Utfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa
|
|
- Lillian Tollefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa Av Morten Kraabøl / Faglig leder i akvatisk økologi Foredrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Quality Hotel Strand, Hamar 26. mai 2016
2 Hvem er jeg? MORTEN KRAABØL Faglig leder i akvatisk økologi Ph.D. og M.Sc. fra NTNU-Trondheim Ferskvannsbiolog Startet i Multiconsult i februar 2016 Tidligere jobb; seniorforsker i NINA Kjernekompetanse: Doktorgrad og hovedfag i ferskvannsbiologi 25 års forskningserfaring fra regulerte vassdrag Spesialist innen toveis fiskepassasjer og tekniske miljøløsninger Bred erfaring fra konsekvens- og fagutredninger i akvatisk økologi Ansvarsområder i MC: Vannkraft og samferdsel Kontaktinformasjon: Tlf.: / E-post: morten.kraabol@ 2
3 Fagområder i avdeling for naturressurser i Multiconsult (antall personer i miljøteamet = ca 25 stk) Biologi (botanikk, fugl, vilt, ferskvann, fisk) (6) Naturforvaltning (6) Landskapsarkitektur (4) Vannressursforvaltning (3) Samfunnsfag/ sosiologi/ økonomi (3) Hydrologi, geologi, agronomi (3) Prosjektledelse GIS Visualisering og kommunikasjon Multiconsult
4 Om vårt miljøteam: Komplett fagmiljø: - leverer miljøtjenester for alle prosjektfaser og dekker alle nødvendige fagområder Spisskompetanse innen naturmiljø og vannressursforvaltning: - Spisskompetanse innen biologi, fisk- ferskvann, kartlegging av naturmiljø, vannressursforvaltning, vannrammedirektivet - Landskapsarkitekter som er spesialister på fornybar energi. Vet hva myndighetene krever: - Vi har høy kompetanse om gjeldende lover og retningslinjer, spesielt for energiområder. Herunder NVEs krav og saksbehandlingsprosess. Kan bistå gjennom hele søknadsprosessen fra A til Å Leverer tverrfaglige, gode og kostnadseffektive løsninger: - Våre fagfolk på biologi/landskap jobber tett sammen med tekniske fag for å finne gode helhetlige miljøløsninger for våre kunder. Ved å koble inn rett kompetanse til rett tid unngår vi forsinkelser og sparer kostnader i prosjektene. Bred internasjonal erfaring 4
5 Tema Hva menes med begrepet storørret? Hvordan beregne funksjonaliteten til ei fisketrapp? Gytebestandsmål for laks anvendt på storørret i Gudbr.lågen Nedstrøms passasje av fisk forbi elvekraftverk Beskatning/fiske Genetikk og fiskeutsettinger 5
6 To definisjoner på begrepet «storørret» Forvaltningsrettet definisjon: - Dervo m. fl. 1996: Med storørretstamme menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer som bruker innsjø eller stor elv som oppvekstområde fram til kjønnsmodning, og hvor overgangen til fiskediett gir et markert vekstomslag (ontogenetisk nisjeskift). Forskningsrettet definisjon: - Ugedal m. fl. 1999: En storørretbestand er en bestand hvor individene på grunn av fiskediett oppnår en gjennomsnittlig størrelse på kjønnsmodne hunner på ca cm (ca 1 kg) eller høyere. Nye tanker: et skille mellom naturlig utbredte og introduserte/biomanipulerte bestander mht. bevaringsverdi?
7 Status for storørret 1996 Naturlig liten; 28 God; 11 Utryddet; 10 Truet; 28 Redusert; 95
8 Funksjonalitetstudie av fisketrappa ved Hunderfossen kraftverk
9 Hensikt med fisketrappstudiet Beregning av: - Funksjonalitet/virkningsgrad - Forsinkelser hos oppvandrende ørret - Effekt av ulik lukemanøvrering - Seleksjon på kroppsstørrelse i fisketrappa
10 Fisketrappa er todelt; kulpetrapp nederst, Deniltrapp øverst. Q=1,3m 3 s -1
11 Forsøksoppsett Floymerking
12
13 Resultater etter 3 feltsesonger (1998, 2008 og 2011) Av 316 Floy-merkede ørret ble 92 stk gjenfanget i fisketrappa, dvs. 29 % funksjonalitet Årlige variasjoner i effektivitet; 21%-29%-39% Gj.snittlig årlig forsinkelse: døgn (min/maks: 6/77 d)
14 Gytebestandsmål en revolusjon innen villaksforvaltningen Et biologisk referansepunkt for miljøforvaltningen Frem til 2009: Fisket ble regulert i hht trender i siste års fangster og kjente trusselfaktorer innenfor leveområdet Etablering av gytebestandsmål f.o.m muliggjorde kvantifisering av høstingsoverskuddet (i hht overordnet prinsipp) Gytebestandsmål (GBM) for laks: antall kilo hunnfisk som er nødvendig for å utnytte reproduksjonsgrunnlaget i elva - Basert på bestand-rekrutteringskurver fra 9 norske laksebestander - Bredden i estimatene: 1-6 egg/m 2
15 Bestand-rekrutteringskurve (forenklet)
16 Hva blir da høstingsoverskuddet i elva? Totalt antall hunner på gytevandring - Antall hunner i GBM = Høstingsoverskuddet av antall hunner
17 Kan dette overføres til Hunderørret? Ikonisk ørretbestand - Nedtegnelser om fisket fra Middelalderen (1413) (Huitfeldt-Kaas 1917; Aass & Kraabøl 1999) Opprinnelig sjøørret, østlig innvandrer (Huitfeldt-Kaas 1918) Hurtigvoksende og fiskespisende (Dahl 1910; Huitfeldt- Kaas 1917) Årsfangster; ca 7-10 tonn (3-4 tonn fra settefiskanlegget i Hunderfossen) Flergangsgytende - Gyter annethvert år - Kroppsvekter opp til kg (Qvenild et al. 2009) - Gjennomsnittsvekt; 3-4 kg
18 Gyteområdene
19 Hunderørret som eksempel Beregningsgrunnlag for Hunderørret i Gudbrandsdalslågen (M711-kart) - Totalt elveareal Lilleh.-Harpefoss: m 2 - Fratrekk for uegnede områder: m 2 - Egnede gyte- og oppv.områder: m egg/m 2 er anbefalt for Gudbrandsdalslågen - Gj.snittsvekt hunnfisk: 3,5 kg egg/kg hunnfisk - 60 % hunnfisk i årlig gytebestanden
20 Eggdeponering og gytebestandsmål for Hunderørret ved GBM 2 og 1 egg/m 2 Antall egg/m 2 Antall egg totalt Gytebestands mål (kg hunner) Antall hunnfisk I dag
21 Konsekvenser for smoltproduksjon Overlevelse klekking smolt: - Ovenf. Hunderfossen: 1,3 % (=nordlige laksebestander med smoltalder 4 år) - Nedenf. Hunderfossen: 1,2 % (overgraving etc) Scenario Ant. egg Overlevelse Ant. V-smolt Ant. K-smolt Sum smolt I dag 2,1 mill. 0, mill. 0, egg/m mill. 0, egg/m 2
22 Konsekvenser for Mjøsfisket Årlig mjøsfangst av Hunderørret: ca kg - 40 % K-smolt / 60 % V-smolt - Dvs. et utbytte på 179 g/v-smolt og 120 g/k-smolt Scenario Antall smolt totalt Årlig ørretfangst (kg) I dag GBM 1 med kultivering GBM 1 uten kultivering GBM 2 med kultivering GBM 2 uten kultivering
23 Realitetssjekk Numedalslågen: 2 egg/m 2-18 fiskearter og mye dårlig laksehabitat Er det nok gytegrus til mill. egg i Gudbrandsdalslågen opp til Harpefoss? - 18 gyteområder, hvorav % av arealet benyttes - 8 m 2 gytegroper pr hunnfisk, okkuperer 16 m 2 Meget god margin mht gyteareal!! - Tetthetsavhengig vekst/overlevelse i Mjøsa? 3 viktige byttefiskarter; krøkle, lagesild og sik, dvs god «bufferevne» - Mjøsas areal er ha Fangstutbytte på 0,5 1,0 kg/ha gir 18-36,5 tonn, noe som er realistisk
24 Utfordringer ved å beregne GBM for innlandsvassdrag Ørret i sameksistens med andre arter.. Åpne havområder vs begrensede innsjøer og elver - Konkurranseforhold i innsjøer bør undersøkes - Næringsgrunnlaget varierer (Mjøsa er spesiell) - Beskatninger/dødelighet må registreres Bør i hvert fall gjøres tilnærminger for storørretbestandene Mer komplisert i innlandsvassdrag sammenlignet med anadrome vassdrag Aktuelle arter i tillegg til laks; sjøørret/storørret, sjørøye, harr
25 Gytefelt for Hunderørret
26
27
28 Hunderfossen dam
29
30 Lysåpningen i varegrinda foran turbininntakene er viktig 4 cm økning i lysåpning All voksen gytefisk kan passere grinda
31 Eksempel; to nedvandringspassasjer ved kraftstasjon i Gave d Aspe (Fr.) Høy effektivitet Lav effektivitet
32 Skråstilt og finmasket varegrind med fiskepassasje
33 Skisse av skråstilt varegrind med innretninger for fiskefangst og -passasje
34 Jevn og akselererende vannstrøm over lukekanten! Belysning
35 Beskatning av mjøsørret
36 Beregninger og vurderinger av beskatning av mjøsørret Referanse Heitkøtter (1981) ,1-8,5 - - Huitfeldt-Kaas (1917) >3 3 - Løkensgard Aass (1962) & - > Aass (1983) Qvenild Nashoug (1987) & ,5 - Hagen (1998)
37 År Antall ørret pr. dreggetime 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,6 a) Dreggefiske 1978 Antall ørret < 60 cm Antall ørret >= 60 cm Antall kg ørret per dreggetime ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,4 Antall kg ørret per dreggetime Fangst per dreggetime 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Settefisk Villfisk Antall ørret pr. garnnatt 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Antall ørret < 60 cm Antall ørret >= 60 cm Antall kg ørret per garnnatt 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Antall kg ørret per garnnatt 0, ,0 0, Dreggefiske Garnfiske År Andel settefisk (%)
38 Registrert antall ørret Registrert antall ørret a) 1980 b) 1980 c) Antall Kg Gausaosen Hølsauget - Brus. Regulert strekning Hunderfossen Juni Juli August Registrert kg ørret Antall aktive stangfiskere (> 50 t år -1 ) Antall ørret > 1 kg per time fisket ,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0, a) b) c) Antall aktive stangfiskere Antall ørret per aktiv stangfisker Antall ørret > 1 kg per time stangfiske Andel (%) settefisk i sportsfiskefangstene Gjennomsnittsvekt (kg) Største fisk (kg) År Antall fisk per aktiv stangfisker Andel settefisk i sportsfiskefangstene Andel (%) Vekt (kg) År År
39 Antall dager med vannføring > 100m 3 s -1 fra 15. juli august Ant. dager med vannføring > 100m 3 s -1 Antall ørret fanget på regulert strekning Antall fanget ørret på regulert strekning
40 Attraktivt storørretfiske!
41 Nødvendig å gjenutsette ørret, særlig villfisk både i Lågen, Gausa og Mjøsa Vill eller settefisk??
42 Genetiske effekter av settefisk har økende fokus i hele verden Kompenserende settefiskproduksjon er vanlig for en rekke sårbare og truede fiskearter (Olney et al. 1994; Frankham et al. 2002; Allendorf & Luikart 2007) Innen 200 år: stor økning i behovet for settefiskproduksjon for å redde fiskearter; sum-effekter av habitatødeleggelser i fbm økt infrastruktur, flomtiltak, forurensning etc. (f.eks. Allendorf & Luikart 2007) Men: kunnskapen om de genetiske effektene er ikke tatt tilstrekkelig inn i disse vurderingene!
43 Noen «nye» fakta om fiskeutsettinger og genetikk Økt antall studier som finner negative genetiske effekter på kort og lang sikt (Araki & Schmid 2010) Få bevis for at settefisk har medført positiv effekt over lang tid for laksefisk generelt (Fraser 2008) Settefisk medfører risiko for sykdom, ressurskonkurranse og genetiske endringer hos den originale / «nye» populasjonen (Waples & Drake 2004)
44 Effekter av fiskeutsettinger; antall studier pr. år (fra Araki & Schmid 2010)
45
46 Genetiske betenkninger knyttet til fiskeutsettinger Redusert effektiv populasjonsstørrelse (N e ) Langsiktig levedyktighet (1000 år +) i en bestand krever at minst foreldre bidrar med sine gener til påfølgende generasjon (NB: N gyt >> N e ) F1-generasjon settefisk vil derfor kunne medføre negative genetiske effekter over tid!! - Vanlig med årlig stamfiskpopulasjon på noen titalls individer.. Viktig for bærekraftig forvaltning!
47 Oppsummering av utfordringer Nasjonal forvaltningsplan for storørret bør på plass Fisketrappenes funksjon bør økes betydelig Nedstrøms passasje av fisk forbi elvekraftverk bør prioriteres høyere Beskatningen i Mjøsa, Lågen og Gausa bør registreres årlig; metodisk og økonomisk utfordring Gytebestandsmål for innlandselvene bør defineres som grunnlag for beskatningen i innsjø/elv NB! Hard beskatning kan være fatalt for bestander med fåtallig fisk!
48 Utfordringer knyttet til gjenutsetting som virkemiddel Fang og slipp er kontroversielt, men øker i omfang uavhengig av lover og regler Viktig å ikke bli «religiøs» mht fang og slipp! Årskvote på 5 stk/pr fisker pr år i Lågen Men hva med mjøsfisket?? - Behov for å begrense uttaket, eller?!?! Minste- og størstemål, sesong, redskapsbruk, Fang og slipp er kompetansekrevende, og det er behov for kursing av fiskere
49
Storørret; Hva, hvor og hvorfor?
Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerOptimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret
Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart
DetaljerForslag om nedsettelse av et utvalg til å utrede bestandsstatus og tiltak for storørret i Norge.
Ringerikes Sportsfiskere Norges Jeger- og Fiskerforbund Georg Fr. Rieber-Mohn Bjørn Olav Haukelidsæter Gudbrandsdalen Sportsfiskeforening Lars Nilssen Jevnaker, 25.11.2015 Klima- og Miljødepartementet
DetaljerGjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget
Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:
DetaljerNVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen
Til NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 16.02.2017 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fra: Storørret Norge v/ Tore Solbakken tore.solbakken@storørretnorge.no 2630 Ringebu Gudbrandsdal Sportsfiskeforening
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerGytebestand i Sautso
Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler
DetaljerFemund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget
Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerTiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -
Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss
DetaljerHva om Hunderørret var laks?
Hva om Hunderørret var laks? Av Morten Kraabøl, Stein Ivar Johnsen, Torbjørn Forseth, Jon Museth og Jostein Skurdal Morten Kraabøl, Stein Ivar Johnsen, Torbjørn Forseth, Jon Museth og Jostein Skurdal er
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerBekymringer rundt mellomskarvens ekspansjon - fokus på Lillehammer-området
Bekymringer rundt mellomskarvens ekspansjon - fokus på Lillehammer-området Morten Kraabøl Foredrag på seminaret «Skarv i Innlandet» Hunderfossen Hotel, 10. 11. oktober 2018 Hvem er jeg? Mangeårig formann
DetaljerOppsummering av fangstene i Lågen 2009
Oppsummering av fangstene i Lågen 29 Til sammen 66 rapporteringsenheter har rapportert om fangst. Det er rapportert fangst for 3 drivgarnsfiskerier, 22 flåtefisker, to teiner, en gip og ett mælkast. Når
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerHøring av redusert alternativ for Nye Oterholtfoss kraftverk i Bø kommune, Telemark fylke.
Høring av redusert alternativ for Nye Oterholtfoss kraftverk i Bø kommune, Telemark fylke. Nome JFF henviser til tidligere høringsinnspill om søknad om utbygging av Oterholt kraftverk. Ny kunnskap har
DetaljerÅlen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen
Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerVerdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerFisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013
Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake
DetaljerSORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerStorørreten i Lenaelva. Foto: Terje Håkonsbakken
Storørreten i Lenaelva Foto: Terje Håkonsbakken Naturkompetanse AS, mars 26 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Storørreten i Lenaelva Forfatter(e) Tomas Westly og Atle Rustadbakken Oppdragsgiver(e)
DetaljerEN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
DetaljerSøknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-16 25.03.2017 Søknad om midlertidig manøvreringsreglement
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2009
VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,
DetaljerFANGSTHISTORIKK OG BESTANDS- VURDERINGER AV MJØSØRRET MED HOVEDVEKT PÅ KULTIVERINGEN AV HUNDERØRRET. Morten Kraabøl Jon Museth Stein Ivar Johnsen
485 FANGSTHISTORIKK OG BESTANDS- VURDERINGER AV MJØSØRRET MED HOVEDVEKT PÅ KULTIVERINGEN AV HUNDERØRRET Morten Kraabøl Jon Museth Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011
VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg
DetaljerGytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010
V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad
DetaljerTolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer
Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:
DetaljerStorørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov
1498 Storørret i Norge Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov Jon Museth, Børre Dervo, Åge Brabrand, Jan Heggenes, Sten Karlsson og Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er
DetaljerGudbrandsdalslågen BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Lågen v/langteinlaget
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Gudbrandsdalslågen Overvåking 2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Innledning... 2 Fisketrapp...
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerGytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010
Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** Bernt J. Kibsgaard* Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen
DetaljerVFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009
VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***
DetaljerFangstregistreringer i Mjøsa
Fangstregistreringer i Mjøsa Mjøsa (innsjønr. 118, 123 m o.h., 36290 ha) ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, kommunene Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark fylke og Eidsvoll
DetaljerDeres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-14 22.12.2016 Søknad om midlertidig tillatelse
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de
DetaljerFylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 Parkgata 36 2306 HAMAR Deres ref Vår ref Dato 16/1455 21.4.2017 Nøra kraftverk i Os kommune i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark har i høringsuttalelse av 12.1.2015 fremmet
DetaljerDato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.
Dato: 21.03.2017 Til NVE - Konsesjonsavdelingen. Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo nve@nve.no Fra Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg per@gsff.no Storørret Norge ved Styreleder
DetaljerFangstregistreringer i Mjøsa
Fangstregistreringer i Mjøsa Mjøsa (innsjønr. 118, 123 m.o.h., 36 290 ha) ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, kommunene Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark fylke og
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1
Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet
DetaljerIvaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk
Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)
DetaljerØstfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark
Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1
Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0
DetaljerPhone: Tlf
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerForskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner
Saknr. 12/1261-3 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Fylkesrådets innstilling
DetaljerSjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Sjøørretens hemmelige liv Vandringsatferd og livshistoriestrategi Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold Lidt bakgrunn for våre prosjekter Presentasjon av to prosjekter Sjøørret i anadrom strekning
DetaljerOppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement
Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?
DetaljerFORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland
FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende revisjon av Hjartdølautbyggingen i Hjartdal og Seljord kommuner i Telemark
Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 4.1.2016 Deres ref.: 01104735-25 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9383 Saksbehandler: Roar A. Lund Høringsuttalelse vedrørende
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerLaksen er en viktig ressurs for
Hvordan skal vi klare å gjenoppbygge tanalaksen? Morten Falkegård Mens Tanavassdraget på 197-tallet ga en årlig totalfangst på opptil 6 tonn laks fordelt på elv og sjø, har de årlige fangstene de siste
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerTiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer
Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer Geir Taugbøl Norsk vannkraft 1500 kraftverk over hele landet Dekker
DetaljerHvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk?
Nasjonal Vannmiljøkonferanse, Trondheim, 3. November 2016 Hvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk? Jon Museth Agenda (fokus på innlandsvassdrag med harr, ørret og andre vandrende
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014
KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert
DetaljerResultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerSør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerNord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017
Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget
DetaljerLevesett og biologi smolt.
Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag
DetaljerMiljøvern /1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken,
Miljøvern Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo --- Vår dato Vår referanse 03.03.2017 2017/1704 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Atle Rustadbakken,
DetaljerGjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerRapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen
. Rapport 2016-12 Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i 2016 - oppfølging av utførte habitattiltak Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-12 Antall sider - 7 Tittel Drivtelling av gytefisk i Oustoelva
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerVi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?
Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, NMBU TEFA-seminar 12. mars, Quality Hotel & Resort Kristiansand Vekst
DetaljerOm søker Søker for Storura kraftverk, og eier av fallrettighetene i Haugsdalselva, er BKK Produksjon AS.
BKK Produksjon AS Postboks 7050 5020 BERGEN Vår dato: 31.10.2014 Vår ref.: 201103300-4 Arkiv: 312 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Joachim Kjelstrup jokj@nve.no BKK Produksjon AS - avslag på søknaden
DetaljerForvaltningsreform 01.01.2010
Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare
DetaljerV&F-rapport 8/2009. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 21. til 24.
V&F-rapport 8/2009 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 21. til 24. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad
DetaljerKunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA
Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin
Detaljer