Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Transkript

1 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen i Rogaland v/espen Enge i INNLEDNING Jørpelandsvassdraget var tidligere sterkt påvirket av forsuring. Laksebestanden i Jørpelandselva var sterkt redusert, og i endel av fjellvatna, bl.a. Svortingsvatn og Hengjandevatn, var aurebestandene blitt tynne. På slutten av 198-tallet ble det startet kalking i Tømmervatn og i Tintusvatn. Disse representerer et mindre sidevassdrag til Jørpelandselva, og munner ut i elva mellom Dalavatn og Jørpeland.. Høsten 199 ble det startet innsjøkalking i mange av innsjøene i vassdraget for å forbedre vannkvaliteten i selve hovedelva. Seinere ble denne kalkingsstrategien endret som følge av kraftutbygging, og nå (211) kalkes ikke fjellvatna lenger. Med unntak av undersøkelsene i Tømmervatn (1994), Homavatn (1997) og Hengjandevatn (), er alle de andre undersøkelsene utført før kalking ble startet. 2. METODER Innsjøene ble prøvefisket med Jensen garnserie. Denne består at 8 garn med maskestørrelsene 12, 14, 16, 18, 22, 24 og 2x3 omfar, og fisker jevnt på fisk større enn ca. 19 cm. Det er målt lengde og vekt på all fisk. I en del tilfeller er det også registrert kjøttfarge (R/LR/HV) og kjønn. I Dalavatn, prøvefisket i 1993, ble det også tatt skjellprøver for aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst.

2 3. RESULTATER 3.1 Generelt Det ble bare fanget aure. Fangstene varierte betydelig fra til vann, fra 6. til 91 fisk pr. garnserie (tab. 1). I de tynneste bestandene, var kvaliteten på fisken meget god, og innslaget av stor fisk var betydelig. Det var klar tendens til at vekten avtok med økende fangst (p<.1), men tilsvarende effekter på kondisjon ble ikke funnet (fig. 1). Tabell 1: Prøvefiskeresultater Parameter Dalavatn Dalavatn Tømmervatn Moslivatn Svortingsvatnet Hengjandevatn Hengjandevatn Ø. Buksetjørn N. Buksetjørn Holmevatn Kalket - - X X - - X Dato sep-93 aug-94 aug-94 sep-94 sep-9 jul-9 sep-96 sep-96 jun-97 garn Art aure aure aure aure aure aure aure aure aure aure fisk Vekt (g) middel min max middel,9 1,13 1,3 1,13 1,8 1,3,93,99,9,98 min,73,96,83,94,98,91 -,91,61,7 max 1,19 1,46 1,27 1,41 1,36 1, - 1,1 1,2 1,13 Kjøttfarge R (ant. fisk) LR HV Kjønn hanner (ant. fisk)

3 6 Vekt og CPUE 1, og CPUE Middelvekt (g) CPUE (fisk/serie) R-square =.8 # pts = 1 y = 1.13e+3x^-.6 1,,7, 7 1 CPUE (fisk/serie) Figur 1: Effekter av fangst (CPUE) på vekt og kondisjon

4 3.2 De enkelte vann Dalavatn ble første gang prøvefisket i 1983 (Fylkesmannen i Rogaland). Da ble det fanget 84 aurer på en Jensen-serie (8 garn). Middelvekten var 8 g. Bestanden ble karakterisert som "alt for tett". Ved prøvefisket i 1993 ble fangsten dominert av småfisk, og 2 av 4 fisk var i lengdeklassene -24 cm (fig. 2). en vist at fisken gjennomgående var noe "slank", men direkte mager fisk var det få av (tab. 1, fig. 2). Med unntak av èn fisk (K=.73) var kondisjonen , med en middelverdi på.9 (n=4). Det var ingen sammenheng mellom kondisjon og fiskelengde (p>.). Alderssammensetningen (fig. 2) viste at årsklassen 1+ tilsynelatende manglet. Årsklassen 2+ burde dessuten vært sterkere enn årsklassen 3+. Dette kan være effekter av at garnserien som ble benyttet, fisker lite effektivt på fisk under 19 cm (ung fisk). Nesten halvdelen av fisken hadde R&LR kjøttfarge (tab. 1), noe som var overraskende høyt. I såpass tette bestander som dette, pleier denne andelen å være mye lavere. Imidlertid må det her tas hensyn til at yngre fisk ikke var representert i utvalget. Ung fisk har vanligvis hvit kjøttfarge uansett, så fisk med hvit kjøttfarge var nok noe underrepresentert i utvalget. Veksten var god, men det var tegn på begynnende stagnering i 3-4 års alderen (fig. 2). I 1994 var fangsten vesentlig høyere, dessuten var vekt og kondisjon også litt høyere (tab. 1). Det ble funnet avtagende kondisjon med økende fiskelengde (p>.). Størrelsesfordelingen var tilsynelatende som for året før (fig. 2, fig. 3). En nøyere studie viser imidlertid at fisken var litt mindre i 1994 (median lengde =2 cm) enn i 1993 (median lengde = 21 cm). Dette er motsatt av utslagene for vekt, men skyldes at fisken var mye feitere i 1994 enn i 1993 (K 1993 =.9, K 1994 =1.13). VURDERING DALAVATN: Dalavatn hadde en tett bestand av aure, men var ikke direkte overbefolket. Fisken var småfallen, men ellers av rimelig god kvalitet.

5 aure fra Dalavatn , og lengde aure fra Dalavatn ,,7, Alderssammensetning aure fra Dalavatn 1993 Lengde (cm) 2 1 Vekstkurve aure fra Dalavatn Årsklasse Alder (år) Figur 2: Prøvefiskeresultater fra Dalavatn aure fra Dalavatn , og lengde aure fra Dalavatn ,, , Figur 3: Prøvefiskeresultater fra Dalavatn 1994 (MERK: Ulik skalering på Y-akse)

6 Tømmervatn ble første gang prøvefiske i 1969 (Einar Berg, Rogaland Skogselskap). Det ble fanget 2 aurer på 7 garn ("forløper" til Jensen-serien). Fangsten ble dominert av småfisk, og omlag 2/3 av fangsten var -21 cm. Middelkondisjonen var 1.6, og middelvekten 92 g. 13 av 2 fisk hadde rød kjøttfarge. Bestanden ble vurdert som litt for tett, og hardere fiske ble anbefalt. Tømmervatn ble på nytt prøvefisket i 1974 (Einar Berg, Rogaland Skogselskap), og det ble da fanget 23 aurer på 7 garn. Fisken var gjennomgående større (middelvekt=124 g) enn i 1969, noe som ble forklart at utfisking, og mulig også forsuring, hadde redusert bestandstettheten. Neste prøvefisket var i 1983 (Fylkesmannen i Rogaland), og det ble fanget 31 aurer på 1 Jensen serie (8 garn). Middelkondisjonen var 1.8, og middelvekten 12 g. 13% av fisken hadde rød kjøttfarge. Bestanden ble vurdert som "passe tett" til tross for tilsynelatende gode gytemuligheter. Hardt fiske ble nevt som en mulig årsak til dette. I 1989 ble vannet prøvefisket av Fylkesmannen med garn (2, 22, 24, 26 og 32 omf), og det ble fanget 72 aurer med en middelkondisjon på.94, og en middelvekt på 194 g. Ved prøvefisket i 1994 ble det fanget 3 aurer på 1 Jensen-serie (8 garn). Middelvekten var 113 g, hvilket var omtrent som for tidligere undersøkelser. Større fisk var nærmest fraværende (fig. 4, tab. 1), og største fisk veide 217 g. Konsidjonen var 1.3, noe som er litt lavere enn tidligere, og det ble funnet et tydelig avtak i kondisjon med økende fiskelengde (fig x) aure fra Tømmervatn Lengdeklasser (mm) 1, 1,,7 og lengde aure fra Tømmervatn 1994, Figur 4: Prøvefiskeresultater fra Tømmervatn 1994 VURDERING TØMMERVATN: Vannet hadde opprinnelig en tett aurebestand, men beskatning en opp igjennom årene har hatt positive effekter på både bestandstetthet og fiskekvalitet. Likevel fremstår bestanden som litt for tett (1994), og det var også tendenser til økende bestandstetthet.

7 Moslivatn ble første gang prøvefisket i 1972 (Einar Berg, Rogaland Skogselskap). Det ble fanget 6 aurer på 7 garn ("forløper" til Jensen-serien). Fisken var gjennomgående stor, og lengden viste spredning fra 18 til 42 cm. Middelkondisjonen var 1.19, noe som tilsier svært feit fisk. Bestanden ble vurdert som tynn, og forsuring ble antatt å være årsaken til dette. Neste prøvefisket var i 1983 (Fylkesmannen i Rogaland). Det ble fanget 64 aurer på 2 Jensen-serier (16 garn). Middelkondisjonen var 1.1, og middelvekten 26 g. % av fisken hadde rød kjøttfarge. Kvaliteten var meget god. Bestanden ble vurdert som "relativt tett" og noe hardere fiske ble anbefalt. Ved prøvefisket i 1994 ble det fanget 26 aurer på 2 Jensen-serier (16 garn). Middelvekten var 216 g og middelkondisjonen 1.13, hvilket var omtrent som for prøvefisket i Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom kondisjon og fiskelengde (p>.). en (fig. ) viste at et bredt spekter av lengdeklasser var reprsentert. aure fra Moslivatn , og lengde aure fra Moslivatn ,,7, Figur : Prøvefiskeresultater fra Moslivatn 1994 VURDERING MOSLIDVATN: På grunn av dårlige gytemuligheter har bestanden aldri vært overbefolket, slik som mange av de andre vannene i området opprinnelig var. På 197-tallet var vannet påvirket av forsuring, noe som trolig også bidrog til den relativt lave bestandstettheten. Etter dette har bestanden økt, trolig både på grunn av utsettinger og forbedret vannkvalitet. Bestanden var i 1994 passelig tett, og fisken var av utmerket kvalitet.

8 Svortingsvatn ble prøvefisket i 1978 (Einar Berg, Rogaland Skogselskap) og i 1983 (Fylkesmannen) i forbindelse med planlegging av vannkraftutbygging. I 1978 ble det fanget 12 aurer på 7 garn ("forløper" til Jensen-serien), med en middelvekt på 232 g. I 1983 ble det bare fanget 17 fisk på 7 Jensen-serier (6 garn), og middelvekten var 227 g. Dette tilsvarer en reduksjon i fangst pr. garn på 82% i løpet av disse få årene. Ved prøvefisket høsten 199 ble det fanget 13 aure på 16 garn, så bestanden så ut til å ha blitt noe tettere siden Fortsatt var bestanden likevel tynn. Fisken var gjennomgående både stor og feit (tab. 1, fig. 6), noe som også tyder på at bestanden er tynn. Fisken ble ikke aldersbestemt, men spredningen i lengde (fig. 6) indikerte at flere ulike årsklasser var representert. Dette tyder på en viss reproduksjon. aure fra Svortingsvatn 199 1, og lengde aure fra Svortingsvatn ,,7, Figur 6: Prøvefiskeresultater fra Svortingsvatn 199 VURDERING SVORTINGSVATN: Vannet hadde i 199 en tynn bestand av aure, men som trolig var økende. Fisken var gjennomgående stor og av god kvalitet.

9 Hengjandevatn ble prøvefisket i 1978 (Einar Berg, Rogaland Skogselskap) og i 1983 (Fylkesmannen) i forbindelse med planlegging av vannkraftutbygging. I 1978 ble det fanget 12 aurer på 7 garn ("forløper" til Jensen-serien), med en middelvekt på 17 g. I 1983 ble det fanget 13 fisk på 2 Jensen-serier (16 garn), hvilket representer omlag en halvering av fangsten sammenliknet med Middelvekten i 1983 var 423 g. Ved prøvefisket høsten 199 ble det fanget 3 aure på 8 garn, så bestanden så ut til å ha blitt vesentlig tettere siden Det ble fanget fisk i et bredt lengdeintervall (fig. 7). Tilsynelatende mangel på fisk av størrelse cm kan tyde på en svak årsklasse. Middelvekten var relativt høy (tab. 1), noe som tydet på at bestanden var tynn. en var gjennomgående høy (tab. 1, fig. 7), og magre eksemplarer var fraværende. Det ble funnet økende kondisjon med økende fiskelengde (p<.), noe som normalt bare registreres i tynne bestander, eller i innsjøer med god næringstilgang. Andelen av fisk med rød kjøttfarge var høy, noe som tyder på god tilgang på krepsdyr (plankton). I tette bestander kan slike attraktive næringsemner ofte være betydelig nedbeitet, noe som gir lav andel fisk med rød kjøttfarge. aure fra Hengjandevatn 199 1, og lengde aure fra Hengjandevatn ,,7, Figur 7: Prøvefiskeresultater fra Hengjandevatn 199 Prøvefisket i (tab. 1) viste at bestanden var blitt betydelig tettere siden 199. I løpet av disse årene er det foretatt kalking av Hengjandevatn, i tillegg til at forsuringen generelt er redusert kraftig. Selv om fisken langt fra var av samme kvalitet og størrelse som ved sist prøvefiske (199), var fisken i likevel av akseptabel størrelse og kvalitet sammenliknet med mange andre vann i vassdraget. VURDERING HENGJANDEVATN: I 199 hadde vannet en tynn bestand av aure. Fisken var gjennomgående stor og kvaliteten meget bra. I var bestanden vesentlig tettere, og både størrelse og kvalitet redusert i forhold til 199.

10 Øvre og Nedre Buksetjørn ble prøvefisket første gang i 1983 (Fylkesmannen) i forbindelse med planlegging av vannkraftutbygging i Jørpelandsvassdraget. Begge tjernene ble fisket med 1 Jensen-serie hver, og det ble fanget 24 og 18 aurer i hhv. Ø. og N. Buksetjørn. Fisken var relativt stor (middelvekt: Ø=172 g, N=228 g), men var gjennomgående mager (K<1). Rundt 2% av fisken hadde hvit kjøttfarge. Gytemulighetene i begge tjernene ble vurdert som dårlige. Til tross for bestander som ikke var særlig tette, ble det anbefalt hardt garnfiske i en overgangsperiode for å ta ut en del gammel fisk av til dels svært dårlig kvalitet. Ved prøvefisket i 1996 ble det 9 og aurer i hhv. Ø. og N. Buksetjørn. en var rett oppunder 1, noe som var en klar forbedring fra prøvefisket i Det ble likevel funnet tydelig reduksjon i kondisjon med økende fiskelenge for auren N. Buksetjørn (p>.), og tynneste fisken var svært mager (K=.61). en (fig. 8) kan tyde på at rekrutteringen ikke er jevn. aure fra Ø.Buksetjørn , og lengde aure fra Ø.Buksetjørn ,,7, aure fra N.Buksetjørn , 1,,7 og lengde aure fra N.Buksetjørn 1996, Figur 8: Prøvefiskeresultater fra Buksetjørnene 1996 VURDERING BUKSETJØRNENE: På grunn av dårlige gytemuligheter hadde begge Buksetjørnene relativt tynne bestander. Lav beskatning gjør at innslaget av gammel fisk av svært dårlig kvalitet var relativt høyt.

11 Holmevatn ble trolig prøvefisket første gang i 1997 (eldre opplysninger foreliger ikke). Vannet ble kalket fra midt på 199 tallet, som en del av kalkingen av Jørpelandsvassdraget. Prøvefisket ble derfor gjort relativt kort tid etter kalkingen ble startet. Det kan ikke ventes store effekter av kalkingen innen så kort tid. Det ble fanget 64 aurer på 1 Jensen-serie (8 garn), noe som er svært høy fangst. Kalkingen startet høsten 199, og denne kan ha bidratt til høyere tettheter av yngel (+) i Denne antatt sterke årsklassen skulle derfor være 1+ ved prøvefisket i 1997, og derfor være snaut 1 cm lang. Denne fanges ikke i en Jensen-serie, hvor minste maskestørrelse er 3 omfag (21 mm). Kalkingen har derfor trolig hatt liten effekt på fangsten ved dette prøvefisket. Fangsten ble dominert av småfisk (fig. 9), og middelvekten var 97 g. Middelkondisjonen var.98, og det ble ikke funnet sammenheng mellom kondisjon og fiskelengde (p>.). 7 aure fra Holmevatn , og lengde aure fra Holmevatn ,, , Figur 9: Prøvefiskeresultater fra Holmevatn 1997