Uttalelse ved oppstart - Kommunedelplan for forsøk med snøscooterløyper - Rana kommune

Transkript

1 Rana kommune Saksb.: Hanne M. K. Hanssen e-post: Tlf: Vår ref: 2014/1579 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Uttalelse ved oppstart - Kommunedelplan for forsøk med snøscooterløyper - Rana kommune Vi viser til kommunens oversendelse av 17. februar Rana kommune har valgt å varsle oppstart av arbeidet med en kommunedelplan, uten at det er angitt hvilken geografisk del av kommunen det er snakk om. Det følger av forsøksforskriften 3 at løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Tematisk kommunedelplan kan ifølge Miljødirektoratet ikke benyttes. Før offentlig ettersyn må derfor Rana kommune ha tatt stilling til hvilken geografisk del av kommunen planen skal gjelde for. Fylkesmannen vil innledningsvis påpeke viktigheten av en god lokal prosess med medvirkning fra ulike interessegrupper. En arbeidsgruppe som vist til i planprogrammets pkt. 3.2 vil sikre medvirkning fra disse interessene. Vi anbefaler aktiv bruk av miljøkommune.no om forsøksordningen med snøscooterløyper underveis i planprosessen. Miljødirektoratet legger der fortløpende ut informasjon om ordningen, herunder svar på spørsmål de har mottatt. I det videre går vi inn på enkelte tema og punkter inntatt i forslaget til planprogram. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Det er forskriften som er det formelle hjemmelsgrunnlaget for både saksbehandling og vedtak om snøscooterløyper, ikke plan- og bygningsloven (pbl.). Det er i forskriften fastsatt at kommunen skal angi løypene i plan, og saken om å fastsatte traséer for snøscooterløyper følger de saksbehandlingsregler som følger av pbl., med unntak av en del unntak og særregler som følger av forskriften. I planprogrammets pkt. 2.4 er det under bokstavene a til i referert til det vi oppfatter skal være forskriftens krav. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette ikke er en helt korrekt avgivelse av det som faktisk er kravene i forskriften. Det er bl.a. i bokstav b vist til at løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. I Miljøverndepartementets høringsbrev av 30. mai 2013 med tilhørende forslag til forskrift var dette vilkåret angitt, men vilkåret er ikke tatt med i den endelige forskriften. Det er likevel ikke noe i veien for at kommunen ved sine vurderinger kan legge et STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 slikt kriterium til grunn. Når det gjelder bokstav d under pkt. 2.4 i planprogrammet, hvor det er sagt at løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder, er kravet i forskriften at kommunen i planarbeidet skal ta hensyn til støy og andre ulemper for bolig- og hytteområder. Vi anbefaler kommunen i det videre planarbeidet å bruke forskriften slik den er vedtatt som grunnlag for de begrensninger som foreligger og hvilke hensyn som skal tas. Løypenes virkning for friluftsliv Det er i forsøksforskriften 3 et krav at planforslaget skal utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Fylkesmannen forutsetter at kommunen ser til at en i kartleggingen og verdsettingen av områdene tar tilstrekkelig hensyn også til vinterbruken av aktuelle områder for snøscooterløyper. Vi gjør oppmerksom på at planforslaget skal utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv i plan- og influensområdet. Med influensområde menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er altså ikke bare virkningene på friluftsliv i selve planområdet som i denne sammenhengen er relevant, men også virkninger for de områder utenfor planområdet som berøres. Hensynet til friluftslivet skal tillegges stor vekt i prosessen med etablering av snøscooterløypene. Dette følger ut fra de hensyn og utredninger som er angitt i forsøksforskriften. Det er også slik at støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse, jf. forsøksforskriften 6 siste ledd. Løypenes virkning for naturmangfold Kommunen skal ta hensyn til støy og andre ulemper for naturmangfold, og utrede virkningene løypene vil ha for naturmangfold i plan- og influensområdet. Vi viser til det som er sagt ovenfor når det gjelder virkninger i influensområdet. Fylkesmannen forutsetter at kommunen bruker Miljødirektoratets naturbase og Artsdatabankens artskart i den videre prosessen. Fylkesmannens innsynsløsning Nordlandsatlas, gir mulighet for tilgang til informasjon som er unntatt offentlighet. Ta kontakt med Sveinung Bertnes Råheim for brukernavn og passord, tlf eller fmnosra@fylkesmannen.no. Løyper kan ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder, jf. forsøksforskriften 4. I tillegg må det for randområdene vurderes om motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdet. Naturmangfoldloven Når det gjelder planprogrammets pkt. 4.1 om naturmangfoldloven, viser vi til Miljøverndepartementets rundskriv T-6/09, hvor det bl.a. er sagt noe om naturmangfoldlovens betydning for vedtak etter motorferdselregelverket. Rundskrivet vil kunne gi veiledning også for de vurderinger som skal gjøres før snøscooterløyper kan etableres etter forsøket. Støy Kommunen skal i planarbeidet ta hensyn til støy og hvordan denne vil påvirke bl.a. friluftsliv, naturmangfold og bolig- og hytteområder. Det er viktig at fremtidige snøscootertraséer ikke Side 2 av 6

3 gir en økning av støyutsatte i og ved støyømfintlige bygg, og det er viktig at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder blir ivaretatt. Støyretningslinjen T-1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Miljødirektoratet jobber med å utarbeide en veileder for behandling av støy i forbindelse med forsøksordningen, og veiledning vil også bli lagt ut på miljøkommune.no. Se direktoratets nettside om temaet støy her: Utredning av konsekvenser I planprogrammets pkt. 5.1 er det vist til at kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, alltid skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Det er videre i planprogrammet angitt hvordan konsekvensutredning skal foretas. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at løypene ikke vil utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften. Kommunen må likevel være oppmerksom på at forsøksforskriften 3 tredje ledd har flere utredningskrav som må oppfylles. Det følger også av forsøksforskriften 2 at plan- og bygningsloven 4-2 gjelder for behandlingen av planer etter forskriften. Forslaget til plan skal derfor ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som bl.a. beskriver planens virkninger. Det må i planbeskrivelsen redegjøres for de forhold som forsøksforskriften setter krav om at kommunen skal utrede og ta hensyn til. Reindriften I reindriftslovens formålsparagraf ( 1) framgår det blant annet: «Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.». Reindriftslovens bestemmelser om sikring av reindriftsarealene følger Grunnloven 110a og internasjonale regler som forplikter både kommunale, regionale og statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt, og i arealplanleggingen spesielt. Dette gjelder i samtlige kommuner og regioner hvor det utøves samisk reindrift. Dette underbygges av plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav c, som lovfester at alle planer innenfor rammene av lovens formålsparagraf skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Involvering av - og hensyn til - reindriftsnæringa Det er positivt at reindriftsnæringa er foreslått innlemmet i arbeids- og referansegruppene som skal bidra til forslag til løypetrase i Rana kommune. Innenfor kommunegrensene til Rana er det tre reinbeitedistrikt; Saltfjellet, Ildgruben og Hestmannen/Strandtindene. Videre har svenske Svaipa sameby, Gran sameby og Ran sameby konvensjonsbeiter på norsk side i Saltfjellet og Ildgruben reinbeitedisktrikter. Det er viktig at disse tre norske reinbeitedistriktene og de tre svenske samebyene blir involvert i planprosessen, selv om ikke nødvendigvis alle er representert i begge arbeidsgruppene. Vi minner om at det i forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyer, framgår at en løype ikke skal «være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». For å avdekke om en Side 3 av 6

4 løype kan være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, må det skje en prosess der følgende blir ivaretatt i planarbeidet: 1. Medvirkning fra berørte reinbeitedistrikter og/eller samebyer (jf. pbl. 5-1) 2. Utredning av konsekvensene/virkningene for reindrift (jf. pbl. 4-2) Fylkesmannen foreslår at kommunen setter opp en sjekkliste om forholdet til reindrifta og innarbeider punktene i prosessen med utarbeidelse av planen. Følgende må sjekkes og følges opp: 1. Hvilke reinbeitedistrikter og/eller samebyer blir berørt? Fylkesmannen har i denne uttalelsen gitt opplysninger om berørte reinbeitedistrikt/samebyer med kontaktinformasjon. 2. Alle opplysninger om planarbeidet sendes skriftlig fra kommunen til de berørte i reindriften i hele planprosessen. 3. Det anbefales å avholde møte med berørte reinbeitedistrikt/samebyer i oppstartsfasen. Et slikt møte bør ta sikte på å avdekke områder som er uaktuelle av hensyn til reindrifta, og eventuelt bli enige om et område/områder som reindrifta anser å gi de minste negative konsekvensene for reindrifta. 4. Dersom kommunen velger å opprette egen arbeidsgruppe eller ressursgruppe i planarbeidet, inviteres berørte reinbeitedistrikt/samebyer til å delta, jf. det som er sagt ovenfor. 5. Når kommunen har definert aktuelle områder til snøscooterløype, skal det utarbeides planprogram og planbeskrivelse etter pbl. 4-1 og 4-2. Kommunen skal gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypa/løypene, jf. forskriften Ei snøskuterløype skal ikke være av vesentlig skade eller ulempe for reindrifta, jf. forsøksforskriften 4 c). I dette ligger det at planprogram og planbeskrivelse må utrede virkningene for reindrift, jf. pbl Virkningene for reindriften vil mest sannsynlig framkomme i forbindelse med planprosessen der reindriftens medvirkning blir ivaretatt fra kommunen. Eventuell innsigelse begrunnet av reindriftsfaglige hensyn Fylkesmannen vil ved offentlig ettersyn vurdere kommunens plan. Det er i første rekke tiltakets effekt på reindriftens særverdiområder som utgjør skrankene for en eventuell innsigelse. Særverdiområder innen reindriften er arealer som har en særlig viktig funksjon, har høy beiteverdi eller er områder som reinen bruker i tidsrom hvor den er særlig sårbar for forstyrrelser. Slike områder er trekk- og flyttleier, kalvings- og pregingsområder, oppsamlingsområder, område for reindriftsanlegg, minimumsbeiter, luftingsområder, parringsområder, trivselsområder og enkelte vinterbeiteområder. Den totale effekten for reindriften i et reinbeitedistrikt kan også være grunnlag for innsigelse mot et enkelt tiltak. Det betyr at det må gjøres en samlet vurdering av virkningene av alle inngrep i et reinbeitedistrikt sammen med det nye inngrepet. I denne sammenhengen er det viktig å legge føre-var-prinsippet til grunn og belyse det i saksbehandlingen. Ei scooterløype vil først og fremst berøre vinter- og vårbeiteområder i reindriften. Dette kan omfatte også kalvings- og pregningsområder i reindriften. Reindriftens flytte-, trekk og drivingsområder kan også berøres. I planprosessen er det viktig at kommunen, gjennom reindriftens medvirkning, kan definere områder som her nevnt, og unngå at slike viktige Side 4 av 6

5 områder blir berørt. Nærmere informasjon om reindriftens bruk framgår av reindriftas arealbrukskart som finnes på under «reindriftskart». Kontaktinformasjon til berørte norske reinbeitedistrikt og svenske samebyer: Ildgruben reinbeitedistrikt v/stig Lifjell, Postboks 3098, 8603 Mo i Rana Tlf: / , e-post: slifjell@online.no Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt v/kjell Gaup, Heiryggen 40, 8614 Mo i Rana Tlf: , e-post: gaup66@online.no Saltfjellet reinbeitedistrikt v/per Tomas Kuhmunen, Junkerdal, 8255 Røkland Tlf: , e-post:saltfjellet.rbd@gmail.com Svaipa sameby, Per-Olof Valkeapää, Strandvägen 9, Jörn, Sverige Tlf: , e-post: povalkea@gmail.com Rans sameby, Per-Mikael Jonsson, Box 27, Ammarnäs, Sverige Tlf: , e-post: rans.sameby@gmail.com Grans sameby, Osvald Jonsson, Box 5, Ammarnäs, Sverige Tlf: , e-post: ordf@granbyn.se Landbruk Løyper for å kjøre snøscooter kan i henhold til forsøksforskriften 3 etableres i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Med utmark menes i henhold til motorferdselloven udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i loven like med utmark. Vi antar at samme definisjon må legges til grunn for forsøksforskriften. Løyper som utarbeides med hjemmel i forskriften kan ut fra dette ikke legges over dyrka mark (definert som fulldyrka eller overflatedyrka jord samt innmarksbeiter). Det må ved vurderingen av hvor løyper skal etablere også tas hensyn til landbrukets driftsvilkår for øvrig. Forsøk om samordning av statlige innsigelser Nordland er fra 1. november 2013 deltaker i et forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer. Målsettingen er å få en mer effektiv behandling av plansaker og bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Forsøket innebærer at Fylkesmannen har ansvar for å samordne, fremme og avskjære innsigelser til kommunale planer på vegne av de statlige innsigelsesmyndighetene. Fylkesmannens samordning av innsigelser vil skje i forbindelse med offentlig ettersyn av plansaker. Sametinget, Riksantikvaren og Fylkeskommunen omfattes ikke av dette forsøket. Vi tror at mange konflikter kan løses ved å bedre dialogen tidlig i planprosessene. Vi ber derfor om at kommunene setter av tid til dialog med berørte statlige myndigheter i konfliktfylte saker før saken sendes på offentlig ettersyn. Fylkesmannen kan bidra til å gjennomføre en slik dialog. I saker som gjelder kommune(del)planer og større områdereguleringer vil vi anbefale at planforum benyttes som arena for konfliktavklaring. Ansvarlig for Forsøket om samordning av innsigelser i Nordland er Egil Johansen, , fmnoejo@fylkesmannen.no. Side 5 av 6

6 Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Hanne M. K. Hanssen seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi pr. e-post til: Grans sameby Ildgruben reinbeitedistrikt Rans sameby Svaipa sameby Hestmannen / Strandtindene reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt Side 6 av 6