Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Transkript

1 Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

2 Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer Manipulering med gjeddebestanden Næringsnett, vekst og kvikksølvkonsentrasjoner Parasittinfeksjon

3 Fem gjeddearter finnes i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika Vår gjedde, Esox lucius, finnes i både Eurasia og Nord-Amerika

4 Gjedde forekommer i store deler av landa omkring Østersjøen I Norge er gjedda en austlig innvandrer som er kommet inn fra svenske og finske vassdrag (Kart: Huitfeldt-Kaas, 1918)

5 Gjedde er en rasktvoksende fisk et eksempel fra Årungen (Akershus) og Windermere (England) Sett inn vekstkurver

6 Hogjeddene blir større enn hangjeddene Lengde (mm) ved alder t Hogjedder, Årungen Lengde (mm) ved alder t Lengde (mm) ved alder t Hangjedder, Årungen Lengde (mm) ved alder t I Årungen har hogjedder en teoretisk, maksimum lengde på ca. 12 cm, mens hangjeddene har en maksimumlengde på ca. 87 cm

7 Lengde - vekt av gjedder i Årungen Lengde-vekt april 1983 y =.13e.447x R 2 =.95 Vekt (kg) Maks. vekt for hoer: ca. 22 kg Maks. vekt hanner: ca. 5 kg Lengde (cm)

8 Vingebein kan være en god metode for Position of the metapterygoid bone aldersbestemmelse av gjedde Vingebein fra 3 vintrer gammel gjedde

9 Relativ lengde av vingebein God sammenheng mellom lengde på vingebeinet (pterygoid) og lengde på gjeddene 9

10 Aldersbestemmelse av fisk vanligvis benyttes øresteiner (otolitter) som sikreste metode Heil otolitt av 5 år gammel aure Knekt og brent otolitt av ti år gammel aure 1

11 Lengde gjedde (cm) Gjeddas bruksareal er en funksjon av fiskestørrelse En studie av radiomerka gjedder Hogjedder Hangjedder Han-gjedde Ho-gjedde Heimeareal (ha) Habitat- og ressursbruk hos små gjedder er en effekt av predasjonsrisiko 11

12 Bruksareal hos sju gjedder i innsjøen Nogis Creek Arealet om sommeren er større og inkluderer grunnere områder enn om vinteren Sommar

13 Vinterarealene er små og på djupere vann

14 Gjedde, abbor og mort er alle aktive om vinteren

15 Svømmeaktiviteten til gjeddene varierer betydelig gjennom året 6 Hannar Hoer Svømt distanse (meter/dag) Jan 1-15 Feb 1-15 Mar 1-15 Apr 1-15 Mai 1-15 Jun 1-15 jul 1-15 Aug 1-15 Sep 1-15 Okt 1-15 Nov 1-15 Des 1-15

16 Gjeddene oppsøker samme gytestrekninger år etter år et eksempel fra Årungen Merking i gytetida: 1982: Gjenfangst i gytetida:

17 Gjedde er en betydelig fiskeeter som tar både store og små byttefisk Aure slukt av gjedda på bildet Gjedde er også kannibal (sjølsagt)

18 Byttestørrelsen øker for store gjedder Lengde byttefisk (cm) Lengde gjedde (cm)

19 Gjedde blir tidlig en permanent fiskeeter Gjedde er fiskeeter allerede fra den er noen få cm Abbor blir permanent fiskeeter først når den har nådd lengder på rundt cm Begge arter er også kannibaler, og dette får stor betydning for dynamikken i bestandene og i fiskesamfunnet Frekvens (%) av byttefisk Lengde (cm) Registrert byttefisk for gjedde i Årungen Mort Abbor Gjedde 19

20 Mange innsjøer i Akershus og Østfold har for mye algevekst

21 Her er det blågrønnbakterier i store mengder De store algeoppblomstringene skyldes stor tilførsel av fosfat (PO 4 ) fra åkerareal og kloakk

22 Kan det gjøres noe med den dårlige vannkvaliteten i næringsrike innsjøer?

23 Klar sammenheng mellom mengde fisk og frigjøring av fosfat fra innsjøbunnen Org.-P og CHLa (ug/l) Org. P Chlorofyll A Forsøksdammer med mort og brasme Fisketetthet (kg/ha) Både organisk fosfor og klorofyll A økte betydelig i vannmassen 28 dager etter at mort og brasme ble satt ut (etter Persson og Hamrin)

24 I mange næringsrike innsjøer er mort dominerende fiskeart Mort er altetende, og lever av bunndyr, dyreplankton, alger og dødt organisk materiale. Mort bidrar dermed til økt intern tilførsel av fosfat

25 Restaurering av Maribo Søndersø, Lolland, Danmark, ved utfisking av karpefisk Danmarks femte største innsjø: Areal 8,6 km 2 Gj.snittlig dybde 1,7 m Største dybde: 5 m Fra 199 til 24 ble det fjerna om lag 132 tonn brasme og mort ved trålog rusefiske

26 Maribo Søndersø: Målretta utfisking starta i 199, men det tok mange år før vannkvaliteten ble bedre ,5 Siktedyp (m) 1 1,5 2 2,5 I gjennomsnitt ble siktedypet meir enn tredobla

27 1998 Høgare vegetasjon (grønt) 23 Som følge av større siktedyp har arealet med høyere vegetasjon i Maribo Søndersø økt betydelig fra 1998 til 23 Biomanipuleringen har vært særdeles vellykka

28 Årungen er en grunn, næringsrik innsjø, med største. dybde ca. 13 m

29 I denne rapporten utgitt i 1984 foreslo vi mellom anna å manipulere med fiskesamfunnet for å få redusert bestanden av mort

30 Vannkvaliteten i Årungen er blitt mye bedre siden Siktedypet er meir enn fordobla Gjennomsnittleg siktedjup (m) Mindre algemengder kan skyldes en kombinasjon av lavere ekstern og intern tilførsel av fosfat Mål for Ås kommune innen 212: minst 3 m siktedjup

31 Ikke nok kun å gjøre noe i nedbørfeltet for å bedre vannkvaliteten også tiltak i innsjøen er nødvendig Ås kommune ønska en ytterligere forbedring av vannkvaliteten i Årungen ved manipulering med fiskesamfunnet

32 Manipulering med fiskeetende fisk i Årungen Ås kommunes målsetting for Årungen Redusert bestand av mort Redusert mengde blågrønnbakterier, dvs. bedre vannkvalitet Redusert kvikksølvinnhold i gjedde Forbedra miljøkvalitet for Årungen

33 Fiskearter i Årungen Mort Ål Sørv Suter Gjørs Abbor Gjedde

34 Store gjedder eter mort, abbor, gjedde og andre fiskearter i Årungen Diett hos store gjedder: 8 Vekt av mageinnhold (%) Mai 24 Mort Gjedde Abbor Vekt av mageinnhold (%) Mai 26 Mort Gjedde Abbor Suter Økt overleving hos smågjedde og mellomstor abbor når store gjedder blir fjerna

35 På grunn av kannibalisme kan årsklassestyrken hos gjedde økes ved retta beskatning kan utnyttes for å bedre vannkvalitet i eutrofe innsjøer En manipulering av gjeddebestanden kan dermed bidra til å redusere algemengden i eutrofe innsjøer fordi predasjon på bl. a. mort vil øke 35

36 Antall merka Antall kontrollert Lengde (cm) Merka Kontrollert og fjerna fra bestanden Før utfisking av store gjedder i Årungen, ble et stort antall gjedder merka for å få beregna bestandsstørrelsen Antall gjenfangster Lengde (cm) Gjenfangster Lengde (cm) Her er 24 vist, men tilsvarende ble gjennomført i 25 og 26

37 Ved merking av gjeddene brukte vi ankermerker Merkepistol Ankermerker med nr. og adresse Merkene ble satt inn under ryggfinnen

38 Flere hundre store gjedder ble fjerna i mai Antall fjerna Lengde (cm) 24 Antall fjerna Lengde (cm) Antall fjerna Lengde (cm) 26 1

39 Uttaket av gjedder over 65 cm var særlig stort 4 Antall i bestanden 24 Antall oppfiska Antall gjedder 4-44, ,5 5-54, ,9 6-64, ,9 7-74, ,9 8-84, ,9 9-94, ,9 1-14,9 Lengde (cm)

40 Bestandsestimering av gjedde i Årungen 24 Lengdeklasse Antall merka Antall kontrollert Antall gjenfangster Estimert antall 45, 64, , 13, Lengdeklasse Antall merka Antall kontrollert Antall gjenfangster Estimert antall 45, 64, , 13,

41 Antall gjedder > 45 i Årungen øka sterkt etter hard utfisking av store gjedder i 24 og 25 Antall gjedder > 45 cm Økt antall mindre gjedder vil trolig føre til ytterligere økning av mengden stor abbor og en redusert mortebestand

42 antall/time/serie antall/time/serie Mort; settegarn lengde (cm) Mort, flytegarn lengde (cm) : n = 19,2 24: n = 57,5 25: n = 3, : n = 141,3, >15 cm: n = 35,1 24: n = 53,8, > 15 cm: n = 38, 25: n = 28,9, > 15 cm: n = 2, Mortebestanden i Årungen vesentlig redusert fra 1982 til 24, og ytterligere redusert fra 24 til 25 Fangst av mort pr. innsatsenhet (pr. time pr. garnserie), både på settegarn langs land og på flytegarn gikk sterkt ned fra 24 til 25

43 Stor andel av gjeddene i Årungen blir tatt ut ved ordinært fiske manipulering med bestanden blir dermed mindre vellykka Oppfiska andel (%) ved manipuleringsforsøket Lengdeklasse ,2 26,7 16, ,8 56,5 66, ,1 45, ,9 5 Overleving fra mai 25 til mai 26 var 32.6 %, dvs. en total årlig dødelighet på 67.4 % Dødelighet på grunn av utfiskingsforsøket var 31.8 %

44 Hovedkonklusjon Vi har valget mellom en tett gjeddebestand med mange små gjedder eller en bestand av store, men få gjedder

45 Det blir komplekse næringsnett i fiskesamfunn med mange arter 45 Detritus m.m. Bunndyr Zooplankton Zooplankton Botndyr Forenkla næringsnett fra Årungen Fleire nivå av fiskeetere kan gi høg miljøgiftkonc. i toppredatorar

46 Årungen : kvikksølvkonsentrasjonen i gjedde sterkt redusert etter fjerning av store gjedder Kvikksølvkons. (mg/kg våtvekt),8,6,4, Lengde (mm) Har trolig sammenheng med bedre individuell vekst som kan gi en fortynningseffekt av kvikksølv (biofortynning) (Etter Sharma, Borgstrøm og Rosseland. 28)

47 For alle aldersklasser av gjedde i Årungen er kvikksølvkonsentrasjonen lavere i 25 enn i 23.4 THg concentrations (mg kg -1, ww) Kvikksølvkonsentrasjon (mg/kg våtvekt) W = 823.5; n 1 = 34, n 2 = 55; p < Alder (år) Age (years) (Etter Sharma et al. )

48 Redusert kvikksølvkonsentrasjon trolig på grunn av raskere gjeddevekst Average increment of L T (mm) of pike Gjennomsnittlig årlig lengdeøkning (mm) pike 2+ pike 1+ pike År Years (Etter Sharma et al.)

49 Gjedde vokser mye raskere enn abbor, og den blir større et eksempel fra Årungen Gjedde Abbor Gjedde Vekt (gram) Abbor Alder (år) (Etter Sharma et al. 28)

50 Årungen 25: Mye lavere kvikksølvinnhold i gjedde enn i abbor,35 Abbor,3 Kvikksølv(mg/kg),25,2,15,1,5 Gjedde R 2 =.67 Kvikksølv (mg/kg),25,2,15,1,5 R2 = Vekt (gram) Vekt (gram)

51 Konklusjon Hard beskatning av store gjedder kan øke veksten hos unge gjedder og gi lavere kvikksølvinnhold Dette vil også gjelde for andre fiskearter når veksten endres

52 Grovhaka gjeddemakk (Triaenophorus crassus) er et problem for utnytting av sik i mange innsjøer Kjønnsmoden makk i tarmen hos gjedde Egg Coracidier 2. larvestadium i sik 1. larvestadium i hoppekreps I fiskesamfunn med sik og gjedde er det vanlig å finne grovhaka gjeddemark Siste larvestadium av denne marken finnes i muskulaturen hos sik Store infeksjoner gjør fisken uappetittlig og ikke salgbar 52

53 Hard beskatning av gjedde fører til lav infeksjon både i sik og gjedde Hard utfisking av stor gjedde kan redusere infeksjonen av grovhaka gjeddemark i sik (mellomvert) og gjedde (endelig vert) Blir beskatningen ekstra hard, slik at gjedda fanges før den blir kjønnsmoden, blir effekten særlig stor Avkastning (kg/ha) Prevalens (%) Hard beskatning av gjedde Gjedde Sik (eks. hentet fra Canada) 53

54 Hard utfisking av gjedde gir mindre bendelmakkinfeksjon i sik og bedre sikkvalitet