrettslige forhold på stedet. Figur 3. Detaljkart vedrørende reindriftens bruk av området. I et mer detaljert kart av reindriftens arealbruk som er presentert i figur 3 kan vi observere at deler av flyttleia allerede er delvis blokkert av boligbebyggelse. 3.2 Beitepotensiale Selv om reinen foretrekker de øvre deler av området (jf. arealbrukskartet, figur 2 og 3) så er det et vist beitepotensiale i området. Planområdet er sterkt preget av et gammelt granplantefelt som delvis er hogd ut og beplantet med gran og furu på nytt. Før granplantefeltet ble etablert så har området på Leirbakken ovenfor E8 vært preget av et mer åpent- og glissent bjørkeskogslandskap. Vegetasjonen er her dominert av lyng (blåbær, krekling etc.) med et lite innslag av grasarter som smyle. Vegetasjonen har nok også i tidligere tider hatt et potensiale for lav. Med en normal bruttoavling på forenheter pr. dekar (Villmo 1982) for denne type beitemark vil en utnyttelse på 6-10 % gi beite for 5-8 rein i vår og høst (hele området på 855 dekar). Nå er dette beitepotensialet betydelig redusert på grunn av etableringen av plantefeltet i området og trolig redusert ned til det halve (2-4 rein). 4 Befaring og planløsninger 9. juni 2009 ble det utført en befaring av området. Deltakere var reineier Anders Nils Oskal (Stuoranjarga/Meavki reinbeitedistrikt), reindriftsagronom Kåre Pedersen (Reindriftskontoret i Troms), Roy Lyngra (Barlindhaug Eiendom), Tom Langeid (Barlindhaug Consult) og Hans Tømmervik (NINA). Under befaringen brukte vi kart over reindriftens arealbruk i området (figur 2 og 3). Gjennom østre deler av det planlagte området går det en flytte- og drivingslei for rein (figur 2 og 3). Den- 6

7 ne flytteleia har ikke vært benyttet de siste år, men transport av rein til området på Leirbakken for lossing og slipp og videre flytting/driving av rein i flytteleia nord mot Tromsdalstind har forekommet de siste år (Anders Nils Oskal, personlig kommunikasjon på befaringen som ble avviklet 9. juni 2009). Under befaringen ble det også fra reineierhold hevdet at utbygging på Leirbakken er å foretrekke framfor utbygging av Ramfjordmoen. Hovedbegrunnelsen for dette er at en utbygging av Ramfjordmoen vil hindre flytting av rein og det frie trekket av rein gjennom området på våren (figur 2). Ramfjordmoen er også det eneste stedet hvor simler med små kalver kan trekke over uten tap da bekkene/elvene i området er små og vadbare for selv nyfødte kalver (Anders Nils Oskal, personlig kommunikasjon på befaringen som ble avviklet 9. juni 2009). Figur 4. Prinsippskisse for framtidige flyttleier samt losseplass for rein i planområdet. Roy Lyngra (Barlindhaug Eiendom) og Tom Langeid (Barlindhaug Consult) foreslo under befaringen at man skulle holde av en flyttekorridor øst for industriområdet på østre brink mot Eliaselva. Denne flyttekorridoren er markert på prinsippkartet i figur 4. Dette var en løsning som Anders Nils Oskal kunne akseptere. Det kom ingen innsigelser fra Kåre Pedersen heller. Flyttekorridoren bør være minimum 20 meter bred og hele det planlagte industriområdet bør være avstengt med gjerde slik at dette gjerdet kan brukes som ledearm (figur 5). Rydding av skog og andre enkle tiltak for å tilrettelegge for flytting og driving av rein gjennom området bør utføres (figur 6). 7

8 Figur 5. Bilde tatt fra foreslått flyttekorridor langs med allerede eksisterende tursti ned mot Nordbotn i Ramfjorden. Flyttekorridoren vil bli lagt på brinken mot Eliaselva. Et gjerde som vil bli etablert for å sikre industriområdet vil her bli brukt som ledearm og vil bli trukket inn ca. 20 meter inn fra brinken. Figur 6. Bilde tatt fra foreslått flyttekorridor mot Eliasdalen. Her trenges det en del rydding av skog for å lette flyttingen. Anders Nils Oskal ytret i tillegg ønske om framføring av en vei samt etablering av en parkeringsplass/losseplass for større reintransportbiler i øvre deler av planområdet. Losseplassen bør være så stor at man kan snu med større lastebiler/reintransportbiler. Fra denne losseplassen er det også ønskelig at det blir ryddet en flyttekorridor (20 meter bred) i nordøstlig retning opp mot Eliasdalen. Den nye adkomstveien, losseplassen og flyttekorridor er markert på kartet i figur 4. Roy Lyngra (Barlindhaug Eiendom) gikk også med på dette som en mulig løsning for å lette reinflyttingen i området. En eventuell etablering av trykkbasseng i nordøstre deler av planområdet må ikke være til 8

9 hinder for flytte- og drivingsleia (figur 4) gjennom området. De ovennevnte flyttleier og losseplass for rein som er skissert i figur 4 bør inn i områdereguleringsplanen, samt tilhørende plankart. 5 Oppsummering konklusjoner Deler av det planlagte industriområde kommer i konflikt med eksisterende drivings-/flyttlei gjennom området. Under befaringen 9. Juni 2009 med representanter for reindriftsnæringen, utbygger og planlegger ble det søkt å få til en omforent løsning for å ivareta reindriftens interesser i området. Man ble enige om å etablere en flyttekorridor gjennom planområdet. Flyttekorridoren bør være minimum 20 meter bred og hele det planlagte industriområdet bør være avstengt med gjerde slik at dette gjerdet kan brukes som ledearm. Det bør legges til rette for at nødvendig rydding av skog og andre enkle tiltak i flyttekorridoren for å tilrettelegge for flytting og driving av rein gjennom området vil kunne utføres etter behov. I tillegg bør det etableres en losseplass for rein i øvre deler av planområdet. Losseplassen bør være så stor at man kan snu med større lastebiler eller reintransportbiler. Også fra denne losseplassen er det også ønskelig at det etter behov vil kunne ryddes en tilsvarende flyttekorridor i nordøstlig retning opp mot Eliasdalen. Hvis de ovennevnte tiltak nedfelles i områdereguleringsplanen, vurderes hensynet til reindriftsnæringen å være tilfredsstillende ivaretatt. 6 Referanser og kilder Svonni, L.G Fjellrenskøtselns årscykel sett ur en helhetsbedømning av markbehovet och hur olika orsakskedjor styr detta behov. SOU rapport Umeå. Svonni, L.G En kort information om de olika delområdenas betydelse för renen och funktioner i renskötselsarbetet. Länsstyrelsen i Västerbottens län, Umeå, 5s. Villmo, L Middeltall for bruttoavkastning. Notat oktober 1982, Tromsø. 9