STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Transkript

1 STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne Asbjørn Vøllestad Vidar Wennevik

2 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet NINA NTNU Veterinærinstituttet Uni Miljø Havforskningsinstituttet NIVA Universitetet i Oslo NINA

3 Dagens meny Sjøørret Laks

4 Dagens meny Sjøørret Laks

5 Bestandsvis vurdering ~ 200 vassdrag

6 Antall laksebestander som når gytebestandsmålet har økt siste ti år

7 MEN: Mer enn halvering av lakseinnsiget siden 1980-tallet har ført til redusert høstbart overskudd

8 Prosent nådd gytebestandsmål Totalbeskatning (%) Prosent nådd gytebestandsmål Redusert beskatning har kompensert for redusert innsig og medfører at gytebestandene er opprettholdt eller økt Nådd gytebetsandsmål Nådd gytebestandsmål 80 Totalbeskatning (sjø og elv) Innsig til kysten

9 Prosent av innsig igjen til gyting Prosent av elveinnsig igjen til gyting Aldri har så stor del av innsiget blitt igjen i gytebestandene

10 Arima modeller totalinnsig regioner % av 1989-verdi Regionale forskjeller - reduksjon i lakseinnsiget hovedsakelig i Vest-Norge og Midt-Norge Nord uten Tana Midt Vest Sør Sør-Norge Prosent av 1989-verdien Nord-Norge u/tana Vest-Norge Midt-Norge År

11 Ikke-stabiliserte bestandstrusler: Rømt oppdrettslaks og lakselus

12 Stabiliserte bestandstrusler: Gyrodactylus salaris, sur nedbør, vannkraftregulering og andre fysiske inngrep

13 Vitenskapsrådets trusselvurdering nylig publisert i internasjonal, vitenskapelig journal

14 Kvalitetsnorm for villaks Vedtatt ved kongelig resolusjon med hjemmel Naturmangfoldloven Retningsgivende for myndighetene Laksebestander skal: nå gytebestandsmålet ha normalt høstbart overskudd ikke være genetisk påvirket av oppdrettlaks eller annen menneskelig aktivitet

15 Kun 20 % av 148 vurderte bestander nådde normens mål om god kvalitet God/Svært god (29 bestander) God/svært god kvalitet 29 bestander 20 % 20 % Svært dårlig (63 bestander) 43 % Svært dårlig kvalitet 63 bestander 28 % Moderat (42 bestander) Moderat kvalitet 42 bestander 9 % Dårlig kvalitet 14 bestander Dårlig (14 bestander)

16 De fleste bestandene nådde gytebestandsmålene MEN nådde ikke mål om god kvalitet fordi genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks og/eller ikke normalt høstbart overskudd

17 Kun en tredel av villaksbestandene hadde ikke spor av rømt oppdrettslaks 1/3 bestander så genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks at klassifisert til svært dårlig/dårlig kvalitet

18 Samlet Områdevis norm: fordeling av posent Best av i vassdragene Rogaland innen området og Nord-Trøndelag med dårlig i ulike vurderinger for kvalitetsnormen i Hordaland, men dårligst i Sør-Trøndelag og Troms perioden Østlandet Prosent av vassdragene Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Andel av bestander Svært god / god God Moderat Dårlig Svært dårlig 20 0

19 Andel av bestander Gytebestandsmål og høstbart overskudd: Best i Rogaland, dårligst i Sør-Trøndelag - Hordaland midt i laget Områdevis fordeling av posent av vassdragene innen området med ulike vurderinger for delnorm GBM og høstingspotensiale i perioden Østlandet Agder Rogaland Prosent av vassdragene Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Andel av bestander Svært god / god God Moderat Dårlig Svært dårlig 20 0

20 Genetikk: Best i Nord-Trøndelag og Agder, dårligst i Hordaland og Troms Områdevis fordeling av posent av vassdragene innen området med ulike vurderinger for delnorm genetisk integritet i perioden Østlandet Agder Rogaland Prosent av vassdragene Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Andel av bestander Svært god / god Moderat Dårlig Svært dårlig 20 0

21 Vurderte elver i Hardanger er langt fra å nå kvalitetsnormens krav Etne Rosendal Kinso Eio Granvin Steinsdal Gytebestandsmål og høstingspotensial God Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Genetisk integritet Samlet kvalitetsnorm Svært dårlig Svært dårlig Svært Svært dårlig dårlig Svært Svært dårlig dårlig Moderat Svært dårlig Svært Svært dårlig dårlig Svært Svært dårlig dårlig Overbeskatning Vassdragsinngrep II Vassdragsinngrep I Lakselus Fremmede fiskearter Rømt oppdrettslaks Kobber Forsuring Fosfor Gyrodactylus salaris Ingen Moderat Liten a Stor Ingen Liten Ingen Ingen Stor Liten a Stor Liten Ingen Ingen Ingen Stor Ingen Stor Ingen Ingen Liten Ingen Ingen Ingen Moderat Ingen Stor Moderat Moderat Liten Ingen Ingen Ingen Stor Ingen Stor Ingen Ingen Liten Ingen Liten Stor Liten a Stor Ingen Ingen Liten

22 Dagens meny Sjøørret Laks

23 Prosent av fangst i 1993 Fangster: Betydelig redusert på Vestlandet og i Trøndelag siden % 180% 160% 140% 120% 100% 80% Flere faktorer kan ha bidratt til tilbakegang Lus største kjente trussel, spesielt i områder med høy oppdrettsvirksomhet 60% 40% 20% 0% Sør- og Østlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Stor sannsynlighet for at lakselus har bestandsreduserende effekt på sjøørret fra Rogaland til Nordland Støttes av resultat fra tellinger

24 Generelt betydelig nedgang i sjøørretbestandene i Hordaland siden 1990-tallet Enkelte bestander i Hardanger har økt noe de siste årene, men utviklingen spriker mellom vassdrag

25 Vitenskapsrådets beskatningsråd Ikke behov for redusert beskatning, med noen unntak med mindre lokale forhold og kunnskap tilsier noe annet... Ikke behov for redusert beskatning

26 Oppsummering Nok gytefisk i fleste elvene til tross for mer enn halvering av lakseinnsiget siden skyldes hovedsakelig redusert beskatning Reduserte bestander har medført at høstbart overskudd av laks er betydelig redusert Redusert innsig skyldes delvis redusert overlevelse i sjøen Regionale forskjeller viser at lokale og regionale faktorer også er viktig avvikende negativ utvikling på Vestlandet og i Midt-Norge Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår som de største truslene utgjør størst påvirkning og størst risiko for ytterligere reduksjon og tap av laksebestander

27 Oppsummering Mange bestander er allerede genetisk påvirket av oppdrettslaks, og det foregår vedvarende ny tilførsel av rømt laks til gytebestandene Innblanding av oppdrettslaks medfører fare for redusert overlevelse og produksjon av villaks, og for irreversible endringer av bestandene

28 Oppsummering I Vest-Norge er det sannsynlig at påvirkning fra den store oppdrettsaktiviteten har bidratt til avvikende sterk reduksjon i innsiget av laks Hordaland er fylket hvor innkrysningen av rømt oppdrettslaks er størst, og hvor smittepresset fra lakselus har vært størst, både i lengre perspektiv og senere år Etter å ha hatt den dårligste utviklingen over flere år, var det en markant økning i innsig av mellom- og storlaks til Vest-Norge i 2011 og 2012, som skyldtes god overlevelse av 2009-årgangen av smolt som vandret ut fra Sør-Norge

29 PROSEDYRER