NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005

Transkript

1 1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow

2 NINA Minirapport s. Trondheim, mars 2006 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder. Trygve Hesthgagen OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmanen i Vest-Agder KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Edgar Vegge NØKKELORD Vest-Agder, Innsjø, aure, vannkvalitet, forsuring, reetablering, overvåking. KEY WORDS Vest-Agder, lake, brown trout, water quality, acidification, reestablishment, monitoring NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og deleller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NO-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Postboks 736 Sentrum NO-0105 Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården NO-2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Sammendrag Hesthagen, T., Vegge, E., Haraldstad, Ø. & Matzow, D Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest-Agder høsten NINA Minirapport 157:1-10. Aurebestanden i Storevatnet (759 moh) i Taumevassdraget i Njardarheim i Sirdal kommune forsvant pga forsuring, trolig på 1960-tallet. Storevatnet ligger i et sterkt forsuringsutsatt område, både mht tilførsel av sur nedbør og geologi. Sjøl om Storevatnet ligger i kanten av beltet med biotittrik gneis, drenerer innsjøens største innløpsbekk et område fra nordøst med reint grunnfjell (gneis og granitt). Høsten 1997 ble Storevatnet kalket for å kunne reetablere aure i vatnet. Kalkingen ble gjentatt hver høst fram til og med 2003, med et gjennomsnittlig årlig forbruk av fint kalksteinmel på 158 tonn. Tidligere var Storevatnet kronisk surt, med ph 4,96-5,09 ( ). Innholdet av næringssalter var også lavt, med et kalsiumnivå på rundt 0,2 mg/l. Kalkingen ga en kraftig bedret vannkvalitet, idet ph holdt seg mellom 6,40-6,76 fram til høsten Målinger høsten 2005 viste at Storevatnet nå hadde blitt noe reforsuret, med ph 5,70. I 1968 ble det satt ut 200 settefisk i Storevatnet, men fisken døde ut og innsjøen var igjen fisketom. I 1999 og 2002 ble det flyttet henholdsvis 170 og villfisk av aure fra Øvre Grønaplasstjønn, som ligger like vest for Storevatnet. Fisken som ble flyttet i 2002 varierte i lengde mellom 9-32 cm, med en dominans av individ på cm. Øvre Grønaplasstjønn har beholdt en stedegen aurebestand. Høsten 2005 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet, med bunngarnfiske i vatnet og elfiske i tre tilløpsbekker. Totalt ble det satt 12 bunngarn av typen Nordisk oversiktsgarn på 6 stasjoner, fordelt på 0-3 og 3-6 m dyp. Fangstutbyttet 30 fisk tilsvarer 5,6 individ pr. 100 m 2 garnareal (CPUE), som viser at Storevatnet har en tynn aurebestand. Elfisket i tilløpsbekkene ga negativt resultat. Aldersanalysen av fisk i garnfangstene viste en dominans av 3-åringer (n=18 og 60%) og et betydelig innslag av 5-åringer (n=9 og 30%). Blant den øvrige fisken var det ett inivid hver i aldersgruppene 2+, 4+ og 9+. Auren i Storevatnet vokser godt, med en årlig tilvekst på 71 mm i de første fire åra. Fisken er over middels feit, med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,06. Mangelen på ungfisk i gytebekkene og irregulær aldersfordeling i garnfangstene tyder på manglende naturlig rekruttering. Dette kan skyldes forsuring eller naturlige forhold som tørrlegging og bunnfrysing av gytebekker. Dersom det ikke blir påvist naturlig rekruttering i løpet av de neste 2-3 åra, må en igjen vurdere å overføre villfisk fra Øvre Grønaplasstjønn. Overvåkingen av vannkvaliteten bør videreføres med tanke på utsetting av fisk og behovet for kalking. Trygve Hesthagen (trygve.hesthagen@nina.no), Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim. Edgar Vegge (eve@fmva.no) og Ørnulf Haraldstad (orn@fmva.no), Fylkesmannen i Vest-Agder, Serviceboks 513, 4605 Kristiansand. Dag Matzow (dam@fmaa.no), Fylkesmannen i Aust-Agder, Serviceboks 606, 4809 Arendal. 3

4 1. Innledning Forsuringen har påført fiskebestandene i Vest-Agder betydelige skader, med rundt tapte aurebestander. Sirdal kommune, med fjellområdet Njardarheim, er ett av de områdene der fiskebestandene ble hardest rammet av forsuring. Pr var de fleste aurebestandene i denne kommunen utryddet pga forsuring. Øvre Grønaplasstjønn i Taumevassdraget hadde imidlertid en restbestand av aure. En kjenner ikke til at det har vært forsterkningsutsettinger i denne innsjøen. Etter at dette vatnet og det nedre tjernet ble kalket med skjellsand i 1990 og 1995, økte aurebestander kraftig fram til 2002 (Bang m.fl. 2002). I 1997 ble også Storevatnet Taumevasdraget kalket. Et prøvefiske i 2002 viste at innsjøen hadde en svært tynn bestand, med en fangst på bare ett individ (Bang m.fl. 2002). Dette til tross for at det ble satt ut fisk fra Øvre Grønaplasstjønn tre år tidligere (pkt 2). I 2002 ble også samtige inn- og utløpsbekker rundt Storevatnet vurdert mht gyting og rekruttering, og det viste seg at mange av bekkene ikke hadde egnet gytesubstrat. Det ble imidlertid observert yngel (0+) i to av innløpsbekkene, en i sydøst og en i nord (jfr. figur 1). I den sydøstlige bekken ble det bare observert en yngel, mens det var mange individ i bekken i nord. Følgelig var det etablert en stedegen aurebestand i Storevatnet på det tidspunktet. For å styrke bestanden ytterligere ble det foretatt en ny overføring av fisk fra Øvre Grønaplasstjønn til Storevatnet i Høsten 2005 ble aurebestanden i innsjøen undersøkt på nytt, både med garn i sjølve vatnet og med elektrisk fiskeapparat aktuelle gytebekker. Denne rapporten gir en framstilling av resultatene etter disse undersøkelsene, og vurderer eventuelle tiltak for å styrke aurebestanden i Storevatnet. 2. Områdebeskrivelse, fiskeutsettinger, kalking og vannkvalitet Storevatnet (vann-nr 1417) ligger i Njardarheim i Sirdal kommune, Vest-Agder. Innsjøen er ett av de øverste vatna i Taumevassdraget. Utløpselva fra Storevatnet renner inn i nordøstlige deler av Taumevatnet, som igjen ligger nedstrøms Grønaplasstjønnene. Vassdraget drenerer deler av Rjuvenområdet mellom Svartevannsmagasinet og Roskreppfjorden og renner inn i Sira fra nordøst (figur 1). Innsjøen er lokalisert på 759 moh og dekker et areal på 1,24 km 2. Avrenningen er på 64 l/sek*km 2. Nedbørfeltet på 15 km 2 ligger i kanten av beltet med biotittrik gneis (Hansen 1986). En slik berggrunn forvitrer relativt raskt og har derfor bra evne til å nøytralisere sur nedbør. Storevatnets største innløpsbekk i nordøst drenerer derimot et område med bare grunnfjell (gneis og granitt). Slik bergarter nøytraliserer i liten grad sur nedbør, noe som gir surt avrenningsvatn. 4

5 Figur 1. Kart som viser Storevatnet og noen nærliggende innsjøer, med garn- og elfiskestasjonene avmerket.kilde: Fylkesmannen i Vest-Agder. 5

6 I 1968 ble det satt ut 200 settefisk av aure i Storevatnet, men denne fisken døde ut og innsjøen var igjen fisketom. I 1999 og 2002 ble det flyttet henholdsvis 170 og aure fra Øvre Grønaplasstjønn. Fisken som ble flyttet i 2002 varierte i lengde mellom 9-32 cm, med en dominans av individ på cm. Øvre Grønaplasstjønn ligger like vest for Storevatnet, og har en stedegen aurebestand. Høsten 1997 ble Storevatnet kalket med fint kalksteinsmel med helikopter for å kunne reetablere aure i vatnet. Kalkingen ble gjentatt hver høst fram til og med 2003, og i gjennomsnitt ble det brukt 158 tonn mel pr. år (tabell 1). Mengden har imidlertid vært trappet gradvis ned, og forbruket i siste kalkingsår var bare 84 tonn. Tabell 1. Kalkingsår og mengde fint kalksteinsmel brukt i Storevatnet i År Netto kalkmengde (tonn) Storevatnet var kronisk surt før kalking ble iverksatt i En vannprøve fra 1975 viste en ph på 4,82 (figur 2). Målinger på 1980-tallet viste ph-verdier mellom 4,88-4,95 ( ). På 1990-tallet var det en svak bedring av vannkvaliteten, men Storevatnet var fortsatt kronisk surt (4,96-5,07). Innholdet av næringssalter var også lavt, med et innhold av kalsium på rundt 0,2 mg/l. Kalkingen i 1997 ga en kraftig bedring av vannkvaliteten, idet ph har holdt seg mellom 6,40-6,76 fram til høsten Målinger høsten 2005 viste at Storevatnet nå hadde blitt betydelig surere, med en ph på 5,70. To innløpsbekker, som ikke er kalket, hadde tilsvarende vannkvalitet; med 5,60 i Ruvsåni og 5,65 i bekk fra sørøst (jfr. Figur 1). 7,0 6,5 6,0 ph 5,5 5,0 4,5 4, Figur 2. ph målt på utløpet av Storevatnet i perioden (Data som Fylkesmannen i Vest-Agder har hentet fra NIVA (jfr. Skjelkvåle m.fl. 1996). 3. Metoder Prøvefiske ble foretatt med bunngarn av typen Nordiske oversiktsgarn i perioden Hvert garn er 30 x 1,5 m (45 m 2 ) og består av 12 segmenter med disse maskeviddene: 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm. Det innebærer at på hvert garn er den enkelte maskevidde representert med et 6

7 areal på 2,5 m x 1,5 m=3,75 m 2. Det ble til sammen satt 12 garn fordelt på 6 garn på 3 stasjoner i sørlige del og 6 garn på 3 stasjoner i nordlige del av vatnet (figur 1). Garna ble satt på noe forskjellig dyp og gruppert på to standard dybdeintervall: 0-3 m og 3-6 m. Totalt ble det satt 4 garn på 0-3 m dyp og 8 garn på 3-6 m dyp. Utbyttet blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m 2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske, og benevnes som CPUE. Videre ble det elfisket (Paulsen apparat) i tre tillpsbekker til innsjøen, med en omgang i hver lokalitet. 4. Resultater 4.1 Fangstutbytte Den totale fangsten var på 30 fisk, som fordelte seg med 10 individ på 0-3 m dyp (4 garn) og 20 individ på 3-6 m dyp (8 garn). Det tilsvarer et fangstutbytte (CPUE) på 5,6 individ både totalt og på de to dybdeintervallene. Fangstutbyttet var noe større i sørlige (St.1-3) enn i nordlige (St. 4-6) deler av innsjøen, med totalfangster på henholdsvis 13 (CPUE=4,8) og 17 individ (CPUE=6,3). 4.2 Aldersfordeling Aldersanalysen viste en dominans av 3-åringer (n=18, 60%), med et betydelig innslag av 5-åringer (n=9, 30%) (figur 3). Den øvrige fisken fordelte seg på tre aldersgrupper, med ett individ i hver i aldergruppene 2+,4+ og 9+. Prosent Alder Figur 3. Aldersfordelingen hos aure fanget med garn i Storevatnet høsten Vekst og kondisjon Det var stor variasjon i kroppsstørrelsen innen hver aldersgruppe hos auren i Storevatnet (figur 4). Hos 3- og 5-åringene varierte lengden mellom henholdsvis og cm. Følgelig var det svært god vekst blant en del individ i bestanden. Gjennomsnittlig lengde og vekt hos disse to aldersgruppene var henholdsvis 24,2 cm og 155 gram og 39,1 cm og 686 gram (tabell 2). 7

8 Tabell 2. Gjennomsnittlig lengde og vekt ± standard avvik (SD) for forskjellige aldersgrupper av aure fanget i Storevatnet høsten Alder Gj. lengde±sd Gj. vekt±sd Antall ± 155± ± 686± Gj.snitt 291± 343± Tilbakebereknet lengdevekst ga en størrelse på 57 mm etter første leveår (Tabell 3). I løpet av andre til fjerde leveår var gjennomsnittlig tilvekst, med mm. Også i femte leveår var tilveksten relativt god med 58 mm. Tabell 3. Tilbakereknet lengdevekst ved alder 1-5 hos auren i Storevatnet fanget høsten Alder L1 L2 L3 L4 L5 Lengde (mm) 57±11 134±20 213±36 284±67 342±82 Antall lengde Alder Figur 4. Observert lengde hos ulike aldersgrupper av aure fanget i Storevatnet høsten Auren i Storevatnet hadde god til meget god kondisjon, med en KF som varierte mellom 1,0-1,3 hos de fleste individene (figur 5). At fisk mellom cm har såvidt høy kondisjon tyder på gode vekstforhold. Gjennomsnittlig KF var på 1,06 ±0,08. 8

9 1,30 1,20 1,10 KF 1,00 0,90 0, lengde Figur 5. Sammenhengen mellom kroppslengde og kondisjonsfaktor (KF) hos auren i Storevatnet høsten Kjønnsmodning Andelen kjønnsmodne individ i bestanden var på 43 %, fordelt på 8 hanner og 5 hunner (tabell 4). Minste kjønnsmoden hann- og hunnfisk var henholdsvis 215 (2+) og 280 mm (3+). Gjennomsnittlig lengde for kjønnsmodne individ blant hanner og hunner var henholdsvis 353 og 392 cm. Materialet er for lite til å vurdere om det er størrelsesforskjeller mellom umodne og kjønnsmodne hunner innen hver aldersgruppe. Tabell 4. Gjennomsnittleg lengde for umodne og modne hanner og hunner i aurebestanden i Storevatnet i Alder Hanner Hunner Umoden Moden Umoden Moden 2 195±00 (1) 3 261±17 (6) 255±38 (3) 218±23 (8) 280±00 (1) 4 235±00 (1) 5 230±00 (1) 401±72 (4) 420±34 (4) 9 45±00 (1) Gj. Snitt 256±19 (7) 353±98 (8) 218±22 (10) 392±69 (5) 5 Diskusjon Storevatnet var kronisk surt før kalking ble iverksatt i 1997, med ph i høstprøvene på 4,96-5,09. Følgelig var vannkvaliteten i den mest kritiske perioden for egg/yngel under snøsmeltingen på våren betydelig dårligere. I tillegg var innholdet av næringssalter svært lavt, med rundt 0,2 mg kalsium pr.liter. En slik vannkvalitet vil gi dødelighet på de yngste stadiene hos aure uten særlige mengder labilt (giftig) aluminium. Kalkingen ga en kraftig bedring av vannkvaliteten i Storevatnet, 9

10 idet ph holdt seg mellom 6,40-6,76 fram til høsten Imidlertid hadde ph falt til 5,70 fram til høsten 2005, noe som viser at det skjer en gjenforsuring av Storevatnet. Storevatnet har nå en tynn aurebestand, med et utbytte ved prøvefiske høsten 2005 på 5,6 individ pr. 100 m 2 garnareal (CPUE). Aldersanalysen viste at bestanden nesten utelukkende besto av to aldersgrupper: 3-åringer (n=18 og 60%) og 5-åringer (n=9 og 30%). I tillegg var aldersgruppene 2+, 4+ og 9+ representert med ett inivid hver. Auren i Storevatnet har god vekst, med en årlig tilvekst på 71 mm i de første fire åra. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,06. Elfiske i tre tilløpsbekker ga negativt resultat. Ved en tilsvarende undersøkelse i 2002 ble det derimot påvist yngel i to tilløpsbekker. Undersøkelsen i 2005, med irregulære aldersfordeling i garnfangstene og fravær av yngel på bekkene, tyder på manglende eller svært begrenset naturlig rekruttering hos aure i Storevatnet. Bekkene har en marginal vannkvalitet og i tillegg er de fleste av en slik fysisk karakter at det trolig skjer både tørrlegging og bunnfrysing. Så lenge bestanden i vatnet er svært tynn, kan en heller ikke forvente at den naturlige rekrutteringen vil ta seg særlig opp i de nærmeste åra. Dersom det etter hvert etableres en relativt sterk bestand med gyting i flere bekker, vil dette gi økt sannsynlighet for vellykket rekruttering. Dersom det ikke blir påvist gyting i tilløpsbekker til Storevatnet i løpet av de neste 2-3 åra, bør en vudere igjen overføre villfisk fra Øvre Grønaplasstjønn. Det er aktuelt å følge utviklingen i vannkvaliteten med tanke på utsetting av fisk og behovet for kalking. Ut fra at vannkvaliteten i vassdrag i Sør-Norge har bedret seg betydelig i de siste åra, er trolig ikke kalking lenger aktuelt. 6 Litteratur Hansen, J. H Forslag til forvaltningsplan for fisk i Njardarheim veidemark. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, Rapport nr Bang, K., Vegge, E., Sødal, D.P., Haraldstad, Ø. & Haugland, S Feltrapport Øvre Grønaplasstjønn og Storevann i Taumevassdraget august Fylkesmannen i Vest-Agder, Upublisert rapport. Skjelkvåle, B. L., Tørseth,K., Saksgård,R., Hesthagen, T, Schartau,A.K.L., Fjellheim, A & Raddum, G Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport-effekter Rapport 671/96. 10