Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler:

Transkript

1 Bruksrett indmduell og kollektiv rett for sidaandelshateme i Mahte-Per Ande Siida og de personer som i remdnftsmeldingen er registren under disse siidaandelshaverne. Dokumentasjon Dersom det Forengger skriftlig dokurnentasjon i saken. bes det om at dette vedlegges meldjngen eller sendes Finnmarkskomnnjonen. Annen dokumentasjon som bar betydning For saken beskrivesnærmere. ltventuelle vitner som kan uneerbyggekravet rntt beskrives ved navn og kontakt nformasmn. Vedlegg (Knss av) Vedleggsoversikt 7. t ndersknft Oversikt over muntlig dokumentasjon 7 Sted dato: ct. (Z ( "nderskri tt Meldingen inkl alle vedlegg sendes pr post til: linnmarkskom rn i sjonen rostboks I ANA eller pr e-post tif finnmarkskommisjonenudornstol no SIde 3VUORJE-SIIDA i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest Innhold: Organisering Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler: Årsbeiter: Reindriftsloven gir bl.a. følgende viktige føringer som må legges til grunn med grensesetting mellom siidaene for vår- / høst- og vinterbeiteområder: Jfr reindroftsloven omfatter beiteretten rett til nødvendige årstidsbeiter, dvs, vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, kalvingsland og paringsområder. Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvingsland, flyttleier og paringsområder. Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner. Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag. Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av områdestyret. Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til side av jordskifteretten.

2 Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel, fra en siida eller fra et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt. Områdestyret eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som megler. Megleren innkaller til møte med rimelig varsel, og begge parter har plikt til å møte. Regler om beitebruk etter 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer. Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter 60. Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet. Med siida forstås i denne lov en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. Denne lov skiller mellom sommersiida og vintersiida. Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. - Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet. Finnmarksloven gir følgende føringer: Inngrep i private eller kollektive rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk. De rettigheter utøvere av samisk reindrift har på grunnlag som nevnt i første ledd eller etter reindriftsloven, innskrenkes ikke av loven her. Sommerbeiteområdet Vuorj-siida har tidligere vært i det 2amle Reinbeitedistrikt 16 C og erenser i sør mot tidligere reinbeitedistrikt 17 ou i nord mot Lahtin- og Njeaiddan-siida. Vuorje-siidaen har et totalt areal på ca 421 km2 og arealene fremgår på vedlagte kartet. Videre vises til kartet godkjent i 1982 for hele tidligere reinbeiledistrikt 16 C. Sornmerbeiteområdet har gode beiteforhold og området ligger i Karasjok og Porsanger kommuner.

3 Dagens beitebruk Vuorje-siida er jfr distriktsplan for tidligere reinbeitedistrikt 16 C og jfr Vuorje-siidas siidaplan atskilt med sperregjerder fra tilstøtende siidaer og nåværende reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest. Reindriftsstyret har merket folgende sonegrense: Fra det punkt der Njeaiddåns grense krysser Roancejohka til vestlige bukt i vann 214 nordvest for Njuorjjoluovtvårri. Så til samme vanns sørligste bukt og deretter i rett linje til Njargajavris nordligste bukt. Videre til sørligste bukt og deretter langs bekken til Såvgttojavri. Over dette vann til sørligste bukt. og deretter langs Stiipanjohka til samløpet med Cuolmmajohka. Derfra i rett linje til høyde 358 på Silesskåidi, og videre i rett linje til høyde 514 på Biedjogielas. Deretter i rett finje til høyde 576 (sør vest for Guhkesjavri) og derfra til høyde 526 på Poastagielas. Så i rett linje til østlieste bukt i Juovssajavrrit (433) og så videre opp vassdraget til Giellanjavri(425) Deretter til nordvestligste bukt og i rett linje over Gamaoaivi til sørligste bukt i Atnejåvri. Videre over dette vann til nordligste bukt. og derfra i rett linje til Duolbajavris sørligste bukt og over vannet til nordøstligste bukt. Deretter i rett linje til høyde 599 og videre til Ceakkojohka, der denne loper sammen med bekk som kommer fra et lite vann mellom høydene 555 og 575. Fra dette langs Låhtins østlige og sørøstlige grense til høyde 690 på Duolbara a. Fra denne høyde langs Njeaiddåns vestlige grense til Leavnnja javri. Fra denne sjøen langs Njeaiddåns grense mot sør til det punkt der Njeaiddåns grense krysser Roancejohka. Grensene kan ha avvik og noe som siidaen ikke har kontrollert med høydepunkter osv. Vuorje-siida har imidlertid i høringsrunden merket følgende feil på nevnte punkter: Vuorje-siidas gjerde stemmer jfr kart på fig i horingsnotatetpå strelmingen Airooaivi og Giellanjohka, men oppgitte kartnummer referanser jfr side 78 stemmer ikke med slik gjerdet står oppført. Kartreferanser bes satt jfr oppsatt gjerdeanlegg som er godkjent tidligere. Oppsane yttergjerder skal stå som oppfort da siida-gruppen har justert gjerdene ener områdene. enkelte plasser innover og noen plasser litt utover. Det er snakk om små arealer. Se vedlegg 2 kart over området hvor det er foretatt mindre justering i 1995 pga snoforhold om våren og høsten. I tillegg er det småbekker og myrer som gjorde det nødvendig å justere i nevnte området. Siidaen vil om vinteren gjennomføre kontroll med GPS for å få nøyaktige kart over gjerdene. Historikk Beitebruken og beiterettighetene Vorren beskriver beitebruken i slutten av 1950-årene som vist på kartfigur Siidaen hadde sine sommerbosteder ved Reavvojohka sørøst for Leavnnjasjåvri. Sommerbeitingen foregikk da fra Såvgijojavri i øst til RåvttoSjavri / Stabbursdalsvatn i vest. Mot nord ble det praktisert en grense langs Ceahkkojohka og mot øst Oppardasjohka. Mot sør (fra vest til øst) angis følgende grense: VearddaSjohka. Giellajjavrrit, Juolgelanjavri, Mievttajohka og Stiipanjohka. Flokken holdt seg i de østlige delene av området fra kalvingstiden og ut mot St.Hans. Deretter ble flokken ført mot det fjellet som har gitt siidaens sitt navn, Vuorji. 1 juli trakkistyttes reinen gjerne nordover mot OppardasråS"Sa, for så i august å bli voktet ved sommerboplassen. Hestflyttingen tok til i slutten av august eller i begynnelsen av september.

4 Tidlig på høsten ble de vestlige deler av dette siidaområdet preget av andre siidaers bruk. Det gjelder dels vanlig beite av noe lengre varighet (se kapitell om Lahtin-siida). og dels gjennomflytting av de nordligste siidaer i flyttesystemet. Som det fremgår av kartmaterialet lå en del av siidaens østlige beiteområde. innenfor daværende distrikt 17. og omfattet områder som også ble nyttet av Råvdol-siida som vinterbeite. Stadfestelse av beitegrensene I 1982 utstedte Jordsalgskontoret en erklæring som ga distrikt 16 C. som Vuofte-siida var en del av. rett til å la en del tidligere bygde gjeder sta Erklæring av fta Jordsalgssjefen i Fimunark. Det vises til nærmere omtale under kapittel om Lahtinsiida. Traseene for de tillatelsene som berører. Vuode-siida er vist på kartfigur Siden tillatelsen gjaldt gjerder som allerede var oppført. har en her lagt til grunn at dette var gjerder som sto da ReindriftsstyTet fattet sitt vedtak. Mellom Vuofte-siida og Njeaiddan-siida var det konflikt om to gjerdetraseer. Områdestyret i Ost-Finnmark diskuterte disse sakene ved flere anledninger (se nærmere omtale under kapittel 5.3.9). På det kartet som er vedlagt omtalte brev fra Lappefogden, er det for hånd tegnet inn en gjerdetrase som ligger lenger sør og inn i tidligere distrikt 17. Denne traseen oppfattes som en justering av tidligere gjerde langs sørgrensen for distrikt 16. Høst- og vårbeiteområdet Om høsten og våren nytter siidaen områder for host- og vårbeite i Reinbeitedistrikt 16 Karajok vest innenfor Karasjok kommune. I fellesbeiteområdene for høst og vårbeite er det bygd flere ulovlige gjerder som skaper hindringer for siidagruppen hvor øvrige flokker presses mot våre tradisjonelle høstbeiteområdet. I fellesbeiteområdene for høst og vårbeite er det bygd flere ulovlige gjerder som skaper hindringer for siidagruppen. Gjerdene skaper problemer spesielt om våren ved flytting til vårbeiteområdet ved at flytteveiene er sperret med gjerdene. Som hostbeiteomrade benytter Vuorje-siida folgende området (se vedlegg 6 kart): Fra Stiipanvii Goriiihrobbal og følger Stiipanav22i oppover frem til Do22ejohka. derfra rettlinje nordover til Cuo66ohanjåsTi punkt 493, derfra til tearru punkt 503, derfra til reinsperregjerdet til Vuorje-siida Derifra folger reinsperregjerdet serover til Gorfrluobbal. Nevnte området kan ikke deflneres som vinterbeiteområdet da Vuorje-siida har benyttet området som høst- og vårbeiteområde. Vårbeiteområdet benyttes fra riksveien 92 (Kautokeino-veien) og innover mot Vuolji. Det er dårlige beiteforhold i Gaisaområdet om våren og som gjør det nødvendig å benytte det tradisjonelle vår- og hostbeiteområdet.

5 Vinterbeiteområdet Sommersiidaen deles i to vintersiidaer som har vinterbeite ved Njoammilëearru og Rivkkaroggi i Karasjok kommune. Fire av andelshavere (driftsenhetene) har vinterbeite på Njoammilearru området og tre av andelshavere har vinterbeite på Rivkkaroggi området jfr (vedlegg 7 og 8 kart). Vinterbeiteområdene benyttes av thlgende driftsenheter: Njoammekearru: familiene Anders Nils S. Anti, Berit Alene S. Anti, Anne Kirsten S. Anti og Lars Mathis Anti Rivkkaroggi: Familiene Samuel John L. Anti, Lars Larsen Anti og Marit Kirsten Anti Gaup Reindriftsstyret har fattet følgende vedtak i desember 2004: Reindrtfisstyret fastsetter Forskrift om distriktsgrenser i Polmak og Karasjok som gjengia bakerst i vedtaket I samsvar med Reindriftsstyrets tidligere vedtak (sak 11/03) bes ReinaWfissjefen om å sene ned et utvalg for nærmere vurdering av rettighetsforholdene i de omtvistede områdene. Reindriftsslyret legger til grunn at nevnte utredning/vurdering forestås av Reinbeiterenstavalget Det vil være formalstjenlig med kontinuitet og tidligere etfaring med tilsvarende prosesser. For utvalget nedsettes skal saken tas opp med Reindrifisstyret pa egnet måte. Distriktsgrensene som er trukket og gjerdet som er oppsatt, har medført at NjoammilCearru vintersiida har fatt redusert sine tradisjonelle vinterbeiteområdet Dette må avklares og løses mellom partene for å få avklart klare grenser. Dette arbeidet forutsettes gjennomført av Reindriftsadminisoasjonen som har gjennomført grensesaken. Det er arbeid i gang i regi av reindriftsadministrasjonen med inntegning av nye arealkart og grensesettelse mellom vintersiidaene. Dette arbeidet er meget viktig og Vuorje-siida forventer at partene kommer frem til en avtale som alle parter kan akseptere for å få gode driftsforhold innenfor vinterbeiteområdet. Vinterbeitegrenser NjoarnmiRearru Se vedlegg 7 kartet som viser vinterbeitegrensene. Beitegrensene er slik som tradisjonelt er benyttet av vintersiidaen: Stuorra Vutiujavri. VurtuZielgi norde for høyde 398, østover mot høyde 384, videre østover etter myrer til et vann punkt 337, videre østover etter myrer til en bekk som renner østover til oarttit Massvuoibmi. derfra sør østover, over høyde 338 og videre til myrer ved Vuotuljohka og etter de mtrer til et lite vann nordost for høtde 288, derfra vannet serover til V&êuljohka, ca 500 m nedenfor Calbmetb ealmådii, følger derfra etter Vuêtuljohka nedover til Volklubbu, mellom Vuååolklubbu og Calbmetbealskaidi til Gojohka, oppover Gogjohka ca 4,5 km, fra Go8Sjohka i retning sørover (Calbmetbealmédii) høyde 351, over øverste del av Galmmatbogaja, derfra vestover på nordsiden av Galmmatnussir, på nordsiden av høydene

6 373 og 335 (Namahistohkat), krysser GoS8johka ved en liten bekk som renner ned fra NjoammilCearru (namahisjohka), som munner ut i Go88johka. Fra den lillebekken nordvestover og helt til Njoammileearru, følger tregrensa orda til Skuterløypa og etter løypa til Hannoailaddut 431 og 436, over høyde 459 og nordøstover til bajit Geassajåvri, østover med tregrensa Rivkkagielas til bekk som renner ned til Stuorra