Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen?

Transkript

1 Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen? Vi kan sammenligne antall lakseførende elver, oppfisket antall laks inkludert gjenutsatt, antall gytefisk som er igjen etter at fisket har tatt sitt, og samla gytebestandsmål for et land eller region. Norges andel av lakseelvene er 18%. NASCOs elveregister omfatter 2553 lakseelver rundt Nord- Atlanteren. NASCO står for North Atlantic Salmon Conservation Organisation, der Norge har vært medlem siden Islandske elver er ikke tatt med i NASCOs oversikt. En kilde angir at Island har 102 lakseelver (av totalt 250 elver). Imidlertid oppgir islendingene selv 80 elver. Når disse 80 legges til, blir det totalt 2633 elver, som vist i figuren nedenfor. I tillegg kommer ca 80 opprinnelige lakseelver rundt Østersjøen, som i dag er redusert til 53 med produksjon av laks. Norge har rapportert 481 lakseelver til NASCO, mens det i andre sammenhenger opereres med ca Antall lakseelver I figuren ovenfor er England, Wales og Skottland slått sammen til øya Storbritannia, mens Irland og Nord-Irland er slått sammen til øya Irland. De største bidragsyterne i sekken øvrige er Sveriges vestkyst og Danmark. Baltisk laks er ikke med i denne statistikken. Produksjonen av laks i USAs 43 elver er for tiden tilnærmet 0. Russland har rapportert 116 lakseelver til NASCO, mens en annen kilde oppgir 483. Oppfisket antall laks Figuren nedenfor viser totalt antall oppfisket laks, som summen av avlivet og gjenutsatt laks. Datakilden er ICES (International Counsel for the Exploitation of the Seas) sine rapporter til NASCO Analysen i denne artikkelen forutsetter at vi kan ta ICES-data for god fisk. Dette er ikke nødvendigvis uproblematisk, men vi gjør ikke dette til et tema her. Sammenlignet med tidlig 1990-tall er antall oppfisket laks bortimot halvert. Den største tilbakegangen har kommet i Irland, Skottland og Canada. Tilbakegangen i Norge er moderat, fra i 1991 til i 2016 (32%). Tilsvarende tall er 77% for Irland, 57% for Canada og 49% for Skottland.

2 Avlivet + gjenutsatt laks Norge Skottland E&W Irland Island Canada Russland I 2016 ble det rapportert oppfisket de 7 landene i figuren (E&W står for England og Wales). Av dette ble (64%) avlivet og (36%) gjenutsatt. Tilbakegangen i Norge skyldes i stor grad utviklingen i Tana og Gaula (Trøndelag), der overfiske på 2000-tallet reduserte bestandene. Den norske andelen av avlivet laks er vist i neste figur. Gjennomsnittet for perioden er 37%, omkring 25% i begynnelsen av perioden, mens det har svingt omkring 40% siden Gjennomsnittet for de 10 siste årene er 44%. 60% Norsk andel avlivet fangst 50% 40% 30% 20% 10% 0% Antall gytelaks som mål på potensiell lakseproduksjon Oppfisket kvantum er ikke et godt mål for bestandsstørrelsen eller bestandsutviklingen. Vi må heller se på antall gytelaks som er igjen etter at fisket og naturlig dødelighet har tatt sitt.

3 Antall gytelaks Canada Storbritannia Irland Norge Russland Island Andre Norge er vist som det gule båndet i figuren. I gjennomsnitt for 34-årsperioden har gytebestanden bestått av 1,9 mill laks. Gjennomsnittet for Norge har vært i perioden. Neste figur viser andel norsk gytelaks i prosent av totalen. 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Norsk andel Gjennomsnittet for perioden er 14%, og variasjonen har stort sett ligget mellom 10 og 18%. Gytebestandsmål er den beste indikatoren for potensiell lakseproduksjon Både gjenutsettinger av stangfisket laks og redusert fiskeinnsats har bidratt til å holde gytebestanden oppe. De fleste land med laks har utarbeidet gytebestandsmål (GBM), eller conservation limits (CLs), som angir et mål for hvor mange lakseegg som må gytes for at elvenes produksjonskapasitet for smolt skal bli utnyttet. Antall egg kan deretter omregnes til antall gytelaks. NASCO/ICES oppgir tall for GBM målt som antall gytelaks. Tabellen nedenfor bygger på disse tallene, men inneholder noen modifikasjoner. Canada har rapportert et GBM på vel tosjøvinterlaks til NASCO. NASCOs tabell omfattet tidligere ikke ensjøvinterlaks, tresjøvinterlaks og flergangsgytere for Canada.

4 Årsaken til dette skal være at ensjøvinterlaks for det meste er hannlaks, og at canadisk forvaltning ønsker at storlaksen skal sørge for brorparten av eggdeponeringen. Men anslaget på gytelaks gir et feilaktig bilde av størrelsen på gytebestanden i Canada. Det inngår i gjennomsnitt 66% smålaks (ensjøvinterlaks) i gytebestanden i Canada. Dersom vi legger denne fordelingen til grunn betyr det at det gyter smålaks når det er flersjøvinterlaks i gytebestanden. Tabellen viser GBM oppgitt av NASCO for ulike land og regioner, der det beregnete antallet for Canada er satt inn. Ensjøvinter Flersjøvinter Sum Prosent Storbritannia ,6 % Canada ,3 % Irland ,5 % Norge ,6 % Russland ,8 % USA ,7 % Finland ,9 % Island ,9 % Frankrike ,4 % Sverige ,2 % Sum ,0 % Tallene for Sverige gjelder de 23 vestkystelvene, og for Finlands vedkommende omfatter tallene grenseelvene Tana og Neiden, som altså ikke er inkludert i GBM for Norge. Det er kanskje overraskende at Storbritannia ligger på topp i produksjonskapasitet målt som GBM, mens Norge bare bidrar med knapt 10%. Dersom Tana og Neiden regnes som norske elver, stiger Norges andel til 11,5%. Russlands GBM er oppgitt til vel laks. Det er vanskelig å feste lit til dette tallet, tatt i betraktning de kjempestore elvene som munner ut i Kvitsjøen og enda lengre øst, og som i alle fall tidligere produserte store mengder laks. Selv om miljøet i disse elvene er noe degradert de siste tiårene, er dette neppe tilstrekkelig til å forklare det lave russiske GMBanslaget. Megaelvene Pechora og Severnaya Dvina var tidligere trolig de to største lakseprodusentene i verden. På 1950-tallet ble det årlig fisket 750 tonn laks bare i Pechora, og enda går det opp minst laks her. Pechora kan umulig være regnet inn i GBM for Russland. Totalt viser NASCOs beregning at det er behov for 1,56 millioner gytelaks for at elvenes kapasitet for smoltproduksjon skal bli fullt utnyttet. Gamle storheter som for tiden produserer minimalt med laks er da ikke regnet med, eksempelvis Rhinen, Elben, Meuse og Seinen. Norge er småelvenes land

5 Samlet GBM i Norge er beregnet til kg hunnlaks, tilsvarende omtrent hunnlaks i antall. 83 elver har et gytebestandsmål som tilsvarer deponering av mer enn 1 million egg, hvorav 46 har et GBM på mer enn 2 millioner egg. 19 elver har et GBM på mer enn 5 millioner, hvorav 6 mer enn 15 millioner egg. Den siste gruppen består av Tana, Gaula, Namsen, Orkla, Alta og Numedalslågen. Tana alene representerer 18% av GBM for Norge. GBMgruppe Antall elver Andel elver Akk. andel Antall egg Andel egg Akk. andel Kg hunnlaks Andel kg >15 mill 6 1,4 % % % 5-15 mill 13 3 % 4,4 % % 59 % % 2,5-5 mill 21 5 % 9,2 % % 73 % % 1-2,5 mill % 19,2 % % 85 % % 0,5-1 mill % 29,3 % % 91 % % 0,25-0, % 45,3 % % 96 % % mill 0,1-0, % 68,8 % % 99 % % mill <0,1 mill % 100,0 % % 100 % % Sum % % % 21 elver (5% av de 433 i tabellen) representer 73% av total GMB. I den andre enden av skalaen er det 134 elver med gytebestandsmål motsvarende en eggdeponering på mindre enn egg, tilsvarende ca 70 kg hunnlaks eller omtrent 20 individer. Av disse er det 75 elver med mindre enn egg, tilsvarende 35 kg hunnlaks eller 10 individer. Til sammenligning kan vi se på GBM for de største elvene i England og Wales, som mange undervurderer som lakseregion. Tabellen nedenfor viser at de 6 største elvene er helt på nivå med de 6 største i Norge. Wye 35,66 Dee 15,3 Tees 14,9 Eden 13,75 Severn 12,85 Lune 11,84 Tamar 11,56 Tywi 11,3 Tyne 11,25 Wear 10,79 CL (mill. egg)

6 Riktignok har ikke måloppnåelsen i senere år vært 100% i noen av disse elvene, for eksempel Tees og Why. Tyne er en rehabilitert elv, mens Tees er under rehabilitering. På 1800-tallet kunne fangsten i Tyne være mer enn laks. I 2010 ble det deponert 78 millioner egg i Tyne. Fisketelleren ved Riding Mill har vært i drift siden I toppåret 2004 ble det registrert en oppgang på nesten laks og sjøaure, mens det i 2011 ble talt laks og sjøaure 1. Mindre smålaks og mer storlaks i Norge Neste figur viser fordelingen av gytelaksen på smålaks (1SW) og større laks (MSW) i Norge. Lineære trendlinjer er inntegnet, og viser at andel smålaks trender nedover, mens mellom- og storlaks trender oppover Antall gytelaks i Norge 1 SW MSW Dette reiser spørsmål ved NINA-rapporten som hevdet at genetisk påvirkning fra oppdrettslaks fører til mindre storlaks og mer smålaks i elvene (se NINA bør forklare hvordan dette kan henge sammen med at trenden er relativt mer mellomlaks og storlaks i gytebestanden, og at NINA og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning samtidig hevder at et stort antall av lakseelvene er negativt påvirket av genetisk forurensing av oppdrettslaks. Skulle vi ikke da få mer smålaks som et gjennomsnitt for norske elver? Dette er nok et eksempel på forskning som modellerer seg vekk fra virkeligheten. Konklusjon Den norske andelen av den nordatlantiske villaksressursen er bare 10-15%, men produserer likevel den største høstbare andelen. I 2016 ble 45% av all oppfisket og avlivet laks fisket i Norge, og 34% av all avlivet og gjenutsatt laks. Villaksen har hatt større tilbakegang i land med beskjedne oppdrettsnæringer, og i regioner helt uten lakseoppdrett, der gytebestanden må opprettholdes av 1 nts.pdf

7 fredninger og fang-og-slipp regler. Dette viser at lakseoppdrett ikke er villaksens største problem. Snarere tvert om: neppe et problem i det hele tatt.