ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

Transkript

1 Adresseliste ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2010/ Vedtak om kvote for jakt på gaupe i rovviltregion 7 - Nordland 2011 Rovviltnemnda i region 7 Nordland vedtok i møte den 1. desember 2010 kvote for jakt på gaupe i region 7 Nordland for Vedtaket er fattet i medhold av forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskrifta) 11, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) 9. Vedtak Etter en samlet vurdering av bestandsutviklingen både i hele fylket og i de ulike forvaltningsområdene i fylket, dokumentert og omsøkt tap til gaupe og lokal oppfatning av størrelsen på gaupebestanden vedtar rovviltnemnda i Nordland en kvote på 12 gauper, herav inntil fem hunngauper over ett år, for kvotejakt på gaupe i Nordland Elleve dyr fordeles på fellingsområdene fra jaktstart, mens ett dyr tildeles senere. Gaupekvota fordeles på fellingsområdene: Område 1 Lofoten/Vesterålen, kvotefri jakt. Fellingsområdet omfatter Lofoten, Vesterålen og områdene på vestsiden av Tjeldsundet og Ramsundet, inkludert Tjeldøya. Område 2 - Ytre Nordfylket, kvote på 2 gauper. Mot vest går grensa i Tjeldsundet og Ramsundet (øst for Tjeldøya). Mot nord langs fylkesgrensa til Troms til riksgrensen mot Sverige. Videre langs denne sør til Ofotbanen. Langs Ofotbanen til Norddalen og langs denne til Rombaken. Videre ut Rombaken til E6. Langs E6 sør til Råna i Ballangen, derfra langs Storvatnet til Rånvassbotn. Videre rett linje fra Rånvassbotn til Stefjordbotn og ut Stefjorden og inn langs Tysfjorden til Drag. Derfra langs Rv. 827 til E6 og langs E6 sør til Fauske. Derfra ut Skjerstadfjorden og Saltfjorden. Område 3 Indre Nordfylket, kvote på 1 gaupe. Mot nord og vest langs grensa til Ytre Nordfylket. Mot øst langs riksgrensa til Sverige. Mot sør fra riksgrensa ved Leirvatnet og rett linje til Blåmannen. Derfra ned Fonndalen og Norddalen til Øvrevatnet. Videre langs Sjønståvassdraget ut til Fauske. Område 4 Ytre Midtfylket, kvote på 2 gauper. Postadresse: Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 7 Ann Hege Lervåg Øyvind Skogstad c/o Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 ahl@sp.no 8002 BODØ

2 Side 2 av 3 Mot nord grenser området til Saltenfjorden, Saltstraumen og Skjerstadfjorden. Mot øst går grensa langs kommunegrensa mellom Bodø og Saltdal, og mellom Beiarn og Saltdal sør til Kruhkki (1230 moh). Derfra rett øst til Bjøllåga og langs denne sør til E6. Område 5 Indre Midtfylket, kvote på 2 gauper. Mot nord grenser området Skjerstadfjorden og Indre Nordfylket. Mot vest grenser området til Ytre Midtfylket. Mot øst og sør langs riksgrensa til Sverige sør til kommunegrensa mellom Saltdal og Rana, langs denne til E6. Videre langs E6 til Ranfjorden. Område 6 Ytre Sørfylket, kvote på 2 gauper. Hemnes, Vefsn og Grane kommuner vest for E6, samt hele Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Alstahaug og Leirfjord kommuner. Område 7 Indre Sørfylket, kvote på 2 gauper. Rana, Hemnes, Vefsn og Grane kommuner øst for E6, samt hele Hattfjelldal kommune. 1 dyr ( fritt dyr ) fordeles ikke ved starten av kvotejakta, men kan fordeles seinere av Fylkesmannen i samråd med rovviltnemnda avhengig av skadesituasjonen på rein og sau til gaupe, felte gauper og bestandssituasjonen. På denne måten kan man dersom det er behov for det, legge til rette for et høyere uttak i de områdene der man har hatt de største tapene til gaupe denne beitesesongen. Fylkesmannen kan i samråd med rovviltnemnda omfordele restkvoten underveis i kvotejakta avhengig av hvor gaupe blir felt og behovet for å målstyre restkvoten til områder med store tap til gaupe. Kvotejakta administreres av Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn For bakgrunn og vurderinger vises det til sekretariatets saksframlegg (vedlagt). Informasjon om rapportering og informasjonsplikt ved kvotejakt, samt kart over fellingsområdene vil bli lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettsider om rovviltforvaltning i forkant av jakta: Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29 og rovviltforskriften 18. En eventuell klage skal fremsettes for rovviltnemnda i region 7 jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Ann Hege Lervåg leder for rovviltnemnda Vedlegg: Sekretariatets saksframstilling og forslag til vedtak om kvote for jakt på gaupe.

3 Adresseliste: Aktuelle kommuner i Nordland (e-post) Direktoratet for naturforvaltning (via SharePoint) Foreningen Våre Rovdyr (e-post) Mattilsynet, regionkontoret for Nordland (e-post) Naturvernforbundet i Nordland v/erling Solvang (e-post) NJFF-Nordland (e-post) Nordland Bondelag v/ Ingvar Ramsvik (e-post) Nordland reindriftssamers fylkeslag v/torstein Appfjell (e-post) Nordland Sau og Geit v/ann Guro Hansen (e-post) Reindriftsforvaltningen i Nordland (e-post) Rovviltutvalget i Nordland bonde- og småbrukarlag v/ Bjørnar Hansen (e-post) Statens naturoppsyn i Nordland (e-post) WWF-Norge (e-post) Side 3 av 3

4 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, / oys@fmno.no Deres dato Deres referanse Rovviltnemnda i Nordland Sekretariatets saksframlegg til saker i møte 4/2010 i Rovviltnemnda for region 7 - Nordland Sak 13/2010 Godkjenning av saksliste Sekretariatets forslag til vedtak: Rovviltnemnda i region 7 Nordland godkjenner sakslista til møte 4/2010 slik den foreligger. Sak 14/2010 Godkjenning av referat fra møte 2/2010 den 2. juni Utkast til referat fra møte 2/2010 den 2. juni ble sendt til medlemmene i Rovviltnemnda per e-post den 23. juni Referatutkastet er vedlagt (vedlegg 1). I etterkant er det oppdaget en feil i referatet. Siste sak på møtet er feilaktig nummerert til sak 5/2009. Riktig saksnummer er sak 12/2010. Sekretariatets forslag til vedtak: Rovviltnemnda i region 7 Nordland godkjenner referatet fra møte 2/2010 med endring slik det er beskrevet i saksutredningen. Sak 15/2010 Kvotejakt på gaupe Bakgrunn Rovviltnemnda har myndighet til å fastsette kvote for jakt på gaupe når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for gaupe i regionen, jf. 7 og 11 i forskrift av om forvaltning av rovvilt. Bestandsmålet for gaupe i region 7- Nordland er 10 årlige ynglinger. Bestandsmåloppnåelsen baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. De tre siste årene er det registrert 9, 14,5 og 6 familiegrupper i Nordland, dvs. et snitt på 9,8 ynglinger. Ved bruk av normale avrundingsregler vil dette si 10 ynglinger. Rovviltnemnda har dermed myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe, jf. rovviltforskriften. Sekretariatets forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering av bestandsutviklingen både i hele fylket og i de ulike forvaltningsområdene i fylket, dokumentert og omsøkt tap til gaupe og lokal oppfatning av størrelsen på gaupebestanden foreslår vi en kvote på 12 gauper, herav inntil 5 hunngauper over 1 år, for kvotejakt på gaupe i Nordland Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks:

5 Side 2 av 18 Lovgrunnlag Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) 9, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 11, jf. 1 og 7, hvor det fremgår: Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 7 (Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden): Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovviltnemndens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriften 3 tredje ledd og 6. ( ) Kommentarene til rovviltforskriften 7 Første ledd: Første ledd regulerer når nemnden har myndighet til å fatte vedtak etter forskriften. Nemnden må derfor for hver rovviltart på vedtakstidspunktet ta stilling til om nemnden har myndighet til å fatte vedtak. Det følger av første punktum at rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og jakt etter forskriften 11 dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingen av om nemnden har myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. For gaupe og jerv skal vurderingen av nemndens myndighet baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Annet ledd: Annet ledd regulerer hva rovviltnemnden skal legge vekt på ved vedtak om kvote for betinget skadefelling, lisensfelling og kvotejakt på gaupe og antall dyr som kan felles ved slik felling eller jakt. Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. Rovviltforskriften 11 (Kvote for jakt på gaupe): Dersom vilkårene i forskriften 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltloven 9, jf. viltloven 3.

6 Side 3 av 18 Viltloven 3 er opphevet, men finnes nå i naturmangfoldloven som 5 første ledd, 6 (som henviser til 4 og 5) og 15. Naturmangfoldloven 77 sier imidlertid "Beslutninger om delegering av myndighet, forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet". Det betyr at selv om viltloven 3 er opphevet, gjelder den fortsatt gjennom Rovviltforskriften 11 inntil den evt. oppheves også der. Vedtak etter første ledd skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av kvotejakten i samsvar med regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Rovviltnemnden kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote for jakt på gaupe dersom nye opplysninger tilsier det. Jakttidsramme for kvotejakt på gaupe er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det. Det kan ikke utøves kvotejakt i de fredningsperioder som viltloven 10 fastsetter. Miljøverndepartementet har i brev av endret kommentarene til rovviltforskriften 11, første ledd: Nemndas myndighet til å fatte vedtak og fastsette kvote følger av forskriften 7. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven 9 i den forstand at jakten utøves på en art som oppfyller høstingskriteriene som er fastsatt i naturmangfoldloven 16. Høsting (jakt) kan bare tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd. I tillegg skal det ved avgjørelse om å tillate høsting legges vekt på artens funksjon i økosystemet, den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig, artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjonen i vedkommende område og på skade som arten gjør. Kvotevedtaket til rovviltnemnden bør i størst mulig grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene slik dette er rapportert i Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I tillegg også bl.a. på den skade viltet gjør, da kvote for jakt på gaupe også er motivert ut fra skadereduksjon, samt de øvrige momenter som fremgår av naturmangfoldloven 16 fjerde ledd. Søknadsfrist for erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt er 1. november, og oversikten over det totale omsøkte tapet i tillegg til det dokumenterte tapet foreligger i midten av november. Rovviltnemnden bør fatte sine vedtak tidligst mulig og senest innen månedsskifte november/desember. Vedtak fattet av nemndene kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forskriften 18. Vurderinger etter naturmangfoldloven Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i

7 Side 4 av 18 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Fylkesmannen legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om gaupas bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Vi vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for gaupe i Nordland og Norge under, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: I gjeldene forvaltningsplan for rovvilt i Nordland, vedtatt i 2006, har rovviltnemnda en byrdefordeling av gaupefamilier på sør-, midt-, og nord- fylket/grenseområdet. Forvaltningsplanen er for tiden under revisjon, og utkast til ny plan ble sendt på høring i juli Rovviltnemnda har sett behovet for endringer i forvaltningsstrategien for gaupe for å forsøke å redusere tap av sau og rein til jerv, samtidig som det skal legges til rette for at bestandsmålet for gaupe er nådd. I høringsutkastet til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland legger nemnda opp til at det ikke skal være forekomst av store rovdyr som representerer et skadepotensial i et definert område langs hele kysten av Nordland, i kalvingsområder for rein, og i prioriterte beiteområder for sau. Forslaget innebærer at terskelen for felling skal være lav i disse områdene. Samtidig videreføres byrdefordelingen av gaupefamilier på sør-, midt- og nord- fylket. Rovviltnemnda ønsker at følgende forhold skal tillegges vekt i forbindelse med kvotejakt på gaupe, jf. høringsutkastet til revidert forvaltningsplan: Når bestandsmålet er oppnådd i Nordland, ønsker rovviltnemnda å åpne for kvotejakt på gaupe i alle deler av fylket der det foreligger tap av sau og rein til gaupe. Rovviltnemnda kan likevel, dersom den fastsatte fellingskvoten er begrenset, målstyre kvotejakta til de områdene som har hatt de største tapene av sau og rein til gaupe de siste årene. Rovviltnemnda ønsker at en slik målstyring skal skje gjennom bruk av de fastsatte fellingsområdene i figur 7. Når bestandsmålet ikke er oppnådd i Nordland, ønsker rovviltnemnda at det åpnes for en begrenset kvotejakt, hvor kvoten målstyres til områder med vesentlige dokumenterte tap av sau og rein til gaupe, gjennom bruk av de fastsatte fellingsområdene i figur 7. Som et ledd i en differensiert forvaltning av gaupe i Nordland, ønsker rovviltnemnda at det ved fastsetting og fordeling av kvote også legges vekt på om de enkelte delområdene har oppnådd sine bestandsmål. Dette både når det samlede bestandsmålet for region 7 er nådd og når det ikke er oppnådd. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 15 ( ) og Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 174 ( ) Bestandsstatus og bestandsutvikling Gaupa er utbredt over det meste av Nordland. På 1990-tallet var gaupebestanden forholdsvis stor, med en hovedtyngde i sørfylket. Lenger nord var bestanden svakere. Som følge av hard avskyting tidlig på 2000-tallet ble bestanden sterkt redusert og var i flere år på mellom 2 og 6 registrerte familiegrupper. De siste årene har bestandsstørrelsen av gaupe økt gradvis opp mot bestandsmålet på 10 årlige ynglinger. Fra to påviste familiegrupper av gaupe i 2004, ble det registreringssesongen 2008/09 registrert 16 ulike familiegrupper i Nordland (tre av disse var delt med region 6 og 8). I 2010 var det en nedgang i forhold til de siste årene, med 6 registrerte familiegrupper(figur 1).

8 Antall familiegrupper Side 5 av 18 Årsaken til reduksjonen kan delvis forklares med det høye uttaket av gaupe i Nordland vinteren 2009/2010 (18 gauper, herav 8 voksne hunngauper). I tillegg kan en del av de voksne hunngaupene ha valgt å stå over å yngle i 2010 av ulike årsaker. Dødeligheten blant ungene kan også være svært høy det første leveåret (30 70 %), noe som gjør at flere ynglinger ikke nødvendigvis blir påvist under sporsnøsesongen. I tillegg kan vær og snøforhold føre til at spor etter familiegrupper ikke oppdages og/eller blir dokumentert. På grunn av at kvote for gaupejakt må fastsettes senest i månedsskiftet november/desember av hensyn til muligheten for reell klagebehandling før jaktstart, er det ikke mulig å benytte yngleregistreringer eller takseringsresultater fra inneværende vinter ved fastsetting av kvote. Bestandsdata fra forrige vinter, samt kjent avgang siste år må derfor legges til grunn i forhold til bestandsstatus. I rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2010 (Rapport 587), fremgår minimum antall familiegrupper av gaupe før jakt i de ulike forvaltningsregionene de tre siste år, samt gjennomsnittet for de tre siste år. Årene 2008, 2009 og 2010 er det registrert henholdsvis 76, 92 og 80 ynglinger av gaupe på landsbasis, noe som gir et gjennomsnitt de tre siste år på 82,7 ynglinger. I region 7 Nordland er gjennomsnittet for de tre siste år 9,8 ( 10) ynglinger. Bestandsmålet på 65 årlige ynglinger i Norge og 10 årlige ynglinger i Nordland er følgelig nådd Gaupe i Nordland , , , ,5 5, ,5 6, Figur 1: Antall godkjente familiegrupper av gaupe i Nordland Tabell 1 viser bestandssituasjonen i de ulike delområdene i fylket. Bestandsmålet er nådd i sørfylket, mens bestanden ligger noe under fastsatt bestandsmål i midt- og nordfylket. Det er ikke registrert familiegrupper av gaupe i Lofoten/Vesterålen. Nedgangen i registrerte familiegrupper vinteren 2010 var gjeldende for alle delområdene, med størst nedgang i nord- og sørfylket. Tabell 1. Antall registrerte familiegrupper av gaupe i de ulike delområdene i Nordland i , samt minimum bestandsestimat før jakt basert på antall familiegrupper. Kilde: NINA og Rovbasen Snitt tre siste år Delmål i forvaltningsplan Familiegrupper i Sørfylket ,3 4 Familiegrupper i Midtfylket 3 2,5 2 2,5 3 Familiegrupper i Nord-fylket ,7 3 Totalt ant. familiegrupper , ,8 10 Minimum bestand (estimat) Vi deler to familiegrupper med Troms 2 Vi deler to familiegrupper Troms og en familiegruppe med Nord-Trøndelag

9 Side 6 av 18 Figur 2. Registrerte familiegrupper av gaupe i Nordland i perioden 1. oktober 2009 til 28. februar Ved bruk av vedtatte avstandsregler gir dette en beregnet minimumsbestand på 6 familiegrupper i Nordland vinteren 2009/10. Registrering av familiegrupper av gauper skjer hovedsakelig på bakgrunn av innmeldte observasjoner som blir kontrollert av Statens naturoppsyn (SNO). For å styrke registreringa har rovviltnemnda de siste årene utlovet en dusør til personer som gir tips til SNO om funn av nye, ikke tidligere registrerte familiegrupper av gaupe i Nordland. I tillegg har Fylkesmannen oppfordret til gjennomføring av registreringsaksjoner nord for Saltfjellet ved at et stort antall personer er ute i terrenget samtidig på dager med gode sporsnøforhold. Dette har blitt gjennomført på en god måte i noen områder. I andre områder er disse registreringsaksjonene imidlertid ikke tilstrekkelig etablert og organisert. I tillegg til registrering av familiegrupper er det opprettet et fast nett av takseringslinjer sør for Saltfjellet. Utviklingen av gaupebestanden kan følges over tid gjennom eventuelle endringer i sporingsfrekvens på linjene. I Nordland ble 169 av 210 linjer taksert, og det ble funnet gaupespor på 50 linjer i Gaupeindeksen viste ingen signifikant ending i antall linjer med kryssende spor fra 2009 til 2010 (NINA Rapport 590). Avgang av gauper Kjent avgang av gaupe skjer i hovedsak gjennom kvotejakt, men også som skadefellinger og andre årsaker som for eksempel påkjørsler. Figur 3 viser kjent avgang av gauper siden I 2010 ble det skutt 14 gauper under kvotejakta, hvorav seks var voksne hunngauper. I tillegg ble to voksne hunngauper skutt under skadefelling i Bindal vinteren Det størst uttaket var i Bindal og Hattfjelldal (fire gauper skutt i hver av kommunene). Det ble også skutt gauper i Beiarn, Grane, Hemnes, Rana og Saltdal. I tillegg ble det påkjørt ei gaupe i Vefsn i april 2010 og ei gaupe i Narvik i desember Total kjent avgang av gaupe vinteren 2009/2010 i Nordland var med dette 18 gauper. Se figur 3.

10 Antall Side 7 av 18 Avgang av gaupe i Nordland Annet Skadefelling Kvotejakt Figur 3: Avgang av gaupe fordelt på årsak i Nordland i perioden Figur 4: Avgang av gaupe i Nordland i Røde punkter viser skadefellinger (N=2), blå punkter viser fellinger gjennom kvotejakt (N=14) og grønt punkt viser påkjørt gaupe (N=1).

11 Side 8 av 18 Tap av sau og rein til gaupe Sau Etter en økning i antall dokumenterte sau tatt av gaupe de siste årene (59 dok i 2007, 66 dok i 2008, 90 dok i 2009), var det beitesesongen 2010 betydelig færre dokumenterte gaupetap (37 dok). Erstatningsoppgjøret for rovdyrdrept sau viser en betydelig økning i antall sau erstattet til gaupe fra 2008 til 2009 (hhv. 990 og 1651 sau). Videre viser foreløpige tall fra siste års beitesesong en økning i antall omsøkte sau som gaupedrept de tre siste årene (hhv 2499 sau i 2008, 2847 sau i 2009 og 3036 sau i 2010). Tap av sau til gaupe er spredt over store deler av fylket, med et tyngdepunkt i sørfylket som følge av en stor gaupebestand i dette området. Figur 5 viser kommunevis fordeling av antall sau dokumentert/antatt drept av gaupe og antall sau omsøkt som gaupedrept i Saltdal og Hemnes utmerker seg med høye erstatningskrav. Hemnes, Grane og Brønnøy har flest dokumenterte gaupetap. Hadsel Ballangen Evenes Tysfjord Hamarøy Sørfold Fauske Saltdal Beiarn Meløy Rødøy Rana Hemnes Nesna Hattfjelldal Grane Leirfjord Vefsn Sømna Brønnøy Bindal Bodø Narvik Dokumentert /antatt Erstatningskrav gaupe Antall sau Figur 5: Kommunevis fordeling av antall sau dokumentert/antatt drept av gaupe og antall sau omsøkt som gaupedrept i Rein De dokumenterte tapene av rein til gaupe har økt de siste årene (34 dok i 2007, 45 dok i 2008 og 58 dok i 2009). Erstatningsoppgjøret for rein tatt av fredet rovvilt i driftsåret 2009/10 (1. april mars 2010) ble avsluttet i september Av 2778 rein som ble erstattet som drept av fredet rovvilt, sto gaupe for tap av 1292 rein. Dette er en økning i forhold til driftsårene 2007/08 og 2008/09, hvor hhv. 661 og 932 rein ble erstattet som gaupedrept i Nordland.

12 Side 9 av 18 I likhet med tap av sau, er også tap av rein til gaupe spredt over store deler av fylket, med et tyngdepunkt i sørfylket som følge av en stor gaupebestand i dette området. Reinbeitedistriktene Voengel Njaarke, Jillen Njaarke og Saltfjellet har de største tapene av rein til gaupe (tabell 2). I de aller fleste distriktene har det også vært en økning i antall rein erstattet som gaupedrept de siste tre driftsårene. Tabell 2: Oversikt over erstatningsoppgjøret for rein drept av rovvilt i driftsåret 2009/10 fordelt på de ulike reinbeitedistriktene i Nordland. Distrikt Antall omsøkt Antall erstattet til gaupe Antall erstattet totalt Voengel Njaarke Byrkje Jillen Njaarke Røssåga/Toven/Syv søstre Hestmannen- Strandtindane Ildgruben Saltfjellet Balvatn Storskog/Sjunkfjell Staggjo Habmer Frostisen Skjomen Totalt Fem reinbeitedistrikt tilhørende Troms reinbeiteområde har deler av sine beiteområder i Nordland. I driftsåret 2009/10 ble det erstattet rein drept av gaupe i alle disse distriktene (tabell 3). Antall rein erstattet som gaupedrept er noe lavere siste driftsår sammenlignet med året før i disse distriktene. Tabell 3: Oversikt over erstatningsoppgjøret for rein drept av rovvilt i driftsåret 2009/10 fordelt på de ulike reinbeitedistriktene i Troms reindriftsområde som har deler av sitt beiteområde i Nordland. Distrikt Antall omsøkt Antall erstattet til gaupe Antall erstattet totalt Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Tjeldøy Kongsvikdalen Grovfjord Gielas Totalt

13 Side 10 av 18 Figur 6. Kartet til venstre viser dokumenterte sau tatt av gaupe i Nordland i 2010 (N=37). Kartet til høyre viser dokumenterte rein tatt av gaupe i Nordland i driftsåret 2009/10 (N=85). Begrunnelse for åpning av kvotejakt i Nordland På bakgrunn av godkjente familiegrupper i Nordland de tre siste årene er gaupebestanden nå på det fastsatte bestandsmålet om 10 årlige ynglinger (9,8 ynglinger i snitt). Det er ønskelig at bestanden av gaupe ligger så nær opp mot det fastsatte bestandsmålet som mulig. Siden vi per i dag ligger på det fastsatte bestandsmålet, er det et mål å ta ut forventet tilvekst i 2010, når man legger til grunn naturlig dødelighet av unger første leveår. Dette vil etter vår vurdering stabilisere bestanden på dagens nivå. Reduksjonen i gaupebestanden i Nordland fra vinteren 2008/2009 til 2009/2010 var stor, men var en ønsket utvikling fra forvaltningen sin side for å unngå at gaupebestanden kom langt over bestandsmålet. Et høyt antall registrerte familiegrupper vinteren 2008/2009 (14,5 familiegrupper) og et økende tap til gaupe, var hovedårsakene til at kvoten vinteren 2010 ble satt høyt (totalt 16 gauper). Dette til tross for at bestandsmålet ikke var oppnådd. Antall dokumenterte tap av rein og sau til gaupe har gått noe ned siden uttaket sist vinter. Men fortsatt er tapene til gaupe store lokalt, noe som tilsier at det er riktig å åpne for kvotejakt på gaupe i store deler av fylket denne vinteren. Dette for å redusere framtidige tap av sau og rein til gaupe, og for å forsøke å stabilisere bestanden omkring bestandsmålet. Dette er også i samsvar med føringene i forvaltningsplanen. Samtidig er det viktig å ikke legge opp til en for hard avskyting som kan føre bestanden under bestandsmålet. Med bakgrunn i kunnskap om bestandsstørrelse og kjent avgang det siste året, samt forventet gjennomsnittlig tilvekst i bestanden, vurderes det at uttaket kommende vinter bør være noe lavere enn uttaket vinteren 2010 for å stabilisere bestanden omkring bestandsmålet. Det foreslås derfor en samlet kvote på 12 gauper, hvorav inntil 5 hunndyr over ett år. Fordeling av kvota Rovviltnemnda ønsker å fordele den anbefalte kvoten på fellingsområdene som er angitt i høringsutkastet til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland (figur 7).

14 Side 11 av 18 Figur 7. Kart over fellingsområder i høringsutkast til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland. NB. E6 er tegnet inn for å kunne orientere seg lettere i kartet. I Forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland er det lagt opp til ikke å ha reproduserende bestander av gaupe og jerv i Lofoten/Vesterålen. Det ble dokumenterte 3 gaupedrept rein i Sortland og Lødingen kommune i Videre ble det siste driftsår erstattet flere rein som gaupedrept på Hinnøya. Rovviltnemnda ønsker av den grunn å åpne for jakt på gaupe i Lofoten/Vesterålen siden det ikke er ønskelig med etablering av en gaupebestand i denne delen av Nordland. Det legges opp til kvotefri jakt i dette området. Det har i tidligere år vært en høy gaupebestand i Evenes og Tjeldsund kommune. Kjent avgang i 2009, herav flere voksne hunngauper, tilsier imidlertid at gaupebestanden i området er betydelig redusert. Ellers i Nordfylket er gaupebestanden lav, og delbestandsmålet er ikke nådd. På bakgrunn tapshistorikk, bestandsstørrelse, bestandsmål og kjent avgang av gauper foreslås det en forholdsvis lav kvote i nord. I midtfylket har bestanden vært relativt stabil, spesielt i Saltdal, Beiarn og Bodø kommuner. I Rana kommune vest for E6 og nord for Ranfjorden ble det felt 3 gauper vinteren 2009/2010, noe som har hatt innvirkning på bestanden. De siste vintrene er det registrert minst 1 familiegruppe i Saltdal/Beiarn, og det er registrert flere enkeltdyr av gaupe i dette området. Det dokumenteres årlig flere tap av sau og rein til gaupe i Saltdal, Beiarn og tidligere Skjerstad kommune.

15 Side 12 av 18 I sørfylket var det en avgang på 12 gauper vinteren 2009/2010, noe som trolig har redusert bestanden kraftig i denne delen av fylket. Men gaupebestanden i sørfylket er fortsatt lokalt stor, noe som har resultert i betydelige tap av sau og rein i Sørfylket ligger også over fastsatt mål i forvaltningsplanen om 4 årlige ynglinger av gaupe. Sekretariatets forslag til fordeling av kvote på fellingsområdene: Område 1 Lofoten/Vesterålen, kvotefri jakt. Fellingsområdet omfatter Lofoten, Vesterålen og områdene på vestsiden av Tjeldsundet og Ramsundet, inkludert Tjeldøya. Område 2 - Ytre Nordfylket, kvote på 2 gauper. Mot vest går grensa i Tjeldsundet og Ramsundet (øst for Tjeldøya). Mot nord langs fylkesgrensa til Troms til riksgrensen mot Sverige. Videre langs denne sør til Ofotbanen. Langs Ofotbanen til Norddalen og langs denne til Rombaken. Videre ut Rombaken til E6. Langs E6 sør til Råna i Ballangen, derfra langs Storvatnet til Rånvassbotn. Videre rett linje fra Rånvassbotn til Stefjordbotn og ut Stefjorden og inn langs Tysfjorden til Drag. Derfra langs Rv. 827 til E6 og langs E6 sør til Fauske. Derfra ut Skjerstadfjorden og Saltfjorden. Område 3 Indre Nordfylket, kvote på 1 gaupe. Mot nord og vest langs grensa til Ytre Nordfylket. Mot øst langs riksgrensa til Sverige. Mot sør fra riksgrensa ved Leirvatnet og rett linje til Blåmannen. Derfra ned Fonndalen og Norddalen til Øvrevatnet. Videre langs Sjønståvassdraget ut til Fauske. Område 4 Ytre Midtfylket, kvote på 2 gauper. Mot nord grenser området til Saltenfjorden, Saltstraumen og Skjerstadfjorden. Mot øst går grensa langs kommunegrensa mellom Bodø og Saltdal, og mellom Beiarn og Saltdal sør til Kruhkki (1230 moh). Derfra rett øst til Bjøllåga og langs denne sør til E6. Område 5 Indre Midtfylket, kvote på 2 gauper. Mot nord grenser området Skjerstadfjorden og Indre Nordfylket. Mot vest grenser området til Ytre Midtfylket. Mot øst og sør langs riksgrensa til Sverige sør til kommunegrensa mellom Saltdal og Rana, langs denne til E6. Videre langs E6 til Ranfjorden. Område 6 Ytre Sørfylket, kvote på 2 gauper. Hemnes, Vefsn og Grane kommuner vest for E6, samt hele Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Alstahaug og Leirfjord kommuner. Område 7 Indre Sørfylket, kvote på 2 gauper. Rana, Hemnes, Vefsn og Grane kommuner øst for E6, samt hele Hattfjelldal kommune. Frie dyr: 1 dyr Hunndyrkvoten forslås fastsatt til maksimalt 5 hunngauper over ett år. 1 dyr ( fritt dyr ) fordeles ikke ved starten av kvotejakta, men kan fordeles seinere av Fylkesmannen i samråd med rovviltnemnda avhengig av skadesituasjonen på rein og sau til gaupe, felte gauper og bestandssituasjonen. På denne måten kan man dersom det er behov for det, legge til rette for et høyere uttak i de områdene der man har hatt de største tapene til gaupe denne beitesesongen. Vi foreslår videre at Fylkesmannen i samråd med rovviltnemnda kan omfordele restkvoten underveis i kvotejakta avhengig av hvor gaupe blir felt og behovet for å målstyre restkvoten til områder med store tap til gaupe. Kvotejakta administreres av Fylkesmannen i Nordland.