Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba"

Transkript

1 Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen NIFES, april 2008

2 Bakgrunn I 1940 gikk lasteskipet Orizaba på grunn på Skjervøyskjæret ved Skjervøy i Troms. Lastebåten hadde kvikksølv om bord. Mattilsynet sammen med SFT, Kystverket og Fylkesmannen i Troms ønsket å ta et initiativ til en undersøkelse av kvikksølv i biota omkring vraket. I den forbindelse ble NIFES bedt av Mattilsynet om å utarbeide en prøvetakingsplan for aktuelle sjømatsprodukter i området omkring vraket. NIFES valgte ut både fisk som var bunnlevende samt stasjonære organismer som snegl og skjell. Skjervøy videregående skole fikk i oppgave på vegne av Mattilsynet, SFT, Kystverket og Fylkesmannen i Troms og samle inn de aktuelle sjømatprodukter i løpet av Grunnen til myndighetenes bekymring hadde relasjon til Fedje og ubåten med kvikksølvlast. Noe av det kvikksølvet i denne lasten har forurenset sedimentene i området rundt ubåten. Målsettingen med denne undersøkelsen var å skaffe tilveie dokumentasjon om kvikksølvet om bord i Orizaba hadde lekket ut og eventuelt forurenset organismer som lever i området rundt vraket. Det ble derfor tatt prøver av brosme (Brosme brosme), blåskjell (Mytilus edulis) og kongesnegl (Buccinum undatum) som ble analysert for kvikksølv. I tillegg til kvikksølv ble prøvene analysert for arsen, kadmium, bly og selen. Resultatene blir her sammenlignet med data fra Sjømatdata (i.e. brosme) og Mattilsynets overvåkningsprogram (i.e. kongesnegl og blåskjell). Prøveinnsamling Skjervøy videregående skole fikk i oppgave å samle inn prøver av brosme, kongesnegl og blåskjell ved Skjervøyskjæret ved Skjærvøy hvor det tyske lasteskipet ligger. Det ble fanget 25 brosme, 50 prøver av kongesnegl og 50 prøver av blåskjell. Prøvetakingen fant sted mellom oktober og desember 2007 og prøvene ble lagret ved -20 C inntil de ble sendt til NIFES 28. januar Brosme: Hver av brosmene ble lengdemålt, veid og kjønnsbestemt før filetprøver på ca. 100 gram ble tatt ut på ryggsiden like bak hodet. Det ble så laget fem blandprøver av brosmefileter (brosme prøve 1-5, se Appendikstabell 1). Brosme prøve 1 besto av fileter av fiskene 1 til 5, mens brosme prøve 2 besto av fiskene 6-10 osv. Blandprøvene ble lagt i merkede plastposer og frosset ned til -20 o C hvor de ble lagret inntil de ble sendt NIFES. Fiskene ble samlet inn i perioden oktober til desember Lengde, vekt og kjønn av hver av fiskene i de fem

3 blandprøvene er vist i Appendiks tabell 1. Tabell 1 viser gjennomsnittlig vekt og lengde av hver av blandprøvene. Tabell 1. Gjennomsnittlig lengde og vekt av brosme i de fem blandprøvene Blandprøve Nr Lengde (cm) Vekt 1 50,6 (38,0-58,0) 1415 ( ) 2 53,7 (48,2-61,0) 1755 ( ) 3 51,8 (45,5-58,5) 1495 ( ) 4 5 (g) 48,3 (39,7-56,5) 1230 ( ) 55,8 (51,7-59,0) 1875 ( ) Blåskjell Det ble samlet inn til sammen 50 blåskjell. Skjellene ble vasket, delt i fem grupper på 10 skjell og skjellenes lengde ble målt (Appendikstabell 3 og tabell 2). De fem blandprøvene ble så pakket i merkede plastposer og frosset ned til -20 o C inntil de ble sendt til NIFES. Innsamling, preparering og bearbeidelse av prøvene hos Skjervøy videregående skole ble utført den 30. oktober Tabell 2. Gjennomsnittlig lengde i cm av ti blåskjell i hver blandprøve. Blandprøve Lengde Nr (cm) 1 4,9 (4,2-6,3) 2 4,6 (3,5-5,6) 3 4,8 (4,1-6,4) 4 4,7 (3,5-6,0) 5 4,5 (3,6-6,1) Kongesnegl: Det ble samlet inn til sammen 50 kongesnegl. Sneglene ble vasket, delt i fem grupper på 10 snegl og lengde på skallene ble målt (Appendiks tabell 2 og tabell 3). Blandprøvene av kongesnegl ble så pakket i plastposer og frosset ned til -20 o C inntil de ble sendt til NIFES. Innsamling, preparering og bearbeidelsen av prøvene hos Skjervøy videregående skole ble utført den 4. oktober 2007.

4 Tabell 3. Gjennomsnittlig lengde (cm) av ti kongesnegl i hver blandprøve. Blandprøve Lengde Nr (cm) 1 4,9 (4,5-6,5) 2 5,2 (4,0-7,0) 3 4,6 (3,8-5,1) 4 4,4 (3,5-6,1) 5 4,6 (3,8-5,9) Analyser Blandprøver av brosmefilet, kongesnegl og blåskjell ble tinet, homogenisert, veid og frysetørket. Prøvene ble så veid etter frysetørking, tørrstoffinnholdet ble beregnet, og de tørre prøvene ble malt til fint pulver og analysert for kvikksølv med ICP-MS. I tillegg til kvikksølv ble arsen, kadmium, bly og selen bestemt. Multielementbestemmelse med ICP-MS er en akkreditert metode ved NIFES (NIFES metode nr. 197). Bestemmelse av metaller med ICP-MS Det ble veid inn to paralleller fra hvert prøvemateriale til bestemmelse av metallene kvikksølv, arsen, kadmium, bly og selen. Målingene ble utført med bruk av Agilent 7500c Induktiv koplet plasma-massespektrometer (ICP-MS), med HP-datamaskin. Før sluttbestemmelsen ble prøvene dekomponert i ekstra ren salpetersyre og hydrogenperoksid, og deretter oppvarmet i mikrobølgeovn (Milestone-MLS-1200 microwave oven). Rodium ble anvendt som intern standard for å korrigere for eventuell drift i instrumentet. Riktighet og presisjon for spormetallbestemmelsene ble kontrollert ved å analysere to sertifiserte referanse materialer (SRM) fra National Research Council (Ottawa, Canada), nemlig Tort-2 (hepatopankreas av hummer) og Dorm-3 ( muskel av pigghå). Dorm-3 ble ikke analysert for arsen og selen (tabell 5). Dette er de standardreferansematerialene som er kommersielt tilgjengelig på markedet og som er egnet for denne undersøkelsen. Gjennomsnitt av funne verdier og relativ standardavvik, samt de sertifiserte referanseverdiene for hummer hepatopankreas (Tort-2, n=5) er viste i Tabell 4 og tilsvarende verdier for pigghåmuskel (Dorm-3, n=4) er gitt i Tabell 5.

5 Ved analyse av referansematerialene viste alle de analyserte sporelementene verdier innenfor de akseptabele konsentrasjonsområdene. Konsentrasjonen av sporelementene i brosme er svært lik Dorm-3, og matrisene her er også svært like. Matrisene til kongesnegl og blåskjell er mer lik Tort-2 (hummer hepatopankreas). For d isse fem sporelementene synes b åde systematiske feil og tilfeldige feil å være under kontroll. Tabell 4. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjenn omsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (T ort-2, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt Standardavvik RSD Sertifisert a) analys verdi er (%) Arsen 5 24,1 0,8 3,3 21,6±1,8 Kadmium 5 27,6 0,8 2,7 26,7±0,6 Kvikksølv 5 0,29 0,02 7,4 0,27±0,06 Bly 5 0,33 0,02 4,6 0,35±0,13 Selen 5 5,4 0,5 9,3 5,6±0,7 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall Tabell 5. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjennomsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (Dorm-3, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt Standardavvik RSD (%) Sertifisert verdi a) Kadmium 4 0,31 0,02 6,5 0,29±0,02 Kvikksølv 4 0,43 0, ,41±0,03 Bly 4 0,42 0, ,40±0,05 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall

6 Resultater Brosme Konsentrasjonene av kvikksølv, samt arsen, kadmium, bly og selen i de ulike blandprøvene av brosmefilet er gitt i tabell 6. Kvikksølvinnholdet varierte fra 0,064 til 0,081 mg/kg våt vekt med en middelverdi på 0,072 mg/kg våt vekt. Disse verdiene er på samme nivå som de verdiene som er rapportert i NIFES søkbare database fra 1997 (www.nifes.no/sjømatdata). Resultater som ble funnet i databasen i 2005 var imidlertid noe høyere enn disse og varierte fra 0,11 til 0,2 mg/kg våt vekt. Kvikksølvkonsentrasjonene som ble funnet for brosme er betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt i fiskefilet. Konsentrasjonene av arsen, kadmium og bly i brosmefilet var tilsvarende konsentrasjoner som har vært målt i brosmefilet fra åpent hav i 1997 og 2005 og som kan sees i Sjømatdata (www.nifes.no/sjømatdata). Konsentrasjonene av kadmium og bly var under kvantifiseringsgrensen i alle prøvene. Tabell 6. Sporelementinnholdet i blandprøver av brosme. Verdiene gitt i mg/kg våt vekt Prøve Tørrstoff Hg As Cd Pb Se (g/100 g) 1 31,0 0,081 4,0 < 0,003 <0,02 0, ,4 0,079 3,7 <0,003 <0,02 0, ,2 0,066 2,1 < 0,003 <0,02 0, ,8 0,064 3,1 <0, 003 <0,02 0, ,2 0,070 2,4 <0,003 <0,02 0,36 Midellverdi 31,9 0,072 3,1 0,37 Min.-maks. 27,4-35,2 0,064-0,081 2,1-4,0 0,33-0,42 Blåskjell Konsentrasjonene av kvikksølv, arsen, kadmium, bly og selen i de ulike blandprøvene av blåskjell er gitt i tabell 7. Kvikksølvinnholdet i de fem blandprøvene varierte fra 0,008 til

7 0,015 mg/kg våt vekt med en middelverdi på 0,011 mg/kg våt vekt. Kvikksølvinnholdet som er funnet i denne undersøkelsen er tilsvarende det som ble funnet i blåskjell i forbindelse med Mattilsynets skjellovervåkning fra 2001 til I disse undersøkelsene var gjennomsnittsinnholdet, av ca. 100 blandprøver fra hele landet, ca. 0,015 mg/kg våt vekt. Kvikksølvnivåene i blåskjell var lave i forhold til EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt i skjell. For de øvrige sporelementene var konsentrasjonene som ble funnet i denne undersøkelsen noenlunde tilsvarende det som ble funnet i Mattilsynets skjellovervåkning fra 2001 til 2006, unntatt for kadmium, som viste noe høyere verdier enn det som kan sies å være normalverdier for kadmium i blåskjell. Kadmiuminnholdet i denne undersøkelsen viste et gjennomsnitt på 0,30 mg/kg våt vekt med en variasjon fra 0,19 til 0,50 mg/kg våt vekt, mens kadmiumkonsentrasjoner fra 0,05 til 0,25 mg/kg våt vekt regnes som normalområdet for kadmium i blåskjell. Kadmiumkonsentrasjonene funnet i denne undersøkelsen var betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdi for kadmium i blåskjell på 1,0 mg/kg våt vekt. Likevel tyder kadmiumkonsentrasjonene i blåskjell på at det kan være en lokal forurensningskilde. Tabell 7. Sporelementinnholdet i blandprøver av blåskjell. Verdiene gitt i mg/kg våt vekt Prøve Tørrstoff Hg As Cd Pb Se (g/100 g) 1 20,2 0, ,24 0, 097 0, ,5 0,008 2,1 0,19 0,10 0, ,6 0,015 2,8 0,23 0,08 0, ,6 0,011 5,1 0,33 0,11 0, ,8 0,014 7,4 0,50 0,10 0,57 Midellverdi 20,0 0,011 4,1 0,30 0,10 0,51 Min.-maks. 18,8-20,6 0,008-0,015 2,1-7,4 0,19-0,50 0,08-0,11 0,47-0,57 Kongesnegl Resultatene av kvikksølv, arsen, kadmium, bly og selen i kongesnegl er gitt i tabell 8. Kvikksølvinnholdet i de fem blandprøvene varierte fra 0,047 til 0,091 mg/kg våt vekt med en middelverdi på 0,069 mg/kg våt vekt. Disse konsentrasjonene kan være noe høyere enn de

8 som ble funnet i forbindelse med Mattilsynets skjellovervåkning i 2005 og I 2005 ble det målt kvikksølvkonsentrasjoner i fire blandprøver fra området rundt Frøya fra 0,044 til 0,051 mg/kg våt vekt, og i 2006 ble det funnet verdier som var lavere enn 0,02 mg/kg våt vekt. Datamaterialet er imidlertid for lite til konkludere med at det er forhøyet kvikksølvinnhold i kongesnegl i dette området. Og selv om kvikksølvnivået som ble funnet i denne undersøkelsen er noe høyere enn det som er funnet i skjellovervåkningen, så er det lavt i forhold til EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt. For arsen ble det funnet konsentrasjoner varierende fra 43 til 58 mg/kg våt vekt med et gjennomsnitt på 48 mg/kg våt vekt. Resultater fra Mattilsynets skjellovervåkning viste verdier for arsen i kongesnegl fra 18 til 150 mg/kg våt vekt i 2005 og fra 7 til 11 mg/kg våt vekt fra Foreløpig er det ikke kjent hva som påvirker arsenkonsentrasjonen i kongesnegl, men vi har sett at arseninnholdet kan variere også i andre arter som for eksempel reker. Kadmiumkonsentrasjonene i kongesnegl varierte fra 2,1 til 3,2 mg/kg våt vekt med et gjennomsnitt på 2,7 mg/kg våt vekt. Resultater fra Mattilsynets skjellovervåkning viste verdier for kadmium i kongesnegl fra 0,2 til 2,0 mg/kg våt vekt i 2005 og fra 0,2 til 0,3 mg/kg våt vekt i Den høyeste kadmiumkonsentrasjonen på 2,0 mg/kg våt vekt ble funnet i en prøve fra Alstenfjorden i Nordland i Det ser altså ut til at kadmiumkonsentrasjonene er noe forhøyet i kongesnegl fra dette området sammenlignet med antatte bakgrunnsverdier, men som for kvikksølv er datamaterialet for lite til å konkludere for mye. Kadmiumkonsentrasjonene funnet i denne undersøkelsen var betydelig høyere enn EUs øvre grenseverdi for kadmium i skalldyr på 1,0 mg/kg våt vekt. Dette tyder på at kadmium konsentrasjonene i blåskjell og kongesnegl kan skyldes en lokal forurensningskilde. Blykonsentrasjonene som er funnet i denne undersøkelsen tilsvarer det som er rapportert i forbindelse med Mattilsynets skjellprogram for årene 2005 og Nivåene er også lave sammenlignet med EUs øvre grenseverdi på 1,5 mg/kg våt vekt i skalldyr.

9 Tabell 8. Sporelementinnholdet i blandprøver av kongesnegl. Verdiene gitt i mg/kg våt vekt Prøve Tørrstoff (g/100 g) Hg As Cd Pb Se 1 23,1 0, ,1 0,08 0, ,2 0, ,1 0,08 0, ,4 0, ,2 0,15 0, ,5 0, ,1 0,08 0, ,2 0, ,8 0,11 0,83 Midellverdi 23,7 0, ,7 0,10 0,70 Min.-maks. 21,5-26,2 0,047-0, ,1-3,1 0,08-0,11 0,55-0,83 Konklusjoner Denne undersøkelsen viser at kvikksølvinnholdet i brosme og blåskjell fanget ved vraket av Orizaba ikke hadde forhøyede kvikksølvnivåer i forhold til normalverdier for disse artene. For kongesnegl mangler en bakgrunnsdata og følgelig er det vanskelig å si noe sikkert om eventuelle overkonsentrasjoner for denne arten. For alle artene ligger nivået av kvikksølv imidlertid langt under EUs øvre grenseverdier. Det som også dataene viser er at kadmiumkonsentrasjon er høy i kongesnegl, og at den er 2 til 3 ganger høyere enn EUs øvre grenseverdi for kadmium i skalldyr. Relativt høye kadmiumkonsentrasjoner også i blåskjell tyder på at det finnes mer kadmium i miljøet her enn mange andre steder langs kysten. Resultatene viser også at kongesnegl akkumulerer mer kadmium enn blåskjell fra miljøet. Kongesnegl ser altså ut til å akkumulere kadmiumkonsentrasjoner over grenseverdien når det er forhøyede kadmiumkonsentrasjoner i miljøet, og her trengs mer grunnleggende data for å dokumentere hvilke lokaliteter langs kysten som er egnet for høsting av dette sjømatsproduktet. Kongesnegl er imidlertid et delikatesseprodukt som spises i kun små mengder i Norge, men er mye mer utbredt i andre deler av Europa..

10 Appendiks tabell 1. Prøver av brosme (Brosme brosme) hvor lengde, vekt og kjønn er gitt for enkelt fisk. Blandprøve Fisk nr. Lengde (cm) Vekt (gram) Kjønn Han Hun Brosme 1 53, X Prøve , X 3 58, X 4 38,0 500 X 5 48, X Brosme Prøve , X 7 53, X 8 53, X 9 61, X 10 48, X Brosme Prøve , X 12 49, X 13 45,5 950 X 14 58, X 15 58, X Brosme Prøve , X 17 39,7 650 X 18 56, X 19 53, X 20 44,3 900 X Brosme Prøve , X 22 57, X 23 55, X 24 51, X 25 59, x

11 Appendiks tabell 2. Prøver av blåskjell (Mytilus edulis) hvor lengde er gitt for enkelt skjell. Blandprøve Skjell nr. Lengde (cm) Blåskjell Prøve 1 1 5,5 2 4,7 3 4,2 4 5,7 5 6,3 6 4,3 7 5,4 8 4,3 9 4,8 10 4,2 Blåskjell Prøve ,6 12 3,5 13 5,0 14 3,9 15 5,6 16 5,6 17 4,8 18 3,7 19 4,4 20 4,3 Blåskjell Prøve ,2 22 5,7 23 6,4 24 5,5 25 5,2 26 4,0 27 4,2 28 4,1 29 4,2 30 4,3 Blåskjell Prøve ,7 32 5,1 33 5,8 34 4,0 35 4,1 36 4,3 37 4,1 38 3,5

12 Blandprøve Skjell nr. Lengde (cm) 39 5,5 40 6,0 Blåskjell Prøve ,1 42 4,3 43 4,1 44 5,9 45 4,0 46 4,6 47 3,6 48 3,7 49 5,0 50 4,0

13 Appendiks tabell 3. Prøver av kongesnegl (Buccinum spp.) hvor lengde i cm er gitt for enkelt snegl. Blandprøve Snegl nr. Lengde (cm) Kongesnegl 1 6,5 Prøve 1 2 4,5 3 4,6 4 4,9 5 5,2 6 5,0 7 5,0 8 4,9 9 4,3 10 4, 3 Kongesnegl Prøve , ,1 13 7,0 14 5,1 15 5,1 16 5,9 17 3,5 18 4,1 19 5,4 20 4,0 Kongesnegl Prøve ,0 22 4,9 23 5,1 24 4,6 25 4,9 26 4,7 27 4,2 28 3,8 29 4,8 30 4,1 Kongesnegl Prøve ,1 32 4,8 33 4,2 34 3,8 35 3,5 36 5,0 37 4,2

14 Blandprøve Snegl nr. Lengde (cm) 38 4,3 39 3,1 40 5,3 Kongesnegl Prøve ,9 42 4,1 43 4,8 44 4,8 45 4,5 46 4,8 47 4,5 48 4,9 49 3,8 50 3,8

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen Statusrapport 2013 Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember 2012 Oppfølgene analyser fra Vesterålen Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 RAPPORT 2013 Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

MATTILSYNET ÅRSRAPPORT 2006. Kåre Julshamn, Arne Duinker, Sylvia Frantzen og Amund Måge. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning,

MATTILSYNET ÅRSRAPPORT 2006. Kåre Julshamn, Arne Duinker, Sylvia Frantzen og Amund Måge. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, MATTILSYNET TILSYNSPROGRAMMET FOR SKJELL SOM HØSTES OG OMSETTES KOMMERSIELT FREMMEDSTOFFER (TUNGMETALLER OG ORGANISKE MILJØGIFTER I SKJELL OG TUNGMETALLER I SNEGLER OG KRABBER) ÅRSRAPPORT 2006 Kåre Julshamn,

Detaljer

Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES,Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen e-mail: kju@nifes.no www.nifes.no

Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES,Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen e-mail: kju@nifes.no www.nifes.no OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR SKJELL ÅRSRAPPORT 2005 Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES,Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen e-mail: kju@nifes.no www.nifes.no Oppdragsrapport, arbeid utført på oppdrag av Mattilsynet,

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 03.10.2014 20.03.2014

Detaljer

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2006 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 OG 2005

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2006 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 OG 2005 KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2006 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 OG 2005 Amund Måge & Kåre Julshamn NIFES Arne Storaker & Dag Furevik Havforskingsinstituttet

Detaljer

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2008 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 2009 Sylvia Frantzen og Amund Måge 1. desember 2009 Revidert 16. mars 2011 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007

FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 KVIKKSØLVINNHOLD I FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE - NYE ANALYSER I 2008 OG SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen

Detaljer

RAPPORT LNR Undersøkelse av miljøgifter i blåskjell fra indre Ranfjord 2003

RAPPORT LNR Undersøkelse av miljøgifter i blåskjell fra indre Ranfjord 2003 RAPPORT LNR 4833-2004 Undersøkelse av miljøgifter i blåskjell fra indre Ranfjord 2003 23205-3 UNDERSØKELSE AV MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA INDRE RANFJORD 2003 Forord På oppdrag fra Rana Kommune har NIVA

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER Rapport 2012 OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER UNDERSØKELSE AV FREMMEDSTOFFER I TORSK FRA SALTEN I NORDLAND Robin Ørnsrud & Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

NOTAT 14. mars, Sak: Tungmetallinnhold i blåskjell og kongssnegl fra Skjerstadfjorden (NIVA O-11256)

NOTAT 14. mars, Sak: Tungmetallinnhold i blåskjell og kongssnegl fra Skjerstadfjorden (NIVA O-11256) NOTAT 14. mars, 211 Til: Fylkesmannen i Nordland v/oddlaug Ellen Knutsen Fra: Torstein Kristensen (TKR) Kopi: NVA arkiv Sak: Tungmetallinnhold i blåskjell og kongssnegl fra Skjerstadfjorden 211. (NVA O-1126)

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE- NYE ANALYSAR HAUSTEN 2005 OG SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004

KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE- NYE ANALYSAR HAUSTEN 2005 OG SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE- NYE ANALYSAR HAUSTEN 2005 OG SAMANLIKNING MED DATA FRÅ 2004 Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Miljøovervåkning av marine ressurser

Miljøovervåkning av marine ressurser . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Miljøovervåkning av marine ressurser Forfattere: Johan Ruud Berg, Malin Sandstad, Torgeir Andresen Klevstuen, Signe Merethe

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2013 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2013 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 18.03.2014 2 INNLEDNING I basisundersøkelsen

Detaljer

Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord Amund Måge & Sylvia Frantzen. 08. mai 2008

Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord Amund Måge & Sylvia Frantzen. 08. mai 2008 Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord 2007 Amund Måge & Sylvia Frantzen 08. mai 2008 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway Telefon:

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden

Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Vassregionutvala i Sogn og Fjordane Møte i Førde 3. 4. oktober 2017 Harald Nordås,

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer -en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Helseskadelige metaller i miljøet:

Helseskadelige metaller i miljøet: BLY I HJORTEVILT Er det en helserisiko? Aase vigerust Mattilsynet avd salten Helseskadelige metaller i miljøet: * Bly * Kadmium * Kvikksølv Tungmetaller, grunnstoffer med egenvekt > 5g/cm3 De tre nevnte

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap,

Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap, Postbok 5003, N-1432 Ås Telefon: 64 96 56 40. Fax: 64 96 5601 Report tittel: Screeningundersøkelse:

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje - Nye analyser i 2012 Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, Sylvia Frantzen, Kåre Julshamn, Dag Furevik 1 og Amund Måge 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om

Detaljer

Rapport for. Kartleggingsprosjektene: Dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCBer i. fiskevarer og konsumferdige fiskeoljer,

Rapport for. Kartleggingsprosjektene: Dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCBer i. fiskevarer og konsumferdige fiskeoljer, 1 Rapport 2007 for Kartleggingsprosjektene: Dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCBer i fiskevarer og konsumferdige fiskeoljer, bromerte flammehemmere og andre nye miljøgifter i sjømat og tungmetaller

Detaljer

Nr. 2/84. Analyse av klorerte hydrokarboner. og kvikksq5lv i fisk fra Frierfjorden

Nr. 2/84. Analyse av klorerte hydrokarboner. og kvikksq5lv i fisk fra Frierfjorden Nr. 2/84 Analyse av klorerte hydrokarboner og kvikksq5lv i fisk fra Frierfjorden januar 1983 FISWRIDIREKTORATET SENTRALLABORATORIET Nr. 2/84 Analyse av klorerte hydrokarboner og kvikksølv i fisk fra Frierfjorden

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, i mai 2001 gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i bunnsedimentene

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT

KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES 31. mai, 2007 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway

Detaljer

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Tel. +47 77 75 03 00, Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Forfatter(e) / Author(s) Nina Skjegstad

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge? Fagtreff i Norsk Vannforening 17.9.2012 Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge? Forsker Monica Malmedal, SINTEF Byggforsk 1 Forskrift om tekniske krav til byggverk - TEK 10 15-6. Innvendig vanninstallasjon

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Kjell Nedreaas* og Kåre Julshamn *Faggruppe Fiskeridynamikk, Havforskningsinstituttet 16.

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

- NYE ANALYSAR SAMANLIKNING MED DATA FRÅ PERIODEN 2004 TIL 2006

- NYE ANALYSAR SAMANLIKNING MED DATA FRÅ PERIODEN 2004 TIL 2006 KVIKKSØLVINNHALD I FISK OG SJØMAT VED SØKKT UBÅT (U864) VEST AV FEDJE - NYE ANALYSAR 2007 - SAMANLIKNING MED DATA FRÅ PERIODEN 2004 TIL 2006 Amund Måge, Lina Vågenes, Sylvia Frantzen og Kåre Julshamn,

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? NKK-møtet Solstrand, den 13. mars 2014 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for klinisk medisin, UiO

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute Norwegian VeterfriItçIute Kontaktpersonar for rådyrinnsamlinga 2002 RISOR KOMMUNE fjjli LO/"'H- 2 8 JUL 2011 Oslo Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum - 0106 Osto albord 23 21 60 00 - Faks 23 21 60 01

Detaljer

Kostholdsrådsundersøking, fritidsfiske Bergen, 2008-2009 Kvikksølv i torskefisk og PCB i lever

Kostholdsrådsundersøking, fritidsfiske Bergen, 2008-2009 Kvikksølv i torskefisk og PCB i lever Kostholdsrådsundersøking, fritidsfiske Bergen, 2008-2009 Kvikksølv i torskefisk og PCB i lever Amund Måge & Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISER GJELDENDE FRA 01.02.2015 Fiskeslag Størrelse Pris Torsk rund over 3,75 kg 10,00 Torsk sløyd uten hode over 2,5 kg 15,00 Torsk sløyd uten hode 1-2,5

Detaljer

Kåre Julshamn og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-og sjømatforskning, Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen

Kåre Julshamn og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-og sjømatforskning, Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR SKJELL ÅRSRAPPORT 2004 Kåre Julshamn og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-og sjømatforskning, Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen e-mail: kju@nifes.no www.nifes.no Bergen,

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Forum Region VI - Haltenbanken felt + 4 grunnlagsundersøkelser Tokt fra 5. til 28. juni Felt Norne Åsgard Heidrun Draugen Garn West

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer