Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar en løsningsorientert natur og miljørådgiver

2 Naturkompetanse AS Brugata Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Forfatter(e) Tomas Westly og Håkon Gregersen Oppdragsgiver(e) Trysil Fellesforening for jakt og fiske og Engersjø Fiskeforening Naturkompetanse rapportserie ISSN Fagområde Ferskvann Geografisk område Hedmark Oppdragsreferanse Dag Arne Berget ISBN Dato Sider 12 Pris 100,- Distribusjon Trykket Sammendrag De fiskebiologiske undersøkelsene i Engersjøen ble utført med målsetning om å fremskaffe dokumentasjon på dagens bestandsstruktur, alderssammensetning, vekstmønster og, hvis mulig; forventet avkastning for siken i sjøen. Tidligere ble det drevet et utstrakt husbehovsfiske etter siken i Engersjøen, men dette har avtatt de siste årene. Fisken er nå så sterkt infisert av parasitter i kjøttet at den fremstår som uappetittelig og lite attraktiv som mat. Prøvefisket etter sik ble utført med flytegarn av både nordisk og standard type. Fangst pr innsats i standard flytegarn var meget høy for maskevidder mellom 29 og 45 mm, og tyder på en tett sikbestand i Engersjøen. Gjennomsnittslengden for siken fanget ved prøvefisket i 2004 var relativt høy, og aldersfordelingen i fangsten viser at sikbestanden består av mange gamle individer. Veksten hos siken i Engersjøen var svært varierende, men de aller fleste fiskene ser ut til å stagnere ved lengder under 35 cm. Kondisjonsfaktoren for siken var svært varierende. Rundt 90 prosent av siken i fangsten var infisert av parasitter i kjøttet. Parasitten ble antatt å være bendelmarken Trianophorus crassus, grovhaket gjeddemark. For å øke kvaliteten på siken i Engersjøen anbefaler vi at både sikbestanden og gjeddebestanden reduseres gjennom et intensivt uttynningsfiske. Dette har vist seg effektivt i andre sjøer med tette sikbestander og gjedde til stede. Under uttynningsfisket bør det opprettes rutiner for notering av innsats og fangst for å følge utviklingen i bestanden. Når ønsket resultat for sikbestanden er oppnådd, må fangsttrykket ved næringsfiske tilpasses den nye bestandsstørrelsen dersom effekten fra uttynningsfisket skal opprettholdes. Emneord Sik, Coregonus lavaretus, Engersjøen Keywords Whitefish, Coregonus lavaretus, Lake Engersjøen 1

3 Forord På oppdrag for Trysil Fellesforening for jakt og fiske og Engersjø Fiskeforening, har Naturkompetanse AS gjennomført fiskebiologiske undersøkelser med fokus på siken i i Engersjøen. Målsetningen var å fremskaffe en dokumentasjon på dagens bestandsstruktur, alderssammensetning, vekstmønster og, hvis mulig; forventet avkastning for sjøen. Prøvefisket i Engersjøen ble gjennomført august 2004 av Håkon Gregersen i Naturkompetanse AS. Følgende skal rettes en takk til for hjelp. Tore Bjørkøyli for fremdragende garntrekk, Tor Åsheim og Sigmund Stengrundet for sekretærtjenester og Per Arne Storsnes for lån av båt og fasiliteter. Håkon Gregersen Prosjektleder Atle Rustadbakken Faggruppe 2

4 Innhold 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER PRØVEFISKE MED GARN PRØVETAKING RESULTATER FANGSTRESULTATER LENGDE OG ALDERSFORDELING VEKST KONDISJON KJØNNSMODNING PARASITTER ERNÆRING DISKUSJON KONKLUSJON LITTERATUR

5 1 Innledning Engersjøen ligger på grensa mellom Engerdal og Trysil kommuner. Sjøen har et areal på 12 km², er nær 18 km lang og har sitt største dyp på 88 m. Strandsonen skråner sterkt ned mot dypet og sjøen har få mindre gruntvannsområder. Disse er knyttet til Engeråas utløp i nord og Røas utløp fra øst. Fiskebestanden i sjøen domineres av sik (Coregonus lavaretus). For øvrig finnes også ørret (Salmo trutta), harr (Tymallus thymaluss) gjedde (Esox lucius), abbor (Perca fluviatilis), røye (Salvelinus alpinus), lake (Lota lota) og ørekyte (Phoxinus phoxinus) (Kilde Dag Arne Berget samt Driftsplan for fisk og fiske i Femund-/Trysilvassdraget ). Tidligere ble det drevet et utstrakt husbehovsfiske etter siken i Engersjøen, men dette har avtatt de siste årene. En lokal interessent ønsker å starte videreforedling av siken, samt levere sik til anlegget på Elgå. Fisken er imidlertid nå av en så sterkt infisert av parasitter i kjøttet at Elgåanlegget ikke vil ta imot fisken. Det er derfor ønske om å gjennomføre tiltak for på å bedre kvaliteten på siken. Naturkompetanse ble i den sammenheng forespurt om å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser med fokus på siken i Engersjøen for å kunne fremskaffe en dokumentasjon på dagens bestandsstruktur, alderssammensetning, vekstmønster og, hvis mulig forventet avkastning for sjøen. 4

6 2 Materiale og metoder 2.1 Prøvefiske med garn Prøvefisket ble gjennomført august Været var overskyet med regn og frisk bris. Vanntemperaturen var 12,2 C og lufttemperaturen 8 C. Under prøvefisket ble det benyttet både nordisk- og standard flytegarn. Alle garna var monofilament nylongarn. De nordiske garna er 30 meter lange og 5 meter høye. Hvert garn består av 12 seksjoner med masker fra 5 til 55 millimeter. Hver seksjon er 2,5 meter. Maskeviddene er monter i følgende rekkefølge: 43,0 19,5 6,25 10,0 55,0-8,0 12,5 24,0 15,5 5,0 35,0 og 29,0 mm. Det ble benyttet 4 Nordiske garn under prøvefisket. Garna ble bundet sammen to og to, og satt i to lenker. En standard flytegarnserie består av 8 garn med maskeviddene 16, 19,5, 22,5, 26, 29, 35, 39, og 45 mm. Disse garna er hver 25 meter lange og 6 meter høye. Det ble benyttet 1 standard flytegarnserie under prøvefisket. Garna ble bundet sammen fire og fire og satt i to lenker Den totale fangstinnsatsen under prøvefisket var 600 m 2 nordisk flytegarn samt 1200 m 2 standard flytegarn pr natt. Garnas posisjon ble notert ved hjelp av GPS og var hhv: Nordisk Sør: UTM 33V , standard: UTM 33V , standard: UTM 33V , Nordisk Nord: UTM 33V Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til naturlig utstrekt halespiss. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Alder og vekst: Skjellprøver og otolitter (øresteiner) ble brukt til bestemmelse av alder. Veksten til siken ble beregnet ved å plotte alder mot lengde. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert ut fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk dvs. fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Fisk som har gytt tidligere år, men som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode kalles hvilere. Disse ble vurdert som stadium 71 eller 72. Parasitter: Fisken ble delt i to, og kjøttet undersøkt for parasitter. Graden av infeksjon ble vurdert etter en skala fra 0-5, der 0 er parasittfri og 5 er sterkt infisert. Mageprøver: Tarmen ble klippet opp fra svelg til magesekk og innholdet ble studert. De ulike næringsdyra ble ikke artsbestemt, men klassifisert i tre hovedgrupper Alle flygende insekter ble klassifisert som overflateinsekter. Dyreplankton ble klassifisert i en gruppe, og alle bunnlevende dyr ble klassifisert som en egen gruppe. 5

7 Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved: K= Vekt (g) x 100 / Lengde (cm) 3 Jo større vekten er sammenliknet med lengden jo større blir K-faktoren. 3 Resultater 3.1 Fangstresultater Det ble totalt fanget 150 sik, 3 ørret og 1 røye under prøvegarnfisket. Det ble kun fanget tre sik i de Nordiske garna, mens resten ble fanget i standardgarna. Det ble ikke fanget sik i maskevidder under 29 mm (Tabell 1). Tabell 1. Antall sik fanget i de ulike maskeviddene i standard flytegarn ved prøvefiske i Engersjøen august Maskevidde(mm) Antall Antall sik pr 100 m 2 garn pr natt sik 16,5 mm ,5 mm ,5 mm mm mm 32 21,3 35 mm 37 24,7 39 mm 58 38,7 45 mm 20 13,3 I de Nordiske garna var total fangst pr innsats 0,5 fisk pr 100 m 2 garn pr natt, og for standardgarn var den 12,3 fisk pr 100 m 2 garn pr natt. Dersom en kun beregner fangst pr innsats for de maskeviddene i standardserien som fanget fisk (29-45 mm), blir gjennomsnittlig fangst pr innsats 36, 7 fisk pr garn eller 24,5 fisk pr 100 m 2 garn pr natt. Fra den totale sikfangsten ble 100 fisk plukket ut tilfeldig og andelsvis av hver maskevidde for prøvetakning. I tillegg ble det tatt prøver av 5 småsik fanget i storruse. 3.2 Lengde og aldersfordeling Lengden på siken fanget i garna varierte fra 27,2 til 40,0 cm (Figur 1). Gjennomsnittslengden var 32,9 cm. 6

8 Umodne Kjønnsmodne 12 Antall Lengde (cm) Figur 1. Lengdefordeling for 100 sik fanget ved prøvefisket i Engersjøen august I figuren er det skilt mellom kjønnsmodne og umodne individer. Alderen på fisken i garna varierte fra 5 til 26 år (Figur 2). Det var et stort innslag av gammel fisk i materialet, og 54 % av fisken var over 10 år gammel. Gjennomsnittsalderen var 11,7 år. Det var flest 7 år gamle fisker i materialet mens få fisk var over 17 år gamle. Antall Umodne Kjønnsmodne Alder (år) Figur 2. Aldersfordelingen for 100 sik fanget ved prøvefisket i Engersjøen august I figuren er det skilt mellom kjønnsmodne og umodne individer. 3.3 Vekst Siken i Engersjøen ser ut til å vokse til rundt 30 cm lengde ved 5 års alder (Figur 3). Etter dette stagnerer veksten hos de fleste fiskene mellom 30 og 35 cm trolig som følge av kjønnsmodning. Det medfører at 5-åringer kan være like lange som 25 - åringer. Det er imidlertid variasjon i veksten og fisk over 5 år varierte fra 28 til 40 cm. Det ble ikke fanget fisk som var under 5 år gamle ved prøvefisket, men det ble tatt prøver av 5 småsik fanget i storruse. Av disse var én fisk 2 år og fire var 3 år gamle. Toåringen var 17 cm og treåringene var 20 til 23 cm lange. 7

9 40 35 Lengde (cm) Alder (år) Figur 3. Lengde ved estimert alder for 105 sik fanget i i Engersjøen august Fisk under 5 år er fanget i storruse, mens de resterende er fanget med flytegarn. 3.4 Kondisjon Vekten på siken som ble fanger under prøvefisket varierte fra 172 til 623 gram. Gjennomsnittsvekten var 336 gram. Kondisjonsfaktoren variert fra 0,73 til 1,10, med gjennomsnitt på 0,92. De fem småsikene fanget i storruse hadde en gjennomsnittsvekt på 83 gram og gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,85. 1,15 1,10 1,05 1,00 K-faktor 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0, Lengde (cm) Figur 4. Kondisjonsfaktor for 105 sikfanget i Engersjøen august Fisk under 25 cm er fanget i storruse, mens de resterende er fanget med flytegarn. 3.5 Kjønnsmodning Av de 100 undersøkte fiskene var det kun 11 som ikke var kjønnsmodne. I tillegg var det 4 fisker som var hvilere, dvs som har gytt tidligere men som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. De umodne fiskene var fra 5-10 år gamle (Figur 2). Yngste kjønnsmodne fisk var 6 år gammel. 8

10 3.6 Parasitter Det ble funnet parasitter i kjøttet hos 94 av 104 undersøkte fisker. Mesteparten av de undersøkte fiskene hadde lav eller moderat grad av infeksjon (Tabell 1). Det var kun i de største lengdegruppene at fisken var sterkt infisert, og dette kan tyde på at infeksjonsgraden øker med lengde. Tabell 1. Prosentvis fordeling av infeksjonsgrad med parasitter hos 104 sik fanget i Engersjøen august Antall Infeksjonsgrad fisk Lengdegruppe < 20 cm cm cm cm cm Totalt Ernæring Av 100 undersøkte fisker hadde tre fisker et mageinnhold dominert av bunndyr, fire fisker hadde et mageinnhold dominert av overflateinsekter, mens mageinnholdet hos de resterende 93 fiskene var dominert av zooplankton. 4 Diskusjon Fangsten fra prøvefisket tyder på en tett sikbestand i Engersjøen. Fangst pr innsats i standard flytegarn er meget høy for maskevidder mellom 29 og 45 mm. Ved beregninger av fangst pr innsats ut fra gjennomsnittsvekt på siken i fangsten, varierer fangst pr garnnatt fra 6,7 kg i 45 mm til 19,5 kg i 39 mm. Ved næringsfisket i Femunden har fangst pr garnnatt variert mellom 1,3 kg og 4,5 kg i perioden 1982 til 1998 (Sandlund m fl. 2004). Dette har gitt en årlig avkastning på mellom 6 og 22 tonn eller 0,3 og 1,1 kg pr hektar. I Randsfjorden ble det i perioden fanget mellom 17 og 27 tonn sik eller 1,3 til 2,0 kg pr hektar (Lindås m fl. 1996). Her var fangst pr innsats fra 1,5 til 3,0 kg pr garnnatt. I Randsfjorden har fangst pr innsats med 39 mm gått ned etter 1987 samtidig med at den totale fangstinnsatsen med flytegarn har sunket kraftig. Sikens gjennomsnittsstørrelse og kondisjon har gått ned, veksten stagnerer tidliger enn før, og kjønnsmodning inntrer ved kortere lengder. Dette skyldes med stor sikkerhet at bestandstettheten er blitt for stor i forhold til næringsgrunnlaget som følge av redusert beskatningstrykk (Lindås m fl. 1996). Dersom siken i Engersjøen skal bli av bedre kvalitet enn i dag, må det trolig gjennomføres et intensivt uttynningsfiske. På begynnelsen av 1980 tallet ble det gjennomført et storstilt uttynningsfiske i innsjøen Stuorajavri i Finnmark. Sjøen hadde en overbefolket sikbestand, og i løpet av tre år ble det fisket ut 96 tonn sik i den 25 km 2 store sjøen. I løpet av de tre årene ble fangst pr innsats halvert. Uttynningsfisket føret til en stor forbedring av kvaliteten på sikbestanden i vannet. Hensikten med uttynningsfisket var å få i gang et næringsfiske. Men selv om uttynningsfisket var 9

11 vellykket var det ikke et godt organisert salgsapparat for fisken, og næringsfisket kom derfor aldri skikkelig i gang. De neste 15 årene var beskatningen i sjøen lav, og de gunstige effektene som ble oppnådd ble for det meste borte (Borgstrøm og Hansen 2000). Utfordringen i Engersjøen blir derfor å opprettholde et tilstrekkelig uttak av fisk også etter at uttynningsfisket opphører, slik at bestanden ikke tar seg opp igjen til dagens nivå. Etter tynningsfisket vil fangst pr innsats bli redusert i forhold til dagens nivå. Det er ikke mulig å beregne en fremtidig avkastning i Engersjøent etter et uttynningsfiske basert kun på én natts prøvefiske. Tallene for fangst pr innsats fra prøvefisket i 2004 er likevel så høye i forhold til tidligere fangstdata fra Femunden og Randsfjorden at vi mener det vil være rimelig å forvente en høyere avkastning pr hektar i Engersjøen enn det som har vært oppnåd der. Gjennomsnittslengde- og alder for siken fanget ved prøvefisket i 2004 var relativt høye. Dette skyldes bla at det kun ble fisket med flytegarn som fanger en overvekt av de store og gamle fiskene som går pelagialt (i de frie vannmassene). Mindre sik går ofte langs bunnen, og vil derfor ikke bli fanget i flytegarn. Dette er tilfelle i Femunden der bare fisk over 20 centimeters lengde, og 5-6 års alder, går pelagisk (Næsje m fl. 1992). I mange sjøer består sikbestanden av to ulike former; en småvokst pelagisk zooplanktonspisende form og en større bunndyrspisende form. De to formene kan ofte skilles på forskjeller i gjellestavene, men under prøvefisket i 2004 ble dette ikke ikke forsøkt. Fangsten fra prøvefisket kan således bestå av sik fra begge formene. Den høye gjennomsnittslengden kan således skyldes en høy andel av bunnsik i fangsten. Ernæringsprøver fra siken i fangsten viste at de aller fleste hadde spistzooplankton, og kun noen få fisker hadde spist bunndyr. Bunnsik og pelagisk sik kan imidlertid ikke alltid skilles på bakgrunn av ernæringsprøver da bunnsik i tette sikbestander kan spise en del zooplankton når det er dårlige næringsforhold i strandsonen (Amundsen og Kristoffersen 1990). Aldersfordelingen i fangsten viser at sikbestanden består av mange gamle individer. Disse vil trolig bidra til å undertrykke nye årsklasser gjennom konkurranse. Den store andelen av 7-åringer i fangsten viser imidlertid at det er svingninger i årsklassestyrke. Ved et eventuelt uttynningsfiske bør en bestrebe å redusere gjennomsnittsalderen ved å ta ut mye av den gamle fisken. Veksten hos siken i Engersjøen var svært varierende, men de aller fleste fiskene ser ut til å stagnere ved lengder under 35 cm. Vekstvariasjonen kan skyldes at materialet består av to ulike former sik med ulikt vekstmønster. Dersom en stor del av sikbestanden i Engersjøen blir tatt ut gjennom et uttynningsfiske, vil den individuelle veksten for de gjenværende individene trolig øke som følge av redusert næringskonkurranse. I Stuorajavri økte den individuelle tilveksten hos siken etter uttynningsfisket (Amundsen 1988). Rundt 90 prosent av siken i fangsten var infisert av parasitter. Det ble ikke tatt prøver for å artsbestemme parasittene, men vi antar at cystene som ble funnet i kjøttet på siken er bendelmarken Trianophorus crassus, grovhaket gjeddemark. Denne er kjent for å være et stort problem i tette sikbestander med gjedde til stede. Sik blir infisert med larver ved å spise infisert hoppekreps. Larvene setter seg i kjøttet på siken og gjør. Gjedde er sluttvert for parasitten og dermed også spreder av arten. Før uttynningsfisket fiske i Stuorajavri var over 90 prosent av siken der infisert med gjeddemark.ved siden av tynningsfiske etter sik i Stuorajavri ble det derfor fisket hardt etter gjedde på gyteplassene om våren. Dette fisket førte til at fangst pr innsats for gjedde ble redusert til en femtedel av det det opprinnelige nivået i løpet av to år 10

12 (Amundsen og Kristoffersen 1990). Etter uttynningsfisket var mindre enn 40 prosent av den pelagiske siken og bare 5 prosent av bunnsiken infisert med gjeddemark. Forskjellene mellom sikformene skyldes at bunnsiken etter uttynningsfisket fikk så gode næringsforhold i strandsona at den sluttet å spise zooplankton. Den pelagiske siken spiste fortsatt mye hoppekreps, og ble derfor mer infisert enn bunnsiken. Den totale reduksjonen av parasitten i Stuorajavri var en kombinasjon av redusert spredning fra gjedde og redusert infeksjon av bunnsik pga diettskifte. For å redusere infeksjonsgraden av gjeddemark hos sik i Engersjøen bør det derfor satses på uttynningsfiske av både sik og gjedde. 5 Konklusjon For å øke kvaliteten på siken i Engersjøen anbefaler vi at både sikbestanden og gjeddebestanden reduseres gjennom et intensivt uttynningsfiske. Uttynningsfisket etter sik bør bestrebe å ta ut store deler av den største fisken som har stagnert i vekst og som også ser ut til å være mest infisert med gjeddemark. Fisket kan skje ved bruk av både bunngarn og flytegarn, men pga få grunntvannsområder i Engersjøen bør først og fremst flytegarn i pelagialsonen prioriteres. Garna bør være 35 og 39 mm, da disse ser ut til å gi høyest fangst pr innsats. I tillegg bør det også fiskes etter gjedde på gyteplassene tidlig på våren. Til dette fisket er det sannsynligvis mest effektivt med spesielle grovmaskede garn. Bruk av storruse kan også være aktuelt dersom det finnes egnede lokaliteter for dette i Engersjøen. Under uttynningsfisket bør det opprettes rutiner for notering av innsats og fangst. Spesielt vil dette være viktig i begynnelsen av uttynningsfisket slik at en kan følge utviklingen i fangsten. Det bør også vurderes å ta stikkprøver av et utvalg fisker for å bestemme alder, lengde, vekt og infeksjonsgrad. På denne måten kan en følge utviklingen i bestanden under uttynningsfisket, og lettere vurdere når ønsket resultatene er oppnådd. Fangstregistereringer vil også være viktig ved næringsfiske i etterkant av uttynningsfisket. Fangsttrykket ved næringsfiske må tilpasses den nye bestandsstørrelsen dersom effekten fra uttynningsfisket skal opprettholdes. 11

13 6 Litteratur Amundsen, P.-A Effects of an intensive fishing programme on age structure, growth, and parasite infection on stunted whitefish (Coregonus lavaretus L. s.l.) in Stuorajavri, northern Norway. Finnish Fish. Res. 9: Amundsen, P.-A, & Kristoffersen, R Infection of whitefish (Coregonus lavaretus L. s.l.) by Triaenophorus crassus Forel (cestoda:pseudophyllidea): a case study of parasite control.- Can. J. Zool. 68: Borgstrøm,R. og Hansen, L.P (Red.) Fisk i Ferskvann. Landbruksforlaget. Driftsplan for fiske i Femund-/Trysilvassdraget Trysil, Engerdal, Rendalen, Tolga, Os og Røros kommuner. Lindås, O.R, Eriksen, H. og Hegge, O fiskebiologiske undersøkelser i Randsfjorden og Dokka-Etna etter reguleringen av Dokka. Fylkesmannen i Oppland. Miljøvernavdelingen. Rapport Næsje, T.F., Sandlund, O.T. og Saksgård, R Siken i Femund; effekter og anbefalinger etter ti års næringsfiske. (The whitefish Coregonus lavaretus in Femund; effects and recommendations after ten years of commercial fishery). - NINA Oppdragsmelding 145: Sandlund, O.T., Berge, E., Flø, B.E., Næsje, T.F., Saksgård, R. og Ugedal, O Whitefish fisheries in mountainous Southeastern Norway. Mountain Research and Development 24(1):

14 ISBN ISSN