FOLKEMØTE MED EERO NIEMELÄ (LUKE). «45 ÅR MED SKJELLPRØVETAKING I TANAVASSDRAGET - HVA HAR DET LÆRT OSS»?

Transkript

1 FOLKEMØTE MED EERO NIEMELÄ (LUKE). «45 ÅR MED SKJELLPRØVETAKING I TANAVASSDRAGET - HVA HAR DET LÆRT OSS»? Spørsmål til foredragsholder og hans svar: 1. Hvorfor er mengden smolt så lav i sideelvene i de øvre deler av vassdraget? Svar: Det har vært til dels gode tettheter av ungfisk i Kárášjohka og Anárjohka, men det har ikke vært overvåking av smolt i disse øvre delene av vassdraget (Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka). Det kan derfor ikke trekkes noe konklusjon på antallet smolt i disse områdene. Det har derimot i Anárjohka vært en årlig overvåking av tettheten av lakseyngel fra år 1979 og utover. Resultatene fra overvåkingen viste ingen lave tettheter i løpet av de siste årene. En viktig observasjon fra undersøkelsene var at dersom størrelsen på bestanden av gytende hunnlaks var høy, hadde mengden lakseyngel i de påfølgende år økt. En annen viktig observasjon var at dersom det var gode forhold i habitatet, kunne tettheten av lakseyngel vært høyere. Dette indikerer at i området studert ble ikke produksjonskapasiteten nådd. Forbedringsforslag for overvåking: I årene som kommer burde det igangsettes tetthetsstudier (overvåking) på lakseyngel, og da spesielt i hele Kárášjohka, Iešjohka, Bávttajohka og Gossjohka. Spesielt viktig blir dette i forhold til å registrere de mulige positive effektene av introduserte fiskereguleringer. Ved å bruke ekkolodd i Kárášjohka er det mulig å få informasjon på antall smolt som forlater elvesystemet. Den enkleste metoden å overvåke statusen på lakseyngel og smolt i elvene er bruk av el-fiske, i stedet for dyre sonarstudier. Sistnevnte metode anbefales ved overvåking av antall voksen laks som kommer tilbake opp i Kárášjohka og Iešjohka. 2. Hva er fangstfordelingen i drivgarnsfisket? Svar: Drivgarnsfiske finner sted kun i begynnelsen av fiskesesongen. Vi vet at stor laks, spesielt store 3-sjøvinter hunnlaks, kommer opp i Tanaelva i hovedsak sent i mai måned og tidlig juni måned. Drivgarnsfiske kan derfor risikere å fange opp store andeler av høyst produktive hunnlaks som returnerer til Tanaelva, både på norsk og finsk side. Figur 1 illustrerer tydelig distribusjonen av ulik alder sjøvinterlaks i Tanaelva som ble tatt med drivgarn sammenlignet med andre fangstmetoder brukt vassdraget. Figuren illustrerer også at på langtidsbasis har andelen 3-sjøvinterlaks hatt en nedgang. Nedgangen av andelen 3-sjøvinterlaks observeres også i fangsten med andre fiskemetoder, ikke bare ved bruk av drivgarn. Dette er kun en liten del av mye informasjon om temaet, og alt er tilgjengelig i ulike rapporter (se referanser i referatet fra møtet).

2 1 Drivgarn Stengsel og garn Prosent sv 2 sv 3 sv 4-5 sv Flergangsgytere Garn Stengsel Stang Figur 1: Andel årlig fangst av laks med ulik sjøalder (fra førstegangsgytende til fleregangsgytende) ved bruk av ulike redskaper i Tanaelva. Her vist i antall kilogram. Sv = Sjøvinter. Niemelä unpublished

3 3. Hvorfor er det lite mat i Barentshavet? Forurensing? Svar: Vanntemperaturen i havet er viktig. Sjøtemperaturen i Barentshavet har hatt en signifikant økning fra midten av 197-tallet (Figur 2) En høyere sjøtemperatur gir gjerne økt overlevelse for vinterstøinger som forlater Tanaelva, og som kan føre til et høyere antall fleregangsgytere i fangsten. Det er ingen enkel sammenheng, men det kan være en sammenheng mellom sjøtemperatur, tilgjengelighet på næring (mat), predasjonstrykk og antall laks som fanges i Tanavassdraget. Antallet laks som har vandret tilbake til Tanaelva har vist store svingninger i tidligere år, og det vil også skje i fremtiden. Gjennomsnittslengde og -vekt på 1SV (1SV=sjøvinter), 2SV, 3SV og 4SV laks viser ingen store indikasjoner på at det de siste årene har vært lite mat i sjøen. Gjennomsnittsstørrelsen på laksen har en årlig svingning i takt med svingninger i sjøtemperaturen. Sjøtemperaturen påvirker primærproduksjonen i sjøen som igjen vil påvirke biomassen, og til slutt påvirke vekst og overlevelse hos laksen. 6,5 Temperatur i sjøen ( C) 6, 5,5 5, 4,5 4, 3, lig gjennomsnittstemperatur Gjennomsnittstemperatur oktober-januar Figur 2: Sjøtemperatur ( o C) i Barentshavet. Kilde: PINRO. 4. Tar sik like mye ungfisk (+) som gjedde? Svar: Lakseyngel har mange naturlige fiender. På senhøsten, når laksen gyter, vil sik og harr spise lakseeggene som ikke er nedi gytegropene. Også sjøørret og lokal ørret vil benytte seg av muligheten å spise egg som ikke lenger er i gytegropene. Det året laksen klekkes er det i hovedsak sik og harr som spiser årsyngelen (omtrent 2,5-4, cm lange). Det er kjent at også større lakseyngel kan spise årsyngel, spesielt i de årene der tettheten av yngel er veldig stor og det ikke er nok insektslarver å spise. Når lakseyngelen vokser seg større, vil fisk som gjedde og spesielt sjøørret beite på disse. Siken tar gjerne + tidlig i fasen, men det er nok gjedden som har mest påvirkning på laksen da den beiter på de største lakseyngel og smolten. Gjedden vil ta den fisken som har størst sjanse for å overleve frem til sjøfansen. Det er derfor viktig at fisket av gjedde, og sjøørret, intensiveres i hele Tanavassdraget. En metode for å få mer intensivt fiske kan være å selge veldig billige tillatelser, til for eksempel turister, som går kun på å fiske gjedde og sjøørret i utvalgte områder. Populasjonen av gjedde og sjøørret har økt i hele Tanavassdraget ut fra mange årsaker. 5. Har du estimerte andeler av ulik alder sjøvinterlaks i Bávttajohka?

4 Svar: Bávttajohka, som er en av de viktigste sideelver i Tanavassdraget, kan produsere høyt antall laksesmolt. Produksjonsområdet er stort og laksen kan migrere mange titalls kilometer oppstrøms, med øverste gyteområder i nærheten av de øverste migreringsområdene. Vi har ikke skjellprøvedata fra Bávttajohka, men tilgjengelig lokal informasjon som sier at det i hovedsak er 1SW laks i sideelven (men også medium størrelse og store laks forekommer). Fisketettheten av ung fisk skal være grei i Bávttajohka, og laksen kan vandre mer enn 4 km oppover elva. Genetiske studier fra skjellprøvemateriale samlet i Tanamunningen i årene og viste at det ble fanget laks fra Bávttajohka bestanden i Tanaelva. Laksen som ble fanget var i alderen 1SW, 2SW, 3SW og tre aldersgrupper av fleregangsgytende laks. Dette bekrefter at laksebestanden i Bávttajohka består av små, medium og stor laks, som allerede flere år i forveien var informert om av lokale fiskere. Denne formen for data og informasjon bekrefter hvor viktig det er med lokal økologisk kunnskap. 6. Langtidstrenden viser en nedgang i 3-sjøvinterslaksen. Hvilke effekter vil forsinket start i reguleringene få? Svar: Figur 3 viser en tydelig indikasjon på at laksebestandene som originalt kommer fra de øvre produksjonsområdene (Iešjohka, Kárášjohka, Anárjohka, Gåssjohka og andre små sideelver i øvre områder) utgjør om lag 5% av fangsten (i antall) i Tanaelva fra Tana munningen til Karasjohka munningen. Dersom bestanden av gytende fisk er lav i disse elvene, vil det i stor grad reflekteres i fangsten i hele vassdraget. Det vi må huske på er det fakta at større hunnlaks på 2SW og 3SW, som tilhører Kárášjohka og Iešjohka bestanden, migrerer inn til Tanaelva sent i mai måned og relativt tidlig i juni måned. Derfor kan restriksjoner som utføres tidlig i sesongen, men også gjennom hele fiskesesongen, mest sannsynligvis hjelpe stor hunnlaks med å komme seg fram til sine gyteområder. For å være sikker på at yngelproduksjon øker, er det fremdeles behov for fangskvote på stangfiske, og utslipp av medium stor og stor fisk etter begynnelsen av august måned. Reguleringene vil trolig forbedre situasjonen for Karasjoklaks som vandrer tidlig opp i elven. Det er fremdeles usikkert på hvordan reguleringene virker inn på storlaks i selve Tanaelva i og med at storlaksen vandrer inn dit på et senere tidspunkt. I tillegg til at det fremdeles på det tidspunktet er et omfattende fiske fra turister. Det som skuffer med reguleringene er at denne turistgruppen ikke fikk fangstkvote. Det er bra med restriksjoner i slutten av sesongen, men dette vil gi begrenset mulighet for å ta ut for eksempel oppdrettsfisk. Med økende oppdrettsvirksomhet på Finnmarkskysten er det fare for at også Tana blir påvirket av oppdrettslaks i fremtiden.

5 3 1 Number of salmon Percentage Week Week Iešjohka Kárášjohka Anárjohka Gåssjokka Other tributaries Leavvajohka Váljohka Goahppelašjohka Cársejohka Ohcejohka Geavvu Lákšjohka Veahcajohka Buolbmátjohka Máskejohka TMSUp TMSMid TMSLo Figur 3: Forekomst (i antall og prosent) av ulike laksebestander fanget som førstegangsgytende og fleregangsgytende (alle sjøvinteraldre er kombinert) i område mellom Tana munningen og Karasjohka munningen. Data inkluderer prøver fra Norge og Finland i perioden og perioden Niemelä unpublished Figur 4, 5 og 6 viser en årlig oversikt over antall og prosentvis andel fra Iešjohka, Kárášjohka og Anárjohka laks fanget i tre ulike deler av Tanaelva. Basert på genetiske analyser fra skjellprøver kan følgende konkluderes: - Den årlige andelen mellom de separate områdene har forblitt ganske stabile. - Høyest utnyttelse av disse tre laksebestandene i Tanaelva skjer i grenseområdene.

6 Estimated number of salmon in the catch Percentage Estuary to Tana bridge Tana bridge to Finnish-Norwegian border Border area Figur 4: Antall og prosentvis andel laks fanget fra Iešjohka bestandene (alle sjøaldergrupper inkludert) i tre ulike områder i Tanaelva. Niemelä unpublished Estimated number of salmon in the catch Percentage Estuary to Tana bridge Tana bridge to Finnish-Norwegian border Border area Figur 5: Antall og prosentvis andel laks fanget fra Kárášjohka bestandene (alle sjøaldergrupper inkludert) i tre ulike områder i Tanaelva. Niemelä unpublished Estimated number of salmon in the catch Percentage Estuary to Tana bridge Tana bridge to Finnish-Norwegian border Border area Figur 6: Antall og prosentvis andel laks fanget fra Anárjohka bestandene (alle sjøaldergrupper inkludert) i tre ulike områder i Tanaelva. Niemelä unpublished

7 Figur 7, 8 og 9 viser en tydelig nedgang i både antall og prosentvis andel av viktig 3-sjøvinter hunnlaks. Nedgangen har pågått i lang tid. Denne gruppen med gyteklar sjøvinterlaks er en veldig viktig gruppe hunnlaks, som gyter i grupper i elvene Iešjohka og Kárášjohka, og er også en viktig gytegruppe i Anárjohka. Figur 8 og 9 illustrerer at 3-sjøvinter hunnlaks er den viktigste sjøaldergruppen som må beskyttes mot overfiske. Dette gjelder for hele Tanavassdraget. Anslått antall laks Flergangsgytere 4-5 sv 3 sv 2 sv 1 sv Figur 7: Total estimert antall første- og fleregangsgytende laks (søyler) og den totale registrerte mengden laks fanget (i tonn; stiplet linje) i Tanavassdraget. SV = sjøvinter. Niemelä unpublished Anslått fangst (tonn) 7 6 Hunn Hann Anslått antall laks Anslått antall laks Hunn Figur 8: Total estimert antall første- og fleregangsgytende hunnlaks og hannlaks, og distribusjonen av kjønnene i total rapportert fangst i Tanavassdraget. SV = sjøvinter. Niemelä unpublished 5 1 sv 2 sv 3 sv 4-5 sv Flergangsgytere Hann

8 Hunn Hann 1 1 Prosent Figur 9: Distribusjon av sjøalder fra estimerte tall av hunn- og hannlaks fanget i Tanaelva. SV = sjøvinter. Niemelä unpublished. 1 sv 2 sv 3 sv 4-5 sv Flergangsgytere 7. Det har vært et redusert fiske i havet. Kan du forklare tallene? Svar: Det reduserte fisket til havs er en effekt av forbudet mot drivgarnsfisket til sjøs. Fram til 1988 var det lov med drivgarnsfiske til sjøs i Vest-Finnmark, og Troms og Nordland. I 1984 ble all fiske etter laks i sjøen forbudt i høy sjø (områder der laksen beiter) i NASCOS i avtaler. Reduksjon i sjølaksefiske har trolig vist en betydelig effekt for Tanavassdraget, blant annet vises dette i data fra Kolarctic-prosjektet ii. Spesielt antallet 2-sjøvinter laks (medium størrelse laks) har inntruffet med høyere antall i fangst av laks i Tanavassdraget fra 1989 og framover. Dette indikerer selektiv drivgarnsfiske i sjøen før i The North Atlantic Salmon Conservation Organization ( ii