Konsekvensutredning for reindrift

Transkript

1 SELBU KOMMUNE Konsekvensutredning for reindrift Kommuneplanens arealdel Versjon

2 Innhold Sammendrag... 2 Generelt om reindrift... 3 Organisering og forvaltning... 3 Rettigheter... 4 Flyttleier... 4 Nødvendige innretninger... 4 Distriktstyret... 5 Plan og bygningslovens krav... 5 Kommunal planstrategi... 5 Kommuneplan... 5 Arealformålet LNFR... 6 Hensynssoner... 6 Reindrift, konsekvensutredninger og inngrepseffekter... 7 Reinens adferd og syklus... 9 Konsekvensanalyse Verdivurderinger Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Reinbeitedistriktene Spredt fritidsbebyggelse Essand/ Saanti sitje Hytteområde Børsjøen/ Vekta Hytteområde Hersjøen Riast/ Hylling/ Gåebrien sitje Østrungen hytteområde Sørungen hytteområde Kilder Foto

3 Sammendrag I forbindelse med arbeidet rundt kommuneplanens arealdel for Selbu kommune er det utarbeidet en konsekvensutredning for reindrift. Hva slags effekter den eksisterende og fremtidige fritidsbebyggelsen har på reindriftens bruk av arealer. Det er en svært omfattende hyttekultur i Selbu kommune som vil ha negative konsekvenser på reinens adferd og bruk av arealer. Det er ikke hyttene og bruken av dem i seg selv som er den største konflikten, men ferdselen som genereres i disse områdene. Det er helt tydelig at det er hytteområde Børsjøen og Hersjøen som er mest konfliktkrevende, med bakgrunn i at disse ligger innenfor reinbeitedistriktenes beitearealer. Det er like vel en stor fordel at disse områdene er svært godt kanalisert, gjennom merking, klopplegging og sporkjøring. Det fører til at hyttefolkets ferdselsvaner er forutsigbare. Det er tider på året reinen er mye mer sårbar en andre, da spesielt i kalvingsperioden. Da er forholdene i fjellet slik at det er lite folk som ferdes fordi det er lite fremkommelig. (Selvfølgelig finnes det enkeltindivid som trosser dette). Med økt kunnskap både blant brukere av område, grunneiere, reineiere og hyttefolkene vil det utvikles en gjensidig forståelse for problemstillingene og lettere å vise hensyn til hverandre. Ved hytteområdene Østrungen og Sørungen er ferdselen noe mer tilfeldig, ved at det ikke er lagt til rette med kanalisering. Det meste av fritidsbebyggelsen i begge disse områdene begrenser seg til rundt sjøene og langs eksisterende infrastruktur. Det er ikke noen innspill som vil komme innenfor reinbeiteområdet. Reindriftsforvaltningen forholder seg til en buffersone produsert av miljøverndepartementet, den sier at det skal være en sikringssone på 5 km i luftlinje fra fritidsbebyggelse til Riast/ Hylling reinbeitedistrikt. Det med bakgrunn i studier på villrein. Det er vurdert dit at innspillene ved Østrungen og Sørungen ikke vil skape mer konflikt i form av ferdsel utover det som er i dag. 2

4 Generelt om reindrift Reindrifta er en særegen næring ut fra flere forhold: (1) Den utøves over store arealer, men med lav intensitet i arealbruken. (2) Den er sårbar for forstyrrelser og inngrep. Andre arealbrukere må ta hensyn til dette. (3) Den er en urfolksnæring og har rettskrav på særlig beskyttelse. I dag utøves det reindrift på om lag 45 % av Norges landareal. Over 90 % av dette utgjør det såkalte samiske reinbeiteområdet som strekker seg fra Femunden til Pasvik og Varanger (Reindriftsforvaltningen, 2011). I både Norge og Sverige er reindrift anerkjent som en eksklusiv samisk næring. Dette ble første gang formalisert gjennom den såkalte Lappekodisillen. Dette dokumentet var et tillegg til grensetraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland i 1751 og skulle sikre det statsløse samiske folkets framtid gjennom å garantere at oppdelingen av Sápmi ikke skulle hindre reindrift og annen næringsvirksomhet på tvers av den nyetablerte grensen. Fra slutten av 1800-tallet er reindrifta i begge land blitt regulert av reindriftslover og gjennom 1900-tallet er også den grenseoverskridende reindrifta blitt regulert av reinbeitekonvensjoner mellom landene. I dag er også myndighetene forpliktet av Grunnlovens 110a, som pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I tillegg er man også bundet av Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk nedfelt i FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, artikkel 27, som omfatter tradisjonelle næringsveier som reindrift, og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk. Organisering og forvaltning Det samiske reindriftsområdet er delt inn i seks regionale reinbeiteområder som i grove trekk tilsvarer fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover. Disse områdene er videre delt inn i reinbeitedistrikter, 82 i alt. Innenfor hvert av distriktene samarbeider grupper av reineiere, nord-samisk siida, sørsamisk sijte, som har sin rein i felles flokk om den praktiske drifta. Etter reindriftsloven av 2007 er hver siida/sijte delt inn i siida/sijte-andeler, dvs. kvoter for ett hushold/ en familie, som har en ansvarlig leder (familiens «overhode») som bestemmer hvem som skal kunne ha rein i siida/sijteandelen. Hver enkelt reineiers eierskap til reinen er markert med individuelle merkesnitt i reinens ører. Merkesnittene ansees som eiendom, er registrert i et eget reinmerkeregister og følger familietradisjoner. Reindrifta administreres av et eget forvaltningsapparat, Reindriftsforvaltningen, underlagt Landbruks- og matdepartementet (LMD), som har sin sentraladministrasjon i Alta. Hvert enkelt reinbeiteområde har sitt regionale forvaltningskontor ledet av en reindriftsagronom, som har det daglige ansvaret for sitt område. I Sør- Trøndelag ligger dette kontoret på Røros. Fra vil reindriftsforvaltningen bli underlagt fylkesmannen i Sør- Trøndelag, og områdestyret som hadde vedtaksmyndighet før, vil opphøre. 3

5 Rettigheter Innenfor det samiske reindriftsområdet er det bare personer av samisk ætt og reindriftsfamilie som har rett til reinmerke og dermed til å drive reindrift. Leder av siida/sijte-andel kan overføre sitt lederansvar til barn, barnebarn eller andre som oppfyller lovens krav. Det kreves at ny leder er myndig og har deltatt i alle sider av arbeidet i reindrifta i minst tre år. Områdestyret skal kontrollere at vilkårene for overføring er oppfylt. Reindriftsretten gir adgang til å la rein beite i fjell og utmark uavhengig av hvem som eier grunnen. Beiteretten omfatter rett til beite for alle årstider og flytteleier, kalvingsland og parringsområder. Flyttleier Flyttleier har et spesielt sterkt vern. I reindriftslovens 22 heter det bl.a. Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Konkret betyr det at i siste instans må Landbruks- og Matdepartementet må godkjenne evt. endringer i reindriftas flytteleier som følge av etablering av veianlegg og andre naturinngrep i reindriftas beite og driftsområder. Nødvendige innretninger I tillegg til selve beiteretten har reindriftsutøvere adgang til å få oppført nødvendige gjerder og anlegg for utøvelse av drifta. Reindriftsloven med forskrifter angir godkjenningsprosedyre for permanente anlegg som også involverer grunneier/bruksberettigede slik at installasjonene ikke blir unødig skjemmende eller medfører unødig skade og ulempe for andre. Reindriftsutøvere har rett til å føre opp midlertidige/mobile gjerder uten formell saksbehandling. Reindriftsutøvere har også adgang til å disponere grunn til oppføring av gjeterhytter, gammer og buer som er nødvendige for opphold og oppbevaring av utstyr. Reindriftsutøvere har også krav på tomt til bolig dersom dette er nødvendig for rasjonell utøvelse av drifta. Dette kan være spesielt aktuelt når det er lang avstand mellom sesongbeitene slik at det er behov for såkalt sekundærbolig som brukes en avgrenset del av året (sommer eller vinter). Reindriftsutøvere har adgang til å bruke nødvendige framkomst og transportmidler, men bruk av terrengkjøretøyer på barmark skal begrenses mest mulig og så langt mulig foregå etter faste løyper. Reindriftsutøvere har med visse begrensinger rett til å ta trevirke til brensel og reindriftsformål. Reindriftsutøvere har i utgangspunktet samme rett til jakt, fangst og fiske i allmenninger som innenbygdsboende, og skal ikke betale leie eller kortavgift. Reindriftsutøvere kan også erverve mer omfattende rettigheter lokalt. Hvert enkelt reinbeitedistrikt skal ha et distriktsstyre som velges etter bestemte regler. Distriktsstyret og styrets leder representerer reindriftsinteressene i distriktet. Styret kan både inngå forlik, saksøke og saksøkes på vegne av reindriftsutøverne i distriktet i felles anliggender. 4

6 Distriktstyret Distriktsstyret skal utarbeide bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser. Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig ressursforvaltning og bl.a.inneholde regler om fordeling og sesongvis bruk av beiter, reintall, bruk av motoriserte kjøretøy og økonomiforvaltning. Reglene skal godkjennes av områdestyret. Distriktsstyret skal også utarbeide en distriktsplan/ driftsplan som skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for offentlig planlegging. Planen skal omfatte flyttemønstre, årstidsbeiter, fremkomst/transportmidler, gjerder/anlegg og evt. beitesoner. Kommunale og fylkeskommunale myndigheter skal gjøres kjent med planen før den vedtas. Essand reinbeitedistrikt har en driftsplan fra Plan og bygningslovens krav Plan- og bygningsloven stiller krav til involvering av reindrifta på en rekke punkter. Allerede i innledningen til plandelen ( 3-1), angir loven at den skal «sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv» reindrifta samt bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler knyttet til reindrifta innenfor lovens virkeområde. Loven ( 8) legger til rette for interkommunalt plansamarbeid. Dette er en klar fordel for reindrifta, da den som regel strekker seg over flere kommuner. Kommunal planstrategi Miljøverndepartementets temaveileder om reindrift og planlegging etter PBL (MD, 2009c) omtaler arbeidet med kommunal planstrategi slik: Når kommuner innenfor et reinbeiteområde skal starte arbeidet med å utarbeide en kommunal planstrategi ( 10-1), skal den lokale reindriftsforvaltningen kontaktes, og forvaltningen skal gis anledning til å fremme sine synspunkter. Områdestyret har ikke anledning til å fremme innsigelse mot forslag til kommunal planstrategi. Imidlertid bør man søke å oppnå tilslutning til planstrategien fra styrings- og forvaltningsorganene, fordi det ellers lett kan oppstå problemer senere i planleggingen. Utarbeidelsen av planstrategien kan virke som et verktøy for konflikthåndtering mellom reindriften og øvrige brukerinteresser til utmarken. Gjennom en drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi kan bl.a. reindriftsinteressene og landbruksinteressene samordnes og gis den nødvendige forutsigbarhet. Der det foreligger konflikter mellom reindriften og f. eks. jordbruket i forhold til bruk og utnyttelse av utmarken, vil kommunene stå ovenfor vanskelige strategiske valg. For å få frem synspunktene fra de ulike brukerinteressene bør kommunene legge til rette for bred medvirkning og allmenn debatt. Dette vil også være i samsvar med gitte krav til deltagelse og medvirkning i forhold til den samiske reindriften. Selv om slike prosesser kan være utfordrende, vil de kunne legge til rette for en større grad av forutsigbarhet og en smidigere oppfølging og gjennomføring av de planer som initieres gjennom planstrategien (MD, 2009c). Kommuneplan Loven pålegger kommunene å ivareta ikke bare kommunale men også regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Den kommunale planleggingen skal også legge til grunn statlige og regionale pålegg og retningslinjer. For at kommunene skal kunne ivareta reindriftsinteressene er det en forutsetning at kommunene er godt kjent med den reindrifta som utøves både innenfor kommunens grenser og i nabokommunene. Det er også sentralt at planmyndigheten har forståelse for reindriftas 5

7 arealbehov og de konsekvenser ulike tiltak kan få i forhold til reindrifta (MD, 2009c). Departementet har også understreket at kommunen har et særskilt ansvar for å ivareta reindriftas særskilte behov og mest sårbare områder på tilsvarende måte som andre arealinteresser ivaretas i plansammenheng (MD, 2003). Loven forutsetter at kommuner innenfor det samiske reinbeiteområdet behandler reindrifta i kommuneplanens samfunnsdel. Formålet er å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringa i tråd med nasjonale føringer og målsetninger. Omfanget vil variere, men et minimum vil være at man foretar de prioriteringer og legger de strategier som er nødvendige for å sikre arealgrunnlaget for reindrifta i et langsiktig perspektiv. Kommunen skal også vurdere reindriftas mulige innvirkning på kommunens samfunnsutvikling. Det innebærer bl.a. at man skal være bevisst at reindrifta kan bidra til et næringsmessig mangfold, for eksempel gjennom aktiviteter knyttet til slakte- og videreforedling av reinkjøtt og husflidsproduksjon. Arealformålet LNFR Den nye plan- og bygningsloven av 2008 tilførte arealformålet LNF (Landbruks-, natur- og friluftsformål) en R for reindrift ( 11-7 nr. 5). Selv om denne tilføyelsen av reindrift ikke har selvstendig rettsvirkning, bidrar endringen til et riktigere bilde av arealbruken i de områder hvor det utøves reindrift. I områder hvor det utøves samisk reindrift skal kommunene synliggjøre reindrifta og benytte arealformålet LNFR i stedet for LNF. I den forrige plan- og bygningsloven var LNF-områder en samlekategori for flere arealformål som ikke var innbyrdes prioritert. Gjeldende lov har fått to muligheter til mer nyansert styring av arealbruken. Det er hensynssoner ( 11-8) og retningslinjer14 ( 11-11). Det vil si at dette er primært en synliggjøring av reindrift som arealformål. Det kan også lages bestemmelser, men dette gjelder i utgangspunktet ikke hensynssoner for reindrift ( 11-8c) Det aller meste av reindriftarealet vil være LFNR-område, men det kan tenkes hensynssoner for reindrifta i mindre områder der f.eks. en flyttelei krysser offentlig vei, dvs. formål «samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur» Hensynssoner I lovproposisjonen sies det at «Kommunene får utvidede muligheter for å ivareta reindriftens interesser ved at områder av særlig viktighet for reindriften kan markeres som hensynssoner i planen, og at det kan knyttes retningslinjer til disse sonene» (Ot. Prp. 32, :30). Lovproposisjonen forklarer nyskapningen hensynssoner med at det nå kan «knyttes to lag med bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelser, som forteller hvilket formål arealet kan brukes til. I tillegg er det et lag (altså hensynssonene, vårt innskudd) som ikke følger bruksformålene, men som tar utgangspunkt i egenskaper ved området, enten naturgitte eller funksjonelle, og som vil innebære en begrensning eller et vilkår for bruken av arealet. Et annet grunnlag for hensynssoner er vedtak etter andre lover. Hensynssoner vil da være informasjon om vedtak som gjelder for arealbruken. Hensynssoner kan også angi nærmere krav til infrastruktur, saksbehandling m.m.» (Ot. Prp. 32, :126). 6

8 Loven gir mulighet til å etablere hensynssoner for å ivareta reindriftsinteressene. I lovproposisjonen sies det at: Hensynssoner kan brukes til å klargjøre de interesser en må legge vekt på når en skal ta stilling til tillatt bruk. Det kan f.eks. angis differensierte jordbruks-, skogbruks- og reindriftssoner. Når det gjelder reindriften spesielt, setter reindriftsloven og etablerte rettigheter rammer for hva som kan bestemmes i kommuneplanen. Forskjellige typer av viktige reindriftsområder kan prioriteres og markeres som hensynssoner i planen, og det kan gis retningslinjer om hvordan hensynet til reindriften kan ivaretas. Kommuner med reindriftsområder bør angi hensynssoner for dette i planen (Ot. Prp. 32, :126). Til sammen avklarer disse sitatene følgende: - Det kan differensieres mellom de forskjellige næringene innen LFNR-områder slik at f.eks. reindrifta får prioritet - Reindriftskommuner bør angi hensynssoner for reindrift - Forskjellige typer reindriftsområder kan prioriteres - Det kan gis retningslinjer om bruken av arealene i hensynssonene Ved utbygging innenfor LNFR-områdene skal den overordnede siden av saken skal være avklart i kommuneplanen, mens den detaljerte vurderingen av det konkrete tiltaket på byggetomta må skje gjennom enkeltsaksbehandlingen og bruk av lokaliseringskriteriene som er gitt i plan. Et avslag på en søknad i et slikt område må være konkret begrunnet i en ulempe knyttet til f.eks. reindriftsinteressene. Dersom for eksempel reindriftsforvaltningen ikke har merknader, og planens lokaliseringskriterier er oppfylt, vil det normalt være grunnlag for å gi byggetillatelse. Kommunen kan i tilknytning til arealdelen gi nærmere bestemmelser om at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv. kan tillates oppført på grunnlag av enkeltsøknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i planen. For å kunne oppføre bygninger på grunnlag av enkeltsaksbehandling er det således et krav at omfang og lokalisering må fremgå av planen, og er avklart i forhold til bl.a. reindriftsinteressene. Dette er ivaretatt med at all eksisterende spredt fritidsbebyggelse er vist med punkt, bebyggelse og anlegg. Reindrift, konsekvensutredninger og inngrepseffekter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 krever at konsekvenser av inngrep i samiske områder, herunder områder hvor det utøves reindrift, må være tilstrekkelig utredet før et eventuelt naturinngrep kan iverksettes. Vedtak av arealplaner må være basert på forsvarlige utredninger av virkningene for reindrifta og ta tilstrekkelig hensyn til næringens behov for arealer. Dette kravet er fulgt opp i konsekvensutredningsforskriften til plan- og bygningsloven (MD, 2009d). Et tiltak eller en plan innenfor et reindriftsområde kan i dag utløse en konsekvensutredning på bakgrunn av tiltaket eller planens virkning for reindrifta. Med bakgrunn i fastsatt forskrift om konsekvensutredninger skal planer og tiltak opplistet i forskriftens 3 konsekvensutredes dersom planen eller tiltaket kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftas særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftas arealbehov, jfr. 4 bokstav e. 7

9 Det er vedkommende som fremmer forslag til plan etter plan- og bygningsloven eller søker om tillatelse etter annet lovverk som i utgangspunktet selv skal vurdere om planen eller tiltaket kommer i konflikt med reindriftsinteressene. Ved utarbeidelse av en konsekvensutredning skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes, jfr. vedlegg III i forskriften. For planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, skal reindrifta vurderes og behandles dersom det antas at planen eller tiltaket kan få virkning i forhold til utøvelsen av reindrifta i området. Konkurrerende arealbruk har ført til økende fragmentering av beitelandet. Inngrepseffekter kan deles inn i direkte effekter, indirekte effekter og kumulative effekter (World Bank, 1997). De direkte effektene ved naturinngrep omfatter som regel fysisk tap av land og forstyrrelse av dyr i nærheten av inngrepet. Det er utført mye forskning på effekten av direkte forstyrrelse av både rein og andre drøvtyggere. De fleste undersøkelsene viser at direkte forstyrrelse nær inngrep med påfølgende fluktreaksjoner gir små og kortvarige effekter på enkeltdyr (Se Vistnes, Nellemann & Strøm Bull, 2004). Indirekte effekter omfatter unngåelseseffekter i lengre avstand enn der dyrene blir utsatt for direkte forstyrrelse. Atferdsstudier viser at dersom rein utsettes for kontinuerlig og langvarig forstyrrelse, viser at dyr som for eksempel stadig møter på trafikk vil bruke mer energi og få lavere kroppsvekt enn ueksponerte dyr. Dette vil særlig være kritisk om våren når dyra er i dårlig kondisjon og simler har stort energibehov. Kumulative effekter er sumeffektene av tidligere og nåværende inngrep. Infrastrukturtiltak som hver for seg kan ha begrenset effekt vil til sammen føre til store akkumulerte effekter. Virkninger av bit-for-bit inngrep akkumuleres kvantitativt inntil man når terskler der virkningene kan gjøre kvalitative sprang. Dvs. et tilsynelatende begrenset inngrep under uheldige omstendigheter kan få uforholdsmessig store effekter. Effekten av et nytt inngrep vil således i stor grad være betinget av hvordan effektene det skaper samvirker med effektene av tidligere inngrep. Man kan derfor ikke vurdere hvert inngrep for seg. Inngrepene må ses i en sammenheng. Permanente inngrep må derfor sees i et langsiktig perspektiv. Reindrifta og reindriftskulturen har tålegrenser, og den samlede effekten av mange inngrep har endret reindrifta mange steder. Et reinbeitedistrikt med gode beiteforhold og god beitebalanse fra naturens side, vil derfor generelt ha en større bufferevne overfor inngrep og forstyrrelse enn et mindre godt distrikt. Sett i et langtidsperspektiv er reindrifta kommet under et betydelig press fra andre arealbrukere (Danell 2004; Riseth 2002), særlig de siste tiårene. KU-forskriften (MD, 2009d) legger til grunn at det er de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet skal vurderes. Kumulative effekter kan være vanskelig å forutse rimelig presist. Vi anser at det kan være formålstjenlig å gå veien om å vurdere effekten på reindriftas fleksibilitet (Beach & Stammler, 2006). I forskriftene har de sentrale områdene i reindrifta blitt omtalt som reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter. Dette er sentrale områder som reindrifta er helt avhengig av for å opprettholde den nomadiske driftsformen. Bakgrunnen for at en plan eller et tiltak kan få svært negative konsekvenser innenfor disse områdene, er muligheten for forstyrrelser av årssyklusen, og at muligheten for en tilpassing er begrenset. 8

10 Reinens adferd og syklus Reinen er et flokklevende hjortedyr tilpasset de ekstreme klimatiske forholdene vi har på den nordlige halvkule. Hovedflokken består av simler med kalver, mens bukkene i perioder holder sammen i egne grupper. I brunsttida om høsten oppløses bukkeflokkene, og bukkene forsøker å samle seg haremsflokker. Etter brunsten er bukkene i dårlig kondisjon. Bukkene mister geviret, mens simlene beholder sitt gjennom vinteren. Simlene får dermed høy status og førsterett til vinterbeitene. På våren skiller bukker og simler lag, bukkene trekker ned i liene, mens simlene føder kalvene i høyfjellet, der faren for rovdyrangrep er mindre. Ei simle i god kondisjon får vanligvis en kalv i året fra hun er to år. Er beiteforholdene vanskelige og kondisjonen blir nedsatt, reduseres kalvingsprosenten vesentlig. Rein- Prestøyan. Foto Unni Killi Pelsen har fremragende isolerende egenskaper. De store klauvene bærer reinen godt oppå snøen når dyrene beveger seg, og er samtidig effektive graveredskaper for å komme gjennom snø og is til vegetasjonen under. Reinen er en drøvtygger og beiter urter og gras på sommeren. Reinen bygger opp fettreserver i sommerhalvåret som den tærer på gjennom vinteren. Vinterbeitet består i hovedsak av lav, men reinen beiter også vier, knopper og gras som den finner under snøen. Vinterkosten inneholder lite protein, og veksten skjer i all hovedsak på sommerbeite (Regjeringen.no). I en beskrivelse av de sørlige sijtene er det naturlig å starte ved begynnelsen av et driftsår (1. april). Sijtene vil da være på vinterbeite, eventuelt på senvinterbeitet. Begynnende snøsmelting ved at beitene åpner seg på flytteleien og innenfor kalvingsområdet, vil utløse aktivitet ved at reinflokken samles og flyttes/transporteres til kalvingsområdet/sommerbeitet, eventuelt at reinen selv begynner trekket dit. Reinen vil i barmarkstiden for de fleste distrikter være innenfor et geografisk avgrenset barmarksbeite inntil snøforholdene gjør det mulig å samle reinen for slakting og eventuelt skilling. I løpet av tiden på barmarksbeitet vil normalt kalvene merkes i juli/august. Reinen vil følge den grønne bølge og ende opp høyt til fjells på høysommeren for deretter, når nettene blir kjøligere, begynne å trekke ned til lavereliggende områder. I noen distrikter vil reinen samles og flyttes inn på egne høstbeiteområder, mens det i andre distrikter vil være reinen selv som trekker mot andre beiteområder innenfor distriktet. Hele tiden vil tilgangen på mat være avgjørende for både naturlige trekk og for eventuelle aktive flyttinger av reinen. Klimatiske forhold og tilgjengelige beiteplanter vil være avgjørende for tidspunktene for overgangene mellom de ulike sesongbeitene. 9

11 Før flytting mot vinterbeitene vil uttak av slaktedyr og skilling være viktige arbeidsoppgaver. Vel fremme på vinterbeiteområdene vil oppgaven for reindriftsutøvere være å tilrettelegge for best mulig utnyttelse av det sparsomme mattilbudet som vil være tilgjengelig om vinteren. Oftest vil selve hoveddriftsmønsteret være stabilt fra år til år. I begynnelsen av april vil de fleste av sijtene være på vinterbeitene. Rein i andre flokker hentes og reinen samles i gjerdet for skilling. Før vårflytting legges det stor vekt på at rein tilhørende de ulike sijtene er samlet i riktig flokk. Avhengig av snømengde, størrelsen på barflekkene, temperaturforholdene og størrelser på områder som er ubeitet, begynner flyttingen av reinflokkene mot kalvingsplassene. Reinen vil nå selv finne det beste beite innenfor et areal avgrenset enten av naturlige sperringer som elver og kløfter eller av sperregjerder. Noen vil foreta merking midtsommer, andre venter til høsten. Hele tiden vil reinens naturlige trekk innenfor beiteområdet være bestemmende for driften. Reindriftsutøveren vil i sitt arbeid utnytte dette og således spare reinen for unødvendige driving. I september vil mange distrikter ta ut slaktedyr før brunst, mens andre venter til senhøsten. Når grøntbeitet tar slutt i september, vil det være tid for bevegelse mot høstbeitet. Avhengig av snøforholdene vil de ulike reinflokkene settes i gjerdeanlegg for slakting, ettermerking og skilling til vinterflokker. Rekkefølgen mellom de ulike sijtene for skilling vil variere noe fra år til år. På vinterbeitet vil arbeidet bestå av kantbevoktning, samling for mindre flytting av flokken til nytt område med bedre beite, og gjeting. Noen trekker dessuten ut egen slakteflokk, som drives til slakteri. På vinterbeitet handler det ofte om å få dette til å vare lengst mulig ved at områder spares tidlig på vinteren for bruk på vårvinteren, da vårknipe alltid kommer. Ved gode beiteforhold og tilstrekkelig med mat under snøen vil beitet vare til april, slik at flokken kan flyttes til kalvingsområdet med utsikt til små tap og god kalvetilgang. Reindrift er en virksomhet som i liten grad er statisk. Den er preget av en indre dynamikk hvor naturforhold og reinens behov og vaner styrer og må styre reindriftsutøverenes hverdag. Den er et økologisk system. Reindriften forbruker ikke areal. En økologisk balansert reindrift høster av de fornybare ressurser og setter i liten grad spor etter seg. Den er generelt arealkrevende i den forstand at betydelige områder med ulik beskaffenhet er nødvendig gjennom året. Blant annet må det være tilgang på grøntbeiter om sommeren og lavbeiter om vinteren. Flyttleier mellom årstidsbeitene er nødvendige. Det er behov for egnede arealer for kalving, merking, slakting, mv. I ninarapport 225 «Felles politikk for fjellområdene» er det beskrevet slik om reinens adferd i områder med forstyrrelser: Det er generelt akseptert at tamrein er mindre følsom for inngrep og forstyrrelser enn villrein, særlig hvis de venner seg til forstyrrelsene. Eventuelle negative adferdsreaksjoner vil bl.a. avhenge av om den første kontakten med nye forhold oppleves som ubehagelige eller ikke(ninarapport2007). En bør kjenne noe til reinens psyke og adferd for å kunne vurdere hvilken effekt et inngrep eller et anlegg i reinbeiteområdene kan få for reinen. En bør merke seg at reinens adferd i høy grad er avhengig av reinens sinnsstemning (Danielsen og Tømmervik 2006). 10

12 Konsekvensanalyse Som grunnlag for denne utredningen er Statens vegvesen, Håndbok 140, konsekvensanalyser benyttet (Statens Vegvesen 2006). Analysen gjennomføres etter følgende trinnvise metode: Statusbeskrivelse, verdisetting, vurdering av omfang (effekt)og vurdering av konsekvens: Vurdering av Verdi Det første trinnet i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere reindriftas status og forutsetninger innenfor det planlagte utredningsområdet. Fastsettelsen av verdi er i størst mulig grad basert på dagens reindrift og behov uttrykt ved konkrete planer for framtidig utvikling av næringa og sannsynligheten for å kunne realisere disse i et område uten utbygging. Det er gitt en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi innenfor utredningsområdene. Verdivurderingen er gitt ut fra viktigheten av arealene for reindrifta (tabell 1). En viktig begrensende faktor for reindriftsnæringen er tilgangen på gode vinterbeiter. Reduksjon av tilgjengelige vinterbeitearealer gjennom utbygging og forstyrrelser er særlig negativt for reindrifta. I tillegg er det helt avgjørende for reinen at kalvingslandet som simlene benytter er mest mulig uforstyrret i kalvingsperioden. Tilgang på flyttveier mellom de ulike sesongbeitene er også avgjørende for at reindrifta skal kunne opprettholde drifta på dagens nivå. Tilgang på beiter resten av året er også viktig, men reinen er litt mindre sårbar for forstyrrelser i disse periodene. Tabell 1. Kriterier for verdisettingen av reindrift. Verdier Kriterier Stor verdi Tilgang på området for beiting, flytting og/ eller kalving er en forutsetning for opprettholdelse av reindriften på dagens nivå. Stor/ middels verdi Området utgjør en viktig del av beitegrunnlaget i deler eller hele året. Middels verdi Området utgjør en del av beitegrunnlaget i deler av året. Middels/ liten verdi Området er noe brukt til beiting i dag og har noe betydning i reindriftssammenheng. Liten verdi Tilgang på området har liten verdi i reindriftssammenheng. Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad reindrifta i hytteområdene vil bli påvirket av innspillene. Innspillenes virkninger vil bli vurdert ut fra omfang av eksisterende aktiviteter og sannsynligheten for endringer i bruk eller bruksmuligheter for næringen dersom mer fritidsbebyggelse blir etablert. Det er gjort en klassifisering av omfang av inngrepet der kriterier og gradering av omfang for reindrifta er beskrevet i tabell 2. Tabell 2. Kriterier for vurdering av omfang (effekt) på reindrift. Omfang (effekt) Stort negativt Middels Lite (begrenset) Ubetydelig/ Ingen Positivt Kriterier Drift eller planlagt drift må enten opphøre eller reduseres betydelig. Drift eller planlagt reindrift må endres. Reindrift i området blir begrenset i forhold til dagens nivå eller planlagt aktivitet ikke blir gjennomført. Tiltaket har ubetydelig eller ingen virkning for dagens eller framtidig reindrift i området. Tiltaket har positive virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området. 11

13 Vurdering av konsekvens I vurderingen av konsekvensgrad for reindrifta blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Denne sammenstillingen er vist i en matrise (figur 1 jf. Håndbok 140, statens vegvesen, 2006). Konsekvens er gradert fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (tabell 3). Matrisen (figur 1) innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ konsekvens (ved bruk av matrisen i figur 1 Ligger Stor verdi helt til høyre langs x aksen, mens liten verdi ligger helt til venstre). Tabell 3. Skala som viser konsekvensgraden ++++ Meget stor positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens +++ Stor positiv konsekvens --Middels negativ konsekvens ++ Middels positiv konsekvens --- Stor negativ konsekvens + Ubetydelig positiv konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig/ ingen konsekvens Figur 1. Metodikk for konsekvensutredning. Figuren er hentet fra hådbok 140 Statens vegvesen

14 Reinbeitedistriktene Reindriftsloven gjelder for Selbu kommune. Denne gir den samiske befolkningen rett til å utøve reindrift på grunnlag av alders tids bruk hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet). Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av reindriftsloven. To reinbeitedistrikt, Saanti sitje (Essand reinbeitedistrikt) og Gåebrien sitje (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) har rettigheter i Selbu. Begge har vinterbeite i Femund reinbeitedistrikt. Begge distriktene kan ha maks 4500 dyr i vinterflokk og hver sijte-andel kan maks ha 600 rein (NINA Rapport 225). I 2005 ble det gjennomført et ferdselsprosjekt i regi av Selbu utmarksråd. Det ble sendt ut spørreundersøkelse til alle hytteeiere i området Vekta/ Børsjøen og Østrungen. Vedlagt var det også tegnet inn på kart ferdselsvanene til hytteeierne vinterstid og sommerstid. Kartene vises i utredningen til hvert område. I Børsjøen/ Vektaområdet var det 30% som svarte, mens Østrungen hadde en svarprosent på 40. Reindriftskartene er produsert av reindriftsforvaltningen i samarbeid med sijtene. Disse har ikke vært gjenstand for politisk behandling, men er et visuelt verktøy for å se hva slags områder som er viktig for næringen. Alle områdene er inndelt i kategorier 1 og 2 som forteller hva som er kjerneområder, og hva som er viktige avlastningsområder. Eksempelvis vil kjerneområdet for vårbeitet (Vårbeite 1) være det arealet hvor simlene samler seg ved kalving, mens bukkene og de dyrene som ikke bærer kalv vil i denne perioden være streifdyr i området vårbeite 2. Dette viser at begge arealene er viktig men det mest sårbare er kategori 1. Samtidig er det også forskjell på hvor sårbar reinen er til de forskjellige årstidene. De viktigste arealinteressene for reindrift i Selbu er knyttet til vårbeite 1 som er kalvingsland, vinterbeite 1 og 2, flytte- og drivingsleier og reindriftsanlegg. Følgende arealkategorier er derfor vist til hensynssone for reindrift: vårbeite 1, vinterbeite 1 og 2, drivingslei, oppsamlingsområde og reindriftsanlegg (jf. Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, ved eksempelvis overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). For rein som er relativt tam og rolig, vil stressreaksjonene være mindre. Fluktavstand vil kanskje være m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Adferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er den type inngrep med påvist størst negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og 13

15 kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskåret (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein. Spredt fritidsbebyggelse I områdene innenfor Santi sijte er det i dag ca 360 hytter som regnes som spredt fritidsbebyggelse, Gåebrien sijte har ca 20. Disse tallene er også setervoller som er søkt og godkjent omdisponert, samt hytter som er godkjent direkte til byggesak i forrige planprosess fra I denne planprosessen er det gjort klart at det ikke er et ønske om å videreføre praksisen med spredt fritidsbebyggelse, men dagens bruk skal like vel ivaretas. I den forbindelse er det gjort et plangrep hvor kommunens arealer er inndelt i tre soner. Det er området som er innenfor hensynssone reindrift, her er det klare bestemmelser i kommuneplanen som skal regulere utbyggingsmønster på disse hyttene. I tillegg er alle hyttene markert med en oransje prikk i plankartet. Det vil i praksis si at det er et byggeområde på en radius på 20 meter rundt den eksisterende hytta. Hyttene som er godkjent direkte til byggesak i kommuneplanens arealdel fra 2006 er også vist som oransje prikk. Essand/ Saanti sitje Ligger øst i kommunen og driver innen kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Distriktet har 9 driftsenheter og 44 personer. Pr var det 4515 rein i Saanti sijte ( Totalproduksjon pr rein var i gjennomsnitt 11,8 kg ( ). Det er dette reinbeitedistriktet som har størst areal innenfor Selbu kommune, grensen går langs Tømraelva, Selbusjøen og Nea. Ved rullering av kommuneplanens arealdel i 2006 ble den stedfestet av miljøverndepartementet. Da ble det satt en grense på fritidsbebyggelse på høydekvote 500 innenfor Saanti sijte. I forslag til ny kommuneplan er det brukt virkemidler som hensynssone reindrift som går under høydekvote 500. Et annet plangrep som er forsøkt for å få en mer helhetlig og forutsigbar plan, er å fordele en pott med hyttetomter i hvert hytteområde. Dette både for at ikke gamle godkjente hytteområder som ikke er utbygd skal ligge og forhindre utvikling av nye hytteområder, men samtidig at det også skal være forutsigbart hvor mange nye enheter som kan komme i vert område i løpet av neste planperiode. Saanti sijte er et helårsdistrikt, men blir i hovedsak brukt som sommerbeitedistrikt (Distriktsplan Essand reinbeitedistrikt 2000). Vinterbeitene i dette området er dårlig da det er mye snø og fare for nedising. Under spesielle forhold kan distriktet brukes hele året. Vinterbeiteområdet er i Femunden reinbeitedistrikt. Områdene i Roltdalen har en rik urte og grasproduksjon og egner seg meget godt til vår, sommer og tidlig høstbeite. Kvennfjellvatnan. Foto Åse Sofie Winther 14

16 Tradisjonelt begynner reindriftsåret medio april da Saanti sijte kommer flyttende med flokken fra områdene rundt Femund. Disse sesongbestemte flyttingene mellom vinter- og sommerbeite varierer ut fra vær- og føreforhold, men flyttveiene blir stort sett fulgt likens fra år til år. På våren og forsommeren flytter flokkene til Sondalen og Skrøydalen eller mot Stordalssiden, avhengig av vær- og føreforhold. Det er i disse områdene det blir tidligst bart. Der sprer flokkene seg over et stort område fra Skarvan og sør til Ruten. I alle disse områdene foregår kalving. Etter kalving trekker simle og kalv ned i lavereliggende områder i Stordalen, Torsbjørkdalen og Roltdalen. Ut over sommeren beiter reinen seg gradvis oppover ettersom snøen forsvinner (Brandsfjell 1999). I juli måned er det tid for kalvmerking, og da samles hele flokken til den store beitehagen ved Skarpdalen. Skarpdalen ligger øst for Fongen i Meråker kommune. En stor del av reinen samler seg selv i fjellpartiene mellom Fongen og Skarvan. Etter at all reinen er samlet i disse områdene drives den mot beitehagen for merking av kalvene. Etter at kalvene er merket sprer reinen seg over hele distriktet. Om høsten blir reinen samlet i området rundt Melshogna før man driver den om Ramsjøen og videre til førbrunstslakting ved Rødalen i Tydal kommune. Etter slaktingen samles den resterende reinen vestover fra Øyfjellet og videre mot Roltdalen. Når brunsten er ferdig på senhøsten slipper bukkene simleflokkene og en god del av flokken trekker sørover. Reinen er da samlet i store flokker. På denne tiden blir reinen gjetet og oppholder seg i de sentrale delene av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Reinen befinner seg i dette området helt til snø og isforholdene på innsjøene muliggjør flytting til vinterbeite ved Femund (Forvaltningsplan for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark). Innenfor hytteområdene Børsjøen/ Vekta og Hersjøen/ Åtollen, er det i dag svært godt utbygd med infrastruktur. Innenfor Saanti Sijte er det i alt 360 hytter som ikke er innenfor reguleringsplan. I figur 2 og 3 ser vi den geografiske utbredelsen innenfor de to hytteområdene. Her er alle hyttene markert, både utenfor og innenfor regulerte områder. Selbu kommune ønsker å begrense utbyggingsmønsteret Vest for Vekta og nord for Holmene i Børsjøområdet. Ved Hersjøen er det vest for Åtollen/ Marstad som er avgrensningen. Denne inndelingen er vurdert ut fra dagens situasjon og ønsket om ikke å berøre arealer lenger øst. Figur 2. Viser eksisterende fritidsbebyggelse ved Børsjøen/ Vekta, 202 hytter i alt. Figur 3. Viser eksisterende fritidsbebyggelse ved Hersjøen/ Åtollen 176 hytter i alt. 15

17 Reinbeiteområdene er digitalisert i kartbasen på reindrift.no. I bildene under ser vi hva slags områder som er svært viktig for Saanti Sijte til de ulike årstidene, samt trekkveier. Det er vinter/ vårbeite som er de mest sårbare beitene med bakgrunn i reinens adferd i kalvingsperioden. Den blir da fort stresset og kalvetapet kan være økende hvis de blir forstyrret i denne perioden. Det er et viktig moment for ferdselen at det i kalvingsperioden vil være vanskelig å ferdes i fjellene siden det er midt i snøsmeltingen. Det er ikke hyttene i seg Kanalisering av ferdsel, Borsetlia. Foto Åse Sofie Winther selv som er problemet i reinbeitedistriktene, men ferdselen som disse hyttene genererer kan være forstyrrende. Da er det viktig å legge til rette for å kanalisere ferdselen. I området ved Børsjøen/ Vekta er dette svært godt utbygd (figur 10 og 11). I spørreundersøkelsen gjennomført av Selbu utmarksråd etter forrige kommuneplanprosess ser vi tydelig effekten av tilrettelegging. Hensynssone reindrift viser områder hvor det skal tas særlig hensyn til reindrift, men det betyr ikke byggeforbud. Det fører igjen til at det er ønske om å fortette eksisterende fritidsbebyggelse noen steder innenfor denne hensynssonen (Se innspill 69 Holmene, 102 Langåsen, 8 Åtolltjenna). Det er viktig for kommunen å benytte de eksisterende infrastrukturene som ligger i et område, derfor er det åpnet for fortetting. Den samlede ferdselen vil øke noe, men siden disse områdene er svært godt tilrettelagt for ferdsel er innspillene vurdert til å bli godkjent. Vårbeite Sommerbeite Figur 4 Og 5:Vårbeite 1 er det arealet som er viktigst (lengst øst). Dette arealet ligger innenfor hensynssone reindrift i forslaget til kommuneplanen. Når reinen er på vårbeite er den spesielt sårbar da dette er i kalvingstiden. Sommerbeite 1 og 2 ligger innenfor hensynssone reindrift i planforslaget. 16

18 Høstbeite Høstvinterbeite Figur 6 og 7: Høstbeite 1 ligger innenfor hensynssone reindrift, mens Høst/vinterbeite over hensynssone reindrift. Dette kommer av at reinen er mindre sårbar i denne perioden og bruker et mye større areal. Vinterbeite Driftsleier og oppsamlingsplasser Figur 8 og 9: Vinterbeite 1 ligger innenfor hensynssone reindrift. Driftsleier og oppsamlingsplasser ligger alle innenfor hensynssone reindrift. 17

19 Både Saanti Sijte og Gåbrien sijte bruker Femunden som hovedbeite vinterstid. Like vel er området nord for Vekta og østover mot Selbuskogen markert som vinterbeite 1. Drivingsleier og oppsamlingsplasser er noen av de arealene som er svært viktig å opprettholde for at det skal være mulig å drive en bærekraftig reindrift. Alle trekkveger og oppsamlingsplasser er innenfor hensynssone reindrift i forslag til kommuneplanens arealdel. Den samlede belastingen for Saanti Sijte er at nesten hele vestsiden av beiteområdet i Selbu kommune er berørt av teknisk infrastruktur. Det er like vel et tydelig skille som er vist med hensynssone for reindrift, dette for å synliggjøre hvor det er ønske om utvikling. Grunnen til at det også er innspill innenfor hensynssonen er fordi det er områder som er vurdert til å være fortetting på grunn av eksisterende bebyggelse. Det skal like vel utøves særlig skjønn når disse innspillene videreutvikles med hensyn til reindrift (Se bestemmelsene til kommuneplanens arealdel fritidsbebyggelse HA). Hytteområde Børsjøen/ Vekta I forslaget til ny kommuneplanens arealdel er det tatt inn innspill som ligger både innenfor og utenfor hensynssone reindrift, i alt 14. Det er gitt et makstall på 50 hytter til sammen innenfor dette hytteområde. Alle innspillene er langs eksisterende infrastruktur, derfor vil den direkte effekten være ferdsel fra 50 nye hytter. Innspill 69, 102, 103, 118, 147 ligger innenfor hensynssone reindrift, og innspill 102, 103, og deler av 69 ligger over høydekvote 500. For å ivareta reindrift, nasjonalpark og uberørte fjellområder er det vurdert dit hen at Børsjøen kan være et avlastningsområde for Vekta. Topografisk sett er det vanskeligere med utfart øst fra dette området, det mest naturlige vil være nordover møt Kvitfjellhytta, men det er også muligheter å følge skiløypene fra Stentjenna (innspill 103). Det vil også være en mulighet at folk med hytter i dette området kan bruke Vekta som utgangspunkt, men også da vil ferdselen kanaliseres langs oppkjørte løyper og klopplegging. I figur 10 og 11 ser vi hyttefolkenes egne svar på hvor de ferdes vinter og sommers tid. Det er tydelig å se at de som har utgangspunkt ved Børsjøen/ Holmene har noe annet utfartsmønster enn de på Vekta. Denne undersøkelsen ble gjort før de begynte å kjøre spor fra Selbuskogen skisenter og inn i området ved Holmene. De nye traséene nytter hele dette området sammen med vekta og innover mot nasjonalparken. Bålkos ved Børsjøen. Foto Åse Sofie Winther 18

20 Figur 10 viser ferdsel i området Vekta/Børsjøen om Sommeren. Figur 11 viser ferdsel i området Vekta/Børsjøen om vinteren. Indirekte effekt vil i dette området være ferdsel fra Vekta sommerstid. Så lenge det er bilveg frem til hyttene kan det være en mulighet at de tar bilen og kjører til et annet utgangspunkt. Ellers vil det bli økt snøskootertrafikk så lenge det ikke er vinterbrøytet. 19

21 Den kumulative effekten er den samlede ferdselen i hele dette området. Men siden ferdselen er så godt tilrettelagt vil det være mindre forstyrrende for rein, enn om all ferdsel foregår tilfeldig. Om det kommer til sammen 50 nye hytter i området Holmene Børsjøen er det ikke vurdert at det vil ha noen stor negativ effekt på den eksisterende reindriftas bruk av området. Tabell 4 Verdi, omfang og konsekvenser av bygging og bruk av Børsjøen til fritidsbebyggekse. Børsjøen Verdi Omfang Konsekvensgrad Ikke bebyggelse Stor/ middels Verdi Ubetydelig/ ingen Ubetydelig ingen konsekvens(0) Bebyggelse innenfor hensynssone reindrift middels verdi Lite (begrenset) Middels negativ konsekvens (--) Bebyggelse utenfor hensynssone reindrift Middels/ liten verdi Ubetydelig/ ingen Ubetydelig liten konsekvens (-) Ut fra konsekvensanalysen som er gjennomført for området er det vurdert innspill innenfor hensynssone reindrift og utenfor. Innspill innenfor hensynssonen vil komme i kontakt med områder med middels verdi, men ferdselen vil mest sannsynlig berøre områder som er mer viktig for reindrifta. Den er godt kanalisert i dette området, og vil være til stedet uansett. Derfor er konsekvensanalysen vurdert ut fra en radius på innspillene på ca 2 km. Det samme gjelder innspill utenfor hensynssonen. Ut fra figur 1 Ligger alle innspillene i dette området innenfor liten til middels konsekvens. Største fordelen med dette området er kanaliseringen. Hytteområde Hersjøen Dette er et område som er svært populært brukt som rekreasjonsområde. Innfartsporten til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark samt et stort antall eksisterende fritidsbebyggelse. Det blir kjørt opp løyper fra Synnåsen og Seliåsen/ Bårdsgård, men også sammenhengene løypenett helt til Åsbaret og Holtet nede i bygda. Disse går inn til skihytta ved Rimsjømrådet. Foto Åse Sofie Winther Rimsjøområdet. Foto Åse Sofie Winther Hersjøen og helt til Vorfjellet. I tillegg går det scootertraseer tilknyttet til disse områdene. Sommers tid er det et godt utbygd skogsbilvegnett som de fleste innspillene i kommuneplanens arealdel er tilknyttet. Det er i dag 176 hytter innenfor det område vi definerer som hytteområde Hersjøen. Her inngår også arealene vest for Marstadvollen, stort hovedfelt for fritidsbebyggelse fra KP Jamfør kart med beiteområdene ligger Åtolltjenna og Hersjøen utenfor Vårbeite 1, Sommerbeite 1 og 2, Høstbeite 1, vinterbeite 1, samt alle driftsleier og oppsamlingsplasser. Området kommer i konflikt med Vårbeite 2 (bukkeland), Høstbeite 1 og 2 samt vinterbeite 2. Den direkte effekten vil være de forstyrrelsene som økt ferdsel vil gi. Likevel er det i dag stor ferdsel i dette området, derfor er det gjort en vurdering på at den økte ferdselen som vil komme av ca 75 nye hytter ikke vil ha store negative konsekvenser utover det som er i dag. Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen på Vekta/ Børsjøen vil det være naturlig at også i dette område vil ferdselen kanaliseres, spesielt om vinteren langs eksisterende løype traséer. Indirekte effekt vil være at trekkene kan starte tidligere en det som er ønskelig hvis flokkene blir uroet av ferdselen. Dette kan igjen føre til at reinen vil ta i bruk nye 20

22 områder for tidlig i forhold til produksjonen og bæreevne. Dette er generelt for både Hersjøen og Børsjøen. Tabell 5 Verdi, omfang og konsekvenser av bygging og bruk av Hersjøen til fritidsbebyggelse. Hersjøen Verdi Omfang Konsekvensgrad Ikke bebyggelse Stor/ middels Verdi Ubetydelig/ ingen Ubetydelig ingen konsekvens(0) Bebyggelse innenfor hensynssone reindrift Stor/ middels verdi Lite (begrenset) Middels negativ konsekvens (--) Bebyggelse utenfor hensynssone reindrift Middels/ liten verdi Ubetydelig/ ingen Ubetydelig liten konsekvens (-) Ut fra konsekvensanalysen som er gjennomført for området er det vurdert innspill innenfor hensynssone reindrift og utenfor. Innspill innenfor hensynssonen vil komme i kontakt med områder med middels verdi, men ferdselen vil mest sannsynlig berøre områder som er mer viktig for reindrifta. Ferdselen er godt kanalisert i dette området, og vil være til stedet uansett. Derfor er konsekvensanalysen vurdert ut fra en radius på innspillene på ca 3 km. Det samme gjelder innspill utenfor hensynssonen. Ut fra figur 1 Ligger alle innspillene i dette området innenfor liten til middels konsekvens. Åtolltjenna ligger 3 km i luftlinje fra oppsamlingsplass for Saanti sijte. Ferdsel fra fritidsbebyggelse i dette området vil bli kraftig kanalisert langs eksisterende sti og vegnett. Likevel er det bare 2 km i luftlinje til vårbeite 1 som er viktig kalvingsland. Riast/ Hylling/ Gåebrien sitje Ligger sør for Flora i Selbu kommune og driver innen kommunene Selbu, Holtålen, Tydal og Røros. Distriktet har 10 driftsenheter og 51 personer er tilknyttet. Pr var det 4836 rein i distriktet ( Tettheten av rein er 2,5 dyr pr km2 ( Totalproduksjon pr rein var i gjennomsnitt 15,6 kg ( ). (NINA Rapport 225). Minimumsbeite er vårbeite. Rånøyvollen ligger på grensen til reinbeiteområdet. Foto Åse S. Winther. Områdets yttergrense går langs kommunegrensen mellom Selbu og Holtålen uten at det kommer på Selbusiden her. Fra Bringen går det ned til Litjkalvsjøen og langs Renåa helt til elva Nea. Vinterbeite og vårbeite er innenfor kommunegrensen og det er derfor lagt på hensynssone reindrift i kommuneplanens arealdel på hele dette arealet til forskjell fra Saanti sijte som har bare deler av beite innenfor hensynssonen. Dette landet er viktig i kalvingsperioden, og på våren trekker det en del rein også utenfor reinbeitedistriktet. Det må tas ekstra hensyn til kalvingslandet, da reinen er ekstra sårbar i denne perioden, samtidig er det ofte uframkommelig i fjellet for folk på denne årstiden. Fritidsbebyggelse som kan føre til ferdsel inn i Gåbrien sijte ligger ved Sørungen i vest og Østrungen i Øst. Begge disse områdene er utenfor distriktet og ligger ca. 5,5 km i luftlinje. Det er omtalt tidligere om kanalisering av ferdsel og radius om hytta og bruken. Forskjellen på ferdsel i disse 21

23 områdene mot Børsjøen og Hersjøen er at det ikke er tilrettelagt på samme måte. Det blir kjørt noe løyper fra noen av hytteområdene, men ikke i et like stort omfang som Vekta/ Børsjøen. I forhold til sommertrafikken er også denne noe ukontrollerbar, men et viktig turmål vil være Bringen. Dette er et fjell som mange bruker, også de som ikke har hytte i området. Innspillene som kan føre til ferdsel i dette området ligger alle i tilknytning til eksisterende infrastruktur. Det er også gjennomført ferdselsstudie som viser at det er få som krysser kommunegrensen når de er på tur. Noen av innspillene som ligger i området Stokkfjellet et tatt ut ved første politisk behandling av planforslaget. Men likevel er det noen eksisterende små felt som er søkt fortettet (33, 58, 57). Innspill 33 er i direkte konflikt med reindriftsinteressene og det vil bli vurdert og ikke godkjenne dette. Innspill 58 er fortetting med noen få tomter i et eksisterende hyttefelt. 57 er markering av en eksisterende disposisjonsplan godkjent i 1978 med 10 tomter, to er bygd. Figur 12. Viser hytteområde Sørungen. Det er her bygget 275 hytter her. Figur 13. Viser hytteområde Østrungen. Det er bygget 161 hytter her. Vårbeite 22

24 Figur 14. Viser vårbeite 1 ligger langs hele kommunegrensen opp til Bringen og Renåa. Sommerbeite Figur 15. Sommerbeite ligger ikke inntil kommunegrensen. Høstbeite Figur 16. Høstbeite ligger ikke innenfor kommunens grenser, men fra Bringen og vestover. 23

25 Høstvinterbeite Figur 17. Viser Høstvinterbeite 2 innenfor kommunens grenser, mens Høstvinterbeite 1 grenser bare vest for Bringen. Vinterbeite Figur 18. Viser vinterbeite 1 i hele beiteområdet mot Selbu, og innenfor kommunegrensen. 24

26 Oppsamling og trekkveger Figur 19. Viser oppsamlingsplass og trekkveger sørvest for Bringen. Østrungen hytteområde Østrungen er et svært populært område, det er i dag 161 eksisterende hytter her, samt en del setervoller. Fellesseter for gårdbrukere fra grenda Øverbygda ligger på sørøst siden av sjøen. Det er et godt utarbeidet vegnett og det er stor ferdsel fra befolkningen som ikke har hytte her med at Bringen er en svært populært turmål. De områdene med størst tetthet av fritidsboliger er nord og vest for sjøen. Det er i forslag til kommuneplanens arealdel ønske om tre hyttefelt på øst siden også. Det er delvis fortetting av eksisterende, men også noe utvidelse. Det er lagt krav om felles regulering på dette området. Det er i tillegg noen små innspill sør for sjøen. Disse innspillene er for det meste spredt fritidsbebyggelse i tilknytning til eksisterende setervoller og infrastruktur. Det er gjennomført ferdselsstudie ved Østrungen også. Det viser tydelig det som er nevnt tidligere i utredningen at ferdselen er noe mer uforutsigbar når den ikke er kanalisert på samme måte som innenfor Saanti sijte. Likevel er det ingen tendens til stor ferdsel sør og øst for Bringen. Hvis man ser på kartet over vinterferdsel ser man tydelig hvor det kjøres spor fra vestsiden og Sørover. Det er praktisert en buffersone på 5 kilometer fra beiteområdet og ned mot Østrungen. Denne buffersonen skal hindre at fritidsbebyggelse skal komme for nært viktige beiteområder og generere mer ferdsel. Denne ferdselen kan føre til at kalvingslandet blir berørt, da det er i denne perioden at reinen er mest sårbar. Det foregår noe ferdsel innenfor reinbeiteområdene, sør for Litjkalvsjøen Bringen Elendfjellet. Med bakgrunn i at ferdselen er svært uforutsigbar er det kanskje nødvendig med en tilrettelegging i området slik at du kan få samme effekt som ved Børsjøen og Hersjøen. Selv om det er noe vanskeligere gjennomførbart med tanke på manglende turmål. 25