Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement"

Transkript

1 Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

2 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner

3 Mål med undersøkelsene Formål Gjennomføre undersøkelser innenfor de vannføringer som er fastsatt i manøvreringsreglementet over laksens oppvandring til - og utvandring fra vassdraget samt laksens overlevelse, som grunnlag for eventuelle endringer av reglementet etter 1 år

4 Mål med undersøkelsene Prosjektmål Skaffe tilstrekkelig underlag for vurdering av eventuelle endringer av manøvreringsreglementet etter 1 år Dokumentere og overvåke tidspunkt for smoltutvandring Dokumentere og overvåke oppvandring av gytefisk Overvåke laksebestanden overlevelse (ungfisk- og gytefiskundersøkelser) og fangstutvikling

5 Mål med undersøkelsene Fra myndighetene under veis Er dagens reglement gunstig for laks?

6 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner

7 Smoltproduksjon (n/m2) Hva menes med overlevelse? Endringer i vassdragets bærekapasitet,12,1,8,6,4,2, Beregnet rogndeponering (n/m2)

8 Utfordring Det viste seg i praksis umulig å beregne smoltproduksjon med kjent metodikk i vassdraget Det er for store deler av vassdraget svært vanskelig å benytte standard metodikk for å studere endringer i fisketetthet over tid

9 Valgt løsning Standard elfiske på 4 faste stasjoner der slikt fiske er mulig tetthet og vekst Garn og drivnot i andre områder artsammensetning og vekst Litteraturstudie av konkurranseforhold og vurderinger i forhold til miljøendringer Hovedvekt på vurderinger basert på fangsstatistikk

10 El-fiske 4 stasjoner

11 Antall fisk pr. 1 m² Antall fisk pr. 1 m² El-fiske tettheter på stasjoner Årsyngel Eldre laksunger A Stasjon 1A Stasjon

12 Antall fisk pr 1 m² El-fiske tettheter over tid 25 Ørret >+ Ørret + Laks >+ Laks År

13 Garnfiske To stasjoner høsten 24 Ingen laks fanget Lok Art Antall Lengde Vekt CPUE Hvarnes Gullbust Abbor Sandkryper Vestrum Gullbust Abbor Sandkryper

14 Drivnot!

15 Drivnot - fangster Fanger laksunger! Lave tettheter men store areal Gullbust og sandkryper er ikke langt unna År Antall laks Antall gullbust Antall sandkryper

16 Konkurranseforhold - Gullbust Typisk stimfisk som spiser insekter på overflaten og krepsdyr og planter på bunnen Voksne foretrekker relativt likt habitat og delvis overlappende føde som laksefisk Gyter en gang pr år på sand- og grusbunn i rennende vann når temperaturen er over ca 15 C (Mann 1989)

17 Konkurranseforhold - Sandkryper Introdusert art til Numedalslågen og Norge (1991) Foretrekker likt habitat og lignende føde som laksefisk Sandkryperen kan gyte fire ganger i året eller mer, ved temperaturer mellom C Porsjonsgyter

18 Konkurranseforhold - bekymringer Både sandkryper og gullbust har delvis overlapp med laks og aureunger i habitat og diett Gullbust foretrekker områder med strøm eller stryk, noe som er sammenfallende med laksens preferanse Sandkryperen kan gyte mange ganger om temperaturen øker gytestart er temperaturavhengig Høye temperaturer første sommer gir sterke årsklasser av begge artene Gullbust kan ved høye tettheter danne stimer og redusere mat tilgjengelig for andre arter

19 Konkurranseforhold - beroligende Sandkryper og gullbust er i Norge på eller nær nordgrensene av sin utbredelse Nyklekkede karpefisker er dårlige svømmere og gullbust har dårlig overlevelse ved høye vannføringer og vannhastigheter Begge artene er sosiale og ikke-territorelle fanges ofte sammen med andre arter. Laksefisk er aggressive og territorielle og fanges sjeldnere sammen med andre arter Selv om det er et stort overlapp i diett, er det forskjeller i størrelse på byttedyr og når på døgnet de spiser reduserer konkurranse Sandkryper og gullbust foretrekker åpne områder og unngår områder som er omgitt av strukturer som gav mye skjul laksefisk elsker skjul!

20 Konkurranseforhold - andre arter Metodiske begrensinger gjør at vi vet enda mindre om hvordan konkurranse/predasjon fra de andre artene kan virke i Numedalslågen Gjedde, ørekyte og abbor Men for disse er det flere relevante studier Og overlapp i diett og habitat framstår betydelig mindre

21 Fangststatistikk - fangst 8 6 Antall laks År

22 Sjøalder smålaks (< 3 kg) Numedalslågen 1 1-sjøvinter laks under 3 kg (%) År

23 Sjøalder smålaks (< 3 kg) Norge Prosent ensjøvinter blant laks mindre enn 3 kg År

24 Fangststatistikk - Gytebestand mot gytebestandsmål Numedalslågen År Gytebestand kg hunner Prosent sannsynlighet for oppnådd GBM

25 Fangststatistikk - Prosentvis oppnåelse av GBM Prosent oppnåelse av GBM Numedalslågen År

26 Fangststatistikk beregnet innsig 2 Beregnet innsig Numdalslågen Rapportert fangst Antall laks År

27 Innsig smålaks Numdalslågen Overlevelse (%) korrigert for overlevelse Drammen Halselva vill Drammenselva oppfóret Små Mellom Smoltårgang År -2-3

28 Innsig Numdalslågen vs innsig Enningdalselva År Enningdalselva År Gytebestand kg hunner

29 Innsig Numdalslågen vs innsig resten av Norge 3 2 Sør-Norge Midt-Norge Vest-Norge Nord-Norge Norge År -2-3

30 Overlevelse har det gått bra med laksen? Overvåkingsdata (elfiske og drivnot) gir ikke grunnlag for å konkludere at bestandsutviklingen er negativ Fangstanalysene gir ikke generell støtte for en avvikende negativ bestandsutvikling i Numedalslågen Det kan se ut som negativ utvikling i fangster og innsig i hovedsak reflekterer de storskala endringene i vekst- og overlevelsesforhold i havfasen

31 Innsig av laks til Norge Totalt Norge 12 1 Antall laks År

32 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner

33 Radiotelemetri 23 og 27

34 Radiotelemetri 23 og 27 Vannføring i 23 og 27 i forhold til gjennomsnittet for (m 3 /s) Gjennomsnitt Mai Juni Juli Aug Sept Okt

35 Rask oppvandring fra sjø til elv 4,3 dager = ca 1 mil per døgn i gjennomsnitt

36 Stans ved vandringshindre 15 dager stans 15 dager stans 1/3 av fisken stanset 8 dager

37 Rask vandring mellom vandringshindre Holmfoss - Hoggtveita 6,8 dager (8,4 km per døgn) Bommestad - Holmfoss 2,7 dager (21,4 km per døgn)

38 Vandringsmønster Avstand fra elvemunning (m) Vannføring (m 3 /s) lvemunning (m) Vannføri

39 1 Oppholdssted i gyteperioden Nådde gyteplass 55 dager etter oppvandring i elva Halvparten på gyteplassene før 18. september 3 2, ,

40 Passering av fosser ved ulike miljøforhold Åbyfoss: m 3 /s, 3-21 C Holmfoss : m 3 /s, 7-22 C Hoggtveita: 55 - ca 14 m 3 /s, C Sjulstadfoss: m 3 /s, C, Brufoss: m 3 /s, 12-2 C (kombinerte resultater for 23 og 27)

41 Konklusjoner Åbyfoss, Holmfoss og Hoggtveita er identifisert som vandringshindre der laksen ble forsinket i oppvandringen Oppvandringen var ikke forsinket i den grad at laksen ikke rakk fram til gyteområdene i tide før gytesesongen Andre stryk og fosser utpekte seg ikke som vandringshindre som forsinket oppvandringen

42 Konklusjoner Antallet fisk undersøkt fra Hoggtveita og oppover er noe lavt Vannføring har betydning for passering av laks ved Hoggtveita Ved Holmfoss fant vi ingen klare effekter av vannføring, vanntemperatur eller andre miljøvariabler på passering av laks

43 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner

44 Smoltutvandring

45

46

47

48

49 Fangster i smolthjul 23: 16 laks og 24 auresmolt 24: 157 laks og 23 auresmolt 25: 126 laks og 3 auresmolt

50 Antall smolt/vanntemperatur Vannføring kbm/s april Antall smolt Vanntemp Vannføring April Mai 25

51 Om utvandringen og smolten Starter når temperaturen er ca 5 ºC Varm vår (25) ser ut til å gi tidligere utvandring Laksesmolten var ca 3 år og 13 cm (minste 1,7) Ørretsmolten var to eller tre år og 14 cm

52 Modell for utvandring Matematisk modell utviklet Utvandringen øker med høy og økende vannføring, og høy men avtagende temperatur Modellen kan brukes til å forutsi tidspunkt for utvandring Ligner på andre modeller fra andre vassdrag

53 Konklusjoner Utviklet modell beskriver smoltutvandringen på en god måte men antallet smolt er lav Tidligere vår gir tidligere utvandring ser ut til å være et generelt fenomen Modellen brukes til å vurdere hvordan nytt reglement vil påvirke smoltutvandringen

54 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner

55 Det nye og det gamle m³/s 12 Minstevannføring ved Skollenborg Absolutt mvf. Tilsigsavh. mvf. Fløtn. abs. mvf. Fløtn. tilsavh. mvf. 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

56 Problem De innsamlede data kan ikke brukes direkte til å avdekke om det nye reglementet har gitt endringer i laksens oppvandring til - og utvandring fra vassdraget samt laksens overlevelse Det er ikke gjennomført en før-etter undersøkelse

57 Valgt løsning Simulere vannføring og vanntemperatur for perioden gitt restriksjonene i dagens reglement og i det gamle fløtningsreglementet Sweco, Statkraft og SINTEF energi Simuleringer med produksjonsmodeller basert på historiske tilsig

58 Vannføringsendring - gjennomsnitt v/vittingfoss

59 Vanntemperaturmodell Vanntemperatur =,9483 x (vanntemperatur dagen før) +,59 x (lufttemperatur Gvarv) +,58 x (endring lufttemperatur fra dagen før),23 x (endring i vannføring fra dagen før) R2=,998 Basert på observert vanntemperatur ved Bommestad

60 Vanntemperaturendring - døgnmiddel v/bommestad Mindre enn,5 C i mer enn 9 % av tida Maksimal forskjell,35 C

61 Simuleringer og vurderinger Smolutvandring fra modell med gammelt og nytt Passering av Holmfoss og Hoggtveita med gammelt og nytt Vurdering av betydning av forskjeller i vannføring og vanntemperatur for konkurranseforhold

62 Smoltutvandring Forskjellene i miljøforhold om våren er små mellom reglementene! Typisk Avvikende (25)

63 Vannføring og tidspunkt Endring vannføring m 3 /s Endring tidspunkt dager År snitt 25% - 75% 25 % 5 % 75 %

64 Konklusjoner - smoltutvandring Miljøforskjellene om våren er liten mellom de to reglementene Det er lite sannsynlig at det nye reglementet har påvirket utvandringstidspunkt og vannføringsforhold under utvandringa

65 Oppvandring - passering av fosser Åbyfoss: m 3 /s, 3-21 C Holmfoss : m 3 /s, 7-22 C Hoggtveita: 55 - ca 14 m 3 /s, C

66 Holmfoss mest avvikende Juni Juli Aug Sept Juni Juli Aug Sept 12 flere dager 26 færre dager

67 Holmfoss alle år Antall dager med vannføring innenfor øvre og lavere grense i juni, juli og august. År Fløtningsreglement Dagens reglement Gjennomsnitt

68 Hoggtveita mest avvikende Juni Juli Aug Sept Juni Juli Aug Sept 5 færre dager 8 flere dager

69 Hoggtveita alle år Antall dager med vannføring innenfor øvre og lavere grense År Fløtningsreglement Dagens reglement Gjennomsnitt 59 58

70 Konklusjoner - oppvandring Vannføring i seg selv ser ut til å ha liten påvirkning på oppvandringen Det finnes ytre rammer for vannføring der laksen kan passere vanskelige fosser Simulert vanntemperatur er svært lik i de to reglementene Nytt reglement slår forskjellig ut i forskjellige år, men i gjennomsnitt ser det ikke ut til at endring i reglement gir færre vandringsdager

71 Overlevelse - konkurranse

72 Konkurranseforhold - temperatur Sandkryper og Gullbust er i den nordligste delen av sin utbredelse og kalde vanntemperaturer begrenser forekomst Laksefisk er sterke konkurrenter Simulerte temperaturer viser minimal effekt Spesielt varme somre kan favorisere karpefiskene mulig med tiltak?

73 Konkurranseforhold - vannføring Det er primært forskjeller mellom reglementene i juli, august og første del av september Reduserte vannhastigheter vil bedre yngeloverlevelse til karpefisk (dårlige svømmere) Redusert vannføring kan gi flere habitater med lav vannhastighet og dermed gi bedre forhold for vekst og overlevelse.

74 Konklusjon overlevelse Kunnskapsgrunnlaget er dårlig de metodiske begrensingene har vært betydelige Så langt er det ingen av miljøendringene som tilsier negative effekter på vassdragets bærekapasitet Det gjenstår analyser knyttet til vanndekt areal Verktøykassa er nå større

75

76 Dangens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner

77 Foreløpige konklusjoner I Analyser basert på fangststatistikk antyder at bestandsutviklingen ikke er avvikende dårlig sammenlignet både med nærliggende vassdrag og estimert innsig av laks til Norge og i ulike regioner Det er få godt egnede nærliggende vassdrag for sammenligning (Enningdalselva og Drammenselva) og konklusjonene er usikre Undersøkelsene i vassdraget har ikke avdekket forhold som skulle tilsi en negativ bestandsutvikling

78 Foreløpige konklusjoner II Det nye reglementet ser ut til å ha liten effekt på oppvandring og utvandring Effekten på produksjonsforhold er trolig også liten i de fleste år, fordi miljøendringene er små i de fleste år, men kunnskapen er dårlig Sykdom og miljøforhold?

79

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Lakseundersøkelse i Numedalslågen

Lakseundersøkelse i Numedalslågen Lakseundersøkelse i Numedalslågen Velkommen til konferanse Kongsberg 1/6 2011 1 Åpning av konferansen Nils Runar Sporan Leder NumedalsLaugens Brugseierforening 2 PROGRAM Tid Tema 09.30 Servering av mat

Detaljer

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen

Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

Laksen i Numedalslågen

Laksen i Numedalslågen 793 Laksen i Numedalslågen Evaluering av manøvreringsreglement Line Elisabeth Sundt-Hansen, Torbjørn Forseth, Eli Kvingedal, Eva B. Thorstad, Bjørn Mejdell Larsen, Nils Arne Hvidsten og Peder Fiske NINAs

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013 SNA-Rapport 3/215 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 213 Vill hunnlaks som passerer ledegjerdet 16. juni 213 Anders Lamberg Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Rita Strand Øyvind

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012 SNA-rapport 6/213 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 212 Anders Lamberg Rita Strand Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad Hanssen* * Ferskvannsbiologen AS Laks

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013 SNA-rapport 7/214 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 213 Oppsummering av overvåkningsperioden 25-213 Laksesmolt observert i Åelva 27.mai 213 (foto: V. Gjertsen) Anders

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal Framtidige regulering i fisket Mosjøen 3.11.2017 Helge Dyrendal «Men uansett hvor en laks fanges, en død laks kan ikke gyte» (Magnus Berg 1986 ) Regulering av fisket etter anadrome laksefisk Lovgrunnlaget

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder Notat Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Dato: 11.november 2010 Oversikt over innskrenkinger i laksefisket 2007-2010 i elvene i Aust- Agder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gitt beskatningsråd

Detaljer

Rapport fisketrappovervåking uke 34/2016

Rapport fisketrappovervåking uke 34/2016 Rapport fisketrappovervåking uke 34/216 Oppdrettslaks fra Målselv. Lengde ca. 54 cm Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 34/216 Ukesrapport for

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon

Detaljer

Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008.

Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008. Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk Hunnlaks på vei opp fisketrappa i Brattfossen 24.

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015

Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015 . Rapport 2016-07 Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-07 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015. ISBN- 978-82-8312-077-6

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Oppvandring av laks i Numedalslågen

Oppvandring av laks i Numedalslågen 36 Oppvandring av laks i Numedalslågen Påvirker vannføring og andre miljøfaktorer passering av naturlige oppvandringshindre? Eva B. Thorstad Finn Økland Ingar Aasestad Ola Diserud Torbjørn Forseth NINAs

Detaljer

«LIV» livet i vassdragene

«LIV» livet i vassdragene Rapport nr. 194 «LIV» livet i vassdragene Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander i seks regulerte elver i perioden 26-212 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer