Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap

Transkript

1 VEDLEGG 8 Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap Ecofact notat 2018 Det planlegges utbygging av hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen i Lenvik kommune. Ecofact Nord har på forespørsel fra AT- Plan og arkitektur utarbeidet dette notatet for å vurdere kunnskapsgrunnlaget for reindrift, landskap og naturmangfold. Hensikten er å gi et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt effektene av tiltaket på nevnte tema bør konsekvensutredes. Juni 2018 Ecofact Nord AS Ecofact Nord AS Postboks 2162 Langnes 9267 TROMSØ

2 Ecofact Nord 1 Husøy hotell Planlagt tiltak Det er planlagt å etablere et hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen i Lenvik kommune. Planområdet er lokalisert omtrent 2 km sørøst for Husøy, og ligger i umiddelbar nærhet til fylkesveg 277 (figur 1.1). Figur 1.1. Kartet viser regional plassering av planområdet, lokalisert ved Bjørnhaugen i Husadalen, Lenvik kommune. Planområdet er indikert med rød prikk. 2

3 Ecofact Nord Husøy hotell Figur 1.2. Detaljert kart over planområdet. 2 Datagrunnlag For å innhente informasjon om naturmangfold, landskap og reindrift, har vi gjennomgått tilgjengelig informasjon i diverse databaser tilgjengelige via internett. Kilden.no har gitt informasjon om reindrift og om naturtyper i området. Informasjon om artsobservasjoner i området er hentet fra Artskart (artsdatabanken.no), og økologiske tema som berggrunn og løsmasser fra ngu.no. I tillegg har vi studert topografiske kart og gjort vurdering av bioklimatiske forhold blant annet ved hjelp av vegetasjonsatlas (Moen 1998). 3 Naturverdier og påvirkninger 3.1 Berggrunnsforhold og løsmasser Berggrunnen i planområdet består av ulike typer granitt og gneis (figur 3.1). Dette er harde bergarter som forvitrer svært langsomt og gir sure substrater og skrint jordsmonn. Dette er en indikasjon på at vekstforholdene i planområdet er trivielle og at basekrevende arter ikke forekommer. Løsmassene i området består i morene av vekslende tykkelse, men det er også mye bart fjell (figur 3.2). 3

4 Ecofact Nord Husøy hotell Figur 3.1. Berggrunnskart over området rundt Bjørnhaugen i Husadalen, Lenvik kommune. Kilde: Norges geologiske undersøkelse. 4

5 Ecofact Nord Husøy hotell Figur 3.2. Kart som viser forekomster av løsmasser i området rundt Bjørnhaugen i Husadalen, Lenvik kommune. Kilde: Norges geologiske undersøkelse. 3.2 Topografi og bioklimatologi Planområdet ligger i en nordvendt li. I henhold til Moen (1998) ligger området i nordboreal sone, og i klart oseanisk seksjon. Dette indikerer relativt kjølige klimaforhold, men uten ekstreme temperaturer hverken sommer eller vinter. 3.3 Områdets verdi for fugl og pattedyr Etter det vi kjenner til er det ingen viktige funksjonsområder for fugl eller pattedyr innenfor planområdet. Det finnes imidlertid en hekkelokalitet for kongeørn ca 1,5 km fra planområdet. I Artskart er det ikke registrert noen rødlistede arter innenfor planområdet. Nærmeste registrerte rødlistede art (gjøk, NT, nær truet), er registrert i nærheten av Husøysundet, 1,3 km fra planområdet. Det er registrert bergirisk (NT, nær truet) på Husøy, omtrent 2 km fra planområdet. Utenfor Øyneset på Husøy er det registrert krykkje (EN, sterkt truet). Fugler og pattedyr beveger seg ofte over store distanser og kan observeres langt utenfor sine viktige funksjonsområder. Slike enkeltobservasjoner tillegges derfor ikke stor betydning da det er lite som tyder på at planområdet er viktige funksjonsområder for disse artene. 5

6 Ecofact Nord Husøy hotell Vegetasjon og naturtyper Det har tidligere blitt foretatt naturtypekartlegginger på utvalgte lokaliteter i Lenvik kommune (Thorstein Lundberg, Ecofact Nord, 2011). Disse lokalitetene ble utvalgt etter en vurdering i forhold til hvorvidt det ble antatt at de hadde potensiale for å inneholde verdifulle naturtyper. Ifølge databasene vi har undersøkt, er det ikke blitt registrert funn av viktige naturtyper i eller i nærheten av planområdet. Området ble nedprioritert på grunn av at de økologiske forholdene tilsier lavt potensial for verdifulle naturtyper. Som nevnt tidligere, består berggrunnen i området av harde bergarter som forvitrer lite. Vegetasjonen i områder med slik berggrunn er gjerne relativt artsfattig og triviell, og det er derfor lite grunn til å anta at det finnes forvaltningsrelevante naturtyper i området. Det er imidlertid noe kulturmark rett nedenfor hotellområdet. Denne marka ser på flybilder ut til å ha et såkalt seminaturlig preg. Det vil si at de ikke er jordbearbeidet eller gjødslet med kunstgjødsel. Slik seminaturlig kulturmark har en del særegne arter og kan oppnå verdi som naturtype (gammel slåttemark eller naturbeitemark). 4 Allmenn ferdsel og friluftsliv Området i Husadalen virker kun å ha helt lokal verdi for temaet friluftsliv. Området er ikke utgangspunkt for turer til andre områder, og selve Husadalen har få elementer som gir det verdi i friluftssammenheng. Trolig er det enkelte som går opp på fjellet Riven fra ulike steder i dalen. Hotellområdet vil uansett ikke begrense eller redusere nevneverdig opplevelsen av å drive friluftsliv i dette området. 5 Reindriftsnæringen Reindriftsdata for Senja viser at reinen trekker over store deler av Nord-Senja om våren og sommeren. Planområdet inngår i Nord-Senja reinbeitedistrikt og brukes til sesongmessig beiting; vår og sommerbeite. Området rundt tiltaket er klassifisert som «vårbeite 2», det vil si at det ikke brukes av simler i kalvingsperioden, men at oksekalver og fjorårskalver oppholder seg i området i kalvingstida. Simler med kalver kan også trekke til området senere på våren. Området er også klassifisert som «sommerbeite 1- høysommerland», det vil si områder der reinen oppholder seg midtsommers. Planområdet ligger i nærheten av to trekkleier for rein. Trekkleier er naturlige trekk mellom beiteområder og forbi passasjer, der reinen trekker av seg selv. Økt aktivitet i planområdet i forbindelse med hotelldriften, og spesielt turgåere i fjellet, kan potensielt gi forstyrrelser for rein på trekk og beite. Det er sannsynlig at reinen i dette området vil bli avbrutt i beitet og foreta flere unnvikende manøvrer etter en eventuell hotellutbygging. Det er imidlertid ingen driftleier eller samlende areal som ser ut til å bli nevneverdig berørt av anlegget, og det ser ikke ut til at det genereres problemer for flytting av rein. Vi har ikke gjort noen studier av kumulative effekter av ulike utbygginger de siste tiår på Nord-Senja reinbeitedistrikt. Den antatt begrensede effekten fra hotellet bør sees i sammenheng med hvor presset distriktet er som konsekvens av kumulative effekter. 6

7 Ecofact Nord Husøy hotell Landskap I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap, plasseres Nord-Senja under landskapsregion 37: «Kystbygdene i Troms», og i underregion «Ytre Senja». Landskapet på ytre Senja preges av et kraftig relieff med mange dype botner og bratte fjordarmer. Denne delen av Senja er et ikonisk kystlandskap med stor verdi som ikke minst har mange karakteristiske profiler sett fra sjøen. Det er ingen tvil om at tiltaket vil være synlig fra en del vinkler fra sjøsiden i Øyfjorden og ikke minst fra bebyggelsen på Husøy. Det er svært vanskelig å si noe mer om konsekvensene utover dette uten å ha befart området. Vi syns imidlertid det virker naturlig at det gjennomføres en vurdering av konsekvenser for tema landskap i forbindelse med dette tiltaket som inkluderer befaringer og visualiseringer fra synlige vinkler. 7 Oppsummering Konfliktnivået virker lavt for temaene naturmangfold og friluftsliv, trolig er det også relativt lavt for reindrift. Kumulative effekter siste tiår bør sjekkes for sistnevnte. Når det gjelder landskap mener vi at det er behov for en vurdering da tiltaket vil være synlig i et viktig kystlandkap som har stor verdi. 8 Kilder Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap: beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Landskapsregion 37: kystbygdene i Troms. Nijos, Norsk institutt for jord-og skogkartlegging, Ås. 196 s. Statens vegvesen Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Ikke-prissatte konsekvenser: landskapsbilde. 247 s. 7