Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap"

Transkript

1 Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

2 Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer Manipulering med gjeddebestanden Næringsnett, vekst og kvikksølvkonsentrasjoner Parasittinfeksjon

3 Fem gjeddearter finnes i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika Vår gjedde, Esox lucius, finnes i både Eurasia og Nord-Amerika

4 Gjedde forekommer i store deler av landa omkring Østersjøen I Norge er gjedda en austlig innvandrer som er kommet inn fra svenske og finske vassdrag (Kart: Huitfeldt-Kaas, 1918)

5 Gjedde er en rasktvoksende fisk et eksempel fra Årungen (Akershus) og Windermere (England) Sett inn vekstkurver

6 Hogjeddene blir større enn hangjeddene Lengde (mm) ved alder t Hogjedder, Årungen Lengde (mm) ved alder t Lengde (mm) ved alder t Hangjedder, Årungen Lengde (mm) ved alder t I Årungen har hogjedder en teoretisk, maksimum lengde på ca. 12 cm, mens hangjeddene har en maksimumlengde på ca. 87 cm

7 Lengde - vekt av gjedder i Årungen Lengde-vekt april 1983 y =.13e.447x R 2 =.95 Vekt (kg) Maks. vekt for hoer: ca. 22 kg Maks. vekt hanner: ca. 5 kg Lengde (cm)

8 Vingebein kan være en god metode for Position of the metapterygoid bone aldersbestemmelse av gjedde Vingebein fra 3 vintrer gammel gjedde

9 Relativ lengde av vingebein God sammenheng mellom lengde på vingebeinet (pterygoid) og lengde på gjeddene 9

10 Aldersbestemmelse av fisk vanligvis benyttes øresteiner (otolitter) som sikreste metode Heil otolitt av 5 år gammel aure Knekt og brent otolitt av ti år gammel aure 1

11 Lengde gjedde (cm) Gjeddas bruksareal er en funksjon av fiskestørrelse En studie av radiomerka gjedder Hogjedder Hangjedder Han-gjedde Ho-gjedde Heimeareal (ha) Habitat- og ressursbruk hos små gjedder er en effekt av predasjonsrisiko 11

12 Bruksareal hos sju gjedder i innsjøen Nogis Creek Arealet om sommeren er større og inkluderer grunnere områder enn om vinteren Sommar

13 Vinterarealene er små og på djupere vann

14 Gjedde, abbor og mort er alle aktive om vinteren

15 Svømmeaktiviteten til gjeddene varierer betydelig gjennom året 6 Hannar Hoer Svømt distanse (meter/dag) Jan 1-15 Feb 1-15 Mar 1-15 Apr 1-15 Mai 1-15 Jun 1-15 jul 1-15 Aug 1-15 Sep 1-15 Okt 1-15 Nov 1-15 Des 1-15

16 Gjeddene oppsøker samme gytestrekninger år etter år et eksempel fra Årungen Merking i gytetida: 1982: Gjenfangst i gytetida:

17 Gjedde er en betydelig fiskeeter som tar både store og små byttefisk Aure slukt av gjedda på bildet Gjedde er også kannibal (sjølsagt)

18 Byttestørrelsen øker for store gjedder Lengde byttefisk (cm) Lengde gjedde (cm)

19 Gjedde blir tidlig en permanent fiskeeter Gjedde er fiskeeter allerede fra den er noen få cm Abbor blir permanent fiskeeter først når den har nådd lengder på rundt cm Begge arter er også kannibaler, og dette får stor betydning for dynamikken i bestandene og i fiskesamfunnet Frekvens (%) av byttefisk Lengde (cm) Registrert byttefisk for gjedde i Årungen Mort Abbor Gjedde 19

20 Mange innsjøer i Akershus og Østfold har for mye algevekst

21 Her er det blågrønnbakterier i store mengder De store algeoppblomstringene skyldes stor tilførsel av fosfat (PO 4 ) fra åkerareal og kloakk

22 Kan det gjøres noe med den dårlige vannkvaliteten i næringsrike innsjøer?

23 Klar sammenheng mellom mengde fisk og frigjøring av fosfat fra innsjøbunnen Org.-P og CHLa (ug/l) Org. P Chlorofyll A Forsøksdammer med mort og brasme Fisketetthet (kg/ha) Både organisk fosfor og klorofyll A økte betydelig i vannmassen 28 dager etter at mort og brasme ble satt ut (etter Persson og Hamrin)

24 I mange næringsrike innsjøer er mort dominerende fiskeart Mort er altetende, og lever av bunndyr, dyreplankton, alger og dødt organisk materiale. Mort bidrar dermed til økt intern tilførsel av fosfat

25 Restaurering av Maribo Søndersø, Lolland, Danmark, ved utfisking av karpefisk Danmarks femte største innsjø: Areal 8,6 km 2 Gj.snittlig dybde 1,7 m Største dybde: 5 m Fra 199 til 24 ble det fjerna om lag 132 tonn brasme og mort ved trålog rusefiske

26 Maribo Søndersø: Målretta utfisking starta i 199, men det tok mange år før vannkvaliteten ble bedre ,5 Siktedyp (m) 1 1,5 2 2,5 I gjennomsnitt ble siktedypet meir enn tredobla

27 1998 Høgare vegetasjon (grønt) 23 Som følge av større siktedyp har arealet med høyere vegetasjon i Maribo Søndersø økt betydelig fra 1998 til 23 Biomanipuleringen har vært særdeles vellykka

28 Årungen er en grunn, næringsrik innsjø, med største. dybde ca. 13 m

29 I denne rapporten utgitt i 1984 foreslo vi mellom anna å manipulere med fiskesamfunnet for å få redusert bestanden av mort

30 Vannkvaliteten i Årungen er blitt mye bedre siden Siktedypet er meir enn fordobla Gjennomsnittleg siktedjup (m) Mindre algemengder kan skyldes en kombinasjon av lavere ekstern og intern tilførsel av fosfat Mål for Ås kommune innen 212: minst 3 m siktedjup

31 Ikke nok kun å gjøre noe i nedbørfeltet for å bedre vannkvaliteten også tiltak i innsjøen er nødvendig Ås kommune ønska en ytterligere forbedring av vannkvaliteten i Årungen ved manipulering med fiskesamfunnet

32 Manipulering med fiskeetende fisk i Årungen Ås kommunes målsetting for Årungen Redusert bestand av mort Redusert mengde blågrønnbakterier, dvs. bedre vannkvalitet Redusert kvikksølvinnhold i gjedde Forbedra miljøkvalitet for Årungen

33 Fiskearter i Årungen Mort Ål Sørv Suter Gjørs Abbor Gjedde

34 Store gjedder eter mort, abbor, gjedde og andre fiskearter i Årungen Diett hos store gjedder: 8 Vekt av mageinnhold (%) Mai 24 Mort Gjedde Abbor Vekt av mageinnhold (%) Mai 26 Mort Gjedde Abbor Suter Økt overleving hos smågjedde og mellomstor abbor når store gjedder blir fjerna

35 På grunn av kannibalisme kan årsklassestyrken hos gjedde økes ved retta beskatning kan utnyttes for å bedre vannkvalitet i eutrofe innsjøer En manipulering av gjeddebestanden kan dermed bidra til å redusere algemengden i eutrofe innsjøer fordi predasjon på bl. a. mort vil øke 35

36 Antall merka Antall kontrollert Lengde (cm) Merka Kontrollert og fjerna fra bestanden Før utfisking av store gjedder i Årungen, ble et stort antall gjedder merka for å få beregna bestandsstørrelsen Antall gjenfangster Lengde (cm) Gjenfangster Lengde (cm) Her er 24 vist, men tilsvarende ble gjennomført i 25 og 26

37 Ved merking av gjeddene brukte vi ankermerker Merkepistol Ankermerker med nr. og adresse Merkene ble satt inn under ryggfinnen

38 Flere hundre store gjedder ble fjerna i mai Antall fjerna Lengde (cm) 24 Antall fjerna Lengde (cm) Antall fjerna Lengde (cm) 26 1

39 Uttaket av gjedder over 65 cm var særlig stort 4 Antall i bestanden 24 Antall oppfiska Antall gjedder 4-44, ,5 5-54, ,9 6-64, ,9 7-74, ,9 8-84, ,9 9-94, ,9 1-14,9 Lengde (cm)

40 Bestandsestimering av gjedde i Årungen 24 Lengdeklasse Antall merka Antall kontrollert Antall gjenfangster Estimert antall 45, 64, , 13, Lengdeklasse Antall merka Antall kontrollert Antall gjenfangster Estimert antall 45, 64, , 13,

41 Antall gjedder > 45 i Årungen øka sterkt etter hard utfisking av store gjedder i 24 og 25 Antall gjedder > 45 cm Økt antall mindre gjedder vil trolig føre til ytterligere økning av mengden stor abbor og en redusert mortebestand

42 antall/time/serie antall/time/serie Mort; settegarn lengde (cm) Mort, flytegarn lengde (cm) : n = 19,2 24: n = 57,5 25: n = 3, : n = 141,3, >15 cm: n = 35,1 24: n = 53,8, > 15 cm: n = 38, 25: n = 28,9, > 15 cm: n = 2, Mortebestanden i Årungen vesentlig redusert fra 1982 til 24, og ytterligere redusert fra 24 til 25 Fangst av mort pr. innsatsenhet (pr. time pr. garnserie), både på settegarn langs land og på flytegarn gikk sterkt ned fra 24 til 25

43 Stor andel av gjeddene i Årungen blir tatt ut ved ordinært fiske manipulering med bestanden blir dermed mindre vellykka Oppfiska andel (%) ved manipuleringsforsøket Lengdeklasse ,2 26,7 16, ,8 56,5 66, ,1 45, ,9 5 Overleving fra mai 25 til mai 26 var 32.6 %, dvs. en total årlig dødelighet på 67.4 % Dødelighet på grunn av utfiskingsforsøket var 31.8 %

44 Hovedkonklusjon Vi har valget mellom en tett gjeddebestand med mange små gjedder eller en bestand av store, men få gjedder

45 Det blir komplekse næringsnett i fiskesamfunn med mange arter 45 Detritus m.m. Bunndyr Zooplankton Zooplankton Botndyr Forenkla næringsnett fra Årungen Fleire nivå av fiskeetere kan gi høg miljøgiftkonc. i toppredatorar

46 Årungen : kvikksølvkonsentrasjonen i gjedde sterkt redusert etter fjerning av store gjedder Kvikksølvkons. (mg/kg våtvekt),8,6,4, Lengde (mm) Har trolig sammenheng med bedre individuell vekst som kan gi en fortynningseffekt av kvikksølv (biofortynning) (Etter Sharma, Borgstrøm og Rosseland. 28)

47 For alle aldersklasser av gjedde i Årungen er kvikksølvkonsentrasjonen lavere i 25 enn i 23.4 THg concentrations (mg kg -1, ww) Kvikksølvkonsentrasjon (mg/kg våtvekt) W = 823.5; n 1 = 34, n 2 = 55; p < Alder (år) Age (years) (Etter Sharma et al. )

48 Redusert kvikksølvkonsentrasjon trolig på grunn av raskere gjeddevekst Average increment of L T (mm) of pike Gjennomsnittlig årlig lengdeøkning (mm) pike 2+ pike 1+ pike År Years (Etter Sharma et al.)

49 Gjedde vokser mye raskere enn abbor, og den blir større et eksempel fra Årungen Gjedde Abbor Gjedde Vekt (gram) Abbor Alder (år) (Etter Sharma et al. 28)

50 Årungen 25: Mye lavere kvikksølvinnhold i gjedde enn i abbor,35 Abbor,3 Kvikksølv(mg/kg),25,2,15,1,5 Gjedde R 2 =.67 Kvikksølv (mg/kg),25,2,15,1,5 R2 = Vekt (gram) Vekt (gram)

51 Konklusjon Hard beskatning av store gjedder kan øke veksten hos unge gjedder og gi lavere kvikksølvinnhold Dette vil også gjelde for andre fiskearter når veksten endres

52 Grovhaka gjeddemakk (Triaenophorus crassus) er et problem for utnytting av sik i mange innsjøer Kjønnsmoden makk i tarmen hos gjedde Egg Coracidier 2. larvestadium i sik 1. larvestadium i hoppekreps I fiskesamfunn med sik og gjedde er det vanlig å finne grovhaka gjeddemark Siste larvestadium av denne marken finnes i muskulaturen hos sik Store infeksjoner gjør fisken uappetittlig og ikke salgbar 52

53 Hard beskatning av gjedde fører til lav infeksjon både i sik og gjedde Hard utfisking av stor gjedde kan redusere infeksjonen av grovhaka gjeddemark i sik (mellomvert) og gjedde (endelig vert) Blir beskatningen ekstra hard, slik at gjedda fanges før den blir kjønnsmoden, blir effekten særlig stor Avkastning (kg/ha) Prevalens (%) Hard beskatning av gjedde Gjedde Sik (eks. hentet fra Canada) 53

54 Hard utfisking av gjedde gir mindre bendelmakkinfeksjon i sik og bedre sikkvalitet

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Utmarksmelding nr.2-2010

Utmarksmelding nr.2-2010 Referater fra vinterens møteserie om gjeddeforvaltning i sjøene våre oystein.toverud@havass.skog.no Åge Brabrand - Universitetet i Oslo Øystein Toverud ønsket velkommen til de 20 fremmøtte. Utmarksavdelingen

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, NMBU TEFA-seminar 12. mars, Quality Hotel & Resort Kristiansand Vekst

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Tynningsfiske i Skrevatn 2011 Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 253 27 ISSN 333-161X Bedre forvaltning av fiskebestander: Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold Åge Brabrand Universitetets

Detaljer

Ferskvassfisk i 40 år - perspektiv på forvalting, forsking og utdanning. Reidar Borgström INA-seminar 25. november 2009

Ferskvassfisk i 40 år - perspektiv på forvalting, forsking og utdanning. Reidar Borgström INA-seminar 25. november 2009 Ferskvassfisk i 40 år - perspektiv på forvalting, forsking og utdanning Reidar Borgström INA-seminar 25. november 2009 Det starta med fiskeribiologisk feltarbeidet i Aurlandsfjella i 1965 for Fiskerikonsulenten

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 3 Aurebestandar i Vierslaområdet Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk, Manfred Heun og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning, Universitetet

Detaljer

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn Foreløpig oppsummering Stavanger, november 2005 1 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr 1 * Mai 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap lder og vekst for aure frå Ullensvang statsallmenning

Detaljer

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 2 * Nr 1 * April 21 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Auren i Øvre Heimdalsvatn i femti år sterkt påverka av både

Detaljer

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann. adioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann Ola Ugedal Norsk institutt for naturforskning, Trondheim Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NIN Langtidsstudie i Høysjøen

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 4 Aurebestanden i Nordvatn 29 Aurebestanden i Nordvatn 29 Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim,

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Til sist vil jeg takke Fylkesmannen i Hedmark som bidro med økonomisk støtte som var til god hjelp og nytte.

Til sist vil jeg takke Fylkesmannen i Hedmark som bidro med økonomisk støtte som var til god hjelp og nytte. Habitatbruk og næringsøkologi til fiskearter i et komplekst samfunn med dominans av abbor (Perca fluviatilis) Habitat use and feeding ecology of species in a complex fish community dominated by perch (Perca

Detaljer

Restaurering av Vanemfjorden

Restaurering av Vanemfjorden RAPPORT LNR 4894-2004 Restaurering av Vanemfjorden Rapport fra workshop i juni 2004 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth 282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

SAMMENDRAG MND.RAPP ATLANTISK LAKS NR 03/06

SAMMENDRAG MND.RAPP ATLANTISK LAKS NR 03/06 MARKED Tabellen nedenfor viser utvikling i tilførsel av atlantisk laks i hovedmarkedene per måned i tonn rund vekt. Tabellen inneholder foreløpige tall og kan derfor avvike fra tilsvarende tall i Kontali

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Arne N. Linløkken og Kjetil Rukan. Prøvefiske og ekkoloddregistreringer i Osensjøen 2009

Arne N. Linløkken og Kjetil Rukan. Prøvefiske og ekkoloddregistreringer i Osensjøen 2009 Arne N. Linløkken og Kjetil Rukan Prøvefiske og ekkoloddregistreringer i Osensjøen 2009 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 16 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011 Analyse av lynnedslag Nils F. Haavardsson 6. juni 211 Bakgrunn Data fra FNO er brukt i analysen Data er fra perioden 1985-211 Tallene omhandler brannskader som følge av lynnedslag Erstatningene som presenteres

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Skrudland, 10. november 2016 Timevegen 191 4346 BRYNE Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Tel.: 41 40 39 99 E-post: harald.lura@fotlandsfossen.no Oppdragsgiver: Time kommune

Detaljer

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Statusgrunnlag Hardangerfjorden Statusgrunnlag Hardangerfjorden 1. Næringsveier 1.1. Om havbruksnæringa i Hardanger Det er tildelt 100 løyve på til saman i overkant av 85 000 tonn i Hardangerfjorden og Langenuen. To av desse løyva er

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med

Detaljer

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag 15 10. aug. 15 17. aug. 15 24. aug. 15 31. aug. 15 07. sep. 15 14. sep. 15 21. sep. 15 28. s ID snavn Varighet Start Slutt o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l

Detaljer

Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?

Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting krever at jegeren kan skille mellom viltets kjønn og alder under jakt. Kjønns- og aldersforskjeller hos bever 1. Kjønnene

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. november

Vegtrafikkindeksen. november Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

OPPDRAGSLEDER Erlend Fitje OPPRETTET AV. Peter Nikolai Molin

OPPDRAGSLEDER Erlend Fitje OPPRETTET AV. Peter Nikolai Molin OPPDRAG Tilleggsutredning Høgås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk OPPDRAGSNUMMER 170824 OPPDRAGSLEDER Erlend Fitje OPPRETTET AV Peter Nikolai Molin DATO Tilleggsutredning for Høgås og Joarknatten vindkraftverk

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

september Vegtrafikkindeksen

september Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 217 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Tynningsfiske i Skavatn i juli 217 Foto: Oddvar Hilde Reidar Borgstrøm Fakultet

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet

Detaljer

Regulerer en vekk verdiene?

Regulerer en vekk verdiene? Regulerer en vekk verdiene? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Utfordringer og muligheter Konklusjon Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment

Detaljer

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika 19.1.2010. Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien til de 20 fremmøte. Informerte om kveldens foredrag. I kveld kommer vi til å gå enda dypere i materien

Detaljer