MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking"

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking

2 Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering... 9 Referanser Vedlegg: Resultater fra tidligere år Område og metoder Gudbrandsdalslågen (Lågen) er største tilløpselv til Mjøsa og viktigste gyteelv for storørreten i Mjøsa. Lågen drenerer hele Gudbrandsdalen. Det er flere vannkraftmagasiner i nedbørfeltet. Hunderfossen kraftverk ble satt i drift i Det er en minstevannføringstrekning på 4,5 km fra dammen og ned til kraftverksutløpet ved Hølsauget (Figur 1), med et fastsatt manøvreringsreglement. Mjøsa Felles Fiskerforening og Lågen Fiskeelv har for øvrig fremmet krav overfor NVE om at manøvreringsreglementet for Hunderfossen kraftverk endres. Reguleringen påvirker ørretens bruk av elva som gyteplass, til næringssøk og som oppvekstareal. Rett nedenfor kraftverket, under jernbanebrua, ligger den mest kjente gyteplassen for ørreten (Kraabøl 2006, Anon 1999, Kraabøl & Arnekleiv 1998). I tillegg er det fire andre oppgitte gyteplasser på minstevannstrekningen (Anon 1999, Kraabøl & Arnekleiv 1998). For å kompensere for redusert rekruttering til Hunderstammen blir det årlig satt ut enheter toårig stedegen ørret i Lågen og Mjøsa. I tillegg setter Glommens og Laagens Brukseierforening ut enheter toårig ørret av Hunderstamme sør i Mjøsa. Det registreres ørret på oppvandring fra juni til ut oktober med et tyngdepunkt i august-september. Gytefisken som returnerer til elva for å gyte ovenfor Hunderfossen passerer fisketrappa der den registreres og merkes med Carlinmerker. Utsatt fisk utgjør normalt i dag i overkant av 50 prosent av fisken som passerer fisketrappa (Tabell 1, Figur 1). Minstevannstrekningen nedstrøms Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen ble undersøkt med hensyn til fisk 2. oktober Forekomst av fisk ble undersøkt ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Det elektriske fiskeapparatet lager et strømfelt som bedøver fisken som befinner seg i nærheten av strømfeltet. Fisken kan deretter plukkes opp med håv. Ved å fiske systematisk kan man anslå hvor mye fisk som finnes innenfor et bestemt område. Ved ferdig gjennomført undersøkelse blir all fanget fisk sluppet tilbake på det stedet hvor de ble fanget.

3 Antall ørretunger er beregnet ut fra en nedgang i fangst ved gjentatte overfisker beskrevet av Zippin (1958) og Bohlin m.fl. (1989). Siden fangbarhet ofte er lavere for mindre fisk er tetthetene beregnet atskilt for 0+ (årsyngel) og eldre fisk før de er summert til total tetthet. Ved tre gangers overfiske benyttes likning (11) og (12) i Bohlin m.fl. (1989) til å beregne henholdsvis y (bestandsstørrelse) og p (fangbarhet). Variansen til y beregnes med likning (8). Ved to overfisker benyttes likning (13) og (14). Ved kun ett overfiske er det ikke mulig å beregne fangbarhet. Det er da benyttet en antatt fangbarhet på 0,45 (0+) og 0,62 (eldre) for å angi et tetthetsestimat (Forseth og Forsgren 2008). Her omtales denne ungfiskundersøkelsen samt data fra oppgangen i fisketrappa i Hunderfossen i Figur 1: Kart over minstevannstrekningen nedenfor Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen. Registrerte gyteområder er hentet fra Anon (1999) og Kraabøl & Arnekleiv (1998).

4 Fisketrapp Tabell 1 og Figur 2 presenterer oppgangen av gytevandrende ørret, settefiskandel og gjenfangster av flergangsgytende ørret i fisketrappa i Hunderfossen i perioden Fiskeoppgangen i 2015 (843 ørret) er den høyeste siden registreringene startet i 1966, og ligger godt over gjennomsnittet (520 ørret) fra de fem foregående år. Andelen utsatt fisk i trappa var i 2015 på 34,5 %, omtrent på samme nivå som året før. Dette er en god del lavere enn gjennomsnittet for de siste årene, som har ligget rundt 50 %. Andelen gjenfangster (flergangsgytere) i 2015 var også på samme nivå som året før, med 12 % av de oppvandrende ørretene. Dette er over gjennomsnittet for de årene denne parameteren er registrert, men lavere enn de fem foregående årene. Etter at de alvorlige soppinfeksjonene rundt år 2000 avtok har andelen soppinfisert fisk (prevalens) vært relativt stabil omkring 3 % (Tabell 1, Figur 2). I 2013 og 2014 var kun 0,2 % av fisken infisert, mens det i 2015 ikke ble registrert en eneste soppinfisert fisk. Andelen fisk infisert med lus (prevalens) har gjennom perioden vist en generell nedgang (Figur 3). I 2013 var andelen igjen oppe på et relativt høyt nivå, men den gikk ned i 2014 og ytterligere ned i 2015 med sine 15 %. Infeksjonsintensiteten av fiskelus (gjennomsnittlig antall lus på infisert fisk) viser en svak økning gjennom perioden og tiltagende variasjon, særlig fra 2004 (Figur 3). Verdien registrert i 2015 (7,3 lus) er over gjennomsnittet (5,6 lus) for registreringsperioden. Gjennomsnittlig antall lus på all fisk som er undersøkt (abundans) viser en relativt stabil nedgang i perioden (Tabell 1, Figur 3). I 2012 og 2013 ble det observert en økning i denne parameteren, men den var i 2014 og 2015 igjen nede på et relativt lavt nivå (1,1 lus).

5 Tabell 1: Oppgangsdata for fisketrappa i Hunderfossen for perioden År Total Utsatt Settefiskandel Gjenfangst Soppinf. Fiskelus Villfisk oppgang fisk (%) (%) prevalens abundans , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 8,3 27,1 1, ,8 2,0 23,0 2, ,7 3,2 12,5 2, ,2 1,1 2,3 2, ,8 3,2 3,8 1, ,6 10,5 4, ,4 8,0 0,8 1, ,5 10,3 2,5 0, ,1 10,0 3,4 1, ,9 9,2 5,2 0, ,6 9,4 3,3 1, ,9 15,8 1,3 1, ,5 12,4 3,2 0, ,5 16,5 2,7 1, ,1 19,9 0,2 2, ,3 12,2 0,2 1, ,5 11,9 0,0 1,1 Gj.snitt ,1 9,6 5,6 1,4

6 Antall lus % Antall ørret % Utsatt fisk Naturlig rekruttert Flergangsgytere (%) Soppinfeksjon, prevalens (%) Figur 2: Diagrammet viser utviklingen i årlig oppgang i fisketrappa i Hunderfossen fordelt på naturlig rekruttert og utsatt fisk. I tillegg vises utvikling i andel flergangsgytere og prevalens av soppinfeksjon for de år data for dette foreligger. Fiskelus Abundans Intensitet Prevalens År 0 Figur 3: Gjennomsnittlig antall lus på all undersøkt fisk (abundans), gjennomsnittlig antall lus på infisert fisk (intensitet), og andelen fisk infisert med fiskelus (prevalens) i perioden

7 Ungfiskregistrering 1) Jernbanebrua UTM 32V Stasjonen ligger under jernbanebrua og oppover langs østsida av Lågen (Figur 1). Et areal på 120 m 2 ble overfisket tre ganger med en total fangst på 67 ørret, herav 19 årsyngel (Tabell 2). 2) Bruhølen UTM 32 V Stasjonen ligger langs vestsida av Lågen (Figur 1). Et areal på 100 m 2 ble overfisket én gang med en fangst på fire ørret, ingen årsyngel (Tabell 2). 3) Langteinlaget UTM 32V Stasjonen ligger langs østsida av Lågen (Figur 1). Et areal på 80 m 2 ble overfisket én gang med en fangst på seks ørret, ingen årsyngel (Tabell 2). Tabell 2: Resultater fra elektrofiske etter ørret i Gudbrandsdalslågen 2. oktober c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Stasjon Areal (m 2 ) Fangst total Fangst 0+ Tetthet total / 100 m 2 ±2SE c 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 Tetthet 0+ / 100 m 2 ±2SE Jernbanebrua ±5 16 ±2 Bruhølen Langteinlaget Gjennomsnitt 26 5

8 Tetthet (ind./100 m²) Årsyngeltetthet Gjennomsnitt 250 Jernbanebrua Bruhølen 200 Langteinlaget År Figur 4: Årlig variasjon i tetthet for årsyngel av ørret fanget på tre faste elektrofiskestasjoner i Lågen i perioden

9 Vurdering Oppgangen på 843 ørret i Hunderfossen i 2015 er den høyeste siden registreringene startet i 1966, og ligger godt over gjennomsnittet på 520 ørret fra de fem foregående år (Tabell 1, Figur 2). Dette forsterker trenden av et økende antall ørret som passerer trappa. Figur 2 viser et tydelig skille mellom årene før og etter Sammenholder man data fra disse to periodene ( og ) ser man at den gjennomsnittlige oppgangen har økt med hele 127 %. Økt oppgang de siste årene kan skyldes variasjoner i årsklassestyrke og/eller variasjon i oppgangsforholdene. Årsklassevariasjoner i overlevelse etter utvandringen til Mjøsa er trolig den mest sannsynlige årsaken til økningen i antall gytevandrere i Hunderfossen. Stor variasjon mellom år i sommertemperatur, og mengden zooplankton i Mjøsa, vil trolig forårsake variasjoner i mengden matfisk for ørreten. Noen varme somre i begynnelsen av 2000-tallet kan ha gitt sterke årganger av krøkle på slutten av tallet. Variasjoner i årsklassestyrke kan også skyldes varierende rekrutteringsforhold på gyteområdene i elva. Mengden utsatt fisk og naturlig rekruttert fisk blant oppvandrende fisk i trappa har vist en stor grad av samvariasjon gjennom perioden (Tabell 1, Figur 2). Dette indikerer at variasjonen skyldes overlevelse i Mjøsa heller enn rekrutterings- og gyteforhold. I 2015, som i 2014, ble det registrert en betydelig lavere andel utsatt fisk i fisketrappa enn det som har vært normalen. Det gjenstår fortsatt å se om dette er en trend som vil vedvare eller om det er et produkt av tilfeldigheter. En faktor som frem til 2001 svekket flere årsklasser av ørret var soppangrep. Soppangrepene har nå avtatt, men det er flere årsklasser som trolig er merkbart svekket på grunn av lav rekruttering. I de senere år har soppangrepet fisk nesten ikke forekommet (Tabell 1, Figur 2). Soppangrepene slo særlig ut flergangsgyterne, og data fra fisketrappa viser at andelen flergangsgytere økte betraktelig etter 2002 (Tabell 1, Figur 2). Dette kan komme av økende grad av overlevelse i Mjøsa. De to siste årene har det derimot vært en nedgang i andelen i forhold til tidligere år. En mulig årsak kan være økt dødelighet under nedvandring etter gyteperioden. Varegrindene foran vanninntaket til Hunderfossen kraftstasjon ble skiftet vintrene 2009/10 og 2010/11 til mer grovmaskede utgaver. Større fisk som tidligere ikke slapp igjennom varegrindene vil nå kunne passere og dermed havne i turbinene, noe som kan medføre akutt dødelighet eller skader med langtidsvirkning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført studier blant annet med hensikt å undersøke mulige tiltak for å sikre nedvandringen av ørret forbi Hunderfossen (Kraabøl m.fl. 2015, Kraabøl m.fl. 2013).

10 Når det gjelder nivåhevingen i årsyngeltetthet som inntraff midt på 2000-tallet (Figur 4) antas den å kunne ha sammenheng med den markante økingen i antallet gytevandrende fisk, og den kraftige reduksjonen i soppangrep på disse, som inntraff tidlig på 2000-tallet (Tabell 1, Figur 2). I 2012 og 2013 ble det registrert svært høye tettheter av årsyngel ved jernbanebrua. Det er noe utfordrende å finne tilfredsstillende forklaringer på hvorfor tetthetsestimatene er så høye disse årene, men det antas å ha sammenheng med god oppgang og gunstige overlevelses- og oppvekstforhold. Det må også sies at usikkerheten er nokså stor for estimatet i 2013 (se vedlegg). Det ble observert en markant lavere tetthet av årsyngel i 2014 og 2015, på nivå med perioden før den nevnte nivåhevingen. Ved undersøkelsen i 2014 ble det observert betydelige mengder påvekstalger i området ved jernbanebrua. Det var åpenbart at dette ga redusert habitatkvalitet for ungfisk av ørret og andre fisk. Det er usikkert hva årsaken til den kraftige algeveksten var. I 2015 var begroingen ikke like framtredende, men kan fortsatt ha spilt negativt inn på gyte- og oppvekstkvaliteten. Det har gjennom hele perioden blitt registrert vesentlig lavere tetthet av ørretunger på stasjonene lenger ned i Lågen (Bruhølen og Langteinlaget), men i 2015 ble det ikke registrert årsyngel her i det hele tatt (Figur 4). Den rekordhøye oppgangen i Hunderfossen, samt den relativt høye andelen villfisk, er veldig positiv. På den andre siden er den nedadgående andelen flergangsgytere bekymringsfull. Det samme er de lave tetthetene av ungfisk nedenfor Hunderfossen.

11 Referanser Anon Handlingsplan Storørret. Tilstandsrapport for storørretens gyte- og oppvekstområder i Gudbrandsdalslågen og Gausa med sideelver med forslag til tiltak for bevaring av storørretstammene. Rapport fra Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer og Gausdal kommuner. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Kraabøl, M Gytebiologi hos Hunderørret i Gudbrandsdalslågen nedenfor Hunderfossen kraftverk. NINA Rapport s. Kraabøl, M. & Arnekleiv, J. V Registrerte gytelokaliteter for storørret i Gudbrandsdalslågen og Gausa med sideelver. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. Ser. 1998, 2: Kraabøl, M., Dervo, B. K. & Museth, J Nedvandringsveier og effekter av vannslipp på vinterstøing og smolt av Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen. Telemetristudier høsten 2014 og våren NINA Rapport s. + vedlegg. Kraabøl, M., Museth, J., Johnsen, S. I., Skurdal, J. & Dokk, J. G Telemetristudier av nedvandrende smolt og utgytt Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen i 2011 og NINA Rapport sider + vedlegg. Zippin, C The removal method and population estimation. Journal of wildlife management 22:

12 Vedlegg: Resultater fra tidligere år Resultater fra elektrofiske etter ørret i Gudbrandsdalslågen c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Dato Stasjon Areal Fangst total Fangst 0+ Tetthet total / Tetthet (m 2 ) 100 m 2 2SE 0+ / c 100 m 2 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 2SE Jernbanebrua Jernbanebrua Jernbanebrua a 429 a 47 a 354 a Bruhølen b 16 b Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget c 0 c 1 c Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen d 2 d 2 d 2 d Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen e 133 e 28 e 133 e Langteinlaget

13 Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua b 456 b Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget a Beregnet med total fangst = og 0+ fangst = b Beregnet uten å gruppere i 0+ og eldre c Beregnet med total fangst = og 0+ fangst = d Beregnet ved å anta c3=0 e Beregnet med total fangst = 18-5 og 0+ fangst = 5-4

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Søknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden

Søknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-16 25.03.2017 Søknad om midlertidig manøvreringsreglement

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/

Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/ Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-14 22.12.2016 Søknad om midlertidig tillatelse

Detaljer

Begna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking

Begna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Begna nedstrøms stasjon Veslesveholet. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Begna Overvåking 216 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Miljøvern /1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken,

Miljøvern /1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken, Miljøvern Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo --- Vår dato Vår referanse 03.03.2017 2017/1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken,

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Begna elv. Område og metoder

Begna elv. Område og metoder Begna elv Område og metoder Begnavassdraget har sitt utspring i Utrovatn på Filefjell (Vang kommune), og renner gjennom kommunene Vang, Vestre Slidre, Nord- og Sør-Aurdal i Oppland, og Ringerike kommune

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

1 GJENNOMFØRING AV VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER

1 GJENNOMFØRING AV VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER Sammendrag: Lågen Fiskeelv SA er glad for at vårt krav fra 2008 omsider følges opp av regulant og NVE. Vi støtter at Opplandskraft så raskt som mulig gjør de endringer de foreslår. Men samtidig har vi

Detaljer

Rapport nr 1/07. Nedvandring av utgytt Hunderaure forbi Hunderfossen dam og videre nedstrøms gyteområdet ved jernbanebrua

Rapport nr 1/07. Nedvandring av utgytt Hunderaure forbi Hunderfossen dam og videre nedstrøms gyteområdet ved jernbanebrua Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/07 Nedvandring av utgytt Hunderaure forbi Hunderfossen dam og videre nedstrøms gyteområdet ved jernbanebrua Finn Gregersen, Stein Johnsen, Ola Hegge

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889

Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889 Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1889 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 FORFATTER: Bjart Are Hellen

Detaljer

RAPPORT NTE ENERGI AS. Temperatur og ungfisk i Åbjøravassdraget i 2016

RAPPORT NTE ENERGI AS. Temperatur og ungfisk i Åbjøravassdraget i 2016 RAPPORT NTE ENERGI AS Temperatur og ungfisk i Åbjøravassdraget i 2016 16.01.2017 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode 2 2.1 Innsamling av fisk til sykdomsdiagnose 2 2.2 Ungfiskundersøkelse 2 3

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Fiskefaglige vurderinger i Heddøla i forbindelse med Sauland kraftverk

Fiskefaglige vurderinger i Heddøla i forbindelse med Sauland kraftverk Til: Fra: Skagerak Energi v/ Stian Bjørge Lars Bendixby Dato 2015-11-23 Fiskefaglige vurderinger i Heddøla i forbindelse med Sauland kraftverk NVE ber i sin innstilling til konsesjon om at det skal vurderes

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2004 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003 Ref.: Anon. 2004. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2003, 11 s + vedlegg. 1 INNHOLD 1

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2008 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1998

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1998 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1998 Ref.: Anon. 1999. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1998, 12 s. + vedlegg. 2 INNHOLD

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 Ref.: Anon. 2000. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1999, 13 s. + vedlegg. INNHOLD side

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2015 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2005 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015

Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015 Ecofact rapport nr 496 Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015 Rune Søyland 2016 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-494-7 Ecofact rapport 496 Ungfiskundersøkelser i øvre del av

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Restaurering av gyteområde for storørret ved Harpe bru i Gudbrandsdalslågen

Restaurering av gyteområde for storørret ved Harpe bru i Gudbrandsdalslågen Restaurering av gyteområde for storørret ved Harpe bru i Gudbrandsdalslågen Av Morten Kraabøl, Finn Gregersen og Geir Helge Kiplesund Morten Kraabøl er PhD i biologi og fagleder i akvatisk økologi morten.kraabol@multiconsult.no

Detaljer

Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal

Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal E-CO Energi Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal - med vurdering av minstevannslipp Oppdragsnr.: 5164845 Dokumentnr.: 2017-03-20 Versjon: J01 Oppdragsgiver: E-CO Energi Oppdragsgivers

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017 SAMMENDRAG Dette er 15. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

REGISTRERTE GYTELOKALITETER FOR STOR0RRET I GUDBRANDSDALSLAGEN OG GAUSA MED SIDEELVER. Morten Kraab01 og Jo Vegar Arnekleiv

REGISTRERTE GYTELOKALITETER FOR STOR0RRET I GUDBRANDSDALSLAGEN OG GAUSA MED SIDEELVER. Morten Kraab01 og Jo Vegar Arnekleiv iii VITENSKAPSMUSEET RAPPORT ZOOLOGISK SERlE: 1998-2 REGISTRERTE GYTELOKALITETER FOR STOR0RRET I o GUDBRANDSDALSLAGEN OG GAUSA MED SIDEELVER Morten Kraab01 og Jo Vegar Arnekleiv VITENSKAPSMUSEET ZOOLOGISK

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Telemetristudier av nedvandrende smolt og utgytt Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen i 2011 og 2012

Telemetristudier av nedvandrende smolt og utgytt Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen i 2011 og 2012 940 Telemetristudier av nedvandrende smolt og utgytt Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen i 2011 og 2012 Morten Kraabøl, Jon Museth, Stein I. Johnsen, Jostein Skurdal og John G.

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 R A P P O R T

Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 R A P P O R T Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1987 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

En vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder

En vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen RAPPORT NR 5/07 En vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder Finn Gregersen og Stein Johnsen

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl

Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl Sammendrag I september 2016 ble sjøørretbekkene Ustørja og Leirbekken i Orkdal kommune og Jora i Rennebu

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997

TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997 Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1998-1 TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997 Morten KraabØl og Jo Vegar Arnekleiv Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Storørreten i Lenaelva. Foto: Terje Håkonsbakken

Storørreten i Lenaelva. Foto: Terje Håkonsbakken Storørreten i Lenaelva Foto: Terje Håkonsbakken Naturkompetanse AS, mars 26 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Storørreten i Lenaelva Forfatter(e) Tomas Westly og Atle Rustadbakken Oppdragsgiver(e)

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Gytebekkene og elvene i Mjøsa

Gytebekkene og elvene i Mjøsa MILJØVERNAVDELINGEN Gytebekkene og elvene i Mjøsa 6/2009 Finn Gregersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for

Detaljer