MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking

2 Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering... 9 Referanser Vedlegg: Resultater fra tidligere år Område og metoder Gudbrandsdalslågen (Lågen) er største tilløpselv til Mjøsa og viktigste gyteelv for storørreten i Mjøsa. Lågen drenerer hele Gudbrandsdalen. Det er flere vannkraftmagasiner i nedbørfeltet. Hunderfossen kraftverk ble satt i drift i Det er en minstevannføringstrekning på 4,5 km fra dammen og ned til kraftverksutløpet ved Hølsauget (Figur 1), med et fastsatt manøvreringsreglement. Mjøsa Felles Fiskerforening og Lågen Fiskeelv har for øvrig fremmet krav overfor NVE om at manøvreringsreglementet for Hunderfossen kraftverk endres. Reguleringen påvirker ørretens bruk av elva som gyteplass, til næringssøk og som oppvekstareal. Rett nedenfor kraftverket, under jernbanebrua, ligger den mest kjente gyteplassen for ørreten (Kraabøl 2006, Anon 1999, Kraabøl & Arnekleiv 1998). I tillegg er det fire andre oppgitte gyteplasser på minstevannstrekningen (Anon 1999, Kraabøl & Arnekleiv 1998). For å kompensere for redusert rekruttering til Hunderstammen blir det årlig satt ut enheter toårig stedegen ørret i Lågen og Mjøsa. I tillegg setter Glommens og Laagens Brukseierforening ut enheter toårig ørret av Hunderstamme sør i Mjøsa. Det registreres ørret på oppvandring fra juni til ut oktober med et tyngdepunkt i august-september. Gytefisken som returnerer til elva for å gyte ovenfor Hunderfossen passerer fisketrappa der den registreres og merkes med Carlinmerker. Utsatt fisk utgjør normalt i dag i overkant av 50 prosent av fisken som passerer fisketrappa (Tabell 1, Figur 1). Minstevannstrekningen nedstrøms Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen ble undersøkt med hensyn til fisk 2. oktober Forekomst av fisk ble undersøkt ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Det elektriske fiskeapparatet lager et strømfelt som bedøver fisken som befinner seg i nærheten av strømfeltet. Fisken kan deretter plukkes opp med håv. Ved å fiske systematisk kan man anslå hvor mye fisk som finnes innenfor et bestemt område. Ved ferdig gjennomført undersøkelse blir all fanget fisk sluppet tilbake på det stedet hvor de ble fanget.

3 Antall ørretunger er beregnet ut fra en nedgang i fangst ved gjentatte overfisker beskrevet av Zippin (1958) og Bohlin m.fl. (1989). Siden fangbarhet ofte er lavere for mindre fisk er tetthetene beregnet atskilt for 0+ (årsyngel) og eldre fisk før de er summert til total tetthet. Ved tre gangers overfiske benyttes likning (11) og (12) i Bohlin m.fl. (1989) til å beregne henholdsvis y (bestandsstørrelse) og p (fangbarhet). Variansen til y beregnes med likning (8). Ved to overfisker benyttes likning (13) og (14). Ved kun ett overfiske er det ikke mulig å beregne fangbarhet. Det er da benyttet en antatt fangbarhet på 0,45 (0+) og 0,62 (eldre) for å angi et tetthetsestimat (Forseth og Forsgren 2008). Her omtales denne ungfiskundersøkelsen samt data fra oppgangen i fisketrappa i Hunderfossen i Figur 1: Kart over minstevannstrekningen nedenfor Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen. Registrerte gyteområder er hentet fra Anon (1999) og Kraabøl & Arnekleiv (1998).

4 Fisketrapp Tabell 1 og Figur 2 presenterer oppgangen av gytevandrende ørret, settefiskandel og gjenfangster av flergangsgytende ørret i fisketrappa i Hunderfossen i perioden Fiskeoppgangen i 2015 (843 ørret) er den høyeste siden registreringene startet i 1966, og ligger godt over gjennomsnittet (520 ørret) fra de fem foregående år. Andelen utsatt fisk i trappa var i 2015 på 34,5 %, omtrent på samme nivå som året før. Dette er en god del lavere enn gjennomsnittet for de siste årene, som har ligget rundt 50 %. Andelen gjenfangster (flergangsgytere) i 2015 var også på samme nivå som året før, med 12 % av de oppvandrende ørretene. Dette er over gjennomsnittet for de årene denne parameteren er registrert, men lavere enn de fem foregående årene. Etter at de alvorlige soppinfeksjonene rundt år 2000 avtok har andelen soppinfisert fisk (prevalens) vært relativt stabil omkring 3 % (Tabell 1, Figur 2). I 2013 og 2014 var kun 0,2 % av fisken infisert, mens det i 2015 ikke ble registrert en eneste soppinfisert fisk. Andelen fisk infisert med lus (prevalens) har gjennom perioden vist en generell nedgang (Figur 3). I 2013 var andelen igjen oppe på et relativt høyt nivå, men den gikk ned i 2014 og ytterligere ned i 2015 med sine 15 %. Infeksjonsintensiteten av fiskelus (gjennomsnittlig antall lus på infisert fisk) viser en svak økning gjennom perioden og tiltagende variasjon, særlig fra 2004 (Figur 3). Verdien registrert i 2015 (7,3 lus) er over gjennomsnittet (5,6 lus) for registreringsperioden. Gjennomsnittlig antall lus på all fisk som er undersøkt (abundans) viser en relativt stabil nedgang i perioden (Tabell 1, Figur 3). I 2012 og 2013 ble det observert en økning i denne parameteren, men den var i 2014 og 2015 igjen nede på et relativt lavt nivå (1,1 lus).

5 Tabell 1: Oppgangsdata for fisketrappa i Hunderfossen for perioden År Total Utsatt Settefiskandel Gjenfangst Soppinf. Fiskelus Villfisk oppgang fisk (%) (%) prevalens abundans , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 8,3 27,1 1, ,8 2,0 23,0 2, ,7 3,2 12,5 2, ,2 1,1 2,3 2, ,8 3,2 3,8 1, ,6 10,5 4, ,4 8,0 0,8 1, ,5 10,3 2,5 0, ,1 10,0 3,4 1, ,9 9,2 5,2 0, ,6 9,4 3,3 1, ,9 15,8 1,3 1, ,5 12,4 3,2 0, ,5 16,5 2,7 1, ,1 19,9 0,2 2, ,3 12,2 0,2 1, ,5 11,9 0,0 1,1 Gj.snitt ,1 9,6 5,6 1,4

6 Antall lus % Antall ørret % Utsatt fisk Naturlig rekruttert Flergangsgytere (%) Soppinfeksjon, prevalens (%) Figur 2: Diagrammet viser utviklingen i årlig oppgang i fisketrappa i Hunderfossen fordelt på naturlig rekruttert og utsatt fisk. I tillegg vises utvikling i andel flergangsgytere og prevalens av soppinfeksjon for de år data for dette foreligger. Fiskelus Abundans Intensitet Prevalens År 0 Figur 3: Gjennomsnittlig antall lus på all undersøkt fisk (abundans), gjennomsnittlig antall lus på infisert fisk (intensitet), og andelen fisk infisert med fiskelus (prevalens) i perioden

7 Ungfiskregistrering 1) Jernbanebrua UTM 32V Stasjonen ligger under jernbanebrua og oppover langs østsida av Lågen (Figur 1). Et areal på 120 m 2 ble overfisket tre ganger med en total fangst på 67 ørret, herav 19 årsyngel (Tabell 2). 2) Bruhølen UTM 32 V Stasjonen ligger langs vestsida av Lågen (Figur 1). Et areal på 100 m 2 ble overfisket én gang med en fangst på fire ørret, ingen årsyngel (Tabell 2). 3) Langteinlaget UTM 32V Stasjonen ligger langs østsida av Lågen (Figur 1). Et areal på 80 m 2 ble overfisket én gang med en fangst på seks ørret, ingen årsyngel (Tabell 2). Tabell 2: Resultater fra elektrofiske etter ørret i Gudbrandsdalslågen 2. oktober c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Stasjon Areal (m 2 ) Fangst total Fangst 0+ Tetthet total / 100 m 2 ±2SE c 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 Tetthet 0+ / 100 m 2 ±2SE Jernbanebrua ±5 16 ±2 Bruhølen Langteinlaget Gjennomsnitt 26 5

8 Tetthet (ind./100 m²) Årsyngeltetthet Gjennomsnitt 250 Jernbanebrua Bruhølen 200 Langteinlaget År Figur 4: Årlig variasjon i tetthet for årsyngel av ørret fanget på tre faste elektrofiskestasjoner i Lågen i perioden

9 Vurdering Oppgangen på 843 ørret i Hunderfossen i 2015 er den høyeste siden registreringene startet i 1966, og ligger godt over gjennomsnittet på 520 ørret fra de fem foregående år (Tabell 1, Figur 2). Dette forsterker trenden av et økende antall ørret som passerer trappa. Figur 2 viser et tydelig skille mellom årene før og etter Sammenholder man data fra disse to periodene ( og ) ser man at den gjennomsnittlige oppgangen har økt med hele 127 %. Økt oppgang de siste årene kan skyldes variasjoner i årsklassestyrke og/eller variasjon i oppgangsforholdene. Årsklassevariasjoner i overlevelse etter utvandringen til Mjøsa er trolig den mest sannsynlige årsaken til økningen i antall gytevandrere i Hunderfossen. Stor variasjon mellom år i sommertemperatur, og mengden zooplankton i Mjøsa, vil trolig forårsake variasjoner i mengden matfisk for ørreten. Noen varme somre i begynnelsen av 2000-tallet kan ha gitt sterke årganger av krøkle på slutten av tallet. Variasjoner i årsklassestyrke kan også skyldes varierende rekrutteringsforhold på gyteområdene i elva. Mengden utsatt fisk og naturlig rekruttert fisk blant oppvandrende fisk i trappa har vist en stor grad av samvariasjon gjennom perioden (Tabell 1, Figur 2). Dette indikerer at variasjonen skyldes overlevelse i Mjøsa heller enn rekrutterings- og gyteforhold. I 2015, som i 2014, ble det registrert en betydelig lavere andel utsatt fisk i fisketrappa enn det som har vært normalen. Det gjenstår fortsatt å se om dette er en trend som vil vedvare eller om det er et produkt av tilfeldigheter. En faktor som frem til 2001 svekket flere årsklasser av ørret var soppangrep. Soppangrepene har nå avtatt, men det er flere årsklasser som trolig er merkbart svekket på grunn av lav rekruttering. I de senere år har soppangrepet fisk nesten ikke forekommet (Tabell 1, Figur 2). Soppangrepene slo særlig ut flergangsgyterne, og data fra fisketrappa viser at andelen flergangsgytere økte betraktelig etter 2002 (Tabell 1, Figur 2). Dette kan komme av økende grad av overlevelse i Mjøsa. De to siste årene har det derimot vært en nedgang i andelen i forhold til tidligere år. En mulig årsak kan være økt dødelighet under nedvandring etter gyteperioden. Varegrindene foran vanninntaket til Hunderfossen kraftstasjon ble skiftet vintrene 2009/10 og 2010/11 til mer grovmaskede utgaver. Større fisk som tidligere ikke slapp igjennom varegrindene vil nå kunne passere og dermed havne i turbinene, noe som kan medføre akutt dødelighet eller skader med langtidsvirkning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført studier blant annet med hensikt å undersøke mulige tiltak for å sikre nedvandringen av ørret forbi Hunderfossen (Kraabøl m.fl. 2015, Kraabøl m.fl. 2013).

10 Når det gjelder nivåhevingen i årsyngeltetthet som inntraff midt på 2000-tallet (Figur 4) antas den å kunne ha sammenheng med den markante økingen i antallet gytevandrende fisk, og den kraftige reduksjonen i soppangrep på disse, som inntraff tidlig på 2000-tallet (Tabell 1, Figur 2). I 2012 og 2013 ble det registrert svært høye tettheter av årsyngel ved jernbanebrua. Det er noe utfordrende å finne tilfredsstillende forklaringer på hvorfor tetthetsestimatene er så høye disse årene, men det antas å ha sammenheng med god oppgang og gunstige overlevelses- og oppvekstforhold. Det må også sies at usikkerheten er nokså stor for estimatet i 2013 (se vedlegg). Det ble observert en markant lavere tetthet av årsyngel i 2014 og 2015, på nivå med perioden før den nevnte nivåhevingen. Ved undersøkelsen i 2014 ble det observert betydelige mengder påvekstalger i området ved jernbanebrua. Det var åpenbart at dette ga redusert habitatkvalitet for ungfisk av ørret og andre fisk. Det er usikkert hva årsaken til den kraftige algeveksten var. I 2015 var begroingen ikke like framtredende, men kan fortsatt ha spilt negativt inn på gyte- og oppvekstkvaliteten. Det har gjennom hele perioden blitt registrert vesentlig lavere tetthet av ørretunger på stasjonene lenger ned i Lågen (Bruhølen og Langteinlaget), men i 2015 ble det ikke registrert årsyngel her i det hele tatt (Figur 4). Den rekordhøye oppgangen i Hunderfossen, samt den relativt høye andelen villfisk, er veldig positiv. På den andre siden er den nedadgående andelen flergangsgytere bekymringsfull. Det samme er de lave tetthetene av ungfisk nedenfor Hunderfossen.

11 Referanser Anon Handlingsplan Storørret. Tilstandsrapport for storørretens gyte- og oppvekstområder i Gudbrandsdalslågen og Gausa med sideelver med forslag til tiltak for bevaring av storørretstammene. Rapport fra Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer og Gausdal kommuner. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Kraabøl, M Gytebiologi hos Hunderørret i Gudbrandsdalslågen nedenfor Hunderfossen kraftverk. NINA Rapport s. Kraabøl, M. & Arnekleiv, J. V Registrerte gytelokaliteter for storørret i Gudbrandsdalslågen og Gausa med sideelver. Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. Ser. 1998, 2: Kraabøl, M., Dervo, B. K. & Museth, J Nedvandringsveier og effekter av vannslipp på vinterstøing og smolt av Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen. Telemetristudier høsten 2014 og våren NINA Rapport s. + vedlegg. Kraabøl, M., Museth, J., Johnsen, S. I., Skurdal, J. & Dokk, J. G Telemetristudier av nedvandrende smolt og utgytt Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen i 2011 og NINA Rapport sider + vedlegg. Zippin, C The removal method and population estimation. Journal of wildlife management 22:

12 Vedlegg: Resultater fra tidligere år Resultater fra elektrofiske etter ørret i Gudbrandsdalslågen c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Dato Stasjon Areal Fangst total Fangst 0+ Tetthet total / Tetthet (m 2 ) 100 m 2 2SE 0+ / c 100 m 2 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 2SE Jernbanebrua Jernbanebrua Jernbanebrua a 429 a 47 a 354 a Bruhølen b 16 b Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget c 0 c 1 c Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen d 2 d 2 d 2 d Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen e 133 e 28 e 133 e Langteinlaget

13 Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua b 456 b Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget Jernbanebrua Bruhølen Langteinlaget a Beregnet med total fangst = og 0+ fangst = b Beregnet uten å gruppere i 0+ og eldre c Beregnet med total fangst = og 0+ fangst = d Beregnet ved å anta c3=0 e Beregnet med total fangst = 18-5 og 0+ fangst = 5-4