itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS

Transkript

1 itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i

2 Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å få gjennomført en prøvefiske for å se tilstanden i vatnet og eventuelle forvaltningstiltak. Målet med fisket var i første rekke å finne kondisjonen på fisken. De fiskebiologiske undersøkelsene i Innerdalen i 2015 ble gjennomført av Gøran Bolme. Undersøkelsen ble foretatt etter forespørsel av grunneier Eystein Opdøl. I forbindelse med undersøkelsen vil jeg takke Eystein Opdøl og Kai Asle Olsen for hjelp med utsetting og opptak av garna. Rindal, Gøran Bolme itrollheimen AS Framsidefoto: Gøran Bolme, itrollheimen itrollheimen AS ii

3 itrollheimen rapport : Tittel: Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet 2015 Forfatter: Gøran Bolme Referanse Bolme, G. (2015). Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet itrollheimen Rapport Oppdragsgiver: Eystein Opdøl, grunneier Prosjektleder: Gøran Bolme Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Prøvefiske, fiskekvalitet, gytetilstand, kondisjon, Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 13 (med vedlegg) Kontaktopplysninger itrollheimen AS: Post: Postboks 140, 6659 Rindal Internett: Itrollheimen.no E-post: post@itrollheimen.no Telefon: Navn: Gøran Bolme itrollheimen AS iii

4 Sammendrag Prøvegarnfiske for Innerdalsvatnet ble utført i perioden september Analysearbeidet og rapporten ble utarbeidet september Vannet som ble undersøkt, Innerdalsvatnet, er et næringsfattige fjellvann beliggende i Innerdalen landskapsvernområde, Sunndal kommune. Ørret er det eneste fiskeslaget i vannet Under prøvefisket ble det fanget 20 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 120 ørret). Fisken hadde en gjennomsnittsvekt på 88 gram og en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,93. Fisken har en svak økende kondisjon etter økende lengde og alder. Vannet ble vurdert til kategori I: Tett bestand med småvokst fisk. itrollheimen AS iv

5 Innholdsfortegnelse FORORD... II SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER STUDIEOMRÅDET PRØVEFISKE MED GARN PRØVETAKING KARAKTERSETTING AV ØRRETBESTANDEN RESULTAT OMRÅDEBESKRIVELSE RESULTAT VURDERING LITTERATUR... 9 VEDLEGG 1 RÅDATA VEDLEGG 2 TIL FISKERENS INTERESSE itrollheimen AS v

6 1 Innledning I etterkant av delprosjekter Fjellfiske i Trollheimen har det blitt en del fokus på tilstanden til innlandssjøer i og rundt Trollheimen. Det ble i 2012 foretatt prøvefiske av 6 vatn i Trollheimen i forbindelse med dette prosjektet (Bolme 2013). Ett av vatna som ble undersøkt var Renndalsvatnet som ligger i Innerdalen Landskapsvernområde, Sunndal kommune. Grunneier av Renndalsvatnet er også bestyrer av setra Renndølsetra som ligger like ved Innerdalsvatnet. Grunneieren har drevet garnfiske i Innerdalsvatnet i flere år med stor fangst av småfisk. Han ønsket på bakgrunn av dette å foreta et prøvefiske i vannet for å avdekke helsetilstanden og kondisjonen til fisken. Prøvefiske med garn har de siste tiår i økende grad blitt brukt som metode når det skal samles inn tilfeldige utvalg for senere bastandsanalyser. Siden hver maskevidde fanger innenfor et snevert størrelsesintervall vil det være nødvendig å benytte ulike maskestørrelser ved prøvefiske. I dag er seksjonerte fleromfarsgarn (Nordisk standard) brukt til stort sett alt prøvefiske her til lands. Et prøvefiske vil blant annet gi en oversikt over fiskebestandens tetthet, rekruttering, fiskens diett, alder ved kjønnsmodning og gjennomsnittlige størrelse og kondisjon. Angående fiskens diett vil invertebratfaunaen og invertebratfaunaens tilgjengelighet i en innsjø forandrer seg imidlertid i løpet av året. Blant annet vil klekkeaktivitet hos bunndyr og sesongvariasjon i dyreplanktontetthet være avgjørende for fiskens næringsvalg. Tidspunktet for prøvefiske kan derfor være avgjørende for forekomsten av invertebrater i mageprøvene (Borgstrøm & Hansen 2000). Hovedformålet med prøvefiske er ofte å gi råd om hvordan fremtidig kultivering og regulering bør utføres for å opparbeide og over tid forvalte en ørretbestand som er attraktiv som fritidsfiskeressurs. Det er viktig å merke seg at fangster tatt med garn kan variere mye fra en natt til en annen. itrollheimen AS 1

7 2 Materiale og metoder Prøvefisket ble utført i perioden 10. til 11. september Været under arbeidet var skyfri himmel med sol. Vanntemperaturen i vannet var 8-10 grader. 2.1 Studieområdet Prøvefisket ble gjennomført i Innerdalsvatnet som ligger ved Renndølsetra i Innerdalen landskapsvernområde, Sunndal kommune. 2.2 Prøvefiske med garn Under prøvefisket ble det benyttet bunngarn i standard Jensen- serie. Alle garna var monofilament nylongarn, 25 x 1,5 m. En slik standard bunngarnserie består av 8 garn med maskevidde 21 (2 stk.), 26 (1 stk.), 29 (1 stk.), 35 (1 stk.), 39 (1 stk.), 45 (1 stk.) og 52 (1 stk.) mm og fanger ørret fra rundt cm og opp til 50 cm (Jensen, 1972). Bunngarna ble satt enkeltvis fra land med tilfeldig plassering med tanke på maskevidde og god avstand mellom garna. To garnserier over én natt, tilsvarende 16 garnnetter. 2.3 Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til enden av naturlig utstrakt halefinne. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk det vil si fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: ble subjektivt beskrevet som hvit, rosa eller rød. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktor (K) er et utrykk for hvor godt hold fisken er i, (Tab.1) gitt ved: K = Vekt (g) x 100/lengde (cm) 3 Tabell 1. Jo større vekten er sammenlignet med lengden, jo større blir K- faktoren. En vanlig brukt vurdering av K faktor er: K < 0,85 K = 0,90 K = 0,95 K = 1,0-1,05 K = 1,10-1,15 K = >1,2 Svært mager fisk Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk itrollheimen AS 2

8 2.4 Karaktersetting av ørretbestanden Basert på mål og prøver av fisken ble vannet klassifisert etter Ugedal et al. (2005) sin standard for klassifisering av innlandsørretbestander basert på en karaktersetting av tetthet og vekstforhold hos ørreten. Tettheten er basert på antall ørret pr. 100 m 2 garnflate: Der F= 100m 2 relevant garnflate pr. natt, A= antall fisk 15cm, G= antall garnserier benyttet og O= omregningsfaktoren for den benyttede garnserien ( som i denne undersøkelsen var Jensen 1 som har O = 0,33). Vekstforholdene er basert på gjennomsnittslengde (cm) av kjønnsmodne hunner i fangsten. En samlet vurdering av tettheten av ørret og bestandens vekstforhold gir et todimensjonalt system med til sammen ni mulige utfall (Fig. 1). Denne standardiserte klassifiseringen vil si noe om nåtilstanden i bestanden. Figur 1. Diagrammet for vurdering av innsjøbestander av ørret med hensyn på tetthet av fisk og fiskens vekstforhold basert på størrelsen av kjønnsmodne hunfisk. Bokstavene i diagrammet henviser til teksten. Ugedal et al itrollheimen AS 3

9 I det følgende gis en kort beskrivelse av ulike kombinasjoner med hensyn på bestandstetthet og vekstforhold (se figur 2), med vekt på hva tilstanden indikerer med hensyn på rekruttering og næringsbegrensning hos ørreten. For å gjennomføre en mer utfyllende vurdering av tilstanden må beskatningen av ørret i den enkelte lokalitet tas i betraktning. Storvokst ørret Storvokst ørret er bestander hvor fisken oppnår stor kroppsstørrelse, enten ved en jevn vekst i høy alder eller ved en rask vekst og utflating av veksten ved stor kroppsstørrelse (f.eks. mange storørretbestander). At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 35 cm innebærer at det ikke er uvanlig at det fanges ørret på en kilo eller større. A) Tynn bestand med storvokst fisk I innsjøer hvor ørreten lever er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter kan også predasjon eller konkurranse fra disse artene bidra til redusert rekruttering. I innsjøer med andre fiskearter vil fisk vanligvis være et viktig byttedyr for ørreten. De aller fleste innsjøene med kjent forekomst av storørret (storvokst fiskespisende ørret) havner i denne klassen. B) Middels tett bestand med storvokst fisk Dette er lokaliteter med gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er tilfredsstillende og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret (mye næring og/eller store byttedyr). Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. De andre fiskeartene utøver ikke noe betydelig konkurranse på ørreten. C) Tett bestand med storvokst fisk Lokaliteter med svært gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er god og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret. Sannsynligvis har innsjøen gode bestander av store næringsdyr som for eksempel marflo eller skjoldkreps, som gir ørreten mulighet for vedvarende vekst. Forekommer nesten utelukkende i lokaliteter hvor ørreten lever alene. Ørret av middels størrelse Ørret av middels størrelse er ørretbestander hvor fisken verken kan sies å være storvokst eller småvokst. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mellom 25 cm og 35 cm innebærer at fisk større enn 30 cm er vanlig, men at fangst av kilosfisk eller større er sjelden. Tilstandsbeskrivelsen for lokaliteten med ørret av middels størrelse vil være en mellomting mellom de tilsvarende beskrivelser for småvokst og storvokst ørret. D) Tynn bestand med fisk av middels størrelse I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter utøver disse artene et visst konkurransepress på ørreten og kan også bidra til redusert rekruttering. Lokalitetene har dårligere grunnlag for produksjon av stor fisk enn lokaliteter under klasse A. E) Middels tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er en vanlig forekommende tilstand i norske ørretlokaliteter. Rekrutteringen er tilfredsstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der ørreten lever alene eller sammen med andre arter. F) Tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er ofte lokaliteter hvor ørreten lever alene eller sammen med andre arter som i liten grad påvirker ørretens vekst. Rekrutteringsforholdene er gode, og det er en brukbar balanse mellom rekrutteringens størrelse og næringsgrunnlag. Kilde: Ugedal et al itrollheimen AS 4

10 Småvokst ørret Småvokst ørret er bestander hvor fiskens vekst stagnerer ved liten størrelse. I slike bestander er veksten hos de største fiskende klart næringsbegrenset, dvs. at næringsgrunnlaget i lokaliteten pr. i dag ikke er godt nok til at fisken kan vokse seg større. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm innebærer at det fanges lite fisk større enn 30 cm. G) Tynn bestand med småvokst fisk Denne tilstanden opptrer vanligvis når rekrutteringen av ungfisk er begrenset av små gyte- og oppvekstområder og innsjøen har svært lav produktivitet og/eller lite egnende områder for ørretproduksjon. Tilstanden opptrer også ofte i innsjøer hvor ørreten lever i konkurranse med en eller flere fiskearter som er tallrike og som utøver et sterkt konkurransepress på ørreten. H) Middels tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret er tilfredsstillende og som har klart bedre vilkår for ørretproduksjon enn lokaliteter under klasse G. Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på at innsjøen har lav til middels produktivitet og at bestanden tenderer til overbefolkning. I tilfeller hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter utøver disse et ikke ubetydelig konkurransepress. I) Tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret vanligvis er stor i forhold til næringsområdets størrelse. Dette kan gi tette bestander av fisk hvor konkurransen mellom ørretene er sterk. De typiske overbefolkede ørretbestandene havner vanligvis i denne klassen. Forekommer også i innsjøer med andre fiskearter (for eksempel røye), som ved å konkurrere med ørreten reduserer dens næringstilgang. Kilde: Ugedal et al itrollheimen AS 5

11 3 Resultat 3.1 Områdebeskrivelse Innerdalsvatnet (396,5 moh.) ligger i Sunndal kommune. (M711-kartblad / UTM 32V ). Vannet har et areal på 57,98 ha. Strandlinja ligger på 4,36 km. Vannet er ikke regulert men har en ganske stor variasjon i vannmengde basert på nedbør. Areal og strandlinje er her beregnet ved full vanninnhold. I undersøkelsesperioden var det middels mye vanninnhold. N Figur 2. Innerdalsvatnet med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna i tillegg til sporlogg. Ørret er den eneste arten i vannet, og gyteforholdene er gode med flere elveinnløp. Vannet ligger i dalbunnen og er næringsfattig. Vannet er grunt i nordøstlige og østlige deler men dypt i vest og sørlige deler. 3.2 Resultat Renndalsvatnet ble undersøkt september. Det var skyfri himmel med en vanntemperatur på 8 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 120 ørret under prøvegarnfiske. Ørretene målte mellom med mer (Fig. 3). med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 209 mm og 88,6 g. Gjennomsnittlig K- faktor var 0,93. Fangst per innsats var 20 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (60 fisk per garnserie). Av de 120 fiskene som ble fanget var 103 individer kjønnsmodne, herav 52 hunner som skulle gyte denne høstenv (Fig. 3). itrollheimen AS 6

12 Lengdefordeling (20 mm intervall) Antall < < Lengde (mm) Kjønnsmodning Antall Modne Umodne Lengde (mm) Figur 3. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 120 stk. ørret under prøvegarnfiske i Innerdalsvatnet september Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Innerdalsvatnet var gjennomgående hvit. Det ble tatt noen stikkprøver av mageinnhold til fisk av forskjellig lengde. Samtlige stikkprøver av mageinnhold viste at magesekken var full av russeflue (Bibio pomonae). Russeflua er en type hårmygg med svart kropp og klare røde femur (lår). Som vi kan se ut fra figur 4 øker kondisjonen så vidt med økende lengde. De minste fiskene med lengde mm har en gjennomsnittlig kondisjon på 0,8 mens de lengste mm har en gjennomsnittlig kondisjon tilnærmet 1,00 som karakteriseres som god fisk. itrollheimen AS 7

13 K- faktor 1,25 1,15 Kondisjon 1,05 0,95 0,85 0,75 K- faktor Linear (K- faktor) 0,65 0, Lengde (mm) Figur 4. K-faktor plottet mot lengde for 120 stk. ørret under prøvegarnfiske i Innerdalsvatnet September Vurdering Med en bestandstetthet på 20 fisk per 100m 2 garnflate og en gjennomsnittlig lengde på 21,6 cm for gyteklare hunnfisk faller Innerdalsvatnet under kategorien verdi I: Tett bestand med småvokst fisk (Ugedal et al. 2005). Innerdalsvatnet har en overbefolket ørretbestand. Når man ser på kondisjonen er det veldig stor variasjon i kondisjonen til forskjellige individ med samme lengde. Ut fra den lineære linjen ser det ut til at det blir en svak økning i kondisjon jo lengre individene blir. De største fiskene har som tidligere omtalt en gjennomsnittlig kondisjon opp mot 1,00 som karakteriseres som god fisk. Ut fra analysene ser Innerdalsvatnet ut til å ha for stor biomasse i forhold til tilgjengelig næring. Det er anbefalt å iverksatt tiltak for en forbedring av vannets kvalitet. Tiltak som hjelper i Innerdalsvatnet er å redusere den totale biomassen med stort uttak av små fisk. Maskevidder fra mm (30-22 omfar) vil være gunstige. I tillegg kan man fange gytefisk på høsten i elve- eller bekkeos. Hvis det hadde vært mulig ville også en begrensning av gyteområder vært gunstig. Figur 5. Mageinnhold dominert av russeflue. Foto: Jørgen Hagen itrollheimen AS 8

14 4 Litteratur Bolme, G. (2013). Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen. Fjellfiske i Trollheimen, s. 39. Borgstrøm, R. & Hansen, L.P. (2000). Fiske i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. 2. Utg. Landbruksforlaget Jensen, K.W. (1972). Drift av fiskevann. - Fisk og fiskestell 5: 1-61 Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. (2005). Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karaktersetting av aurebestander. NINA Rapport pp. itrollheimen AS 9

15 VEDLEGG 1 Rådata ID Art Lengde (cm) Vekt (gram) Kjønn Stadium K- faktor Kjøttfarge 01INN01 Ørret F 3 0,864 Hvit 01INN02 Ørret F 3 1,250 Hvit 01INN03 Ørret F 2 0,875 Hvit 01INN04 Ørret M 5 1,250 Hvit 01INN05 Ørret M 5 1,080 Hvit 01INN06 Ørret M 5 1,000 Hvit 01INN07 Ørret M 5 1,250 Hvit 01INN08 Ørret M 3 0,750 Hvit 01INN09 Ørret M 5 0,875 Hvit 01INN10 Ørret M 4 0,977 Hvit 01INN11 Ørret F 3 0,864 Hvit 01INN12 Ørret F 3 0,822 Hvit 01INN13 Ørret M 5 0,875 Hvit 01INN14 Ørret 21,5 100 F 5 1,006 Hvit 01INN15 Ørret M 5 0,822 Hvit 01INN16 Ørret M 5 0,939 Hvit 01INN17 Ørret M 5 0,864 Hvit 01INN18 Ørret F 5 0,822 Hvit 01INN19 Ørret M 3 0,875 Hvit 01INN20 Ørret M 5 0,875 Hvit 01INN21 Ørret F 5 0,875 Hvit 01INN22 Ørret F 3 0,977 Hvit 01INN23 Ørret M 5 1,029 Hvit 01INN24 Ørret M 2 1,029 Hvit 01INN25 Ørret M 5 1,000 Hvit 01INN26 Ørret M 3 0,822 Hvit 01INN27 Ørret F 5 0,822 Hvit 01INN28 Ørret F 5 1,458 Hvit 01INN29 Ørret M 2 0,750 Hvit 01INN30 Ørret M 2 0,648 Hvit 01INN31 Ørret F 5 0,864 Hvit 01INN32 Ørret F 3 0,875 Hvit 01INN33 Ørret F 5 0,797 Hvit 01INN34 Ørret M 5 1,821 Hvit 02INN01 Ørret F 3 1,029 Hvit 02INN02 Ørret F 5 0,750 Hvit 02INN03 Ørret F 3 0,750 Hvit 02INN04 Ørret M 5 0,939 Hvit 02INN05 Ørret M 2 0,686 Hvit 02INN06 Ørret F 5 1,250 Hvit 02INN07 Ørret F 3 0,583 Hvit 02INN08 Ørret M 5 0,686 Hvit itrollheimen AS 10

16 02INN09 Ørret M 5 0,875 Hvit 02INN10 Ørret M 3 1,166 Hvit 02INN11 Ørret F 5 1,000 Hvit 02INN12 Ørret M 5 0,686 Hvit 02INN13 Ørret F 3 0,750 Hvit 02INN14 Ørret M 3 0,750 Hvit 03INN01 Ørret F 3 1,080 Hvit 03INN02 Ørret M 5 0,94 Hvit 03INN03 Ørret F 5 0,99 Hvit 03INN04 Ørret M 5 0,99 Hvit 03INN05 Ørret M 5 0,99 Hvit 03INN06 Ørret M 5 1,00 Hvit 03INN07 Ørret M 6 0,90 Hvit 03INN08 Ørret M 6 0,90 Hvit 03INN09 Ørret F 5 1,14 Hvit 07INN01 Ørret F 5 1,00 Hvit 07INN02 Ørret M 3 0,69 Hvit 09INN01 Ørret F 3 0,90 Hvit 09INN02 Ørret M 5 1,03 Hvit 09INN03 Ørret F 3 0,94 Hvit 09INN04 Ørret M 5 0,99 Hvit 09INN05 Ørret F 5 0,87 Hvit 09INN06 Ørret F 2 0,86 Hvit 09INN07 Ørret M 5 0,75 Hvit 09INN08 Ørret F 5 0,94 Hvit 09INN09 Ørret M 2 0,94 Hvit 09INN10 Ørret M 2 0,75 Hvit 09INN11 Ørret M 5 0,94 Hvit 09INN12 Ørret M 2 1,00 Hvit 09INN13 Ørret F 3 0,69 Hvit 09INN14 Ørret F 3 0,86 Hvit 09INN15 Ørret F 5 0,94 Hvit 09INN16 Ørret F 5 1,00 Hvit 09INN17 Ørret M 2 0,94 Hvit 09INN18 Ørret F 5 0,87 Hvit 09INN19 Ørret M 2 0,86 Hvit 09INN20 Ørret F 3 0,87 Hvit 09INN21 Ørret F 3 0,82 Hvit 09INN22 Ørret F 5 1,03 Hvit 09INN23 Ørret M 5 0,75 Hvit 09INN24 Ørret M 5 1,03 Hvit 10INN01 Ørret F 5 1,02 Hvit 10INN02 Ørret F 5 0,82 Hvit 10INN03 Ørret M 1 0,94 Hvit 10INN04 Ørret F 5 0,94 Hvit 10INN05 Ørret F 3 0,82 Hvit itrollheimen AS 11

17 10INN06 Ørret M 5 1,01 Hvit 10INN07 Ørret M 3 0,87 Hvit 10INN08 Ørret M 5 0,81 Hvit 10INN09 Ørret M 2 0,94 Hvit 10INN10 Ørret M 5 0,75 Hvit 10INN11 Ørret F 3 0,75 Hvit 10INN12 Ørret M 5 0,94 Hvit 10INN13 Ørret M 5 1,00 Hvit 10INN14 Ørret M 3 1,03 Hvit 10INN15 Ørret M 5 0,69 Hvit 10INN16 Ørret M 5 1,01 Hvit 10INN17 Ørret M 5 0,87 Hvit 10INN18 Ørret M 5 0,87 Hvit 10INN19 Ørret M 5 1,03 Hvit 10INN20 Ørret F 3 0,86 Hvit 10INN21 Ørret M 2 0,94 Hvit 10INN22 Ørret F 3 1,00 Hvit 10INN23 Ørret F 3 0,59 Hvit 10INN24 Ørret F 2 0,75 Hvit 11INN01 Ørret F 5 0,89 Hvit 11INN02 Ørret F 5 1,15 Hvit 11INN03 Ørret M 5 0,82 Hvit 11INN04 Ørret M 5 0,99 Hvit 11INN05 Ørret M 5 0,82 Hvit 11INN06 Ørret M 5 1,00 Hvit 12INN01 Ørret F 5 1,00 Hvit 12INN02 Ørret F 3 0,99 Hvit 12INN03 Ørret F 5 0,82 Hvit 12INN04 Ørret M 5 1,02 Hvit 12INN05 Ørret F 5 1,14 Hvit 12INN06 Ørret M 5 0,87 Hvit 13INN01 Ørret M 5 0,99 Hvit itrollheimen AS 12

18 VEDLEGG 2 Til fiskerens interesse Kartet visualiserer hvor de enkelte garn var satt og er knyttet til informasjon om hvert enkelt garn i tabellen under. Garnnr. Maskevidde (mm) Antall fisk Total vekt (g) Gjennomsnitt vekt (g) Gjennomsnitt lengde (cm) Gjennomsnitt K- faktor ,2 20,1 0, ,9 19,4 0, ,4 23, NA NA NA NA NA 5 21 NA NA NA NA NA 6 52 NA NA NA NA NA , NA NA NA NA NA ,3 21,5 0, ,5 20,6 0, ,6 0, ,3 26 0, NA NA NA NA NA NA NA NA NA NA NA NA NA NA NA Koordinater 32 V V V V V V V V V V V V V V V V itrollheimen AS 13