I TANAVASSDRAGET III;

Transkript

1 DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper Niemelä, E.1), Hassinen, E.2), Haantie, J.1), Länsman, M.1), Johansen, M.3), Brørs, S.4), Sandring, S.5) og Muladal, R.6), Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelingen Rapport 7-29

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper Niemelä, E. 1), Hassinen, E. 2), Haantie, J. 1), Länsman, M. 1), Muladal, R. 3), Brørs, S. 4) og Sandring, S. 5) 1) Finske vilt- og fiskeriforskningsinstituttet (RKTL), Tenojoki forskningsstasjon, 9998 Utsjoki, Finland 2) Lapplands miljøsentral, 9611 Rovaniemi, Finland 3) Universitetet i Tromsø (UIT), Tromsø, Norge 4) Direktoratet for Naturforvaltning, (DN), 7485 Trondheim, Norge 5) Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, (FF), 98 Vadsø, Norge 6) Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget, (LBT), 9845 Tana, Norge Forsidebilde: Jouni W. Helander (85 år), Utsjok. Tanas grand-old laksefisker siden ung alder. Han har bidratt med fremtredende innsats i prøvetaking og fangstrapportering gjennom nesten et halvt århundre (Foto Eero Niemelä). Oversettelse til norsk: Tellervo Laine Innhold 1. Innledning 2. Tidspunktet for laksefangsten i Tanaelva 3. Alderssammensetning av laks og kumulativ utvikling av fangst fordelt etter aldersgrupper i den nedre og øvre delen av Tanaelva 4. Alderssammensetning av laksefangst på ulike redskaper i Tanaelva 5. Relativ andel av laks med ulik sjøalder tatt med stang og bundne redskaper i løpet av sommeren i nedre og øvre del av Tanaelva 6. Variasjon fra år til år i alderssammensetning av laksefangsten på ulike redskap i juni, juli og august i øvre del av Tanaelva 7. Variasjon fra år til år i fordeling av fangster på laks med ulik sjøalder () mellom bundne redskaper og stang i løpet av hver av sommermånedene i øvre del av Tanaelva 8. Endringer i andel av hunn- og hannlaks i fangsten gjennom sommeren og mellom år i Tanaelva 9. Variasjon i alderssammensetningen i sideelver til Tanaelva 1. Aldersfordeling i laksefangsten gjennom fiskesesongen i sideelver til Tanavassdraget 11. Kumulativ utvikling av laksefangsten i sideelvene til Tanaelva 12. Andel hunn- og hannlaks i fangsten fra Tanaelvas sideelver gjennom fiskesesongen og mellom år 13. Kumulativ fangst på laks i Tanaelva 2

3 1. Innledning Sammensetningen av laksebestandene i Tanavassdraget er blitt undersøkt siden Overvåking av laksebestandene i Tanavassdraget er en prosess hvor bestandsdata samles inn gjennom hele perioden laksen går opp i elva og fiskes på. Ved hjelp av overvåkingen anslår man laksebestandenes tilstand og har mulighet for å trekke slutninger om endringene i dem. Resultater av overvåkingsprogrammene benyttes til å vurdere trender i biologiske variabler både geografisk og i forhold til tid, særlig ved evaluering av virkningen av reguleringstiltak. Langsiktig overvåking er viktig for å forstå bestandsendringer. Endringene påvirkes blant annet av langsiktige prosesser, regelmessige variasjoner som skjer i bestemte perioder, og endringer som skjer svært uregelmessig. Hovedhensikten med en langvarig overvåking er å skaffe pålitelige data om hvordan de overvåkede variablene endrer seg, om størrelsen på den naturlige variasjonen samt ved hjelp av kunnskapen om status og naturlig variasjon oppdage om de overvåkte biologiske faktorene endrer seg. Den vitenskapelige informasjonen fra lakseforskningen i Tanavassdraget hjelper oss til en bedre forståelse av laksens biologi, ulikhetene i laksebestandene, sammensetningen av laksebestandene og hvordan disse forholdene samvarierer med endrede forhold i naturmiljøet og langsiktige endringer i fisket. Mange økologiske fenomener er langsomme prosesser som foregår syklisk sett i et langt tidsperspektiv. Langsiktig overvåking er da grunnleggende viktig for å definere antall slike sykluser og den økologiske betydningen av dem, fordi data fra kortvarige undersøkelser kan føre til gale konklusjoner om størrelsen på de undersøkte faktorene eller tendensene i endringene. Data om den langsiktige alders- og kjønnssammensetningen samt tidspunkt for fangst av laksebestandene som kommer opp i Tanavassdraget er vesentlig ved forskning på effekten av klimaoppvarmingen, blant annet på hvordan tidspunktene for laksens oppgang i elva endres og andelene av laksens sjøaldersgrupper utvikler seg. Naturlige endringer i laksefisket langs norskekysten og i Tanavassdraget over lang tid, som for eksempel utvikling av fiskeredskap, samt endringer i form av regulering av fisket, kan gjenspeile seg i tidspunktet for laksefangstene og endringer i alderssammensetningen. Slike endringer kommer til syne bare ved hjelp av en langvarig overvåking, som kan skille mellom endringer forårsaket av årlige variasjoner i sjøtemperatur, næringsforhold og naturlig dødelighet i sjøen, og endringer i bestandssammensetningen forårsaket av regulering av fisket. Laksefisket i Tanavassdraget drives med stengsel, settegarn, not, drivgarn og stang. Relativt omfang i bruk og fangstvolum på de ulike fiskemetodene og -redskapene varierer noe fra år til år. Det er også langsiktige endringer i bruken av ulike metoder, blant annet har antall stengsler gått ned og bruken av stang økt betraktelig. Denne rapporten tar for seg sammensetningen av og tidspunktet for fangst av laks i perioden Områdene som er undersøkt er den 38 km lange strekningen fra elvemunningen til Tana bru (i rapporten omtalt som Tana 1, materialet her er fra perioden ) og den 12 km lange, øvre delen av selve Tanaelva (kalt Tana 2, materialet her er fra perioden 19 28). Materialet fra sideelvene Buolbmatjohka, Ohcejohka og Anarjohka er fra årene 19 28, mens materialet for Karasjohka og Iesjohka er fra Laksefangstene er delt opp i antall fisk ut fra skjellprøver man har mottatt fra fangst på ulike redskaper. Laksefangstene i Tanavassdraget består av laks med flere ulike sjøaldrer. Den minste laksen, 1- sjøvinterlaks (diddi eller smålaks), har levd i sjøen ett år før de ble kjønnsmodne returnerte til elva og ble fisket, den mellomstore laksen eller 2-sjøvinterlaks (luosjuolgi eller mellomlaks) har tilbrakt to år i sjøen før de er blitt kjønnsmodne, og 3

4 det som kalles for den egentlige laks (luossa eller storlaks), er 3-sjøvinterlaksen. Den aller største laksen har levd i sjøen i fire eller til og med fem år før de har blitt kjønnsmodne og returnert til elva. er laks som tidligere har vært oppe i elva og gytt, og som har overlevd og vært en ny tur ute i havet. I denne rapporten behandles disse som en enhetlig gruppe bestående av fisk av ulik størrelse på vei til gyting for andre, tredje eller til og med fjerde gang. Bevaring av laksebestandene i Tanavassdraget og forbedring av bestandenes tilstand forutsetter at det organiseres en nøyaktig prøvetaking gjennom hele fiskesesongen av fangsten på alle redskaper og av alle sjøaldersgrupper av laks. Prøvetakingen må være regelmessig og dekke hele sommeren, blant annet fordi den relative andelen av hunn- og hannlaks av ulike størrelsesgrupper endres i løpet av sesongen. Det har i tillegg utviklet seg egne, genetisk ulike bestander i vassdragets utallige sideelver og hovedløp, som har sine unike egenskaper og gjør det ekstra nødvendig med en nøye oppfølging og detaljkjennskap til fangsten. En av utfordringene i fremtidig stell av laksebestandene i Tanavassdraget er hvordan man best kan sikre tilstrekkelige mengder gytefisk i alle deler av et vassdrag der størstedelen av fisket, det som foregår i hovedelva, foregår på blandete bestander. Et fiske på blandete bestander gjør det til en stor utfordring å regulere fisket slik at alle bestander tas vare på. 2. Tidspunktet for laksefangsten i Tanaelva Antall laks sjøvinter Mai 24 Mai Mai Figur 1. Tidspunkt for laksefangsten i nedre del av Tanaelva, fra elvemunningen til Tana bru. Fangsten er delt opp i antall laks med ulik sjøalder, i perioder på fem døgn. Pilen viser tidspunktet for isgangen ved Langnes og kurven endringer i vanntemperaturen ved Polmak. Kilde: RKTL, LBT, FF, NVE Vanntemperatur ( C) 4

5 Laksen begynner å fanges i Tanaelva ved vanntemperatur på 3 4 C. Ukentlig fangstmengde vokser mot månedsskiftet juni-juli, hvoretter fangstene minker (Figur 1). I årene ble laksefangstene tatt på tilsvarende tidspunkter hvert år. Fiskernes fiskeinnsats i nedre del av Tanaelva minker klart etter midten av juli, og i august er det bare få fiskere som orker å bruke stengsel, fordi det da kommer lite laks opp i elva. Det er også vanskelig å fiske med bundne redskaper i slutten av juli og august, ettersom garnnettet da fort blir slimete, særlig hvis sommeren er varm, noe som svekker garnets fiskeevne. Enkelte år kommer det også senere i august opp 1- sjøvinterlaks i Tanaelva etter hovedvandringen i juli. Det kommer opp laks i Tanaelva gjennom hele den isfrie perioden, helt ut på senhøsten, men den fisken som kommer opp sist, gyter ikke nødvendigvis samme året. I prøvefisket har man observert en del sølvblanke hunnlakser som går opp i Tanaelva i slutten av september og i begynnelsen av oktober. De har langt utviklet rogn og gyter uten å ha en fargerik gytedrakt. En del sølvblanke lakser som går opp sent på høsten, er laks som ikke gyter samme året, men tilbringer vinteren i vassdraget, og en del av dem antar man vandrer tilbake til sjøen før elva fryser til. Tana 1 Tana 2 Antall laks sjøvinter Figur 2. Antall laks med ulik sjøalder i fangstprøver fra Tanaelva i fem dags perioder i årene Tana 1 omfatter den 38 km lange strekningen fra elvemunningen oppstrøms til Tana bru, og Tana 2 strekningen som utgjør den felles finsk-norske grenseelva, mellom 7 og 19 km fra elvemunningen. Kilde: RKTL, LBT, FF Laksefisket i Tanavassdraget kommer i gang i månedsskiftet mai-juni (Figur 2). Til tross for at tidligere fiskeregler har gitt mulighet for å starte laksefisket så tidlig som i begynnelsen av mai, har man i praksis ikke kunnet sette i gang stort tidligere enn i dag. Naturforhold som tidspunktet for isgangen og størrelsen på flommen etter isgangen bestemmer når fisket kan starte. I svært få år, når isen har gått i første del av mai, har fisket kommet i gang tidligere i mai, hovedsakelig i form av fiske med drivgarn og stang i Storfossen. Da er temperaturen i vannet allerede blitt nær fem grader. I nedre del av Tanaelva er drivgarn nesten det eneste redskapet som brukes fra mai til midten av juni, og bare sjelden har man kunnet bruke stengsel og settegarn samtidig som drivgarnfisket pågår. Samtidig bruk av garn og stengsel hindres også av at ved drivgarnsfiske må det holdes en viss avstand til stående redskap. 5

6 3. Alderssammensetning av laks og kumulativ utvikling av fangst fordelt etter aldersgrupper i den nedre og øvre delen av Tanaelva Tana 1 Tana sjøvinter sjøvinter Antall laks Figur 3. Antall laks med ulik sjøalder i fangstprøver fra Tanaelva i fem dagers perioder i årene Tana 1 omfatter den 38 km lange strekningen fra elvemunningen oppstrøms til Tana bru, og Tana 2 den felles finsk-norske grenseelvstrekningen mellom 7 og 19 kilometer fra elvemunningen. Kilde: RKTL, LBT, FF. Det er en tydelig forskjell i tidspunktet for fangst av laks av ulik størrelse mellom den nedre og øvre delen av Tanaelva (Figur 3). I nedre del av Tanaelva gjenspeiler fangsttidspunktet det tidspunktet laks i ulik alder kommer opp i Tanaelva. Lignende forskjell på når ulike aldersgrupper fanges, kan også observeres høyere oppe i Tanaelva. I øvre del av Tanaelva blir det fisket til slutten av august, og fangst av 1- og 2-sjøvinterlaks holder seg på samme nivå i hele august. Antall 3-sjøvinterlaks i fangsten synker mot slutten av august. Alle sjøaldersgrupper er represenert i fangstene gjennom hele den aktive fiskesesongen både i den nedre og øvre delen av Tanaelva. I nedre del av elva blir det tatt laks av hver sjøaldersgruppe over lang tid om sommeren, noe som blant annet tyder på at laksebestandene i de ulike sideelvene 6

7 går opp til forskjellig tid. Det er også klare årlige forskjeller på når laks med ulik sjøalder vandrer opp i Tanaelva (Figur 1). Tidspunktet for når oppvandringen er på topp kan registreres tydelig hos 1- og 2-sjøvinterlaks og flergangsgytere. Toppen av oppgangen til disse har vart rundt 1 dager. I nedre del har flergangsgytere toppen i begynnelsen av juni, 2-sjøvinterlaks i slutten av juni og 1-sjøvinterlaks i begynnelsen av juli. Hos 3- og 4-sjøvinterlaks kan man ikke observere en like klar topp i oppvandringen, og antallet av disse laksene holder seg på omtrent samme nivå over lengre tid i juni, mens hovedtyngden av 3-sjøvinterslaksen vandrer opp i begynnelsen av juni. I øvre del av Tanaelva, som har en tre ganger så lang fiskestrekning som den nedre delen, inntreffer toppen av fangsten på 1-sjøvinterlaks i juli, og den varer rundt 2 dager. Oppvandringstoppen for 2- og 3-sjøvinterlaks varer der i 3 4 dager, fra begynnelsen av juni til slutten av den første tredelen av juli. Fangsten på 1- sjøvinterlaks har den korteste toppsesongen, fordi storparten av disse smålaksene hører til bestandene i sideelver og derfor raskt vandrer fra hovedløpet til sine gyteområder i de mange sideelvene i Tanavassdraget 1 Hunn 1 Hann 5 5 Mai Mai 4-5 sjøvinter Figur 4. Andel av antall hunn- og hannlaks med ulik sjøalder i fangstprøver i årene i fem dagers perioder i nedre del av Tanaelva. Kilde: LBT, FF. Fangstene av hunnlaks i nedre del av Tanaelva i mai består nesten utelukkende av 2- og 3-sjøvinterslaks samt av laks som returnerer for andre (eller flere) gangen for å gyte (Figur 4). Også fangst av hannlaks i mai består av laks som har levd flere år i sjøen, inklusive 4-sjøvinterlaks. Omtrent 8 av antall hunnlaks fanget i midten av juni er eldre enn én sjøvinter, og i slutten av juni synker denne andelen til omtrent 7. I begynnelsen av juli, i en periode på rundt 1 dager, utgjør 1-sjøvinterlaks 5 av fangsten på hunnlaks, noe som kommer av at på denne tiden vandrer storparten av 1-sjøvinterlaksebestandene som tilhører sideelvene opp i Tanaelva, og omtrent halvparten av disse er hunnlaks. Når oppvandringstoppen for 1-sjøvinterlaks i sideelver er over, stiger andelen av eldre hunnlaks i fangsten i nedre del av Tanaelva tilbake til nivået fra slutten av juni. Fra midten av juli til midten av august holder andelen til 2- og 3-sjøvinters og flergangsgytende hunnlaks seg på omtrent samme nivå. Andelen av hannlaks eldre enn én sjøvinter (mellom- og storlaks) i fangsten i nedre del av Tanaelva går raskt ned fra omtrent 8 i begynnelsen av juni. I midten av juni utgjør 1-sjøvinterlaks allerede omtrent halvparten av den totale fangsten på hannlaks i området, og to uker senere er andelen 1-sjøvinters hannlaks omtrent 8 7

8 . I juli og august utgjør 1-sjøvinters hannlaks rundt 9 av hannlaksfangsten, og andre sjøaldersgruppers andel forblir nesten uendret. Foto 1. Drivgarnfiske i juni i nedre del av Tanaelva (foto Eero Niemelä). Kumulativ prosent Hunn Hann sjøvinter Flergangs gytere 5 Juni Juli August Juni Juli August Figur 5. Kumulativ utvikling av fangst på laks med ulik sjøalder i nedre del av Tanaelva i perioden Kilde: LBT, FF. Blant hunnlaksen så kommer flergangsgyterne, det vil si de som skal gyte for annen eller til og med tredje gang, først opp i Tanaelva. Flergangsgyterne starter gytevandringen straks isen har gått og elvevannet har nådd en temperatur på 3 4 C (Figur 5). Samtidig med flergangsgytere starter oppvandringen av 3-sjøvinters førstegangsgytere og nesten samtidig 2-sjøvinterlaks. Hunnlaks som har levd i sjøen i fire år, kommer opp i elva klart senere enn 2- og 3-sjøvinterlaks, men tidligere enn laks som har levd i sjøen i bare ett år. Gjennomsnittlige fangstdatoer for hunnlaks, som i nedre del av Tanaelva også indikerer datoen for når de ulike gruppene i gjennomsnitt vandrer opp i elva, er følgende: 9. juni (flergangsgytere), 19. juni (3sjøvinterlaks=3 sv), 2. juni (2 sv), 24. juni (4 sv) og 29. juni (1 sv). 8

9 Tidspunktene for gytevandring av de ulike hannlaksaldersgruppene ligner hunnlaksens tidspunkt, bortsett fra at 4-sjøvinters hannlaks går opp i elva før 2-sjøvinterlaks. Gjennomsnittlige fangstdatoer for hannlaks er 17. juni (flergangsgytere), 21. juni (3 sv), 23. juni (4 sv), 26. juni (2 sv) og 6. juli (1 sv). Disse gjennomsnittlige fangstdatoene forteller at hunnlaksen i nesten alle sjøaldersgrupper kommer opp i elva klart tidligere enn hannlaksen. Tydeligst er forskjellen hos 1- og 2-sjøvinterlaks og flergangsgytere. Også 3-sjøvinter hunnlaks kommer opp litt før hannlaks, men de fortsetter å vandre opp helt til slutten av fiskesesongen, riktignok er mengden av dem da liten. Selv om 4-sjøvinterlaks har nesten samme fangstdatoer for begge kjønnene, må man merke seg at det også kommer store hannlakser opp i Tanaelva i juli og til og med i august. Hunn Hann sjøvinter Figur 6. Andel av antall hunn- og hannlaks i fangstprøvene i årene i fem dagers perioder på strekningen 7 19 kilometer fra munningen av Tanaelva. Kilde: RKTL. Andel av laks med ulik sjøalder i fangsten på den felles grensestrekningen av Tanaelva er i løpet av sommeren lignende som i nedre del av elva (Figur 6). Et tydelig unntak i aldersgruppesammensetningen er at helt i begynnelsen av fiskesesongen er andelen av 1-sjøvinters hunn- og hannlaks større i øvre del av elva. Det er flere faktorer som forklarer hvorfor laks av kortest sjøopphold forekommer tidligere og i større mengder i fangstene. De yngste laksene kan komme opp i elva aller først og vandre opp til de øverste gyteområdene. Disse kan også være laks som har kommet opp i elva sent høsten før, i september-oktober, og som ikke har gytt ennå (kjent som gjeldfisk, čuonžá), eller laks som har kommet opp sent og gytt, og som om våren vandrer nedover som vinterstøinger i god form. Man vet at det er laks med ulik sjøalder som skal til de øverste gyteområdene i Karasjohka og Iesjohka, som aller først kommer opp i Tanaelva. Fram til midten av juni utgjør andelen av hunnlaks eldre enn én sjøvinter rundt 9 av fangsten på riksgrensestrekningen. Mot slutten av juni går andelen hunnlaks eldre enn én sjøvinter ned til 7. I hele august holder andelene av ulike sjøaldrer hos hunnlaks seg omtrent uendret. Dette fordi laks som går opp i sideelvene ikke lenger er med i fangstene i hovedløpet i august og at det ikke lenger skjer oppvandring av ny hunnlaks i noen bestemt aldersgruppe til gyteområdene i hovedløpet. I de fem siste døgnene i august fordeles andel av hunnlaks med ulik sjøalder i fangsten 9

10 gjennomsnittlig slik: 31 (1-sjøvinters=1 sv), (2 sv), 37 (3 sv), 2 (4 sv) og 5 (flergangsgytere). Utviklingen i fangst av hannlaks i de ulike sjøaldersgruppene følger det samme mønsteret i øvre del av Tanaelva som i den nedre delen. Andelen av 2- og 3-sjøvinters alder i fangsten reduseres jevnt mot begynnelsen av juli, og andelen av 1- sjøvinterlaks øker tilsvarende. I midten av juni utgjør andelen av 1-sjøvinterlaks omtrent 4 av hannlaksfangsten og i månedsskiftet juni-juli. Fra midten av juli til slutten av august holder sjøalderfordelingen i hannlaksfangsten seg omtrent uendret. I løpet av de fem siste døgnene i august er sjøaldersfordelingen av hannlaks i fangsten i gjennomsnitt 88 (1 sv), 5 (2 sv), 4 (3 sv), 1 (4 5 sv) og 2 (flergangsgytere). 1 Hunn 1 Hann Kumulativ prosent sjøvinter Figur 7. Kumulativ utvikling av fangst på laks med ulik sjøvinteralder i årene 19 på riksgrensestrekningen i Tana (7 19 kilometer fra Tanamunningen). Kilde: RKTL. er, sammen med 3-sjøvinters laks, de første hunnlaksene i fangsten i øvre del av Tanaelva, i likhet med den nedre delen (Figur 7). Blant de første i laksefangstene i øvre del av elva er også hunnlaks som har levd to år i sjøen. 4- sjøvinters hunnlaks blir fanget klart senere enn 2- og 3-sjøvinterlaks, disse aller største hunnene kommer altså dermed senere opp i elva. Gjennomsnittlige fangstdatoer på hunnlaks, det vil si datoer når 5 av sommerens fangst av de ulike gruppene er tatt, er følgende: 17. juni (flergangsgytere), 28. juni (2 sv), 3. juli (3 sv), 9. juli (1 sv) og 14. juli (4 sv). Tidspunktet for gytevandringen til aldersgruppene av hannlaks ligner hunnlaksens i øvre del av elva. De gjennomsnittlige datoene for fangst på hannlaks er. juni (flergangsgytere), 5. juli (3 sv), 8. juli (4 sv), 9. juli (2 sv) og 2. juli (1 sv). De gjennomsnittlige fangstdatoene av hannlaks i øvre del av elva er klart senere enn i den nedre delen, og alle sjøaldersgruppene blir i øvre del av elva fisket rundt en måned lenger enn i den nedre delen. I nedre del av Tanaelva avsluttes fisket stort sett allerede i slutten av juli, etter at mengden av ny laks som kommer opp i elva fra sjøen er blitt så liten at fisket ikke lenger er lønnsomt. Høyere oppe i elva fortsetter fisket i august i samme omfang som i juli. 1

11 Også i øvre del av Tanaelva blir hunnlaks fanget tidligere enn hannlaks, delvis fordi de vandrer opp i elva tidligere. Gjennomsnittlig fangstdato for 1- og 2-sjøvinters og flergangsgytende hunnlaks er tidligere, men 4-sjøvinter hannlaks blir i gjennomsnitt fanget klart tidligere enn hunnlaksen. Gjennomsnittlig fangstdato for 3-sjøvinterlaks er nesten lik for begge kjønnene. Foto 2. Jouni Antti Lukkari tar nøyaktige mål av fangsten sin (foto Eero Niemelä). I hele Tanaelva fanger man i august en større andel av hele sommerens fangst på hannlaks med ulik sjøalder enn augustandelen av hele sommerens fangst på hunnlaks. I august blir det i øvre del av Tanaelva tatt 16 av hele sommerens fangst på hunnlaks (1 sv=sjøvinter), 12 (2 sv), 17 (3 sv), 27 (4 sv) og 11 (flergangsgytere). Tilsvarende augustandeler for hannlaks er 31 (1 sv), 24 (2 sv), 19 (3 sv), 22 (4 sv) og 15 (flergangsgytere). I nedre del av elva fanges det i august følgende andeler av hele sommerens fangst på hunnlaks: 2 (1 sv), 1 (2 sv), 2 (3 sv), (4 sv) og 1 (flergangsgytere). Andelene i nedre del i august for hannlaks er 7 (1 sv), 3 (2 og 3 sv), 11 (4 sv) og (flergangsgytere). Dette viser at laksefisket nedenfor Tana bru er svært beskjedent den siste måneden av fiskesesongen. Oversikten viser også at det ennå i august kommer opp en betydelig mengde av stor 4-sjøvinters hannlaks ettersom fangsten i august utgjør omtrent en tidel av sommerens fangst, tross beskjedent fiske i området i august. Hvis det i fremtiden innføres en mer detaljert regulering av laksefisket, for eksempel ved å avvikle fisket i hovedløpet i begynnelsen av august, vil det bety en stigning i antall gytelaks beregnet av gjennomsnittlige laksefangster i løpet av hele sommeren i 11

12 nedre og øvre del av Tanaelva i tråd med de nevnte prosenttallene ovenfor. Tabell 1 viser en teoretisk beregning av økt gytebestand av laks hvis fisket varer henholdsvis til 1., 15. eller 2. august. Da hunnlaks fanget i august, etter hovedoppvandringen, representerer bestanden som gyter i hovedløpet, vil den beregnede økingen av hunnlaks i gytepopulasjonen ha en stor betydning for sikring av yngelproduksjon og øking av dagens yngeltetthet til et nivå som habitatene i hovedelva gir mulighet til. For å styrke laksebestandene bør man i Tanavassdraget fokusere spesielt på å opprettholde og styrke bestandene av stor hunnlaks. Avvikling av fisket tidligere enn nå i august kan føre til at fiskere som har pleiet å fiske i august, sannsynligvis vil fiske i slutten av juli og dermed øke fiskepresset på den tiden. Fordi Tanavassdraget for tiden ikke har noen begrensninger på antall fiskere, lengden på fisketid eller fangstmengder, bør man nøye overveie nye tiltak for regulering av fisket, for eksempel ved å forkorte fisketiden. Tabell 1. Anslått øking av gytebestanden () hvis fisket avsluttes 1., 15. eller 2. august, beregnet ut fra laksefangst gjennom hele sommeren i hovedløpet av Tanaelva. Anslaget bygger på laksefangsten i nedre del av Tanaelva i perioden og i øvre del i perioden 19. sv=sjøvinter Stoppdato for laksefisket Sjøvinter Kjønn 1. august 15. august 2. august Tana 1 Tana 2 Tana 1 Tana 2 Tana 1 Tana 2 1 sv Hunn sv Hann sv Hunn sv Hann sv Hunn sv Hann sv Hunn sv Hann Hunn Hann

13 4. Alderssammensetning av laksefangst på ulike redskaper i Tanaelva Antall laks sjøvinter Drivgarn 1 5 Antall laks Antall laks Garn 1 5 Stengsel 1 5 Antall laks Stang 1 5 Figur 8. Antall og prosentandel av laks med ulik sjøalder i fangstene på stang, stengsel, settegarn og drivgarn i fem dagers perioder gjennom fiskesesongen i nedre del av Tanaelva i Kilde: LBT, FF. Nedenfor Tana bru brukes nesten utelukkende drivgarn, stengsel og settegarn i laksefisket. Stangfisket er begrenset til Seidastryket ved Tana bru. Drivgarnsfisket foregår fra 2. mai til 15. juni, mens de andre fangstredskapene kan brukes til slutten av august. Da drivgarnsfisket bare er tillatt i begynnelsen av fiskesesongen, består drivgarnsfangsten nesten utelukkende av laks eldre enn én sjøvinter. I drivgarnsfisket anvendes ofte garn med maskevidde over 7 mm, atskillig større enn minste tillatte maskevidde på 58 med mer, og dermed vil 1-sjøvinterlaks som eventuelt har gått opp 13

14 i elva i drivgarnssesongen gå gjennom maskene. Den store maskevidden i drivgarn er beregnet spesielt på å ta større laks som kommer opp i Tanaelva i begynnelsen av fiskesesongen. Slik sett er denne fangstmetoden selektiv på størrelse sammenlignet med andre bundne redskap og stang. Inntil 15. juni er alderssammensetningen av laksefangsten på drivgarn og settegarn omtrent lik i nedre del av Tanaelva, bortsett fra en noe høyere andel av 1-sjøvinterlaks i settegarnsfisket (Figur 8). Dette kommer delvis av at 1-sjøvinterlaks setter seg lettere fast i stående garn enn i bevegelige drivgarn, og delvis av at det ofte brukes mindre maskevidde i settegarn enn i drivgarn i drivgarnssesongen for å maksimere fangsten. Bruken av stengsler begynner som regel først når drivgarnssesongen er over, da det å sette opp og drifte stengsel krever mye tid, noe drivgarnfiskeren som oftest ikke har mulighet til. Vannføringen i flomperioden i drivgarnssesongen er også så stor at stengslene ikke kan settes opp på en måte som gjør at de fanger fisk. I enkelte sjeldne år der vårflommen har sunket tidlig, har det vært mulig å sette stengsler i drift helt fra begynnelsen av fiskesesongen i mai. Fangsttidspunkt og alderssammensetning for laks fanget i stengsel og settegarn er stort sett lik gjennom hele sommeren, unntatt fangsten som blir tatt med settegarn de første ukene av sesongen. Stangfiske kan drives helt fra begynnelsen av fiskesesongen, men vårflommen gjør fangstmulighetene svakere de første ukene. Lakseprøver fra Seidastryket ved Tana bru gir retningsgivende data om tidspunkt og alderssammensetning for stangfangsten i nedre del av Tana, men på grunn av at prøvemengden er liten, kan man bare si at denne fangstmetoden blir brukt helt fram til slutten av fiskesesongen og at andelen av 3-sjøvinterlaks i august er relativt sett høyere i stangfangsten enn i fangstene med bundne redskaper. Foto 3. Stengslene i nedre del av Tanaelva er konstruert av tre - eller jernstolper (foto Eero Niemelä). 14

15 5 Hunn Drivgarn 2 Hann 1 Hunn Drivgarn 1 Hann sjøvinter Garn Garn Antall laks 5 Stengsel 1 1 Stengsel Stang 2 1 Stang Figur 9. Antall og prosentandel av hunn- og hannlaks med ulik sjøalder i fangstene på stang, stengsel, settegarn og drivgarn i fem dagers perioder gjennom fiskesesongen i nedre del av Tanaelva i perioden Kilde: LBT, FF. I fangsten av hunn- og hannlaks tatt med ulike bundne redskaper i nedre del av Tanaelva fram til midten av juni er det relativt sett større andel av 3-sjøvinters og flergangsgytende laks i drivgarnsfisket sammenlignet med settegarns- og stengselsfisket (Figur 9). Spesielt har flergangsgyternes andel i drivgarnsfangsten vært stor, på sitt største 34 for hunnlaks og 46 for hannlaks, når fangstandelene betraktes i fem dagers perioder. Andelen av 2-sjøvinters hunnlaks var klart større i stengselsfisket enn i drivgarns- og settegarnsfisket i juni. Andel av 3-sjøvinterlaks var større i settegarnsfisket enn i stengselsfiske gjennom hele sommeren. Andelen av 1- sjøvinter hunnlaks var klart større i stangfangsten enn på bundne redskaper i juni. Alderssammensetningen i hannlaksfangsten på settegarn og stengsel skiller seg ikke vesentlig fra midten av juni og fremover, med unntak av at settegarn tok større andeler av 3-sjøvinterlaks gjennom hele sommeren. 15

16 Antall laks sjøvinter Drivgarn 5 Garn 1 1 Antall laks Antall laks Antall laks Stengsel 1 5 Stang 1 5 Figur 1. Antall og prosentandel av laks med ulik sjøalder i fangstene på stang, stengsel, settegarn og drivgarn i fem dagers perioder gjennom fiskesesongen i årene på riksgrensestrekningen av Tanaelva 7 19 kilometer fra Tanamunningen. Kilde: RKTL. På den felles grensestrekningen av Tanaelva fiskes laks med bundne redskaper og i en stor grad også med stang fra land og fra båt med både sluk og flue som agn. Alderssammensetningen i fangsten er lik på grensestrekningen som i nedre del av elva. Figur 1 viser klarere enn figur 8 hvordan andelene av de ulike aldersgruppene og fangstene i antall varierer i ulike perioder om sommeren. Dette fordi fangsten på riksgrensestrekningen representerer et større og mer langsiktig materiale som dermed gir et klarere bilde av fangst på ulike aldersgrupper. Drivgarnsfangsten består av flersjøvinterlaks både i øvre og nedre del av elva, og av disse er flergangsgyterandelen betydelig. Fram til midten av juni ligner alderssammensetningen i fangstene på hverandre i alle fangstmetoder med bundne redskaper, men i fangstene på stengsel er andelen 2-sjøvinterlaks mindre og 3-sjøvinterlaks større enn i drivgarnsog settegarnsfisket. Som i nedre del av Tana, så begynner bruken av stengsel også på riksgrensestrekningen først når drivgarnsfisket er over. Svært sjelden har det vært mulig å sette ut stengsler med det samme fiskesesongen starter i mai. Settegarnsfisket kan imidlertid komme i gang umiddelbart etter at isen har gått. Alderssammensetningen er forholdsvis lik i fangsten på stengsel og settegarn, men omfanget og fangstmengden i fisket med settegarn øker fra slutten av juli mot slutten av august. Settegarnsfangstene viser en betydelig økning i august særlig i antall 1- sjøvinterlaks. Fangst med stang går jevnt ned etter fangsttoppen i den andre uka i juli, delvis fordi fiskeinnsatsen i form av antallet stangfiskere samtidig går ned. I 16

17 stangfangsten i august er andelen 2- og 3-sjøvinterlaks større enn i fisket med bundne redskaper Hunn Drivgarn Hann 1 SW 2 SW 3 SW 4-5 SW Previous spawners 1 5 Hunn Drivgarn 1 5 Hann Antall laks Garn Stengsel Garn 1 5 Stengsel Stang 1 Stang Figur 11. Antall og prosentandel av hunn- og hannlaks med ulik sjøalder i fangstene på stang, stengsel, settegarns og drivgarn i fem dagers perioder gjennom fiskesesongen i årene på riksgrensestrekningen av Tanaelva 7 19 kilometer fra Tanamunningen. Kilde: RKTL. På grensestrekningen er fordelingen av hunnlaksfangsten lik i stengsels-, settegarnog stangfisket på forsommeren (Figur 11). I begynnelsen av juli faller fangsten av hunnlaks på settegarn plutselig, og holder seg så på et jevnt nivå til begynnelsen av august. Hunnlaksfangstene på stengsel holder seg også på et jevnt nivå fra slutten av juli til slutten av august. Fangstene på både hunn- og hannlaks på settegarn øker klart i august mot slutten av måneden. Oppgangen kommer både av at settegarnsfisket øker i omfang i mørke augustnetter og av at både hunn- og hannlaks blir lettere å fange på de grunneste strandnære områdene med garn satt bak steiner. Det tas en klart større andel av flergangsgytere på bundne redskaper enn på stang. Andelen av flergangsgytende hannlaks er klart større med stengsel enn med settegarn og stang. 17

18 5. Relativ andelen av laks med ulik sjøalder tatt med stang og bundne redskaper i løpet av sommeren i nedre og øvre del av Tanaelva Mai Mai Mai Mai Juni Juli August Stang Stengsel Garn Drivgarn Figur 12. Andel laks med ulik sjøalder basert på antall laks fanget på ulike redskaper i årene på strekningen fra elvemunningen 38 km oppstrøms til Tana bru. Kilde: LBT, FF. Laksefisket nedenfor Tana bru foregår i hovedsak med bundne redskaper. Den første delen av fangsten på 3-sjøvinters og flergangsgytende laks blir før 15. juni tatt med drivgarn (Figur 12). Enkelte år er det mulig å bruke også settegarn helt fra begynnelsen av fiskesesongen, men det er sjelden at fiskerne har tid og mulighet til å sette opp stengsler i drivgarnssesongen på grunn av stor vannføring. Etter drivgarnssesongen fiskes det hovedsakelig med stengsler i nedre del av elva. Fra midten av juni holder andelen av 2- og 3-sjøvinters og flergangsgytende laks seg nesten uendret i stengselsfangsten gjennom resten av fiskesesongen. Det meste av 1- og 2-sjøvinterlaks blir tatt med stengsler, men betydningen av settegarnsfisket øker klart fra juni og videre utover i sesongen i fangst på 3-sjøvinters og flergangsgytende laks. Stengsel har vært den tradisjonelle fiskemetoden i nedre del av Tanaelva, men i de senere år har antall stengselfiskere gått ned, og en del av de tidligere stengselfiskerne har gått over til å fiske med settegarn, som er lettere å bruke. Hovedforklaringen på at andelen 1-sjøvinterlaks tatt på stang øker i august, er den svært beskjedne bruken av bundne redskaper på slutten av fiskesesongen i den nedre delen av Tana. Laksefangsten på stang er tatt i Seidastryket ved Tana bru. 18

19 Mai Mai Mai Mai Mai 4 sjøvinter Juni Juli August Stang Stengsel Garn Drivgarn Figur13. Andel laks med ulik sjøalder basert på antall laks fanget på ulike redskaper i årene på riksgrensestrekningen av Tanaelva 7 19 kilometer fra elvemunningen. Kilde: RKTL. Laksefisket på riksgrensestrekningen er annerledes enn i nedre del av elva. Den største andelen av fangsten av alle sjøaldersgruppene gjennom det meste av fiskesesongen tas på stang på riksgrensestrekningen (Figur 13). I starten av sesongen er imidlertid antagelig andelen tatt på drivgarn klart større for de ulike aldersgruppene, men utilstrekkelig prøvetaking fra drivgarnsfisket sammenlignet med de andre fangstmetodene gjør at drivgarnets betydning antagelig blir underestimert. Betrakter man hele fiskesesongen under ett, ser man at stangfiskets andel av laks med ulik sjøvinteralder reduseres klart mot slutten av august mens settegarnfiskets andel øker, særlig i fangstene på 1- og 2-sjøvinterlaks. I fangstene på 3-sjøvinterlaks er andelen av ulike fangstmetoder nesten uendret fra begynnelsen av juli til slutten av august, men helt i slutten av august øker fangsten på settegarn en del. 19

20 Foto 4. Piera Guttorm behersker det tradisjonelle fisket med laksestengsel (foto Eero Niemelä). 6. Variasjon fra år til år i alderssammensetning av laksefangsten på ulike redskap i juni, juli og august i øvre del av Tanaelva 1 Drivgarn 5 Juni 4-5 sjøvinter Garn 1 Juli 1 August Stengsel Stang År År År Figur 14. lig alderssammensetning av laks av begge kjønn i fangst på bundne redskaper og stang på grensestrekningen av Tanaelva. Kilde: RKTL. 2

21 På grensestrekningen av Tanaelva, 7 19 kilometer fra elvemunningen, fiskes det laks med alle redskaper som er tillatt ifølge fiskeforskriften: stengsel, settegarn, drivgarn, not og stang. Notfisket har vært lite brukt i hovedløpet i senere år, men hadde stor betydning i tidligere år før vanlig settegarn og stengsel ble utviklet til dagens effektivitet. De ulike redskapene brukes til å fiske laks med alle ulike sjøaldrer, selv om oppvandringen skjer til ulike tider og varierer noe mellom år også blant laks med samme sjøalder. Det er statistisk signifikante forskjeller i alderssammensetningen for laks mellom år i juni, juli og august i fangst tatt på ulike redskaper i hovedløpet av Tanaelva i årene (χ 2 test, p<,1) (Figur 14). Tabell 2. Gjennomsnittlige alderssammensetninger () av laksefangster på grensestrekningen av Tanaelva i ulike måneder og med ulike redskaper i perioden Resultatet av Spearman korrelasjon viser langsiktige endringer (* p<.5, **p<.1, ***p<.1) og retningen i endringen ( = økende andel, = minkende andel) i andelen av hver aldersgruppe på lang sikt i juni, juli og august. Sjøalder Fiskemetode 4-5 sjøvinter Drivgarn Juni 6 22 * 52 *** 3 17 *** Garn Juni *** 2 13 ** Juli ** 2 5 * August 1 12 ** 1 2 ** Stengsel Juni 28 * *** 2 9 ** Juli 66 * *** 2 3 August 74 ** 9 14 *** 2 1 * Stang Juni ** 34 *** 3 *** 5 *** Juli 6 * 1 * 24 ** 3 * 3 ** August 58 ** 9 27 *** 3 3 Den viktigste langsiktige endringen i andel av laks med ulik sjøalder i fangstene i øvre del av Tanaelva er en statistisk signifikant reduksjon av 3-sjøvinterlaks på alle redskaper og i alle fangstmånedene om sommeren (Tabell 2). Andelen av flergangsgytere har økt signifikant på alle redskaper i de fleste månedene. Andelen av 1-sjøvinterlaks tatt med stengsel har økt i alle sommermånedene og andelen på stang har økt i juli og august. Andelen av 1-sjøvinterlaks tatt med bundne redskaper har ikke endret seg i den undersøkte perioden. Andelen av 2-sjøvinterlaks har heller ikke endret seg i fisket med stengsel og settegarn, men har økt klart i fisket med drivgarn samt stang på for- og midtsommeren. Andelen av flergangsgytere i junifangsten økte fra og med 1999 til og med 24. Det var en klar økning av andelen flergangsgytere i fangstene på bundne redskaper, spesielt på drivgarn som brukes i begynnelsen av fiskesesongen. Også i fangst på stang hadde flergangsgytere en betydelig andel i juni 24. I perioden økte andelen jevnt fra år til år, i drivgarnfangsten fra 14 til 51, i settegarnfangsten fra 8 til 41, i stengselfangsten fra 2 til 34 og i stangfangsten fra 3 til 51. Grunnen til at andelen av flergangsgytere økte i disse årene er todelt, både ved at det absolutte antallet flergangsgytere steg i fangstene, men også fordi antallet førstegangsgytende laks minket tydelig. Dette siste gjør at andelen flergangsgytere blåses ekstra opp. Av laks fisket i august 27 i Tanaelva var 21

22 andelen flergangsgytere 7 i settegarnfisket, 5 i stengselfiske og 8 i stangfiske, mens tilsvarende andeler i 24 var 6, og Variasjon fra år til år i fordeling av fangster på laks med ulik sjøalder () mellom bundne redskaper og stang i løpet av hver av sommermånedene i øvre del av Tanaelva sjøvinter sjøvinter Stang Stengsel Garn Drivgarn sjøvinter År År År Figur 15. Fordeling av fangst på laks med ulik sjøalder () mellom bundne redskaper og stang i løpet av hver av sommermånedene på riksgrensestrekningen av Tanaelva, 7 19 kilometer fra elvemunningen. Kilde: RKTL. Fordeling av laksefangsten mellom drivgarn, stengsel, stågarn og stang varierer betydelig fra år til år i de ulike sjøaldersgruppene (χ 2 -test, p<,1) (Figur 15). Forskjellene ble observert i fordeling av fangsten i juni, juli og august mellom fiske med drivgarn, settegarn, stengsel og stang. I juni er det ingen tydelige endringer i fangstandelen av laks med ulik sjøalder på de forskjellige redskapene. I juli økte andelen av 4 5-sjøvinterlaks i settegarnfisket, mens andelen tatt på stang minket noe (Tabell 3). De klareste langsiktige endringene i august så man i øking av andelen av fangsten på stang av 1-, 2- og 3-sjøvinterlaks. I august gikk andelen av 2- sjøvinterlaks ned i settegarnsfisket, og det samme gjorde andelen av 3-sjøvinterlaks i stengselsfiske. Dersom man sammenligner andelen av laks med ulik sjøalder tatt på stengsel, settegarn og stang i juli og august, når det ikke fiskes med drivgarn, ser man at den gjennomsnittlige andelen til settegarnsfisket øker klart mot slutten av fiskesesongen. I juli var settegarnfangsten på 1-, 2-, 3-, 4- og 5-sjøvinterlaks og flergangsgytere henholdsvis 11, 15, 12, 9 og 15, mens tilsvarende andeler i august var økt til 33, 3, 16, 16, 26. Andelen av 1- og 2-sjøvinterlaks i fangsten på 22

23 stang gikk ned, men ikke andelen av eldre laks i august, sammenlignet med juli. Derimot var andelen av laks i alle sjøaldersgrupper i fangst på stengsel klart mindre i august enn i juli. Økningen av andelen laks i ulike sjøaldersgrupper i settegarn i august sammenlignet med juli, skyldes mye at laks som oppholder seg i nærheten av sine gyteområder begynner å bevege seg utover august og lett havner i settegarnene når nettene begynner å bli mørkere. Også det at fiskerne foretrekker settegarn fremfor stengsel i august, gjør at fangstandelen på settegarn øker mot slutten av fiskesesongen. Tabell 3. Fordeling av laks i ulik sjøalder mellom fangstene på drivgarn, settegarn, stengsel og stang i perioden på riksgrensestrekningen av Tanaelva. Spearman korrelasjonen gir uttrykk for endring på lang sikt (* p<.5, **p<.1, ***p<.1) og retning på endringen ( = økende andel, = minkende andel) i andelen av hver fangstmetode på lang sikt i juni, juli og august. Sjøalder Drivgarn Garn Stengsel Stang Garn Stengsel Stang Garn Stengsel Stang 1 sv ** 2 sv * 3 * * 3 sv ** 72 ** 4 5 sv *** * 16 9 Flerggytere * sjøvinter Begge kjønn Hunn Hann År sjøvinter År Stang Stengsel Garn Drivgarn sjøvinter År Figur 16. Fordeling av antall () hunn- og hannlaks og begge kjønnene i ulik sjøalder mellom bundne redskaper og stang gjennom hele fiskesesongen på riksgrensestrekningen av Tanaelva, 7 19 kilometer fra elvemunningen. Kilde: RKTL. 23

24 Andelen av laks fanget på den felles riksgrensestrekningen av Tanaelva med stengsel, settegarn, drivgarn og stang i ulike år var statistisk signifikant forskjellige i fangstene av henholdsvis 1-, 2- og 3-sjøvinterlaks og flergangsgytere (χ 2 -test, p<,1). Forskjellene i fangstandelene var signifikante både for hunn- og hannlaks og for begge kjønn samlet (Figur 16). Også hos de eldste laksene, 4 5- sjøvinterlaks, var det signifikante forskjeller fra år til år i fangst med ulike redskaper, når kjønnene ses samlet. Andelen som var tatt på stang, var størst i alle fangster på førstegangsgytende laks med ulik sjøalder, og varierte fra 53 til 68 (Tabell 4). Stangfiskeandelen utgjør 78 for 1-sjøvinter hunnlaks, men var atskillig mindre med bare 58 for 1-sjøvinters hannlaks. Dette viser at de ulike redskapene er klart selektive i hvert fall når det gjelder de minste laksene. I fangstene av 1-sjøvinterslaks så er andelen hannlaks tatt på stengsel klart større enn andelen hunnlaks (henholdsvis 26 og 12 ). Andelen av 1-sjøvinterlaks av begge kjønn og andelen 3- sjøvinter hunnlaks tatt på stang har økt signifikant (Tabell 4). På settegarn har andelen av fangst på den største hannlaksen (4 5 sjøvintrer) økt, mens den har gått signifikant ned når det gjelder den minste hannlaksen (1- og 2-sjøvinters). Tabell 4. Fordelingen av fangst på laks med ulik sjøalder mellom drivgarn, settegarn, stengsel og stang i perioden på felles grensestrekning av Tanaelva. Spearman korrelasjonen gir uttrykk for endring på andel over tid (* p<.5, **p<.1, ***p<.1) og retning på endringen ( = økende andel, = minkende andel) for hver av fangstmetodene. Kjønn Sjøalder Drivgarn Garn Stengsel Stang Begge 1 sv < * kjønn 2 sv 1 16 * sv sv 4 14 * flergangsgytere Hunn 1 sv <1 1 * * 2 sv * sv * 4 5 sv flergangsgytere Hann 1 sv < * 2 sv sv sv 5 14 ** flergangsgytere

25 8. Endringer i andel av hunn- og hannlaks i fangsten gjennom sommeren og mellom år i Tanaelva Tana 1 Mai 4 sjøvinter Mai Tana 2 Mai 4 sjøvinter Mai Mai 1 Mai Mai 1 Mai 5 5 Mai hunn hann Mai hunn hann Figur 17. Endringer gjennom fiskesesongen i kjønnsfordelingen av laks i nedre del av Tanaelva (Tana 1) i perioden og øvre del av Tanaelva (riksgrensestrekningen, Tana 2) mellom 7 og 19 km fra elvemunningen i perioden 19. Kilde: RKTL, LBT, FF. Kjønnsfordelingen på laks som vandrer opp i Tanaelva endres i løpet av sommeren slik at andelen hunnlaks gradvis synker og andelen hannlaks øker både i nedre og øvre del av Tanaelva. Fangsten i nedre del av elva uttrykker kjønnssammensetningen på laksebestander med ulik sjøalder gjennom hele sommeren, mens fangsten i øvre del av elva fra slutten av juli forteller om eventuelle endringer i gytebestanden i hovedløpet (Figur 17). Andelen av hunnlaks med 1- og 2-sjøvinters alder og flergangsgytere (Spearman korrelasjon, p<,1, r= -,488 -,878) og 3- sjøvinterlaks (p<,5, r= -,197) reduseres i løpet av sommeren, mens man ikke ser endringer i andelen 4-sjøvinterlaks. Hunnlaks med 1- og 2-sjøvinters alder har større andeler i begynnelsen av sommeren på grunn av at det er mye smålaks som er på vei til ulike sideelver i hovedløpet tidlig og midt på sommeren, og i disse sideelvbestandene er det som regel 4 5 hunnlaks blant små- og mellomlaksen. Hunnlaksandelen tidlig på sommeren blir også markert tydeligere fordi 1-sjøvinters hannlaks vandrer opp noe senere. Fra midten av juli og utover holder andelen av 1- sjøvinters hunnlaks seg uendret, noe som er et tegn på at laksebestandene som tilhører sideelvene allerede har vandret opp i Tanaelva og at den 1-sjøvinterlaksen som kommer opp i elva etter midten av juli etter alt å dømme hører til bestander som

26 formerer seg i hovedløpet. Tilsvarende er flertallet av flergangsgytere laks som har gytt som 1-sjøvinterlaks og kommer tilbake til sideelver etter en ett års rehabiliteringstid i sjøen. Drivgarn Garn Stengsel Stang Mai 1 5 Mai 1 5 Mai Mai 1 5 Mai 1 5 Mai 1 5 Mai Mai Mai Mai Mai Mai 1 5 Mai 1 5 Mai hunn hann Mai 1 5 Mai sjøvinter Figur 18. Endringer i kjønnsfordeling av laks i løpet av fiskesesongen etter fiskemetode i øvre del av Tanaelva i perioden 19. Kilde: RKTL. Når fiskemetodene betraktes hver for seg i øvre del av Tanaelva, ser man at andelen 1-sjøvinter hunnlaks går ned i stangfisket i løpet av sommeren (p<,5, r= -,33). Denne nedgangen merkes også i fiske med stengsel og settegarn (Figur 18). Andelen av 3-sjøvinter hunnlaks går ned mot slutten av august (p<,5, r= -,354), noe som kan skyldes at 3-sjøvinter hannlaks beveger seg mer aktivt i nærheten av fremtidige gyteplasser og at stengsel og stågarn som er satt opp i grunne partier derfor tar mer effektivt hannfisk enn hunner, som fremdeles oppholder seg i beskyttende kulper. Også andelen av 2-sjøvinter hannlaks øker i fangstene fra midten av juli. Alt av 4- sjøvinterlaks som tas på stang helt i begynnelsen av fiskesesongen, er hannlaks, noe som støtter observasjonen om at de største av laksene i denne aldersgruppa går opp i Tanaelva på forsommeren og vandrer opp til de øverste gyteområdene i vassdraget. 26

27 sjøvinter hunn hann År Figur 19. Andelen av hunn- og hannlaks i laks med ulik sjøalder i perioden 2. mai til 31. august i fangstene med alle redskaper under ett, på riksgrensestrekningen av Tanaelva. Kilde: RKTL. Et bilde av hvor stabil sammensetningen av laksebestandene tatt i Tanaelva er, er de små årsvariasjonene gjennom den lange overvåkingsperioden i andelene av hunn- og hannlaks med 1 3-sjøvinters alder. Over lang tid ser man en liten endring i andelene til kjønnene (Figur 19). Av 3-sjøvinterlaks gikk andelen av hunnlaks klart ned (p<,1, r= -,461). Noe av dette kan skyldes at en del laksefiskere bevisst slipper ut hunnlaksen de får i slutten av august, slik at man ikke får aldersopplysninger om disse fiskene og at det dermed kan bli en større relativ andel av stor hannlaks i fangsten. En viktig observasjon er at 4-sjøvinter hunnlaks totalt har manglet i fangstprøvene tatt i og 27 i Tanaelva og at andelen av disse aller største hunnlaksene var klart mindre også i 26 enn tidligere år. Dette kan tyde på at tilstanden er svak for de laksebestandene hvor hunnlaksen blir sent kjønnsmodne, først i 3 4 sjøvinters alder. Denne antagelsen støttes av at man i perioden generelt har observert en statistisk signifikant svekkelse av bestandene av 3- og 4-sjøvinter hunnlaks, og til og med en total utryddelse av den opprinnelige bestanden slik det har skjedd med den storvokste bestanden i øvre del av Ohcejohka. 27