Livshistorie. Elv Hav.

Transkript

1 Livshistorie Elv Hav

2 Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon i livshistorie

3 Egg og plommesekk stadiet Tidspunkt for klekking styres av temperatur. Etter klekking holder plommesekkyngel seg i hulrom i elvebunnen Kommer opp i elva når de har brukt opp plommesekken Evt. utsettes for flom eller lite oksygen.

4 Parr Parr er territoriell Antall parr i et området styres av tilgang til skjul og næring. Parr kan være i elva fra 1-8 år I Tanasystemet fra 2-8 år Stor variasjon mellom elver Andel kjønnsmodne parr

5 Smolt Parr (pre-smolt) gjennomgår en fysiologisk endring for å leve i saltvann. Endrer utseendet, blir sølvfarget. Smoltvandring påvirkes av vanntemperatur og vannføringen (endringer i vannføring) I tana er smoltalder 2-8 år (stor variasjon!) Smolten vandrer ned Tanaelva og ut i Tanafjorden i perioden fra midten av juni til midten av juli.

6 Sjøfasen Det stadiet vi vet minst om hos laks Laksen er i havet fra 1-5 år Vi regner alder på voksen laks i sjøalder, antall vintre i havet 1 sjøvinter laks (1SW) har vært et år ute i havet Smolt/post-smolt som går ut utsettes for predasjon fra både fisk, pattedyr og fugl De første månedene i havet er antageligivis forbundet med stor dødlighet.

7 Hva skjer i havet? Nordlige stammer (Finmark) oppholder seg lenger nord-øst (Barentshavet) enn de sørlige norske bestandene Orkla Alta Neiden Hedger et al MEPS

8 DSTs Require fish recapture High temporal resolution PSATs Do not require recapture Low temporal resolution

9 Pop-up locations Hedger et al MEPS

10 Gytevandring Returner til kysten når de blir kjønnsmodne Starter tidlig om våren Store individer kommer inn til kysten tidligere på året enn mindre fisker Tidspunkt oppvandring sammenheng med lokale forhold i elva. Kjønnsmodne hanner og hunner returner til elva de selv er født i (homing)

11 Gyting TANA Fra siste halvdel av september til midten av oktober (noe tidligere i de små sideelvene og noe senere lenger opp i hovedelva.) 1-5 SW+flergangsgytere (+kjønnsmodne parr) Falkegård m NINA temahefte 55

12 Gyting Vandrer opp i elven de ble født Straying? Jonsson et al Journal of fish biology

13 Hvilke faktorer påvirker lakebestanden? Habitat faktorer Dybde Vannhastighet Vannkjemi Temperatur Substrat Habitat + biologi Tetthet Mattilgang Skjul Predasjons risiko Vekst/ dødelighet G = I - (M + E + F) Trrade-off

14

15 Habitatkrav Foto: Line E. Sundt-Hansen

16 Habitatkrav (ferskvann) krav endrer seg med størrelse og alder: Ontogenetisk shift

17 Ungfiskhabitat Substrat med tilgang til skjul og hulrom Lakseunger bruker mye tid i skjul (reduserer stress, energiforbruk, beskytter mot predasjon) Hulrom tilpasset alle aldersklasser av ungfisk Foto: L. Sundt-Hansen (Figur fra Forseth & Harby 2013; Håndbok i miljødesign

18 Gytehabitat Vanndyp cm Vannhastighet; 0,3-0,6 m/s Kornstørrelse substrat 1-10cm Stor variasjon mellom elver (Figur fra Forseth & Harby 2013; Håndbok i miljødesign)

19 Habitatkrav i sjøfasen? Laks i marine fase er pelagisk; dvs. lever i de frie vannmassene Antall smolt som går ut gir ikke et godt estimat på tilbakevandrende fisk.

20 Hvordan reguleres bestanden av laks? Har antallet fisk (tetthet)noe å si? Tidlig i livet; høy tetthet =høy dødelighet Tidlig i livet; lav tetthet = lavere dødelighet Eldre laksunger; høy tetthet =dårligere vekst tetthetsuavhengige faktorer er viktige når tettheten er lavere enn bæreevnen til habitatet

21 Hvordan reguleres bestanden av laks? Har antallet fisk (tetthet)noe å si? Ideell fri distribusjon (IFD) Det ideelle for fordeling av gytefisk, (a) I naturen vil det være kostander forbundet med. feks, forflytning som hindrer IFD Finstad et al CJFAS

22 Hvordan reguleres bestanden av laks? Har antallet fisk (tetthet)noe å si? Når gytere fordeler seg klumpvis, påvirker dette ungfiskfordeling og tetthet Variasjon mellom elver I enkelt elver er 27-59% av egnet habitat ikke tilgjengelig for 0+ Oppstrøms barriere Elvemunning Finstad et al Can. J. Fish. Aquat.

23 Hvordan reguleres bestanden av laks? Hulrom /skjul har betydning Bærekapasitet Maksimum antall laks i et område Varierer med kvaliteten på miljø (mye eller lite skjul) Skjultilgang har betydning for bærekapasitet Andel av fisk i skjul Antall fisk Armstrong & Griffith 2001 Journal of Fish Biology

24 Hvordan reguleres bestanden av laks? Har antallet fisk (tetthet)noe å si? Overlevelse av ungfisk vs. reir størrelse (antall egg) Manipulerte antall egg i reir Lokal tetthetsavhengig Dødelighet Einum & Nieslow 2005 Oecologia

25 Bestandsregulering-andre faktorer Predasjon Konkurranse mellom arter

26 Avslutning Forskjell mellom bestandene ligger i seleksjonsprosessen som skjer i naturen.

27 Avslutning Forskjell mellom bestandene ligger i seleksjonsprosessen som skjer i naturen. Det er minst sideelver som har genetisk forskjellige bestander, i tillegg til reproduksjonsområder i hovedelva. (Elo et al. 1994; Vähä et al. 2007) (figur from J.-P. Vähä, University of Turku)

28 Avslutning Forskjell mellom bestandene ligger i seleksjonsprosessen som skjer i naturen.

29 Takk for oppmerksomheten!

30 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Foto. A. Staverløkk

31 Laksens biologi og levesett Line Elisabeth Sundt-Hansen (PhD) (Forsker I, Trondheim) Laksen og laksefisket i Tanavassdraget (arr. Joddu), 13. og 14. november 2018, Karasjok