Hensynet til reindriften. nyetablering av snøskuterløyper

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hensynet til reindriften. nyetablering av snøskuterløyper"

Peter Andresen
7 år siden
Visninger:

1 Hensynet til reindriften nyetablering av snøskuterløyper

2 Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her. Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype.

3 1. Januar 2014 Fra 1. januar har fylkesmannen innsigelseskompetanse på området reindrift i Troms fylke. Områdestyret legges ned. Fylkesmannen har klagerett på dispensasjonssaker. Mens behandling av klagen må en settefylkesmann gjøre. Reinbeitedistriktet vil bestå som i dag, og vil fremdeles ha klagerett etter 1. januar (dispensasjoner og reguleringsplaner). Fylkesmannen vil kunne behandle klagen fra reinbeitedistriktet som i dag. Rettighetene er knyttet til alders tids bruk 65.Ferdsel i område hvor rein beiter De som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting. Forvaltningsloven 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

4 Organisering PLAN Plan TOT 16 Samfunn Klima Kommunebilder GIS Reindrift Areal Samfunnssikkerhet

5 Reindrift - Hovedoppgaver Arealforvaltning Ressursovervåkning Forvaltning av virkemiddelordninger og forskrifter Vedlikehold av grensegjerder Veiledning og informasjon til reindriftsutøverne Kontakt med kommuner og andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften.

6 Snøskuterløyper og betydning for reindriften vil bero på flere faktorer Motorisert ferdsel i reinbeiteområder vil uten tvil medføre forstyrrelser for reinen. Reinen trenger ro på vinterstid for å begrense tapene av energi, protein og mineraler. Reinens beiteatferd vil variere med årstid, beitets beskaffenhet og dyrets alder og kondisjon. Forhold som menneskelige forstyrrelser, motorisert ferdsel kan og vil påvirke reinens forflytninger og beiteatferd.

7 Tillatelse for rekreasjonskjøring med snøscooter i reindriftsområder vil medføre at det dannes beltespor som igjen kan medføre sammenblandinger mellom siidaene. Mye snø (oppas) virker som et kunstig gjerde der reinen i større grad holder seg i ro. Ulike værforhold, beiteforhold, årstid og reinens natur kan medføre at flyttingen må starte tidligere enn vanlig, som igjen må medføre stenging av løypene mens flyttingen pågår.

8 Planlegging Kommunenes planlegging av nye løyper i reindriftsområder må skje i samråd med berørte siidaer/distrikter. Reindriftens ekstensive arealbruk foregår ofte på tvers av kommune- og til dels fylkesgrenser, de ulike årstidsbeitene er ofte i forskjellige kommuner som igjen kan medføre vanskeligheter med å forholde seg til planleggingen i samtlige kommuner med uttalelser og medvirkning. Gjennom reindriftens egne distriktsplaner skal opplysninger om virksomheten i distriktet finnes som er nødvendig for den offentlige planleggingen. Distriktsplanene skal blant annet inneholde oversikt over distriktets bruk av arealer som flyttemønster, årstidsbeiter, kalvingsland og liknende. Gjennom kontakt/dialog med berørte siidaer/distrikter vil hensynet til reindriften ivaretas.

9 Medvirkning Reindrift er en sentral næringer og kulturbærere i samisk kultur, derfor er det viktig å ta hensyn til dette i planleggingen:» Næring med behov for store sammenhengende arealer» Reinbeitedistriktene og fylkesmannen skal medvirke i prosessen og ved høring (pbl. 5-1) Svenske samebyer = reinbeitedistrikt» Kommunen ansvarlig for tilrettelegging for medvirkning (pbl. 5-1)

10 Informasjon som bør innhentes hos Fylkesmannen eller berørte distrikter: Distriktsplaner Reindriftens Arealbrukskart (skog og landskap KILDEN WMStjeneste)

11 Troms fylke - reindrift Ny grense Ny grense Dagens grense Dagens grense Konvensjonsområdene Fylkesmannen Troms 2014

13 Planlegging og ulike hensyn som må ivaretas i samråd med reinbeitedistriktene: Årstidsbeiter Driftsmønster Beitetider Helårsdrift Kalvings områder (vår) Samlingsområder Flytteleier eller trekkveier i planlagt område I vinterbeiteområder/kjerneområder bør det være begrensninger for å tillate etablering av nye løypenett. Løsninger må komme frem gjennom medvirkning

14 Spørsmål?

16 Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her. Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype.

17 Hva betyr farlig, og sikkert? Fare = sannsynlighet for en uønsket hendelse

18 I arealplan er det rimelig tydelige sikkerhetskrav: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift el. TEK10), se Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. 18

19 Forhold mellom utløpsdistanse og gjentaksintervall

20 Forhold mellom utløpsdistanse og gjentaksintervall 1-5 års skred og 100 års skred 20

21 Hva er snøskredterreng?

22 Faregrad 1 - liten > ~40

23 Faregrad 2- moderat > ~35

24 Faregrad 3- markert > ~30

25 Faregrad 4- stor > ~25

26 Faregrad 5- meget stor Regional skredvarsling:

27 Mulig hjelpemiddel: aktsomhetskart snøskred skredatlas.nve.no OBS: basert på grov terrengmodell Dvs. mindre brattheng vises ikke (heller ikke terreng < 30 )

Like dokumenter

Hensyn til naturmangfold under etablering av snøskuterløyper. v/heidi Marie Gabler

Hensyn til naturmangfold under etablering av snøskuterløyper. v/heidi Marie Gabler Fjellrev Foto: Jon Lambela Røy Foto: Karl Birger Strann Kongeørn Foto: Karl-Otto Jacobsen Naturmangfold og skuterløper