Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning"

Transkript

1 Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

2 Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi NTE skal selge ren og fornybar energi med utgangspunkt i kundene i Nord-Trøndelag og til større energikjøpere i det norske og europeiske markedet

3

4 Foto: NINA

5

6

7 Minstevannføring hindrer tørrlagte elveløp

8 Avbøtende tiltak kan gjøre miljøforhold akseptable i regulerte vassdrag

9 Terskler, biotopjusteringer og habitatforbedringer

10 Fiskeutsettinger - dessverre varierende grad av suksess Foto: NINA

11 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring

12 Forhold for fisk i Otra ugunstig Areal [m2] nøytralt gunstig Vannføring [m3/s] 3

13 Forhold for padling Egnethet tilstrekkelig minimal optimal Litt for høy Akkurat passe Lav Alt for lav Vannføring

14 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring

15 Orkla discharge Variasjon stabil lav om vinteren Foto: NTNU vannføring vårflom viktig! 900,00 800,00 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,

16 Utbygging i Aurland: Konklusjonen i DNT sin uttalelse til utbyggingsplanene var: "Realiteten er altså at Aurlandsdalen kan avskrives som frilufts- og vandringsområde" (Stortingsprop. nr. 144, , s. 53) Foto: Jo H. Halleraker

17 Utbygging i Aurland: I et stort oppslått intervju med sjefsinspektør Claus Helberg i DNT i VG 18.juli 1980, sier Helberg etter en tur gjennom dalen at... jeg ble gledelig overrasket...forandringene er langt mindre enn ventet...nye fotturister, som ikke har gått der før, vil neppe merke noen forandring i det hele tatt. Foto: Jo H. Halleraker

18 Miljøstatus Altaelva

19 Miljøstatus Altaelva Tetthet av laksunger Fangst Smoltproduksjon Totalvurdering Gyting (ungfisktetthet i Sautso)

20 Foto: NINA Foto: NINA Orkla -en moderne regulering

21 Konklusjoner effekt av regulering Endret vintervannføring har gitt økt produksjon av fisk på noen strekninger og redusert produksjon på andre Alt i alt er produksjonsgrunnlaget for laks økt som følge av miljøendringer Økt smoltalder etter regulering som følge av redusert vanntemperatur har isolert sett redusert smoltproduksjonen med prosent Oppvandring av laks forsinkes flere steder i vassdraget Økt sommervannføring har forbedret fiskeforholdene i år med lite nedbør Alt i alt har smoltproduksjonen økt med prosent som følge av reguleringen Alle konklusjoner fra:

22 Fangst i Surna - før utbygging Fangst i Surna - etter utbygging Fangst i Surna/fangst i Gaula nedgang Saltveit et al, 2004

23 Inngrepsfrie områder bortfall > 5 km 3-5 km 1-3 km verdivalg og avveining

24 Fangst av laks og bestandsstatus Rapportert fangst fangt (tonn) [tonn]

25 Vassdrag regulert til vannkraftformål med tapt laksebestand Elv Pasvikelva Sulitjelmavassdraget med Laksåga Bjerka* Hundåla* Follaelva Opløyelva Austdøla Arnevikselva Rombakselva Muskenelva Austrepollelva Lauvsneselva Austerdalselva Middelvannføring Lafjordelva 3.0 Strandelvvassdraget 1.2 *Gyro. Antatt at vannkraftutbyggingen førte til tapet før gyro.

26 Vassdrag regulert til vannkraftformål med tapt laksebestand Elv Pasvikelva Sulitjelmavassdraget med Laksåga Bjerka* Hundåla* Follaelva Opløyelva Austdøla Arnevikselva Rombakselva Konklusjon: Få store regulerte vassdrag med tapte bestander Muskenelva Austrepollelva Lauvsneselva Austerdalselva Lafjordelva Strandelvvassdraget Middelvannføring *Gyro. Antatt at vannkraftutbyggingen førte til tapet før gyro.

27 Tapte laksebestander og utbyggingsår Før Totalt antall 22 Det har gått virkelig ille i få vassdrag med anadrom fisk Det er først og fremst i gamle utbygginger det har gått ille Tiltak virker ganske så bra mange plasser. Særlig i de litt større vassdragene med magasin er det mulig å gjøre gode avbøtende tiltak

28 Konsekvenser av regulering Økt vintervannføring Redusert vårflom Økt vanntemperatur om vinteren Redusert vanntemperatur om sommeren Foto: NINA Foto: NINA

29 Vinter Eggutvikling Habitat for ungfisk Vinteroverlevelse Vanntemperatur Vannføring Isforhold Overflateis Bunnis og sarr sarr bunnis Foto: NTNU Foto: NTNU Foto: NTNU

30 Vinteroverlevelse vannføring i Orkla 16 Smoltproduksjon (n/100 m Desto mer vann -desto bedre overlevelse Snitt minste vintervannføring Data fra NINA (Hvidsten et al)

31 Etablering av overflate-is viktig Manglende isdekke fører til økt energiforbruk hos fisk

32 Vår Smoltutvandring Klekking og swimup Vårflom Timing av vannføring og vanntemperatur

33 Flom - årsklassestyrke laks 14 Antall laks per 100 m² Høyeste flomvannføring (m3/s) Data fra Arne Jensen, NINA

34 Flom årsklassestyrke ørret 16 Antall ørret per 100 m² Høyeste flomvannføring (m 3 /s) Data fra Arne Jensen, NINA

35 Sommer Leveområder (habitat) for ungfisk Vekst av fisk Sportsfiske Vannføring Fiskehabitat Vanntemperatur

36 Vekst av fisk Omega 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Water temperature Redusert vanntemperatur om sommeren gir redusert vekst og økt dødelighet Ω Ω= d( T T L ) (1 e ln( 1+ g( T M T )) = g( T L g( T T U ) Specific standardised growth rate M T T L lower temp. T M max growth temp. T U upper temp. d, g parameters U ) ) Foto: NTNU

37 Leveområder (habitatforhold) Vanndekket areal [m2] Dybde Ugunstig Nøytral Gunstig Vanndekket areal [m2] Dybde Ugunstig Nøytral Gunstig Vannføring [m3/s] Vannføring [m3/s] Hastighet Ugunstig Nøytral Hastighet Ugunstig Nøytral Vanndekket areal [m2] Gunstig Vanndekket areal [m2] Gunstig Vannføring [m3/s] Vannføring [m3/s]

38 Leveområder (habitatforhold) miljøforhold vannføring

39 Høst Vandring til gyteplasser Gyting Vannføring for å passere hinder Gytehabitat

40 Ulike krav til ulike årstider Naturlig Regulert Vannføring (m 3 /s) 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

41 Ulike krav til ulike årstider Naturlig Regulert Vinterhabitat Vannføring (m 3 /s) 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. smoltutvandring gytefisk vandrer klekking yngel habitat gyting

42 Vannkraftutbygging som all annen energiproduksjon - gir alltid en miljøvirkning Med dagens kunnskap er det mulig å designe eksisterende og nye vannkraftprosjekter etter miljøkrav. Anleggene må tilpasses ulike krav til ulike årstider disse kravene er nå kjent fra oppdatert forskning. Vannkraft må vurderes opp mot alternativer hvor får vi mest miljø og mest kraft for investeringen?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen

Detaljer

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG

MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG TEFA 10. Mars 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.03.2016 2 VANNVEISYSTEMET 14.03.2016 3 NØKKELTALL Installert

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår

Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår Samspillet vannkraft og miljø: Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår 1 1. Hvilken kunnskap og metoder har vi? 2. Forskning i CEDREN og EnviPEAK Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Hvordan forutsi

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ Vassdragsseminar, SRN, 16 april 2013 Vegard Pettersen Innhold Statkraft Fornybar kraftproduksjon og klima Økt produksjon og bedret miljø, eksempler Vilkårsrevisjoner bedre

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

Effektkjøring og miljøvirkninger

Effektkjøring og miljøvirkninger Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Krav til vannføring for å reetablere en laksebestand i Aura. Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen

Krav til vannføring for å reetablere en laksebestand i Aura. Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen 275 Krav til vannføring for å reetablere en laksebestand i Aura Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Vannkraftforvaltning og EUs Vanndirektivet i Norge. Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Vannkraftforvaltning og EUs Vanndirektivet i Norge. Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Vannkraftforvaltning og EUs Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Vattendagerna, Jönkjöping, Okt 2012 «Smørgåsbord» från Norge «det räcker att du visar ett smörgåsbord med allt ni

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. Page1 En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS Vedlegg til søknaden Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Vedlegg 5 Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Oversiktskart, regional plassering Oversiktskart over prosjektområdet Detaljkart for

Detaljer

Lakseundersøkelse i Numedalslågen

Lakseundersøkelse i Numedalslågen Lakseundersøkelse i Numedalslågen Velkommen til konferanse Kongsberg 1/6 2011 1 Åpning av konferansen Nils Runar Sporan Leder NumedalsLaugens Brugseierforening 2 PROGRAM Tid Tema 09.30 Servering av mat

Detaljer

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Hege Hisdal, Nils Kristian Orthe Bakgrunn Ulike lavvannsindekser Hvordan estimere i umålte felt? Lavvannskart Bakgrunn

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser

Detaljer

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord

Detaljer

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN 1 Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN 2 Hva skal jeg snakke om? 1. Effektkjøring i dag og i framtiden 2. Forskning

Detaljer

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om Vassdragsseminar, Rica Nidelven, Trondheim 16. november 2010 av Odd Terje Sandlund med bidrag fra Åge Brabrand,

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

«LIV» livet i vassdragene

«LIV» livet i vassdragene Rapport nr. 194 «LIV» livet i vassdragene Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander i seks regulerte elver i perioden 26-212 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø

Detaljer

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Hvor står vi etter EnviPEAK Vi vet hvordan livet i elva responderer på effektkjøring Vi har effektive og presise metoder til å

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Altaelva 1981-2006

Biologiske undersøkelser i Altaelva 1981-2006 281 Biologiske undersøkelser i Altaelva 1981-26 Oppsummering av kraftreguleringens konsekvenser for laksebestanden Ola Ugedal, Eva B. Thorstad, Anders G. Finstad, Peder Fiske, Torbjørn Forseth, Nils Arne

Detaljer

Statusrapport fra Tokkeåi November Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret!

Statusrapport fra Tokkeåi November Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret! Statusrapport fra Tokkeåi November 2016 Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret! Tokkeåi elva som ble regulert bort Tokkeåi før regulering: middelvannføring ved utløp Til sammenlikning: Driva:

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 12 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. desember 2012 1 Klekking av kyllinger av verperase i november Etter to måneder med lave klekketallene

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Atle Harby, SINTEF Energi Jo Vegar Arnekleiv (LFI), Torbjørn Forseth (NINA), Jan Heggenes (LFI), Svein Jakob Saltveit (LFI), Stefan Schmutz

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 10 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. oktober 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i september I september ble det klekket 491 000

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 11 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. november 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i oktober Klekketallene for oktober falt for andre

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver?

Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver? Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver???? Torbjørn Forseth, Atle Harby, Julian Sauterleute, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken CEDREN-seminar hos Miljødirektoratet 15. april 2015 Bakgrunn EnviPEAK

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 7 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. juli 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i juni Det ble i juni klekket om lag 570 000 kyllinger

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) David N. Barton, NINA I samarbeid med Svein Haugland, Agder Energi Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjeldstad,

Detaljer

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk

Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Konsekvenser og avbøtende tiltak for ørret i forbindelse med utbygging av små kraftverk Svein Jakob Saltveit, Universitetet i Oslo Ragnhild Wendelbo, Universitetet i Oslo 5 2012 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer