KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Transkript

1 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

2 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert med 50 % 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake

3 Antall Villaks i Norge: og i Vest-Agder: Kg?

4

5 Nasjonale mål for naturmangfold Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale i løpet av Alle høstbare bestander av dyr og planter skal forvaltes økosystembasert og høstes bærekraftig. De ville laksebestandene, herunder det genetiske mangfoldet, skal sikres slik at de opptrer i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder.

6 To hovedutfordringer for fisken i Sørlandselvene: Sure vassdrag Ungfisken overlever ikke smolt på utvandring mest sårbar Mottiltaket er kalking Kraftutbygging Påvirker vandring og leveområder i vassdragene Gjelder nesten alle de store vassdragene Mange mulige og realistiske mottiltak

7 Lakseelvene på Skagerrakkysten Mørke prikker: Kalking Oransje prikker: Industritiltak. Røde prikker: Kraftverk som påvirker anadrom fisk Gult omriss: Kraftverk som berører mindre deler av vassdraget.

8 Fangstutvikling i elvene til Vest- og Øst-Skagerrak og deres andel av totalfangst i Norge kalkingsstart Kilde: Lakseregisteret

9 Prosjekt Krafttak for laks i sør Initiativ fra Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder Samarbeid med NIVA, Havforskningsinstituttet (Flødevigen) og UiA Miljødirektoratet vil være prosjekteier Hele Skagerrakregionen Sørlandselvene er kjerneområde pga bestandsutviklingen Stort perspektiv: Skagerrak-Nordsjøen Regionalt perspektiv: Agder-Rogaland de sure fylkene

10 Satsingsområder: Kunnskapsinnhenting Tiltak Ny kunnskap tas aktivt i bruk Adaptiv forvaltning Involvere miljøer som representerer faglige og praktiske ressurser Forskingsmiljøer Regulanter Forvaltning Næringsliv Knytte til igangværende prosjekter, f. eks. Overvåking i kalka laksevassdrag Avhjelpe problemer ved kraftverk f.eks Nidelva Mandalselva Kvina

11 Hovedmål: Laksen Beskrive Skagerraklaksen Vandringer Hvilke havområder oppsøker den? Genetisk utvikling Øke høstbart overskudd av laks med 50 % Påvirkninger som kan hindre dette? Identifisere og utprøve konkrete tiltak Verdiskaping laks som samfunnsøkonomisk ressurs Hvor stort er potensialet? Hvordan kan det realiseres?

12 Hva må vi vite mer om? Laks Hvor mange smolt vandrer ut fra hver elv? (Hva eller hvem dreper rogn, yngel og ungfisk?) Hvor mange laks kommer tilbake til elva? (Hva eller hvem tar livet av laksen i sjøen?) Hvor sterkt innvirker fangst i sjø og elv på gytebestanden? Hva påvirker genetisk utvikling av bestanden? Homing feilvandring rømt oppdrettsfisk? Klarer vi å få sterke stedegne laksestammer i overskuelig framtid? Hvor blir det storlaks?? Hvor stort er potensielt overskudd?

13 Hvordan øke høstbart overskudd? Øke produksjon Redusere dødelighet

14 Hvordan øke høstbart overskudd? Redusere dødelighet Optimalisere kalking

15 Hvordan øke høstbart overskudd? Øke produksjon Fjerne vandringshindere Habitatfremmende tiltak

16 Hvordan øke høstbart overskudd? Øke produksjon Oppvandring forbi kraftverk og andre hindringer

17 Hvordan øke høstbart overskudd? Redusere dødelighet Nedvandring forbi kraftverk minst 85 % skal overleve også ålen skal overleve!

18 Hvordan øke høstbart overskudd? Redusere dødelighet Predasjon kan noe gjøres med gjedda som spiser smolten?

19 Beskatning og verdiskaping Mål: Øke høstbart overskudd av laks med 50 % Ressursene skal forvaltes best mulig. Sterkere lokal innflytelse krever selvdisiplin! Utvikle bærekraftig beskatning i sjø og elv Beste verktøy er kunnskap Utrede potensialet for verdiskaping i regionen. Behov for tiltaksplan? Trenger innsats fra mange miljøer

20 Ikke bare laksen vandrer i elver og bekker Sjøørret Foto: Roar A. Lund I store elver sidevassdrag mindre og bittesmå kystvassdrag Positiv utvikling i Skagerrakregionen tross mange påvirkninger Ulikt andre deler av Norge Uten kultivering i Norge (motsatt i Danmark) Har vært lite prioritert må vite mer om økologi, vandring og påvirkninger i ferskvann og sjø. Hvor sterkt innvirker fangst i sjø og elv på gytebestanden?

21 Én art vandrer motsatt vei: Ål Er katadrom Går lenger opp i vassdragene enn laks og sjøørret Kritisk truet: 99 % nedgang i hele Europa siden 1990: Utfordringer: Hjelpe opp forbi hindringer Hjelpe ned forbi Elvekraftverk Småkraftverk i sidevassdrag stort problem??

22 Horisonten skal utvides Stor overføringsverdi til hele Skagerrakregionen Kontakt mot fag- og forvaltningsmiljøer i Sverige og Danmark Vannforskriften det viktigste styringsredskap for vassdragsforvaltning i framtida Utvikle og gjennomføre tiltak som kan forbedre tilstanden i viktige vassdrag

23 Prosjektorganisering Styring og eierforhold: Prosjekteier er Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Sekretariat legges til en av Fylkesmennene i Agder. Viktige deltakere i finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Regulantene (Agder Energi, Sira-Kvina kraftselskap, Arendals Fossekompani) NVE Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder Innovasjon Norge Annen mulig finansiering: Norsk industri? Andre? Aktuelle forskningsmiljø: NINA, NIVA, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Agder, UniMiljø (Universitetet i Bergen), SINTEF, CEDREN, CEES. Samarbeidsmiljøer: Grunneierorganisasjoner Norske Lakseelver Lakseelvene AS Norges Jeger- og Fiskerforbund

24 Er dette bare en vakker drøm? Miljødirektoratet har signalisert at prosjektet skal gjennomføres Innspill fra forvaltning og forskningsmiljø i Agder Mange miljøer er klare og motiverte til å bidra kontakter også i Sverige. Mange tiltak er allerede i gang, og kan innlemmes i prosjektet Regulanter bidrar mye mange tiltak er i gang, f. eks, i: Nidelva Mandalselva Kvina Oppstart forventes i 2014 med forberedelser og detaljplanlegging Full fart fra håper vi.

25 Norsk laksesenter- Sørlandselvene med? Viktig verktøy for bevaring av villaksen. Styrke relevant kunnskap Knytte kunnskap til regionene Formidle, gjøre tilgjengelig kunnskap Bygger på eksisterende kompetansesentra for villaks: Lærdal Norsk villakssenter Namsos kunnskapssenter for laks og vannmiljø Tana informasjonssenter Men hva med Sørlandet??? Mest positiv utvikling og mye kunnskap er innhentet

26 Skagerrakregionen med i NLS Forprosjekt avsluttet sommeren 2013 Skagerrakregionen kom med i siste øyeblikk. Fire NLS skal utredes. NLS-nord NLS-midt NLS-vest NLS-sør Skal representere hele regionen, men lokaliseres til Agder Blir dette realisert? Miljødirektoratet har utspillet