Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland

Transkript

1 Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Att. Geir Davidsen Din çuj./deres ref.: Min çuj./vår ref.: Dáhton/Dato: 2007/1194 / 20712/2007/ HR/ FYLKESDELPLAN FOR VINDKRAFT I NORDLAND - VERDIVURDERING FOR TEMA REINDRIFT Innledning Viser til Fylkesrådets vedtak i sak 115/07, hvor planprogram for fylkesdelplan vindkraft i Nordland ble fastsatt. I henhold til dette og nasjonalt regelverk skal en rekke tema utredes, deriblant reindrift. Hensikten med arbeidet med fylkesdelplan for vindkraft er å angi: Områder der etablering av vindkraftanlegg, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, ut fra viktige hensyn vurderes som spesielt konfliktfylt. Områder der etablering av vindkraftanlegg, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, ut fra viktige hensyn vurderes å være akseptabelt. Litt om Reindrift Utøvelsen av reindrift er regulert gjennom reindriftsloven (15 juni 2007) Nordland Fylke omfatter store deler av Nordland reinbeiteområde samt deler av Troms reinbeiteområde Samisk reindrift i Nordland foregår i nesten hele fylket.. Innenfor Nordland fylke foregår det imidlertid ikke reindrift i Lofoten, Andøya, Langøya og Vega. (vedlegg 1- kart over reinbeitedistrikt i Nordland reinbeiteområde). Planområdet (Nordland Fylke) omfatter Nordland reinbeiteområde bestående av 12 reinbeitedistrikter og deler av 5 reinbeitedistrikter i Troms reinbeiteområde. Innenfor hvert reinbeitedistrikt er det en eller flere siidaandeler (konsesjoner). Innenfor hele planområdet er det til sammen 58 siidaandeler bestående av til sammen 285 personer med til sammen ca rein i produksjonsflokk (2006). Ádreassa - Adresse Telefovdna - Telefon Telefáksa - Telefaks Sjøgt Fauske

2 2 Litt om Reinens biologi Rein er drøvtygger som dekker sitt ernæringsmessige behov gjennom beiting i utmark året rundt. Rein er derfor svært avhengig og tilpasset til naturgrunnlaget. Endringer i naturgrunnlaget gjennom endring av feks. klima vil derfor kunne få store effekter for hvordan rein kan utnytte naturgrunnlaget sitt i fremtiden. Endring i klima vil påvirke hvilke planter som dominerer i beitet, og det vil dessuten kunne påvirke tilgjengelighet av beite gjennom vinteren, hvorvidt nedbør kommer som snø eller regn. På våren er rein ernæringsmessig i dårligst hold. Gjennom vinteren har den normalt måtte bryte ned fettreserver og muskelmasse for å opprettholde sine livsfunksjoner. Vanligvis vil beite om vinteren bestå av lav og andre vekster med lavt næringsinnhold. Lav inneholder i hovedsak karbohydrater, og den kommer i underbalanse i forhold til proteiner og mineraler. Dette kompenseres til en viss grad gjennom nedbryting av opplagrede fettreserver. Utover våren og sommeren er derfor behovet stort for å få tilført proteiner og mineraler. Det gjør den ved å beite selektivt på grønnplanter i tidlig vekstfase, når næringsinnholdet og fordøyeligheten er optimal. Denne syklusen i beitets næringsinnhold er rein svært godt tilpasset, og den er derfor godt i stand til å oppholde seg i områder hvor tilgjengeligheten og kvaliteten i beite varierer mye gjennom året. I områder med lite lav typiske kystområder (Nordland og Troms) har det vist seg at innslaget av lav i dietten gjennom vinteren er bare begrenset til en kort periode i januar-februar. Resten av vinteren består beite hovedsakelig av vintergrønne vekster som f.eks. ulike gras- og lyng-arter. Materiale Som grunnlagsmateriale har vi benyttet oss av reindriftens arealbrukskart. Disse ble utarbeidet på slutten av 80-tallet i samarbeid med NIJOS. I dette kartmaterialet er beitearealene inndelt i 5 årstidsbeiter. Innenfor hvert årstidsbeite er det dessuten lagt inn 2 arealkategorier (beite 1 og beite 2). Disse er definert ut fra funksjon og beiteintensitet. I tillegg er flyttleier, trekkleier, oppsamlingsområder, anlegg og bygg kartfestet (tabell). Dette er det eneste materialet som i dag finnes hvor reindriftens arealbruk er kartfestet. Definisjon av ulike årstidsbeiter:

3 3

4 4 Metode I veilederen for regionale planer for vindkraft er det listet opp en oversikt over hvilke forhold som skal inngå i de ulike verdikategoriene STOR-MIDDELS og LITEN VERDI, for hvert enkelt tema. STOR VERDI MIDDELS VERDI LITEN VERDI Minimumsbeiter og særverdiområder (kalvingsland, flyttleier, trekkleier, oppsamlingsområder, parringsland og anlegg) Områder med reindrift, men ikke særverdiområder og minimumsbeiter. Områder uten reindrift. Med bakgrunn i denne tabellen og definisjon av arealkategoriene som ble laget til arealbrukskartene har Reindriftsforvaltningen utarbeidet en mer detaljert tabell for hva de ulike verdikategoriene skal inneholde. Stor Verdi (RØD ) Sosi-betegnelse Temalag i arealbrukskart Kalvingsområder Vårbeite 1 beitevår_flate Parringsland Høstbeite 1 BeiteHøst Flate Luftingsområde Sommerbeite 1 BeiteSommer_flate Flyttleier Drivingsleier Drivingslei_flate Trekkleier Trekkleier Trekklei_linje Oppsamlingsområde Oppsamlingsområde Oppsamlingsområde_flate Beitehage Beitehage Beitehage_flate Reindriftsanlegg Merkegjerde Merkegjerde Reindriftsanlegg_punkt Skille/opplastningsgjerde Skille/opplastningsgjerde Kombinert gjerde Kombinert merke/slaktegjerde Feltslakteanlegg Feltslakteanlegg Sperregjerde permanent Sperregjerde Reindriftsanlegg_linje Fangarm Fangarm Båttransport for rein Båt transport Svømmeleier Svømmelei Minimumsbeiter Utgangspunkt vinterbeite 1 beitevinter_flate Middels Verdi (ORANGE) Vårbeite 2 Vårbeite 2 beitevår_flate Sommerbeite 2 Sommerbeite 2 BeiteSommer_flate Høstbeite 2 Høstbeite 2 BeiteHøst_flate Høstvinterbeite Høstvinterbeite BeiteHøstvinter_flate Vinterbeite 2 Vinterbeite 2 BeiteVinter_flate Reindriftsanlegg Reindriftsanlegg generelt Reindriftsanlegg_punkt Gjeterhytte Gjeterhytte Gamme Gamme Grenseoverskridende beiteareal Konvensjonsområde Konvensjonsområde Liten Verdi (HVIT) Øvrig landareal For eksempel arealdekke

5 5 Disse er derfor satt sammen slik at vi sorterer data i 3 kategorier (jf. Veilederen), og har utarbeidet et eget kart som angir areal med STOR MIDDELS og LITEN VERDI (vedlegg kart 1-5). Viser for øvrig til vårt brev av Delområder På vedlagte kart er hvert reinbeitedistrikt nummerert fra 1-17, og innenfor det enkelte reinbeitedistrikt er de ulike delområdene med STOR VERDI videre gitt en bokstav. (1a, 1b, 1c osv). Disse er da nærmere omtalt med hensyn til hvilke typer areal dette omfatter. Vi har også forsøkt å gi delområdene et geografisk navn som kan gjøre det litt lettere å finne frem. Oversikt over de enkelte delområdene med STOR VERDI (fra sør mot nord). Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt (nr. 1) 1a- Bindal/Nærøy vinterbeite 1, også områder i Nord-Trøndelag 1b- Terråk vinterbeite 1 1c- Øst og vest for Langfjellet vårbeite 1 og vinterbeite 1 1d- Kollsvikfjellet vårbeite 1 1e- Vest for Majavatn/Kalvvatnan Sommerbeite 1 og høstbeite 1 1f- Holmvassdalen Kappfjellet Høstbeite 1 Byrkije reinbeitedistrikt (nr 2) 2a- Børgefjell-massivet Vårbeite 1, sommerbeite 1, høstbeite 1 og flyttleier+ oppsamlingsområder. 2b- Mellom Susendal/Skarmodal (Daningan) Vårbeite 1 og høstbeite 1 2c Vågfjellet/Krutfjellet sommerbeite 1 og høstbeite 1. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt (nr. 3) 3a- Brønnøy-Sømna vinterbeite 1 3b- Vevelstad vårbeite 1, sommerbeite 1 og høstbeite 1 3c- Austerdalen/Laksmarka vårbeite 1 3d- Visten/Finnkne/Husvika Vårbeite 1, sommerbeite 1 og høstbeite 1

6 6 3e- Stavvassdalen høstbeite 1 og oppsamlingsområde 3f- Pilfjellet Sommerbeite 1 og høstbeite 1 3g- Reinfjellet høstbeite 1 og sommerbeite 1, oppsamlingsområde 3h- Kjerringfjellet/Brurskanken Sommerbeite 1 og vårbeite 1 Ildgruben reinbeitedistrikt (nr 4) 4a- Krutfjellet/Spjetfjelldal Sommerbeite 1 og høstbeite 1 4b- Grønnfjell/Målvatn vårbeite 1 og sommerbeite 1 4c- Rostafjell sommerbeite 1 og høstbeite 1 4d- Storfjellet/Kallfjellet vinterbeite 1 4e- Akersvatn/Mofjellet vårbeite 1 og høstbeite 1 Røssåga/Toven reinbeitedistrikt (nr 5) 5a- Dønna/Herøy vinterbeite 1 5b- Liland høstbeite 1 5c- Leirfjorden vårbeite 1 5d- Toven sommerbeite 1 5e- Vassdalsfjellet høstbeite 1 5f- Drevja Høstbeite 1 5g- Korgfjellet vårbeite 1 og sommerbeite 1 5h- Lifjellet vårbeite 1 og høstbeite 1 5i- Kongsfjellet/Smalfjellet/Grønfjellet sommerbeite 1, vårbeite 1 og høstbeite 1 5j- Hestnesfjellet vårbeite 1

7 7 Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt (nr 6) 6a- Solvær/Lurøy vinterbeite 1 6b- Laupen/Tonnes vårbeite 1 6c- Snøfjellet sommerbeite 1, vårbeite 1 og høstbeite 1 6d- Burfjellet vårbeite 1 og sommerbeite 1 6e- Jektvika/Tømmernesfjellet vårbeite 1 og høstbeite 1 6f- Vågaholmen vinterbeite 1 6g- Halsa vinterbeite 1 6h- Åmøya/Grønnøya vinterbeite 1 Saltfjellet reinbeitedistrikt (nr 7) 7a- Stormdal/Bjellådal/Tollådal sommerbeite 1, høstbeite 1 og vårbeite 1 7b- Viskis/Straites/Bolna Høstbeite 1 og vinterbeite 1 7c- Lurfjellet/Gåsvatn vårbeite 1 7d- Svarvasshei/Blåfjell vårbeite 1 og høstbeite 1 7e- Sandhornøy/kyst vinterbeite 1 Balvatn reinbeitedistrikt (nr 8) 8- Hele distriktet - Vårbeite 1, sommerbeite 1 og høstbeite 1 Duokta reinbeitedistrikt (nr 9) 9a- Kjerringøy/Sørfjord/Vatnvatn vinterbeite 1, vårbeite 1 og oppsamlingsområde 9b- Færøymarka/fjellskarene Vårbeite 1 og sommerbeite 1 9c- Tokdal/Kosmofjell Høstbeite 1 og oppsamlingsområde 9d- Klevikdal/Siso Høstbeite 1, sommerbeite 1 og vinterbeite 1 9e- Faulvatn Høstbeite 1 9f- Espenes vårbeite 1

8 8 9g- Kati/Moskusdal Høstbeite 1 Stajggo-Habmer reinbeitedistrikt (nr 10) 10a- Ytre Steigen vinterbeite 1 10b- Belkjosen vinterbeite 1 10c- Vinkenes vårbeite 1 10d- Grovatn/Sagfjord/Sommerfjell Sommerbeite 1, vårbeite 1 og høstbeite 1 10e- Bonåsjøen Høstbeite 1 10f- Gjerdalen/Slunka/Rekvatn/Drag vårbeite 1, høstbeite 1 og sommerbeite 1 10g- Tranøy/Buvåg vinterbeite 1 Frostisen reinbeitedistrikt (nr 11) 11a- Skrovkjosen/Valletindan vårbeite 1 11b- Efjord/Skarstad vårbeite 1, sommerbeite 1 11c- Håfjellet somerbeite 1 og høstbeite 1 11d- Skjåfjellet/Geitvatn Høstbeite 1 11f- Vidrek vinterbeite 1 Skjomen reinbeitedistrikt (nr 12) 12a- Skjomtinden vinterbeite 1 12b- Håkvikdalen vinterbeite 1 12c- Fagernesfjell/Sildvik vårbeite 1, sommerbeite 1 og høstbeite 1

9 9 Troms reinbeiteområde Gielas reinbeitedistrikt (nr 13) 13a-Medbyfjell/Mellomfjell vinterbeite 1 13b-Store Haugfjellet sommerbeite 1 13c-Nord for E 10 Høstbeite 1, sommerbeite 1 og vinterbeite 1 Grovfjord reinbeitedistrikt (nr 14) 14a- Herjangsfjellet vårbeite 1 14b-Kvantokollen/Liakollen vinterbeite 1 Kongsvikdalen reinbeitedistrikt (nr 15) 15a- Hårberget vinterbeite 1 15b- Kongsdalen/Jakobstind høstbeite 1 og sommerbeite 1 Tjeldøya reinbeitedistrikt (nr 16) 16a- Durmålstuva/Myklebostad - vårbeite 1 og vinterbeite 1 16b- Tjelsund-Kjerstad vinterbeite 1 og høstbeite 1 Kandstadfjord/Vestre Hinnøya reinbeitedistrikt (nr 17) 17a- Ytterstadfjellet vinterbeite 1 17b- Kvantovann/Øksfjord vinterbeite 1 17c- Kanstadfjord(øst) - oppsamlingsområde 17d- Kanstadbotn/fjell oppsamlingsområde/flyttleier 17e- Heggedal/Trollfjell oppsamlingsområde, høstbeite 1 og sommerbeite 1 17f- Storvika/Kvannkjosen/Storfjell vinterbeite 1, flyttleier 17g- Kvitnesheia/Hamnes vinterbeite 1 17h- Blokken vinterbeite 1 17i- Lovikdalen oppsamling/flyttleier

10 10 Feilkilder: Grunnlagsmaterialet for denne verdiklassifiseringen av reindriftens arealbruk ble laget i målestokk 1: Det innebærer at nøyaktigheten ikke alltid er like høy. Det må derfor tas hensyn til at det ligger en mulig feilkilde i grensene +/-, og dette må tas med i vurderingene dersom man skal overføre disse dataene til en annen målestokk (eks. regulerings- eller bebyggelsesplan). Det er avdekket enkelte feil i de digitaliserte kartene som vil bli forsøkt rettet opp fortløpende. Dette krever imidlertid at man får foretatt en gjennomgang av arealbrukskartene sammen med berørte reinbeitedistrikt og digitalisert eventuelle endringer. Målet er at dette skal man få på plass i løpet av 2008 for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Det foregår stadig nye arealinngrep som også påvirker situasjonen, både gjennom direkte arealbeslag, men vel så mye indirekte gjennom forstyrrelser som medfører redusert utnyttelse av tilgrensende areal. Klimatiske faktorer har stor innvirkning på utøvelsen av reindriften, og det vil derfor skje at driftsmønsteret kan endres noe i kortere eller lengre perioder. De senere årene har også rovvilttrykket medført uønskede endringer i driftsmønster enkelte steder. Disse forholdene vil bli vurdert i sammenheng med den gjennomgangen som skal foretas. Datagrunnlaget som ble laget på slutten av 80-tallet ble digitalisert på 90-tallet. Dårlig kvalitetssikring gjør at man har avdekket en del feil og mangler etter hvert. Dette vil bli rettet opp, men det innebærer samtidig at kvaliteten på dataene bør settes til klasse 3. Oppsummering: Andelen av bruttoareal med STOR VERDI varierer mye mellom de enkelte distrikter. Vi har ikke foretatt noen beregning av hvor stor andel dette utgjør for det enkelte distrikt. Variasjon skyldes flere faktorer, men vi ser at for de distrikt hvor reindriften i stor grad er stasjonær mesteparten av året er andelen med STOR VERDI størst. Etter vårt skjønn er dette det beste kartmaterialet som det er mulig å fremskaffe nå for reindriftens viktigste arealer. Det foregår imidlertid et arbeid med verdiklassifisering av reindriftens arealer som sannsynligvis vil bidra til en større nøyaktighet i fremtiden. Vedlegg 1 kart over reinbeitedistriktene i Nordland reinbeiteområde Vedlegg 2-7 kart som viser områder med STOR VERDI for reindriften i Nordland og Troms Data oversendes også som shape-filer

11 11 Med hilsen Ing-lill Pavall Reindriftsagronom Harald Rundhaug Saksbehandler