FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

Transkript

1 FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009

2 LAKSESESONGEN SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet foreløpige rapporter fra årets laksesesong. Opplysningene kommer fra fylkenes miljøvernavdelinger og blir brukt av DN til å sette opp status for innsig, oppgang og fangst så langt i sesongen. Denne oppstillingen gir kun et foreløpig inntrykk av situasjonen slik den er rapportert i slutten av august måned. Rapportene er ikke fullstendige. Det fiskes fortsatt i en noen få områder, og det vil ta flere måneder før endelige fangsttall og en fullstendig oppsummering av årets sesong foreligger. SAMLET INNTRYKK Forventninger til årets sesong Med bakgrunn i et historisk dårlig lakseinnsig i 2007, spesielt for smålaks (laks mindre enn 3 kg), og en svak sesong i 2008 med lite smålaks, var det ventet et heller dårlig lakseinnsig også i Svært dårlig sjøoverlevelse de siste årene og fortsatt store påvirkninger fra blant annet fiskeoppdrett, ga heller ikke grunn til å vente et stort innsig av smålaks i Basert på tilbakemeldingene så langt ser det ut til at forventningene til sesongen langt på veg har slått til, selv om spesielt innsiget av storlaks (laks større enn 7 kg) heldigvis ser ut til å ha blitt større enn en kunne frykte. Innsiget av mellomlaks i 2009 ser ut til å ligge under middels og innsiget av smålaks har i store deler av landet vært svært dårlig for tredje år på rad. Laksefangstene, særlig i de fra før av best stilte elvene, har holdt seg på et relativt godt nivå, ikke minst fordi fiskeoppgangen i elvene generelt har vært større som følge av de nødvendige innstramningene i sjølaksefisket. Strengere reguleringer i elvene har sørget for at også uttaket av fisk i elvefisket er betydelig redusert. Generelt ser det ut til at forvaltning basert på gytebestandsmål og de forholdsvis store innstramningene i forkant av sesongen 2008 i både elv og sjø, delvis har kompensert for de dårlige laksinnsigene, slik at flere elver har hatt tilstrekkelig med gytefisk på tross av lave lakseinnsig. Mange elver vil imidlertid fremdeles ikke nå gytebestandsmålene, noe som tyder på at reguleringene likevel ikke har vært tilstrekkelige. Lakseinnsig, oppgang i elvene og laksefiske så langt i 2009 Fra Østlandet og Sørlandet meldes det om et svært dårlig smålaksår. Fisken er liten og tynn, og smålaksen har vært nesten fraværende i enkelte områder denne sesongen. Det har vært dårlige laksefangster tidlig i sesongen på grunn av lite vann i elvene, men dette har tatt seg opp senere på sommeren. I elvene i den vestlige delen av Agder har det vært en dårlig fiskesesong til tross for gode oppgangsforhold og fiskeforhold. De lave fangsttallene fra denne regionen gir grunn til en viss bekymring. Drammenselva har hatt en forholdsvis god sesong, i Numedalslågen har det vært 2

3 dårlig laksefiske, mens Skiensvassdraget har hatt en meget skuffende sesong. Sjøfisket med faststående redskap (kilenot) har stadig fått mindre oppslutning, og det er nå liten interesse for dette fisket på Østlandet og Sørlandet. Rapportene fra Vestlandet gjenspeiler at det har vært dårlig lakseoppgang i elvene i Rogaland og Hordaland. Fangstene har vært dårlige og det er ikke lav vannføring som kan forklare den dårlige sesongen. Vannføringen har vært god i mange av elvene. Lokalt ser en alvorlig på årets laksesituasjon og grunneierne i Hordaland har selv satt i verk strenge fangstrestriksjoner. Laksesesongen har vært noe bedre i Sogn og Fjordane. Også fra Vestlandet meldes det om et dårlig smålaksår. Smålaksen er av liten størrelse og det er dårlig kondisjon på fisken. Lakseinnsiget i Midt-Norge har vært forholdvis godt. Med få unntak er trenden her også at smålaksen er fåtallig, svært småfallen og i dårlig kondisjon. Sjølaksefisket i Møre Romsdal og Sør-Trøndelag har vært godt i 2009 og noe bedre enn de siste par årene. Elvesesongen startet meget godt i Midt-Norge med gode fiskeforhold, men det har dabbet av etter hvert som kilenotfisket i sjøen startet opp og det i tillegg ble mindre vann i elvene utover sommeren. Fra Nord-Norge meldes det om godt laksefiske i 2009 i de store vassdragene i Nordland. Hovedårsaken til dette tror en skyldes reduksjonene i sjølaksefisket som har gitt større lakseoppgang i elvene. Slik var det også i Smålaksandelen har ikke vært spesielt dårlig i Nordland og fisken har hatt forholdsvis god kvalitet. I Troms har det vært dårlig med smålaks og i Finnmark har også oppgangen av smålaks vært variabel og til dels dårlig. Både sjø- og elvefisket i Finnmark ser ut til å få en nedtur i forhold til de siste tre årene. Spesielt dårlig ut kommer de tre mest kjente storlakselvene Tana, Alta og Lakselv som alle lider under svak oppgang av storlaks. I Tana var det forventet en nedgang basert på de siste årenes størrelsessammensetning og siste års smoltutgang. Et forsiktig estimat tilsier en norsk fangst på rundt 30 tonn, som er noe av det svakeste som er registrert i vassdraget. Sjøørret Det meldes om mer sjøørret i elvene på Østlandet og det er også et oppsving i Rogaland. Situasjonen for sjøørret er spesielt bekymringsfull for elvene rundt Trondheimsfjorden. I Namsenfjorden er det registrert at lakselus har blitt et stort problem for sjøørreten. Sjørøye Det er fremdeles grunn til bekymring for sjørøyebestandene i Finnmark. Fisketiden for sjørøye er kraftig innkortet og flere vassdrag har fått bestandene fredet. Noen vassdrag har imidlertid meldt om bedret oppgang av sjørøye i år. Rømt oppdrettsfisk Fra Østlandsområdet og Sørlandet meldes det ikke om større innslag av rømt oppdrettsfisk enn vanlig. Det samme gjelder for Vestlandet og Sør-Trøndelag. Fra Nord-Trøndelag rapporteres det om en rømming av oppdrettslaks fra en oppdretter i Namdalen. Uken etter rømmingen ble det fanget ca 2000 oppdrettslaks av størrelse 3-4 kg på kilenot i Namdalen. Dette tyder på at det var et stort antall laks som rømte. I Ytre Namdal har innslaget av rømt oppdrettsfisk hos kilenotfiskerne vært på ca 30 % med fisk av størrelse 5-6 kg, noe som tyder på at det har vært flere rømminger i Namdalsområdet. Dette bekreftes av meldinger om betydelig oppgang av stor oppdrettsfisk i Åbjøravassdraget i Bindal helt sør i Nordland. En har mistanke om at denne laksen 3

4 også kan stamme fra rømminger i Namdalen. Ellers meldes det ikke om spesielle problemer med rømt oppdrettsfisk i Nord-Norge. Lakselus Rogaland melder om svært mye lakselus på fanget fisk i år og nytt av året er det at det meldes om en del lakselus på laks fanget i Jærvassdragene. Også fra Sør-Trøndelag rapporteres det om mer lusskader på laks enn på mange år. Fra enkelte kystområder i Sør-Trøndelag og fra Namsfjorden i Nord-Trøndelag meldes om store problemer med lakselus på sjøørreten. Fra andre områder i landet er det ikke meldt om større lakselusproblemer enn vanlig. Pukkellaks og regnbueørret Fra Finnmark meldes det om at det er tatt en god del pukkellaks i Varangerfjorden, og det er tatt regnbueørret både i Porsangerfjorden og Varangerfjorden. KOMMENTAR TIL BESTANDSUTVIKLINGEN I de fleste land rundt Nord-Atlanteren har laksefangstene vært dårlige på 90-tallet og mye tyder på at livsvilkårene i havet har vært ugunstige. Året 1997 var det dårligste lakseåret i hele forrige århundre. Ved årtusenskiftet tok den norske bestanden seg noe opp igjen, trolig på grunn av mer gunstige forhold i sjøen. Etter dette har bestandsutviklingen igjen vært negativ og i 2007 var lakseinnsiget på nytt rekordlavt. Dårlige innsig av smålaks de siste tre årene og uvanlig høyt innslag av tosjøvinterfisk i denne størrelsesgruppa samt fangster av uvanlig liten smålaks i dårlig kondisjon, gir grunn til sterk bekymring for årene som kommer. Det finnes imidlertid også enkelte lyspunkter. I enkelte områder har en de senere årene sett en bestandsøkning som følge av kalking av sure vassdrag, og fjerning av parasitten Gyrodactylus. Dette er en gledelig utvikling som vil bidra positivt i årene framover. På tross av dette er laksebestanden i Norge på et historisk lavmål og betydelig redusert sammenliknet med på og 70-tallet, da fangstene var dobbelt så store. Sjøoverlevelsen for laks, sjøørret og sjørøye er i de senere år betydelig redusert. Dette betyr at det er langt færre voksne fisk som kommer tilbake i forhold til utvandrende smolt enn tidligere, noe som medfører at det er færre fisk å fiske på selv om smoltproduksjonen i vassdragene opprettholdes. Klimaendringene påvirker bestandene, og effekten kan bli både redusert smoltproduksjon i elvene og ytterligere redusert sjøoverlevelse. Store og livskraftige bestander har langt bedre forutsetninger for å motstå og tilpasse seg disse klimaendringene, enn reduserte bestander. I tillegg har en rekke andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer, den senere tiden spesielt fra oppdrett, redusert bestandene og kan forventes å gjøre det framover. Dette stiller strenge krav til fiskereguleringene, selv det også må rettes langt større innsats mot de menneskeskapte påvirkningene. En kan derfor ikke forvente å nå de samme bestandsnivå igjen før problemene knyttet til akvakulturvirksomhet, forsurning, Gyrodactylus og vassdragsinngrep er sterkt redusert, selv om livsvilkårene i sjøen igjen skulle bedre seg. 4

5 ØSTFOLD Sjøfiske Det generelle inntrykket er at innsiget av laks til Østfold-kysten har vært omtrent som gjennomsnittet for de siste fem årene. Det har blitt tatt mest mellomlaks, en del storlaks og mindre med smålaks. Det meldes generelt om lite oppdrettslaks i fangstene. For sjølaksefiskerne i Hvaler/Fredrikstad-området har sesongen vært noe dårligere enn i fjor, mest på grunn av ugunstige værforhold med vind fra øst og nord. Det bør helst være vind fra sørlig retning for at en skal få laks i disse områdene. Det rapporteres om mest mellomlaks og storlaks. Det rapporteres ikke om fangst av oppdrettslaks i dette området. Sjølaksefiskerne i Iddefjorden melder om middels gode fangster. Det har blitt fanget mest mellomlaks og storlaks. Fisket var best før St. Hans. Senere var det problemer med begroing og båttrafikk og noe problem med sel. Alt i alt virker det som det har vært omtrent som et gjennomsnitt av de siste fem åra både når det gjelder innsig og fangst. Fiskeforholdene har vært varierende alt etter hvor i fjorden det fiskes. I Iddefjorden meldes det om fangst av to oppdrettslaks. Elvefiske I Enningdalselva (sesong 16. mai august) har det blitt tatt ca. 130 laks. Av disse har ca. 20 blitt gjenutsatt. Fangsten er noe bedre enn i fjor, og også noe bedre enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Det ble tatt bra med laks i begynnelsen av sesongen selv om vannføringen var lav. Det har blitt tatt mest mellomlaks i Enningdalselva. Snittvekten var på 5,7 kg. Største laks var på ca. 12 kg. Vannføringen økte i siste halvdel av sesongen og det ble da tatt jevnt bra med fisk. Det har vært forholdsvis lite smålaks, men dette er ikke uvanlig for Enningdalselva. En del av mellomlaksen som ble tatt i slutten av sesongen, var garnskadet. Det har blitt fanget noe mer sjøørret i år enn det som er vanlig. I Aagaardselva (sesong 1. juni august) åpnet sesongen svært dårlig med lite vann, og det ble nesten ikke fanget laks før St. Hans. Laksen kom tidlig, men ble stående rolig i de dype rolige partiene. Senere i sesongen tok fisket seg opp, og i begynnelsen av august ble det virkelig fart i fisket. Totalt sett har sesongen vært dårligere enn i fjor, og noe dårligere enn gjennomsnitt de siste fem årene. Det har blitt fanget mest mellomlaks, noe storlaks og veldig lite smålaks. Det er tatt ca. 50 lakser per 10. august i Det er omtrent det samme, eller noe under tallene fra All vill hunnlaks ble fredet fra og med 26. juli. Det har vært større innslag av mellomlaks i år enn i fjor i Aagaardselva. Snittvekt på laksen ligger hittil i år på 5,9 kg mot 6,5 kg i Største laks var på 10,4 kg. Innslaget av rømt oppdrettslaks har så langt vært moderat. Det vil bli gjennomført tellinger av gytefisk og gytegroper i høst for å sikre at gytebestandsmålet er nådd. I Glomma (22. juni sept.) har fisket vært dårlig så langt i sesongen, og under gjennomsnittet av de siste fem årene. Det er tatt ca. 30 lakser pr. 10. august 2009, mot 50 lakser til samme tid i fjor. Mesteparten har vært rømt oppdrettslaks. Fangstene har for det meste bestått av mellomlaks. Snittvekten til nå er på 4,5 kg, omtrent det samme som i Største laks til nå er 10,7 kg. Vannføringen har vært høy gjennom hele sesongen, og fiskeforholdene har vært gode. Stort innslag av oppdrettslaks gjorde at all villaks ble fredet fra og med 1. august. 5

6 I Tista (1. juni 24. august), som i likhet med Enningdalselva munner ut i Iddefjorden, er det pr. 14. august 2009 fanget 18 laks, hvorav en rømt oppdrettslaks. En villaks er gjenutsatt. Fangstene har for det meste bestått av mellomlaks. Vannføringen var lav fram til 1. juli, og mesteparten av laksen i Tista har blitt fanget etter dette. OSLO OG AKERSHUS Oslo og Akershus har sen oppstart av fisket og fiskesesongen avsluttes så sent at det foreløpig ikke kan gis noen oppsummering av årets sesong. BUSKERUD Drammenselva og Lierelva er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Laksebestanden og fisket må derfor baseres på kultivering og utsetting av laksunger. Opplysningene om laksefisket så langt i sesongen fram til slutten av august, baserer seg på rapporter fra Drammenselva og Lierelva. I Åroselva er det kun beskjedne fangster av laks og sjøørret, og vanligvis ligger fangsten av laks og sjøørret under kg totalt i denne elva. Drammenselva I Drammenselva ble det i 2008 tatt 9,3 tonn laks. I 2009 ser det ut til at fangsten av laks vil få en økning på ca 20 % i forhold til i Mens små og mellomlaks antallmessig har en økning på ca 5 %, er det tatt vesentlig flere stor laks i Her er økningen over 30 % så langt i sesongen. Vektmessig synes økningen å være % for smålaks og mellomlaks, mens den for storlaks er litt under 30 %. På ettersommeren har det vært relativ god vannføring med hensyn på fiske. Samlet synes derfor fangsten av laks i 2009 å kunne komme over 10 tonn. Sjøørretfangstene er beskjedne. Lierelva Lierelva er en typisk sjøørretelv. Vanligvis ligger fangstene av sjøørret på over 1 tonn. I 2008 ble det tatt nesten 1100 kg sjøørret. Som følge av bl.a. Gyrodactylus salaris ligger fangstene av laks som regel under 300 kg. Fangsten av laks var litt under 200 kg i I 2009 har det så langt vært en god sesong for sjøørret. Foreløpig anslag tilsier en økning på % i forhold til i Det er også fanget en del større sjøørret. Utsetting av sjøørret i Lierelva er relativt beskjeden. Den gode sjøørretbestanden er derfor basert på naturlig reproduksjon. Laksefangsten ligger omtrent på samme nivå i 2009 som i Her opprettholdes som nevnt laksebestanden gjennom utsetting av laksunger. Drammensfjorden I 2009 er det bare 5 fiskere som har fisket med kilenot i Drammensfjorden. Fangstene i år har imidlertid vært noe bedre enn i Da lå fangsten godt under 200 kg. Noe av årsaken til bedre fangst i 2009 skyldes at fisket i år varte til 4. august, mot 20. juli i Fangsten i sjøen understreker tendensen i Drammenselva, som indikerer at innsiget av laks i 2009 er noe bedre enn i

7 VESTFOLD Numedalslågen Sesongen i Numedalslågen begynte med normale fiskeforhold fra 15. mai, men juni måned ble varm med lav vannføring. Dette medførte svært dårlig fangst i juni. I juli og august har derimot forholdene vært gode med hensyn til temperatur og vannføring, men uten at fangstene har tatt seg opp tilsvarende. Fangstmessig tegner årets sesong til å bli svært dårlig sammenliknet med fjoråret og de siste fem sesongene. Prognosene viser at en vil havne på omlag 7-8 tonn fanget laks i Numedalslågen i år. Det virker som om det er en del stor fisk på elva, men at bitevilligheten er lav. Smålaksen virker nesten fraværende. Det ser ut til å bli en høy gjennomsnittsvekt på fanget laks i år, omtrent tilsvarende som for de siste to sesongene. Det virker også som om tilsiget på elva har vært jevnt, men ikke "puljevis" i større mengder som tidligere år. Det har ikke kommet inn meldinger om spesielle sykdommer eller mye lakselus. Det har heller ikke kommet meldinger om mer oppdrettsfisk enn vanlig. Fangstene av sjøørret virker å ha tatt seg noe opp denne sesongen. Sjøfiske Kort fiskesesong og få aktive fiskere gjør det vanskelig å vurdere årets sesong med faststående fiskeredskap i sjøen. TELEMARK Årets sesong i Telemark må karakteriseres som skuffende dårlig, i alle for Skiensvassdragets del. Når tallene gjøres opp vil totalfangsten i Skiensvassdraget trolig bli langt under årlig gjennomsnitt, og kanskje vil fangsten vise seg å ikke være mye bedre enn den svært svake sesongen. Fiskeforholdene i elvene har vært preget av god og høy vannføring gjennom nesten hele sommeren, så en antar at det dårlige fisket skyldes lite innsig fra sjøen. Dette støttes av tellinger i laksetrappene, som også viser at oppgangen i elva er betydelig under normalt nivå. Laksefangstene i Skiensvassdraget har tidligere vært preget av en relativt stor andel ensjøvinterlaks, og vannføringen i 2008 ga grunn til å håpe på at det ville bli bra med smålaks i årets sesong. Dessverre ser det ut til at dette viktige bidraget til fisket, og til opprettholdelsen av bestanden, for en stor del uteblir. Enkelte fiskere har dessuten inntrykk av at fisken er mer mager enn vanlig, men laksestammen er fra naturens side relativt slank, og det er noe ulik oppfatning av om fiskens kondisjon virkelig er dårligere enn vanlig. Etter fredningen før 2008-sesongen mot bruk av faststående redskaper i selve Frierfjorden, har det ikke vært fisket med kilenot i Telemark. Dette gir selvsagt et positivt bidrag til både gytebestand og fangst i vassdrag, men ikke nok til å bøte på det dårlige innsiget fra havet. En håper fortsatt på at det skal komme inn mer laks før gyting, men gytebestanden i Skiensvassdraget ser ut til å bli liten denne høsten. 7

8 Når det gjelder lakselus meldes det om normale og uproblematiske forekomster, slik det har vært tidligere år. Andelen rømt oppdrettsfisk i Skiensvassdraget forventes å være noenlunde på samme nivå som den har vært de senere år, opp mot 30%. Situasjonen i Herrevassdraget ser ut til å være noe lysere, men dette kan skyldes tidligere oppvandring til vassdraget enn vanlig fordi vannføringen har vært relativt stor i sommer. Det aller meste av lakseoppgangen i vassdraget skjer normalt så sent at fiskesesongen er avsluttet. AUST-AGDER Sjøfiske I år var det svært få som meldte inn interesse for laksefiske med faststående redskap i sjøen, totalt 5 sjøfiskere, derav 4 i Grimstad kommune og en i Lillesand. Dette er de to vestligste kommunene i fylket. Totalt ble det innmeldt 6 fiskeplasser. Flere fiskere har funnet at det ikke er bryet verd å sette ut redskapen. Imidlertid melder de som har fisket at det har vært gode fangster i år gjennom hele sesongen. Dette tilskrives gunstige vind og strømforhold med overveiende østlige vinder. Flere fiskere påpeker at fangststatistikken sier mer om værforholdene enn hvor mye fisk som er oppunder kysten. Elvefiske Fangstene i de to største elvene, Tovdalselva og Nidelva er omtrent som de foregående årene, kanskje litt i underkant. Elva er under reetablering siden kalking startet i Fangstene økte fram til 2006 (500 stk), men har siden gått noe tilbake og varierer omkring 500 pr år. Andel smålaks var % fram til I 2007 sank andelen til 53 %, og etter det har smålaksandelen ligget på omkring 60 %. Trenden er den samme i Nidelva, der kalkingen startet ti år senere enn i Tovdalselva. Dette gjelder både for antall fanget laks og andel smålaks. I Storelva er det fortsatt et misforhold mellom smoltutvandring og antall fanget laks. Omfattende undersøkelser pågår i denne elva. 8

9 VEST-AGDER Sjøfisket Foreløpige rapporter sier at laksefangstene var svært dårlige de første ukene i sesongen, men at det var mer fisk å få den siste uka fram mot 20. juli. Elvefisket, status pr. 21. august Tovdalselva Det er fisket 0,9 tonn laks til nå, noe som er litt mer enn fjoråret. Lite vann i juni ga lave fangster, mens god vannføring i juli og august har gitt gode fiskeforhold med økte fangster. En del av smålaksen er tynn og liten, men det fanges også feit og fin fisk. Totalt sett er sesongen på nivå med de siste årene i Tovdalselva. Tabellen nedenfor viser ukesfangster for Tovdalselva de siste fire årene: Otra Det er fisket 2,9 tonn til nå som er omlag halvparten av fjoråret. Rettighetshaverne har på eget initiativ redusert døgnkvoten fra 5 til 2 fisk foran årets sesong. Dette er imidlertid ikke nok til å forklare de lave fangstene. En del av smålaksen rapporteres å være liten og tynn, men det fanges også feit og fin fisk. Totalt sett ser det ut til å bli en dårlig laksesesong i Otra. Tabellen nedenfor viser ukesfangster for Otra de siste fire årene: 9

10 Mandalselva Det er fanget 3,5 tonn laks i Mandalselva til nå mot 6,2 tonn på samme tid i fjor. Smålaksen rapporteres å være i brukbart hold. Totalt sett blir 2009 en dårlig laksesesong i denne elva. Tabellen nedenfor viser ukesfangster for Mandalselva de siste fire årene: Kvina Det er i år fisket 0,9 tonn laks mot 1 tonn på samme tid i fjor. I likhet med tidligere tas det lite smålaks. En del av smålaksen rapporteres å være liten og tynn, men det fanges også feit og fin fisk. Fra slutten av juni har fiskeforholdene og oppgangsforholdene vært svært gode. En skulle derfor forventet større fangster. Totalt blir det en dårlig laksesesong i Kvina i Tabellen nedenfor viser ukesfangster for Kvina de siste fire årene: Audna og Lygna Fangstene i disse to elvene ligger omtrent på nivå med fjoråret. Fra juli har fiskeforholdene og oppgangsforholdene vært svært gode i begge elvene og derfor skulle en forvente større fangster. Totalt sett blir 2009 en middels til dårlig laksesesong i Audna og Lygna. 10

11 Samlet vurdering av elvefisket i Vest-Agder Vannføringen har vært god fra midten av juli og slik sett skulle det ligge godt til rette for en god fiskesesong. Lave fangsttall gir derfor grunn til en viss bekymring. Fylkesmannen vil derfor oppfordre fiskerne til å sette ut all hunnlaks som fanges på slutten av sesongen. ROGALAND Foreløpig fangstrapport per 25. august tyder på at årets lakseoppgang i elvene i Rogaland er dårligere i år enn foregående år. Dette til tross for at vannføringsforholdene i begynnelsen av juni og fra slutten av juli og ut hele august har vært gode. Ryfylke Sesongen er under middels i Ryfylkeregionen. Hovedsakelig ser det ut til at det er fangstene av mellomlaks (3-7 kg) som svikter. Når det gjelder innsiget av smålaks, ser det ut til å bli bedre enn det en har hatt de siste 3 årene. Fangstene av storlaks ser ut til å være normale, selv om de ikke er like gode som i Jæren og Dalane Det er store lokale forskjeller i fangstene. Generelt har fangstene tatt seg opp etter at det har vært godt med vann siden slutten av juli. For vassdragene på Jæren (Figgjo, Håelva, Ogna) så tyder foreløpige tilbakemeldinger på at fangstene har vært bedre i år enn i fjor. Bakgrunnen for dette skyldes trolig bedre vannføring. I Bjerkreimselva var det en svært dårlig start på sesongen, med lav vannføring og lite fisk. De siste ukene har fisket tatt seg opp betydelig og det rapporteres om gode fangster i vassdraget. Generelt ser fangstene i Dalane ut til å bli noe under middels. Lakselus Det meldes om svært mye lakselus på fanget fisk i år. Nytt av året er at det også meldes om en del lakselus på laks fanget i Jærvassdragene. Størrelse på smålaks Også i år meldes det om at smålaksen er liten (mindre enn 1 kg) og av relativt dårlig kondisjon. Sjøørret Fangstene av sjøørret i Rogaland var på et historisk bunnivå i Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at det har vært en liten oppsving fangstene av sjøørret i år. Det rapporters om flere og større sjøørret i god kondisjon i år. HORDALAND Det er et nokså entydig inntrykk at 2009 er en dårlig laksesesong i Hordaland. Det er nå bare tillatt med fiske etter villaks i 8 av fylkets 18 lakseelver, og det er ikke lenger tillatt med sjølaksefiske. Grunnlaget for å vurdere laksesesongen er derfor noe mindre enn i andre fylker. Likevel synes det klart at det har vært et vesentlig mindre innsig av laks enn snittet for de siste 5 årene. 11

12 I Etneelva, som for tiden er den klart viktigste lakseelva i Hordaland fangstmessig, er fangsten hittil ca 50% av det den var på samme tid i fjor. Der har de allerede selv innført strenge fangstrestriksjoner underveis i sesongen, og kommer antagelig til å stenge elva helt for fiske og betale tilbake for solgte fiskekort. Dette er første gang grunneierne i Etne selv ser nødvendigheten av strenge fangstrestriksjoner. Dette understreker alvoret. Tilsvarende har grunneierlaget i Oselva for første gang anmodet om at all villfisk settes ut igjen resten av sesongen. I Daleelva fredet den lokale forvaltning all villaks allerede noen få uker ut i sesongen. Dette har de bare gjort en gang tidligere. Alt dette vitner om at en lokalt ser alvorlig på årets laksesituasjon. I Etneelva er reduksjonen i fangst i forhold til i fjor like stor for alle årsklasser, men det er verd å merke seg at fjoråret var et spesielt dårlig smålaksår i denne elva. Mengden av smålaks er derfor ekstra lav i år. I innvandringsruten til Vosso og Daleelva er det flere kile- og sittenøter som driver forsøksfangst på Vossolaksen. Også her er det et klart inntrykk av et labert år for villaks. Fiskeforholdene i elvene har i år vært varierende, men ikke dårligere enn gjennomsnittlig. Vannføring kan derfor ikke forklare de lave laksefangstene. Det har ikke vært spesielt store forekomster av rømt laks i elvene i Hordaland i år i forhold til det som har vært vanlig de siste fem år. SOGN OG FJORDANE Det har vært en relativt god laksesesong i Sogn og Fjordane med unntak for noen få vassdrag. Lav vannføring og høy temperatur har periodevis gitt lite fangst av fisk i enkelte vassdrag, men fangsten har stort sett bedret seg med høyere vannføring. Det blir meldt om god fordeling mellom de ulike størrelsesgruppene av laks i de fleste vassdragene. Det er i 2009 ingen endringer av tidspunkt for fiske etter laks og sjøørret i sjø og vassdrag for Sogn og Fjordane i forhold til Overvåkingsfisket i sjø ga til dels dårlig fangst for tre av sjøstasjonene, mens stasjonen i Nordfjord har hatt normal fangst. Det er meldt om mye nordavind under fangstperioden, noe som trolig har hatt innvirkning på fangsten for alle sjøstasjoner. Innsiget av laks var tidlig i år, og det kom inn en del storlaks tidlig i sesongen. Flere har meldt om heller sent innsig av smålaks. Dette støttes av overvåkingsfiske i sjø og gode elvefangster av stor laks tidlig i sesongen. Det blir også i år samlet inn skjellprøver fra laksefisket for å kartlegge innslaget av rømt fisk. Foreløpig er det for tidlig å få noe entydig inntrykk av situasjonen for rømt oppdrettsfisk. Enkelte vassdrag har meldt om fortsatt høyt innslag av rømt fisk i fangstene. 12

13 MØRE OG ROMSDAL Sjøfiske Alt tyder på at innsiget av laks til kysten av Møre og Romsdal har vært omlag som i fjor eller kanskje en tanke større i år enn i de senere år. Dette kommer til uttrykk i rapportene som viser en noe bedre fangst i faststående redskap mange steder sammenliknet med fangsten på samme lokaliteter året før. Fangstene med faststående redskap har inneholdt mellom- og storlaks av normal kondisjon. Antallet smålaks har vært fåtallig. I tillegg er det flere steder rapportert om svært småfallen smålaks i dårlig kondisjon. De lave fangsttallene av smålaks kan ha å gjøre med at den småfallende fisken trenger gjennom notmaskene. De naturgitte forhold for fiske med faststående redskap denne sommeren har i lange perioder vært gunstige. Riktig nok meldes det om ugunstige strømforhold enkelte perioder i noen områder. Det er ikke rapportert om rømt oppdrettsfisk av betydning. Sesongen har generelt ikke hatt manetplage, selv om dette enkelte steder kom til uttrykk i en viss grad mot slutten av sesongen. Elvefiske Det rapporteres om god oppgang og til dels gode fangster tidlig i sesongen fram mot slutten av juni i mange elver, som i Surna. Videre utover sommeren har resultatet av fisket avtatt. Godvær resulterte i lav vannføring i mange elver i deler av sesongen. I disse periodene ble det iverksatt selvpålagte restriksjoner. I noen vassdrag var det innført helt stopp i fisket i lavvannsperioder. I takt med nedbørsperioder og stigende vannføring er det fra august rapportert om økt oppgang. I Surna var uken august den mest fiskerike så langt. Flere steder rapporteres det om småfallen smålaks (mindre enn 1 kg) i dårlig kondisjon. Enkelte steder på Sunnmøre meldes det derimot om fin smålaks og relativt gode mengder. Det er vanskelig å trekke en entydig konklusjon om resultatet av sesongen. Så langt tyder det på at elvefisket etter laks generelt har vært en del svakere i Møre og Romsdal i år sammenliknet med fjoråret. Smålaks synes å være i dårlig kondisjon enkelte steder. Det rapporteres om lite oppdrettsfisk. SØR-TRØNDELAG Generelt inntrykk fra Sør-Trøndelag Det har vært en god sesong for sjølaksefisket denne sesongen og bedre enn i 2008 og Elvefisket startet svært lovende med gunstig vannføring, og det ble tatt bra med mellomlaks og storlaks i de første ukene. Etter dette avtok fisket, noe som har vært en markert tendens i senere år. Elvesesongen synes jevnt over å bli dårligere enn 2008, men bedre enn Det synes fremdeles å være relativt lite smålaks. Gytebestandsmålene for Gaula og Orkla vil bli nådd. For Orklas vedkommende nås dette ved hjelp av gjenutsetting av fisk. Det er registrert en kraftig økning av lakselus. 13

14 Sjølaksefiske Det har vært en god sesong for sjølaksefisket, med mye mellomlaks og til dels bra med storlaks. Det er ingen stor smålakssesong dette året, og prøvefisket i Agdenes indikerer en grov fordeling på 25 %, 50 % og 25 % for henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Det ble registrert omfattende lusskader på fisk fanget i sjøen. Sesongen blir ansett som bedre enn både og 2008-sesongen. Elvefiske Det ble registrert betydelig oppgang av større fisk i de første ukene, i første rekke i Gaula, som synes å profitere mest på oppleieordningen for sjølaksefisket i Trondheimsfjorden. Elvefisket startet derfor meget bra, men dabbet etter hvert av, til tross for at vannføringen til tider var brukbar. Fiskeforvaltningen i både Orkla og Gaula mener at fangstnedgangen i slutten av juni var knyttet til starten av kilenotfisket 20. juni, og at fisket også tok seg noe opp etter at sjølaksefisket sluttet. Midtsesongrapporten for Orkla og Gaula tyder på at gytebestandsmålet vil bli nådd, men for Orkla ved hjelp av gjenutsetting. Generelt synes sesongen 2009 å være dårligere enn sesongen i 2008, men bedre enn 2007-sesongen. Sjøørret er fredet i Orkla, Gaula og Nidelva. Gjenutsettingstall fra Orkla tyder på at bestanden ligger på samme nivå som i fjor, med andre ord fremdeles på et svært lavt nivå. I kystvassdragene har sesongen vært middels eller til dels under middels. Sesongen hadde en bra start, men tradisjonell liten vannføring etter juni ødelegger vanligvis siste halvdel av sesongen. Dette synes å forskyve oppgangen til et senere tidspunkt. Stordalselva har kommet best ut av kystvassdragene. Det er registrert mer lakselusskader enn på mange år, og Fylkesmannen har fått fotodokumentasjon på mye sterkt skadet sjøørret fra Snillfjord, Hitra og Frøya. Tilleggsopplysninger for Gaula og Orkla I tabell 1 er det prosentvise innslaget av antall smålaks, mellomlaks og storlaks i Gaula satt opp for de senere år. Tabell 1. Laksefisket i Gaula. Prosentvist innslag av vektklasser, regnet av antall År % smålaks % mellomlaks % storlaks Antall laks Gj.sn.vekt 2009* 16,4 35,0 48, , ,5 33,1 33, , ,0 44,9 33, , ,5 40,5 14, , ,7 24,1 24, , ,9 46,7 34, ,3 * Sesongen 2009 er hentet fra resultatene på laksebørsen per 16. august.. Da gjenutsatt fisk i hovedsak er smålaks (dette for å unngå å fylle døgnkvoten med småfisk), vil innslaget av smålaks bli større enn hva som går fram, noe som først vil bli rettet opp når den endelige statistikken foreligger. Den reelle prosentfordelingen vil dessuten endre seg vesentlig dersom det kommer opp mye smålaks etter sesongslutt. De øvrige sesongene representerer 14

15 endelige tall, og for 2008 er gjenutsatt fisk inkludert. Per i dag synes sesongen for Gaula å bli dårligere enn 2008, men bedre enn Det skal bemerkes at de endelige verdiene for 2008 avviker betydelig fra de verdier som ble oppgitt i den foreløpige rapporten for Det prosentvise innslaget for smålaks økte fra 23, 9 % til 33,5 %, og innslaget av storlaks sank fra 43,8 % til 33,4 %. Det skal derfor ikke festes alt for stor lit til de foreløpige prosenttallene. Tabell 2. Laksefisket i Orkla. Prosentvist innslag av vektklasser, regnet av antall År % smålaks % mellomlaks % storlaks Antall laks Gj.sn.vekt 2009* 21,9 37,4 40, , ,0 35,0 27, , ,0 39,7 32, , ,9 34,3 10, , ,0 27,3 23, , ,4 45,6 24, ,1 * Sesongen 2009 er hentet fra resultatene på laksebørsen per 16. august På bakgrunn av registrert fangst i Orkla vil gytebestandsmålet ikke bli nådd i et normalår, men gjenutsetting vil berge situasjonen. Tellingen av fisk over Bjørsetdammen i Orkla viser imidlertid en vesentlig bedre oppgang enn for 2008, og med utgangspunkt i disse registreringene vil gytebestandsmålet bli nådd. Dette indikerer at fangst alene ikke er noe sikkert grunnlag for vurdering av hvor mye fisk som står på elva. Som for Gaula er sesongen så langt dårligere enn fjorårets, men bedre enn Årets utvikling i Orkla viser for øvrig noe av svakheten ved midtsesongvurderingene basert på fangst. Fisket viser ingen utpreget god sesong, og dette indikerer at det kan bli vanskelig å nå gytebestandsmålet. Tallene for oppgang over Bjørsetdammen (elektronisk telling og videotelling) viser imidlertid at oppgangen per 13. august har vært vesentlig bedre enn i 2005, 2007 og Legges derfor oppgangen i Bjørsetdammen i Orkla til grunn for bestanden på elva, blir det neppe noe problem å nå gytebestandsmålet, selv uten å ta gjenutsetting i betraktning. NORD-TRØNDELAG Laksesesongen i elvene startet meget godt i 2009 med godt innsig av storlaks, god vannføring i elvene og gode fiskeforhold. Med oppstart av kilenotfiske og minkende vannføring dabbet elvefiske sterkt av utover sommeren, akkurat som i Laksebørsen for Namsenvassdraget viser ca 18 tonn per 20. august 2009, hvorav ca 12 tonn ble fisket i juni. Fordelingen så langt er 1600 smålaks, 900 mellomlaks og ca 1200 storlaks. Andel storlaks er høyere enn på flere år, mens andel mellomlaks og smålaks er lav. Fangstbildet for Stjørdalselva og Verdalselva er det samme som for Namsen, det vil si godt med stor fisk i juni, med fallende fangster utover i sesongen og lite mellom- og smålaks. Totalfangsten i Stjørdalselva er 6,5 tonn per 20. august og vel 2,5 tonn for Verdalselva. For begge elver er fangstene noe bedre enn for fjoråret. For Namsen er det lavere totalfangster enn for 2008 (ca 25 tonn). 15

16 Fisket i smålakselvene er som alltid sterkt avhengig av vannføring. På grunn av tidlig vår og god vannføring var fisket godt i juni, dårlig i juli og brukbart når nedbøren kom i august. Totalt sett er fisket i smålakselvene dårligere enn fjorårets sesong. Kilenotfisket startet 15. juni i Namdalen, 20. juni i Trondheimsfjorden og 7. juli på ytre kyst. For Namdalen rapporteres om en middels til dårlig sesong, godt med storlaks i starten, men dårlig lakseinnsig senere på sesongen. Det er rapportert om en rømming av oppdrettslaks i Namdalen. I følge Fiskeridirektoratet og oppdretter var det en liten rømming. Påfølgende uke ble det rapportert om ca 2000 oppdrettslaks av størrelse 3-4 kg fanget på kilenot i Namdalen, noe som tyder på at det var et stort antall laks som rømte. I Ytre Namdal var innslaget rømt oppdrettfisk i fangstene hos kilenotfiskere ca 30 %, med fisk av størrelse 5-6 kg, noe som tyder på at flere rømminger har forekommet. Situasjonen for sjøørret er bekymringsfull, med lave fangster, særlig i elvene rundt Trondheimsfjorden. Overvåking av lusepåslag på sjøørret i Namsfjorden tyder på at lakselus er et stort problem for sjøørreten. I følge lakseoppsynet (SNO og politiet) har det så langt vært en normal sesong med en del beslaglagte settegarn. NORDLAND Totalt er det laksebestander i omkring 100 vassdrag i Nordland. De fleste av disse vassdragene er små og har små bestander av laks. For å øke gytebestandene ble fisketiden i 2008 innkortet slik at fiskesesongen i de fleste av disse elvene ble 1. juli til 17. august. Det ble i tillegg innført en sesongkvote på 5 laks per person. Fiskebestemmelsene for sesongen 2009 har for de aller fleste vassdrag vært de samme som i Samtidig med innstramminger i elvefisket ble fisketiden med kilenot redusert ved at starten på sesongen ble utsatt med to uker, slik at den ordinære sesongen ble 15. juli til 4. august. For å redusere beskatningen av villaks ytterligere, ble starten på fiskesesongen etter oppdrettslaks med krokgarn og kilenot utsatt fra 5. august til 20. august. Utsatt sesongstart og kutt i fisketiden for sjølaksefiske har ført til en kraftig reduksjon i antall sjølaksefiskere. Færre fiskere og kortere fisketider har trolig gitt minst en halvering i beskatningen av villaks i sjøfisket fra 2007 til 2008 og Dette har bidratt til en markert økt oppgang av laks i de få større vassdragene i fylket. Spesielt gjelder dette for storlaksen og mellomlaksen som i stor grad har passert kyst- og fjordområdene før kilenotsesongen starter den 15. juli. I Beiarelva økte laksefangsten fra vel 3 tonn i 2007 til 5,2 tonn i Foreløpige rapporter tyder på at fangsten i 2009 vil komme opp mot samme nivå som i I Saltdalselva ser det ut til å ha vært en tilnærmet fordobling av fangsten av laks fra 2007 til I 2007 ble det rapportert om en fangst på 0,8 tonn, mens det i 2008 ble avlivet ca 1,1 tonn laks. Fangsten i år vil trolig ende på over 1,5 tonn avlivet laks. For Saltdalselva del er det viktig å være klar over at fiskerne setter ut betydelig med laks i og med at vill hunnlaks over 65 cm er fredet. Medregnet utsatt fisk ble det i 16

17 2008 rapportert om en fangst på 2,2 tonn laks (494 stk), mens foreløpige rapporter for 2009 viser en totalfangst på ca 2,5 tonn (470 stk). Både i Saltdalselva og Beiarelva har gjennomsnittsvekten for laksen økt betydelig de senere år. I 2008 var snittvekten for laksen i Saltdalselva 4,6 kg, mens den i 2009 ser ut til å bli ca 5,4 kg. Tilsvarende tall for Beiarelva er 4,4 kg og 5 kg. Høyere snittvekt på laksen i disse to elvene de seinere år skyldes en økning i antallet storlaks. Både Ranaelva og Røssåga, som ble rotenonbehandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i , har hatt god oppgang av laks både i 2008 og Oppgangen inneværende år har trolig vært noe mindre enn i Lakseoppgangen i disse to vassdragene er foreløpig basert på utsettinger av smolt/settefisk fra Genbanken på Bjerka. I likhet med i 2008 har sommeren 2009 vært preget av lite nedbør, spesielt gjelder dette for den nordlige delen av Nordland (Lofoten og Vesterålen). I de mange små vassdragene i fylket har den tørre sommeren gitt liten oppgang og et dårlig fiske. I tillegg har grunneierne i flere av disse vassdragene valgt å ikke åpne for fiske store deler av sesongen på grunn av den lave vannføringen. På grunn av den tørre sommeren har fiskerne i de fleste av laksevassdragene i fylket med andre ord ikke tatt mer laks enn i et normalår, heller mindre. De siste årenes tørre sommere har ført til en oppkonsentrasjon av laks i munningsområdene utenfor mange vassdrag. Som et resultat av dette har det utviklet seg et omfattende stangfiske fra land og båt (dorging) helt inn til grense elv/sjø. Opplysninger tyder på at det er tatt mye laks og sjøørret på dette fisket, både lovlig og ulovlig. Problematikken omkring fiske i elvemunningene har økt behovet for å få fastsatt og merket grense elv/sjø i de vassdrag der dette ikke er gjort. Flere kommuner arbeider nå med å fastsette slike grenser utenfor sine laksevassdrag. Opplysninger tyder på at det fortsatt står mye laks i elvemunningene i den nordlige delen av fylket (Lofoten og Vesterålen) og venter på økning i vannføringen. Dersom det blir regn i tida framover forventes en betydelig oppgang av laks i mange av smålaksvassdragene i denne delen av fylket. For det store flertallet av disse vassdragene vil denne oppgangen komme etter fiskesesongens slutt. I den midtre og sørlige delen av fylket (Salten og Helgeland) har det kommet betydelig med regn i siste halvdel av august. Dette førte til økt vannføring i elvene i denne delen av fylket og trolig også en bedring i fisket mot slutten av sesongen. I den midtre og sørlige del av fylket antar en nå at det aller meste av laksen som har stått i elvemunningene har vandret opp. Foreløpig har en ikke grunnlag for å si noe sikkert om lakseinnsiget inn til nordlandskysten har vært bedre eller dårligere i 2009 enn i I likhet med i 2008 tror en hovedårsaken til det relativt gode laksefisket i flere av de store vassdragene i fylket er det reduserte sjølaksefisket. I motsetning til i 2007 har en i år ikke fått meldinger om at det har vært spesielt lite smålaks eller at smålaksen har vært småfallen eller mager. Dette gjelder for fylket som helhet. I Saltdalselva og Beiarelva er smålaksandelen gått ned de senere årene. Det ser ut til at andelen blir enda mindre i 2009 enn i Foreløpig har vi ikke grunnlag for å si noe generelt om endringer i oppgang, andel rømt oppdrettslaks eller lakselusinfeksjoner. Unntaket er Åbjøravassdraget i Bindal kommune helt sør i fylket. Her er det rapportert om betydelig oppgang av stor oppdrettsfisk (7-8 kg). Laksen kan stamme fra en rømming i Nord-Trøndelag og Fiskeridirektoratet i Trondheim etterforsker saken. 17

18 I løpet av høsten vil det bli gjennomført dykkerregistreringer av gytelaks i en god del vassdrag i Nordland. Disse registreringene, sammen med analyser av videoovervåkning fra noen utvalgte vassdrag, vil gi grunnlag for å beregne om vassdragene i fylket har nok gytelaks til å sikre en god framtidig produksjon. En vil da få svaret på om årets reguleringer av laksefisket har vært tilstrekkelige til å sikre gode gytebestander. TROMS Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingene av sjøfisket, men inntrykket er at sjøfisket i store deler av fylket har vært under middels i 2009, klart dårligere enn i fjor og at fangstene av smålaks har vært lave. Fra Målselva meldes det om omtrent middels fiskesesong. I fisketrappa i Målselvfossen er det registrert at ca fisk har vandret opp. Dette er omtrent som gjennomsnitt for de 10 siste år. Størrelsesvurderingene av oppvandringen i Målselvfossen er ikke avsluttet, men inntrykket er at andelen smålaks er forholdsvis lav. Tilsvarende synes å gjelde for fangstene i dette vassdraget. I Reisaelva har det vært et godt fiske på stor laks, men svært små fangster av smålaks. Inntrykket fra de mange små laksevassdragene i fylket er at fisket har vært dårlig, og fisket har ofte stoppet opp mer eller mindre på grunn av lav vannføring utover ettersommeren. FINNMARK Tilbakemeldingene så langt, både fra sjø- og elvefisket i Finnmark tyder på at årets sesong blir en nedtur fra de 3 siste årene. Fangsten i 2009 kan bli på % av 2008-fangsten. Sesongen startet jevnt over svakt, med unntak av noen blaff, for eksempel i Varangerfjorden. Flere vassdrag opplevde noe oppsving i siste del av juli og tidlig i august. Spesielt dårlig ut kommer de tre mest kjente storlakselvene, Tana, Alta og Lakselv, som alle lider under svak oppgang av storlaks. Disse elvene ender opp med nesten en halvering i fangstene i forhold til i fjor. Men også de fleste mindre vassdragene i fylket opplever nedgang, men her er nedgangen noe mindre regnet i prosent. Oppgangen av smålaks rundt om i fylket varierer. I flere av områdene, da kanskje særlig i Varanger, som i fjor opplevde stor oppgang av smålaks, har i år relativt sett fått til dels betydelig mindre oppgang. Det gjelder også den minste laksen. I fylkets største og viktigste vassdrag, Tana, var nedgangen forventet basert på de siste årenes størrelsessammensetning og fjorårets smoltutgang. Et forsiktig estimat tilsier en norsk fangst på rundt 30 tonn, som er noe av det svakeste som er registrert i vassdraget. Smålakstallene fra Tana vil antagelig gå noe opp i år sammenliknet med 2007 og 2008, men mellom- og storlaksfangstene har vært lave. Når det gjelder fisket i sjøen så var fangstene gode de to første ukene av sesongen, før de avtok. Den totale fangsten ser ut til å bli lavere enn i Dette skyldes nok mye at fangstene av 2- og 18

19 3-sjøvinterfisk var lave. Sjølaksefiskerne påpeker at mye østlig vind i 2009 ikke var gunstig med tanke på fangsten. Det ble tatt regnbueørret i Porsangerfjorden, og noen i Varangerfjorden. Det ble også tatt en god del pukkellaks i Varangerfjorden. Gjennom dykking i 8 utvalgte elver både på nordsiden og sørsiden av Varangerfjorden er det påvist pukkellaks i samtlige 8 elver, men i relativt lave antall sammenliknet med tidligere år. Fra ulike brukergrupper og fra oppsynspersonell rapporteres det mistanke om noe ulovlig fiske både i sjøen og i elver, men omfanget av dette er vanskelig å anslå. Ellers registreres det fremdeles en bekymring rundt om i Finnmark for sjørøya. Noen vassdrag har likevel meldt om noe bedret oppgang av sjørøye i år. Fisketiden for sjørøya er kraftig innkortet i fylket. Flere vassdrag har fått bestandene fredet. I de aller fleste vassdragene som fremdeles er åpne for fiske, er det implementert fredningssoner for røya. To vassdrag (Risfjord- og Vassdalsvassdraget) har i år hatt oppgangsfeller hvor all sjørøye har vært registrert. I tillegg blir det gjort overvåkning av gytefisk i vassdrag som Eibyelva og Langfjordelva. Det blir et viktig fokus for forvaltningen framover å følge opp hva effekten av de ulike tiltakene er. 19