Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004
|
|
- Tord Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar en løsningsorientert natur og miljørådgiver
2 Naturkompetanse AS Brugata Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Forfatter(e) Tomas Westly og Håkon Gregersen Oppdragsgiver(e) Trysil Fellesforening for jakt og fiske og Engersjø Fiskeforening Naturkompetanse rapportserie ISSN Fagområde Ferskvann Geografisk område Hedmark Oppdragsreferanse Dag Arne Berget ISBN Dato Sider 12 Pris 100,- Distribusjon Trykket Sammendrag De fiskebiologiske undersøkelsene i Engersjøen ble utført med målsetning om å fremskaffe dokumentasjon på dagens bestandsstruktur, alderssammensetning, vekstmønster og, hvis mulig; forventet avkastning for siken i sjøen. Tidligere ble det drevet et utstrakt husbehovsfiske etter siken i Engersjøen, men dette har avtatt de siste årene. Fisken er nå så sterkt infisert av parasitter i kjøttet at den fremstår som uappetittelig og lite attraktiv som mat. Prøvefisket etter sik ble utført med flytegarn av både nordisk og standard type. Fangst pr innsats i standard flytegarn var meget høy for maskevidder mellom 29 og 45 mm, og tyder på en tett sikbestand i Engersjøen. Gjennomsnittslengden for siken fanget ved prøvefisket i 2004 var relativt høy, og aldersfordelingen i fangsten viser at sikbestanden består av mange gamle individer. Veksten hos siken i Engersjøen var svært varierende, men de aller fleste fiskene ser ut til å stagnere ved lengder under 35 cm. Kondisjonsfaktoren for siken var svært varierende. Rundt 90 prosent av siken i fangsten var infisert av parasitter i kjøttet. Parasitten ble antatt å være bendelmarken Trianophorus crassus, grovhaket gjeddemark. For å øke kvaliteten på siken i Engersjøen anbefaler vi at både sikbestanden og gjeddebestanden reduseres gjennom et intensivt uttynningsfiske. Dette har vist seg effektivt i andre sjøer med tette sikbestander og gjedde til stede. Under uttynningsfisket bør det opprettes rutiner for notering av innsats og fangst for å følge utviklingen i bestanden. Når ønsket resultat for sikbestanden er oppnådd, må fangsttrykket ved næringsfiske tilpasses den nye bestandsstørrelsen dersom effekten fra uttynningsfisket skal opprettholdes. Emneord Sik, Coregonus lavaretus, Engersjøen Keywords Whitefish, Coregonus lavaretus, Lake Engersjøen 1
3 Forord På oppdrag for Trysil Fellesforening for jakt og fiske og Engersjø Fiskeforening, har Naturkompetanse AS gjennomført fiskebiologiske undersøkelser med fokus på siken i i Engersjøen. Målsetningen var å fremskaffe en dokumentasjon på dagens bestandsstruktur, alderssammensetning, vekstmønster og, hvis mulig; forventet avkastning for sjøen. Prøvefisket i Engersjøen ble gjennomført august 2004 av Håkon Gregersen i Naturkompetanse AS. Følgende skal rettes en takk til for hjelp. Tore Bjørkøyli for fremdragende garntrekk, Tor Åsheim og Sigmund Stengrundet for sekretærtjenester og Per Arne Storsnes for lån av båt og fasiliteter. Håkon Gregersen Prosjektleder Atle Rustadbakken Faggruppe 2
4 Innhold 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER PRØVEFISKE MED GARN PRØVETAKING RESULTATER FANGSTRESULTATER LENGDE OG ALDERSFORDELING VEKST KONDISJON KJØNNSMODNING PARASITTER ERNÆRING DISKUSJON KONKLUSJON LITTERATUR
5 1 Innledning Engersjøen ligger på grensa mellom Engerdal og Trysil kommuner. Sjøen har et areal på 12 km², er nær 18 km lang og har sitt største dyp på 88 m. Strandsonen skråner sterkt ned mot dypet og sjøen har få mindre gruntvannsområder. Disse er knyttet til Engeråas utløp i nord og Røas utløp fra øst. Fiskebestanden i sjøen domineres av sik (Coregonus lavaretus). For øvrig finnes også ørret (Salmo trutta), harr (Tymallus thymaluss) gjedde (Esox lucius), abbor (Perca fluviatilis), røye (Salvelinus alpinus), lake (Lota lota) og ørekyte (Phoxinus phoxinus) (Kilde Dag Arne Berget samt Driftsplan for fisk og fiske i Femund-/Trysilvassdraget ). Tidligere ble det drevet et utstrakt husbehovsfiske etter siken i Engersjøen, men dette har avtatt de siste årene. En lokal interessent ønsker å starte videreforedling av siken, samt levere sik til anlegget på Elgå. Fisken er imidlertid nå av en så sterkt infisert av parasitter i kjøttet at Elgåanlegget ikke vil ta imot fisken. Det er derfor ønske om å gjennomføre tiltak for på å bedre kvaliteten på siken. Naturkompetanse ble i den sammenheng forespurt om å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser med fokus på siken i Engersjøen for å kunne fremskaffe en dokumentasjon på dagens bestandsstruktur, alderssammensetning, vekstmønster og, hvis mulig forventet avkastning for sjøen. 4
6 2 Materiale og metoder 2.1 Prøvefiske med garn Prøvefisket ble gjennomført august Været var overskyet med regn og frisk bris. Vanntemperaturen var 12,2 C og lufttemperaturen 8 C. Under prøvefisket ble det benyttet både nordisk- og standard flytegarn. Alle garna var monofilament nylongarn. De nordiske garna er 30 meter lange og 5 meter høye. Hvert garn består av 12 seksjoner med masker fra 5 til 55 millimeter. Hver seksjon er 2,5 meter. Maskeviddene er monter i følgende rekkefølge: 43,0 19,5 6,25 10,0 55,0-8,0 12,5 24,0 15,5 5,0 35,0 og 29,0 mm. Det ble benyttet 4 Nordiske garn under prøvefisket. Garna ble bundet sammen to og to, og satt i to lenker. En standard flytegarnserie består av 8 garn med maskeviddene 16, 19,5, 22,5, 26, 29, 35, 39, og 45 mm. Disse garna er hver 25 meter lange og 6 meter høye. Det ble benyttet 1 standard flytegarnserie under prøvefisket. Garna ble bundet sammen fire og fire og satt i to lenker Den totale fangstinnsatsen under prøvefisket var 600 m 2 nordisk flytegarn samt 1200 m 2 standard flytegarn pr natt. Garnas posisjon ble notert ved hjelp av GPS og var hhv: Nordisk Sør: UTM 33V , standard: UTM 33V , standard: UTM 33V , Nordisk Nord: UTM 33V Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til naturlig utstrekt halespiss. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Alder og vekst: Skjellprøver og otolitter (øresteiner) ble brukt til bestemmelse av alder. Veksten til siken ble beregnet ved å plotte alder mot lengde. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert ut fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk dvs. fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Fisk som har gytt tidligere år, men som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode kalles hvilere. Disse ble vurdert som stadium 71 eller 72. Parasitter: Fisken ble delt i to, og kjøttet undersøkt for parasitter. Graden av infeksjon ble vurdert etter en skala fra 0-5, der 0 er parasittfri og 5 er sterkt infisert. Mageprøver: Tarmen ble klippet opp fra svelg til magesekk og innholdet ble studert. De ulike næringsdyra ble ikke artsbestemt, men klassifisert i tre hovedgrupper Alle flygende insekter ble klassifisert som overflateinsekter. Dyreplankton ble klassifisert i en gruppe, og alle bunnlevende dyr ble klassifisert som en egen gruppe. 5
7 Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved: K= Vekt (g) x 100 / Lengde (cm) 3 Jo større vekten er sammenliknet med lengden jo større blir K-faktoren. 3 Resultater 3.1 Fangstresultater Det ble totalt fanget 150 sik, 3 ørret og 1 røye under prøvegarnfisket. Det ble kun fanget tre sik i de Nordiske garna, mens resten ble fanget i standardgarna. Det ble ikke fanget sik i maskevidder under 29 mm (Tabell 1). Tabell 1. Antall sik fanget i de ulike maskeviddene i standard flytegarn ved prøvefiske i Engersjøen august Maskevidde(mm) Antall Antall sik pr 100 m 2 garn pr natt sik 16,5 mm ,5 mm ,5 mm mm mm 32 21,3 35 mm 37 24,7 39 mm 58 38,7 45 mm 20 13,3 I de Nordiske garna var total fangst pr innsats 0,5 fisk pr 100 m 2 garn pr natt, og for standardgarn var den 12,3 fisk pr 100 m 2 garn pr natt. Dersom en kun beregner fangst pr innsats for de maskeviddene i standardserien som fanget fisk (29-45 mm), blir gjennomsnittlig fangst pr innsats 36, 7 fisk pr garn eller 24,5 fisk pr 100 m 2 garn pr natt. Fra den totale sikfangsten ble 100 fisk plukket ut tilfeldig og andelsvis av hver maskevidde for prøvetakning. I tillegg ble det tatt prøver av 5 småsik fanget i storruse. 3.2 Lengde og aldersfordeling Lengden på siken fanget i garna varierte fra 27,2 til 40,0 cm (Figur 1). Gjennomsnittslengden var 32,9 cm. 6
8 Umodne Kjønnsmodne 12 Antall Lengde (cm) Figur 1. Lengdefordeling for 100 sik fanget ved prøvefisket i Engersjøen august I figuren er det skilt mellom kjønnsmodne og umodne individer. Alderen på fisken i garna varierte fra 5 til 26 år (Figur 2). Det var et stort innslag av gammel fisk i materialet, og 54 % av fisken var over 10 år gammel. Gjennomsnittsalderen var 11,7 år. Det var flest 7 år gamle fisker i materialet mens få fisk var over 17 år gamle. Antall Umodne Kjønnsmodne Alder (år) Figur 2. Aldersfordelingen for 100 sik fanget ved prøvefisket i Engersjøen august I figuren er det skilt mellom kjønnsmodne og umodne individer. 3.3 Vekst Siken i Engersjøen ser ut til å vokse til rundt 30 cm lengde ved 5 års alder (Figur 3). Etter dette stagnerer veksten hos de fleste fiskene mellom 30 og 35 cm trolig som følge av kjønnsmodning. Det medfører at 5-åringer kan være like lange som 25 - åringer. Det er imidlertid variasjon i veksten og fisk over 5 år varierte fra 28 til 40 cm. Det ble ikke fanget fisk som var under 5 år gamle ved prøvefisket, men det ble tatt prøver av 5 småsik fanget i storruse. Av disse var én fisk 2 år og fire var 3 år gamle. Toåringen var 17 cm og treåringene var 20 til 23 cm lange. 7
9 40 35 Lengde (cm) Alder (år) Figur 3. Lengde ved estimert alder for 105 sik fanget i i Engersjøen august Fisk under 5 år er fanget i storruse, mens de resterende er fanget med flytegarn. 3.4 Kondisjon Vekten på siken som ble fanger under prøvefisket varierte fra 172 til 623 gram. Gjennomsnittsvekten var 336 gram. Kondisjonsfaktoren variert fra 0,73 til 1,10, med gjennomsnitt på 0,92. De fem småsikene fanget i storruse hadde en gjennomsnittsvekt på 83 gram og gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,85. 1,15 1,10 1,05 1,00 K-faktor 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0, Lengde (cm) Figur 4. Kondisjonsfaktor for 105 sikfanget i Engersjøen august Fisk under 25 cm er fanget i storruse, mens de resterende er fanget med flytegarn. 3.5 Kjønnsmodning Av de 100 undersøkte fiskene var det kun 11 som ikke var kjønnsmodne. I tillegg var det 4 fisker som var hvilere, dvs som har gytt tidligere men som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. De umodne fiskene var fra 5-10 år gamle (Figur 2). Yngste kjønnsmodne fisk var 6 år gammel. 8
10 3.6 Parasitter Det ble funnet parasitter i kjøttet hos 94 av 104 undersøkte fisker. Mesteparten av de undersøkte fiskene hadde lav eller moderat grad av infeksjon (Tabell 1). Det var kun i de største lengdegruppene at fisken var sterkt infisert, og dette kan tyde på at infeksjonsgraden øker med lengde. Tabell 1. Prosentvis fordeling av infeksjonsgrad med parasitter hos 104 sik fanget i Engersjøen august Antall Infeksjonsgrad fisk Lengdegruppe < 20 cm cm cm cm cm Totalt Ernæring Av 100 undersøkte fisker hadde tre fisker et mageinnhold dominert av bunndyr, fire fisker hadde et mageinnhold dominert av overflateinsekter, mens mageinnholdet hos de resterende 93 fiskene var dominert av zooplankton. 4 Diskusjon Fangsten fra prøvefisket tyder på en tett sikbestand i Engersjøen. Fangst pr innsats i standard flytegarn er meget høy for maskevidder mellom 29 og 45 mm. Ved beregninger av fangst pr innsats ut fra gjennomsnittsvekt på siken i fangsten, varierer fangst pr garnnatt fra 6,7 kg i 45 mm til 19,5 kg i 39 mm. Ved næringsfisket i Femunden har fangst pr garnnatt variert mellom 1,3 kg og 4,5 kg i perioden 1982 til 1998 (Sandlund m fl. 2004). Dette har gitt en årlig avkastning på mellom 6 og 22 tonn eller 0,3 og 1,1 kg pr hektar. I Randsfjorden ble det i perioden fanget mellom 17 og 27 tonn sik eller 1,3 til 2,0 kg pr hektar (Lindås m fl. 1996). Her var fangst pr innsats fra 1,5 til 3,0 kg pr garnnatt. I Randsfjorden har fangst pr innsats med 39 mm gått ned etter 1987 samtidig med at den totale fangstinnsatsen med flytegarn har sunket kraftig. Sikens gjennomsnittsstørrelse og kondisjon har gått ned, veksten stagnerer tidliger enn før, og kjønnsmodning inntrer ved kortere lengder. Dette skyldes med stor sikkerhet at bestandstettheten er blitt for stor i forhold til næringsgrunnlaget som følge av redusert beskatningstrykk (Lindås m fl. 1996). Dersom siken i Engersjøen skal bli av bedre kvalitet enn i dag, må det trolig gjennomføres et intensivt uttynningsfiske. På begynnelsen av 1980 tallet ble det gjennomført et storstilt uttynningsfiske i innsjøen Stuorajavri i Finnmark. Sjøen hadde en overbefolket sikbestand, og i løpet av tre år ble det fisket ut 96 tonn sik i den 25 km 2 store sjøen. I løpet av de tre årene ble fangst pr innsats halvert. Uttynningsfisket føret til en stor forbedring av kvaliteten på sikbestanden i vannet. Hensikten med uttynningsfisket var å få i gang et næringsfiske. Men selv om uttynningsfisket var 9
11 vellykket var det ikke et godt organisert salgsapparat for fisken, og næringsfisket kom derfor aldri skikkelig i gang. De neste 15 årene var beskatningen i sjøen lav, og de gunstige effektene som ble oppnådd ble for det meste borte (Borgstrøm og Hansen 2000). Utfordringen i Engersjøen blir derfor å opprettholde et tilstrekkelig uttak av fisk også etter at uttynningsfisket opphører, slik at bestanden ikke tar seg opp igjen til dagens nivå. Etter tynningsfisket vil fangst pr innsats bli redusert i forhold til dagens nivå. Det er ikke mulig å beregne en fremtidig avkastning i Engersjøent etter et uttynningsfiske basert kun på én natts prøvefiske. Tallene for fangst pr innsats fra prøvefisket i 2004 er likevel så høye i forhold til tidligere fangstdata fra Femunden og Randsfjorden at vi mener det vil være rimelig å forvente en høyere avkastning pr hektar i Engersjøen enn det som har vært oppnåd der. Gjennomsnittslengde- og alder for siken fanget ved prøvefisket i 2004 var relativt høye. Dette skyldes bla at det kun ble fisket med flytegarn som fanger en overvekt av de store og gamle fiskene som går pelagialt (i de frie vannmassene). Mindre sik går ofte langs bunnen, og vil derfor ikke bli fanget i flytegarn. Dette er tilfelle i Femunden der bare fisk over 20 centimeters lengde, og 5-6 års alder, går pelagisk (Næsje m fl. 1992). I mange sjøer består sikbestanden av to ulike former; en småvokst pelagisk zooplanktonspisende form og en større bunndyrspisende form. De to formene kan ofte skilles på forskjeller i gjellestavene, men under prøvefisket i 2004 ble dette ikke ikke forsøkt. Fangsten fra prøvefisket kan således bestå av sik fra begge formene. Den høye gjennomsnittslengden kan således skyldes en høy andel av bunnsik i fangsten. Ernæringsprøver fra siken i fangsten viste at de aller fleste hadde spistzooplankton, og kun noen få fisker hadde spist bunndyr. Bunnsik og pelagisk sik kan imidlertid ikke alltid skilles på bakgrunn av ernæringsprøver da bunnsik i tette sikbestander kan spise en del zooplankton når det er dårlige næringsforhold i strandsonen (Amundsen og Kristoffersen 1990). Aldersfordelingen i fangsten viser at sikbestanden består av mange gamle individer. Disse vil trolig bidra til å undertrykke nye årsklasser gjennom konkurranse. Den store andelen av 7-åringer i fangsten viser imidlertid at det er svingninger i årsklassestyrke. Ved et eventuelt uttynningsfiske bør en bestrebe å redusere gjennomsnittsalderen ved å ta ut mye av den gamle fisken. Veksten hos siken i Engersjøen var svært varierende, men de aller fleste fiskene ser ut til å stagnere ved lengder under 35 cm. Vekstvariasjonen kan skyldes at materialet består av to ulike former sik med ulikt vekstmønster. Dersom en stor del av sikbestanden i Engersjøen blir tatt ut gjennom et uttynningsfiske, vil den individuelle veksten for de gjenværende individene trolig øke som følge av redusert næringskonkurranse. I Stuorajavri økte den individuelle tilveksten hos siken etter uttynningsfisket (Amundsen 1988). Rundt 90 prosent av siken i fangsten var infisert av parasitter. Det ble ikke tatt prøver for å artsbestemme parasittene, men vi antar at cystene som ble funnet i kjøttet på siken er bendelmarken Trianophorus crassus, grovhaket gjeddemark. Denne er kjent for å være et stort problem i tette sikbestander med gjedde til stede. Sik blir infisert med larver ved å spise infisert hoppekreps. Larvene setter seg i kjøttet på siken og gjør. Gjedde er sluttvert for parasitten og dermed også spreder av arten. Før uttynningsfisket fiske i Stuorajavri var over 90 prosent av siken der infisert med gjeddemark.ved siden av tynningsfiske etter sik i Stuorajavri ble det derfor fisket hardt etter gjedde på gyteplassene om våren. Dette fisket førte til at fangst pr innsats for gjedde ble redusert til en femtedel av det det opprinnelige nivået i løpet av to år 10
12 (Amundsen og Kristoffersen 1990). Etter uttynningsfisket var mindre enn 40 prosent av den pelagiske siken og bare 5 prosent av bunnsiken infisert med gjeddemark. Forskjellene mellom sikformene skyldes at bunnsiken etter uttynningsfisket fikk så gode næringsforhold i strandsona at den sluttet å spise zooplankton. Den pelagiske siken spiste fortsatt mye hoppekreps, og ble derfor mer infisert enn bunnsiken. Den totale reduksjonen av parasitten i Stuorajavri var en kombinasjon av redusert spredning fra gjedde og redusert infeksjon av bunnsik pga diettskifte. For å redusere infeksjonsgraden av gjeddemark hos sik i Engersjøen bør det derfor satses på uttynningsfiske av både sik og gjedde. 5 Konklusjon For å øke kvaliteten på siken i Engersjøen anbefaler vi at både sikbestanden og gjeddebestanden reduseres gjennom et intensivt uttynningsfiske. Uttynningsfisket etter sik bør bestrebe å ta ut store deler av den største fisken som har stagnert i vekst og som også ser ut til å være mest infisert med gjeddemark. Fisket kan skje ved bruk av både bunngarn og flytegarn, men pga få grunntvannsområder i Engersjøen bør først og fremst flytegarn i pelagialsonen prioriteres. Garna bør være 35 og 39 mm, da disse ser ut til å gi høyest fangst pr innsats. I tillegg bør det også fiskes etter gjedde på gyteplassene tidlig på våren. Til dette fisket er det sannsynligvis mest effektivt med spesielle grovmaskede garn. Bruk av storruse kan også være aktuelt dersom det finnes egnede lokaliteter for dette i Engersjøen. Under uttynningsfisket bør det opprettes rutiner for notering av innsats og fangst. Spesielt vil dette være viktig i begynnelsen av uttynningsfisket slik at en kan følge utviklingen i fangsten. Det bør også vurderes å ta stikkprøver av et utvalg fisker for å bestemme alder, lengde, vekt og infeksjonsgrad. På denne måten kan en følge utviklingen i bestanden under uttynningsfisket, og lettere vurdere når ønsket resultatene er oppnådd. Fangstregistereringer vil også være viktig ved næringsfiske i etterkant av uttynningsfisket. Fangsttrykket ved næringsfiske må tilpasses den nye bestandsstørrelsen dersom effekten fra uttynningsfisket skal opprettholdes. 11
13 6 Litteratur Amundsen, P.-A Effects of an intensive fishing programme on age structure, growth, and parasite infection on stunted whitefish (Coregonus lavaretus L. s.l.) in Stuorajavri, northern Norway. Finnish Fish. Res. 9: Amundsen, P.-A, & Kristoffersen, R Infection of whitefish (Coregonus lavaretus L. s.l.) by Triaenophorus crassus Forel (cestoda:pseudophyllidea): a case study of parasite control.- Can. J. Zool. 68: Borgstrøm,R. og Hansen, L.P (Red.) Fisk i Ferskvann. Landbruksforlaget. Driftsplan for fiske i Femund-/Trysilvassdraget Trysil, Engerdal, Rendalen, Tolga, Os og Røros kommuner. Lindås, O.R, Eriksen, H. og Hegge, O fiskebiologiske undersøkelser i Randsfjorden og Dokka-Etna etter reguleringen av Dokka. Fylkesmannen i Oppland. Miljøvernavdelingen. Rapport Næsje, T.F., Sandlund, O.T. og Saksgård, R Siken i Femund; effekter og anbefalinger etter ti års næringsfiske. (The whitefish Coregonus lavaretus in Femund; effects and recommendations after ten years of commercial fishery). - NINA Oppdragsmelding 145: Sandlund, O.T., Berge, E., Flø, B.E., Næsje, T.F., Saksgård, R. og Ugedal, O Whitefish fisheries in mountainous Southeastern Norway. Mountain Research and Development 24(1):
14 ISBN ISSN
Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse
Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerRAPPORT L.NR Tilstandsvurdering av siken i Langsjøen, Tolga og Engerdal kommuner 2009
RAPPORT L.NR. 6072-2010 Tilstandsvurdering av siken i Langsjøen, Tolga og Engerdal kommuner 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerFangstregistreringer i Dokkfløymagasinet
Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerØrret og harr i Gløta og Femundselva
Ørret og harr i Gløta og Femundselva En analyse basert på stang- og garnfiskefangster Engerdal Fjellstyre Rapport utarbeidet av Morten Aas, august 27 Forord Innsamlingen av materialet og arbeidet med denne
DetaljerPrøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
DetaljerPrøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012
Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet
DetaljerForvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
DetaljerPrøvefiske Lomnessjøen
Frode Næstad Prøvefiske Lomnessjøen 14. 16. august 2017 Oppdragsrapport nr. 4 2018 Online utgave Utgivelsessted: Elverum Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2018 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
Detaljeritrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerInnlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag
Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerUtfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010
Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i
DetaljerRAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerOppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007
NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerPrøvefiske i Fønnebøfjorden
Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn 2011
Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerGjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer
DetaljerFisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen
DetaljerVedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fiskeundersøkelser i Vestre Bjonevatn og Samsjøen - Et utdrag fra Fagrapport 2011 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE
DetaljerAuren i Femund -vekstog ernæring
Auren i Femund -vekstog ernæring ' Tor F.Næsje OddTerjeSandlund RandiSaksgård...... kaira.;;;,., z*,» NORSK INSTITUTIT FOR NATURFORSKNING Auren i Femund -vekst og ernæring Tor F. Næsje Odd Terje Sandlund
DetaljerFastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige
Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010
Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerFangstregistreringer i Slidrefjorden
Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerArne N. Linløkken og Kjetil Rukan. Prøvefiske og ekkoloddregistreringer i Osensjøen 2009
Arne N. Linløkken og Kjetil Rukan Prøvefiske og ekkoloddregistreringer i Osensjøen 2009 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 16 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten
DetaljerFiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
DetaljerRapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017
. Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn
DetaljerErfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth
282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerVedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen
Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer
DetaljerFiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.
Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerKlassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons
DetaljerFiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum
Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i
DetaljerPrøvefiske i Nordre Boksjø
~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,
DetaljerUtredning Skalsavassdraget Forprosjekt
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 50 2014 Utredning Skalsavassdraget Forprosjekt Hallvard Jensen 1, Rune Muladal 2 og Lise Haug Halvorsen 1 1 Bioforsk Nord Holt 2 Naturtjenester i Nord Hovedkontor/Head
DetaljerPrøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur
Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune
DetaljerDRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging
DetaljerRAPPORT L.NR Tilstandsvurdering av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune 2013
RAPPORT L.NR. 6657-214 Tilstandsvurdering av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune 213 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region
DetaljerUndersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013
. Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerFiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark
146 Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark Status i 213 og endringer siden 197-åra Odd Terje Sandlund, Arne N. Linløkken, Karl Øystein Gjelland, Stein I. Johnsen, Sigurd Rognerud,
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerTakvatnprosjektet. Forskning og kultivering av en overbefolka røyebestand. Septentrio Reports, 2015:5
Takvatnprosjektet Forskning og kultivering av en overbefolka røyebestand Per-Arne Amundsen, Aslak Smalås, Rune Knudsen, Roar Kristoffersen, Anna Siwertsson og Anders Klemetsen Septentrio Reports, 2015:5
DetaljerStudier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003
Rapport nr. 2-2004 Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 av Arne Jørgen Kjøsnes, Jon Museth, Ole Nashoug og Tore Qvenild 1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
Detaljer38a. Utsetting av potensielt fiskeetende ørret i Tustervatn (Røsvatnmagasinet) Martin-A. Svenning
38a Utsetting av potensielt fiskeetende ørret i Tustervatn (Røsvatnmagasinet) Martin-A. Svenning NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som tar opp i seg de tidligere
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011
KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
Detaljeritrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 002-2015 Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 itrollheimen AS i Forord I anledning utplassering av en elev fra Skjetlein, foretok itrollheimen AS med tillatelse
DetaljerFærre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012
Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i
DetaljerSaksframlegg. Gausdal fjellstyre Sportelling av elg Kr 7.000,- Vestre Gausdal utm råd Sportelling av elg Kr 5.000,-
Saksframlegg Ark.: K40 Lnr.: 4393/16 Arkivsaksnr.: 16/10-5 Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNALT VILTFOND - VILT OG FISKESTELLMIDLER 2016 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Vestre Gausdal
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerFiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan
Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 7 Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Berger FeltBIO Flygata 6 75 STJØRDAL http://www.feltbio.no
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving
DetaljerKartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdra i Finnmark
542 Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdra i Finnmark Morten Halvorsen Martin-A. Svenning Øyvind Kanstad Hanssen C NINA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn
Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn 2004-2005 Foto: Espen Lund Naturkompetanse AS, februar 2006 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser
DetaljerHABITATBRUK, DIETT OG INDIVIDUELL VEKST HOS RØYE (SALVELINUS ALPINUS) OG SIK (COREGONUS LAVARETUS) I SØLENSJØEN STERKT PÅVIRKET AV BESKATNING
HABITATBRUK, DIETT OG INDIVIDUELL VEKST HOS RØYE (SALVELINUS ALPINUS) OG SIK (COREGONUS LAVARETUS) I SØLENSJØEN STERKT PÅVIRKET AV BESKATNING HABITAT USE, DIET AND INDIVIDUAL GROWTH RATES OF ARCTIC CHARR
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerNr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerRessursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms
Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerPrøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011
Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte
DetaljerErfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth
282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerI Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning
Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter
DetaljerSORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
DetaljerPrøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003
Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk
1107 Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
Detaljer