Statusrapport for Tanavassdraget 2012
|
|
- Hildegunn Gjerde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statusrapport for Tanavassdraget 2012 Norsk sammendrag: Overvåkningsgruppen og dens mandat En permanent overvåknings- og forskningsgruppe ble formelt opprettet i februar 2010 gjennom en gjensidig intensjonsavtale mellom det finske Landbruks- og Skogbruksministeriet og det norske Miljøverndepartementet. Viktige punkt i mandatet er at gruppen skal levere en årlig rapport som skal inneholde en vurdering av bestandsstatus, evaluering av forvaltningen og råd om relevant overvåkning og forskning. Dette er gruppens første rapport. Laksen og fisket i Tana Tana er et grensevassdrag mellom Norge og Finland, med et nedslagsfelt på km 2 og med flere små og store sideelver som til sammen gir over km elvestrekning tilgjengelig for oppvandrende laks. Tana er i dag et av få gjenværende store laksevassdrag som er lite påvirket av menneskelig aktivitet (bortsett fra fiske), og som stadig har stor oppvandring av laks. I Tana finner man verdens største bestand av Atlantisk laks, med årlige fangster i vassdraget på mellom 70 og 250 tonn, noe som tilsvarer et gjennomsnitt på laks fanget hvert år. I Tana finner man bort i mot 30 ulike populasjoner av laks, og disse viser en bred variasjon i livshistorie. Sjøalder varierer fra ensjøvinter til femsjøvinters laks, og i tillegg kommer en rekke ulike varianter av flergangsgytende laks. Andelen rømt oppdrettslaks i Tana har så langt vært lav i fangstene om sommeren, men andelen rømt laks etter fiskesesongens slutt er lite kjent. I elvefisket i Tana brukes ulike garnbaserte metoder som stengsel, stågarn, kastenot og drivgarn. I tillegg fiskes det mye med stang. De siste fem årene har stangfangsten stått for rundt 60 % av totalfangsten i vassdraget, og den relative fordelingen av laks på ulike metoder har vært forholdsvis stabil de siste 30 årene. Det meste av fisket i hovedelva i Tana, særlig i nedre og midtre del, er et fiske på blandete bestander. Telemetristudier indikerer at beskatningsraten i elvefisket kan være på over 60 %, og sammen med sjølaksefisket er det antatt at den effektive totale beskatningsraten for noen bestander i Tana kan være opp mot 90 %. Forvaltning av Tanalaks Både Norge og Finland (gjennom EU) er medlemmer av den Nord-Atlantiske laksebevaringsorganisasjonen (NASCO), som er en internasjonal organisasjon som har som målsetting å bevare, gjenoppbygge, forbedre og rasjonelt forvalte laks. Fisket i Tana reguleres av en bilateral overenskomst mellom Norge og Finland, og denne har blitt fremforhandlet mellom landenes Utenriksdepartement, samt Miljøverndepartementet i Norge og det Finske Skogs- og Landbruksministeriet. Den siste overenskomsten er fra Turistfisket er regulert regionalt i både Norge (Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark) og Finland (Fiskeriavdelingen ved Senter for Økonomisk Utvikling, Transport og Miljø i Lappland). Turistfisket kan reguleres årlig. Lokale organisasjoner i begge land, særlig det nyetablerte Tanavassdragets Fiskeforvaltning på norsk side, spiller også en rolle i forvaltningen av fisket. Sjølaksefisket langs kysten av Norge reguleres nasjonalt, og det har de siste årene blitt innført restriktive tiltak.
2 Lokal/tradisjonell kunnskap Gruppen erkjenner at lokal/tradisjonell (økologisk) kunnskap kan bidra positivt, og vil derfor etterstrebe og inkorporere relevant kunnskap av denne typen i sitt arbeid. Noen kjente lokale argument blir diskutert: Predasjon er en faktor som lokalt ofte pekes på som en trussel mot laksen. Det er svært lite biologisk grunnlag for å argumentere at naturlig forekommende predatorer er en trussel mot laksen, tvert imot må predasjon bli sett på som en nødvendig og naturlig del av de økosystemene laksen lever i og det er sjelden mulig å måle noen negative effekter fra predasjon. Den beste måten å motvirke potensielle negative effekter av predasjon er å sørge for at bestandenes gytebestandsmål er nådd slik at bestandene er fullrekruttert på en årlig basis. Andre lokale argumenter som diskuteres og tilbakevises i rapporten inkluderer naturlig variasjon, økt antall turistfiskere og færre garn. Trusselfaktorer En oversikt over trusselfaktorer i Tana viser at overbeskatning av laks underveis i ulike deler av gytevandringen til laksen er den viktigste trusselen mot laksen i Tana. Det er få eller ingen negative effekter fra andre menneskeskapte aktiviteter som forurensning, vassdragsregulering eller oppdrett. Steinulke er en relativt nyintrodusert art i Utsjoki, og denne fisken driver nå og sprer seg både oppog nedstrøms i selve hovedelva. I Utsjoki blir steinulka primært funnet i områder med lite laks. Overvåkning Langtids overvåkning av laks i Tana startet i sin nåværende form på 1970-tallet, og denne overvåkningen er i dag et av de viktigste grunnlagene vi har for evaluering av bestandsstatus. De viktigste elementene i overvåkningsprogrammet er fangst- og fiskestatistikk, fangstprøver (hovedsakelig skjellprøver), og estimering av yngeltetthet ved en rekke faste elfiskestasjoner. Andre overvåkningsmetoder som har blitt utført over kortere tidsperspektiv er telling av både oppvandrende og nedvandrende laks i elvene Utsjoki og Lákšjohka. Telling av gyteklar voksen laks har blitt utført i to sideelver siden Moderne sonarutstyr for telling av oppvandrende laks vil bli utprøvd framover i noen større sideelver (Kárášjohka, Máskejohka). Evaluering av bestandsstatus og forvaltningsanbefalinger Evaluering av bestandsstatus er målbasert, i tråd med anbefalingene i føre var-prinsippet fra NASCO. Prosedyren som er fulgt er (1) definering av bestandsspesifikke gytebestandsmål (mengden gytende hunnlaks som behøves for å fylle produksjonspotensialet til en bestand), (2) et estimat på antallet gytende hunnlaks i en bestand etter en fiskesesong, og (3) en sammenligning av gytebestandsmål og estimert antall gytelaks. Det er satt gytebestandsmål for seks norske sideelver, og evaluering av gytebestand i forhold til mål blir gjort for fem av disse: Máskejohka, Lákšjohka, Válljohka, Kárášjohka og Iešjohka. Den sjette sideelven, Leavvajohka, er utelatt ettersom vassdraget blir lite besøkt av fiskere (noe som gjør det vanskelig å estimere gytebestand basert på fangst).
3 Evalueringen av gytebestand i alle de fem sideelvene viser at måloppnåelsen de siste årene har vært svært dårlig i Tanavassdraget. Ingen av de evaluerte sideelvene har nådd gytebestandsmålene sine i perioden , og i de fleste årene er gytebestandene langt under målene. Den beste måloppnåelsen ble observert i den nederste sideelven, Máskejohka, i 2010 med 64 %. I midtre del av Tanavassdraget var måloppnåelsen dårligere, opp til 50 % i Válljohka i 2006 og 25 % i Lákšjohka i 2006 og I øvre del av Tanavassdraget er beste observerte måloppnåelse 35 % i Iešjohka i 2008 og 20 % i Kárášjohka i 2008 og Dårlig måloppnåelse fører til at eggdeponeringen, og følgelig også smoltproduksjonen, de siste årene har vært langt under produksjonspotensialet til hver enkelt sideelv. I den samme tidsperioden har nærliggende lakseelver øst og vest for Tana hatt en sterk bestandsutvikling med flere rekordår, noe som indikerer at det ikke er naturlige årsaker til den dårlige måloppnåelsen i Tana (for eksempel kan den dårlige måloppnåelsen ikke skyldes at forhold i havet har gitt dårlig overlevelse der). Laks fra Tanavassdraget blir fanget over et stort område, først i det ytre kystfisket av Finnmark, Troms og Nordland, så i fjordfisket i Tanafjorden, deretter elvefisket i hovedelva, og til sist fisket i hver enkelt sideelv. Det er kun fisket i sideelvene som er et fiske på enkeltbestand, fisket i de andre områdene er et fiske på blandete bestander. Fiskeriene etter Tanalaks må ses på som en sekvens, der laksen som er tilgjengelig for fiske i et område er de laksene som overlevde fisket i foregående område. Bestandene i Tanavassdraget blir dermed utsatt for et press gjennom en sekvensiell akkumulert beskatning som fører til et høyt totalt beskatningstrykk selv om effektiviteten i fisket i de ulike områdene hver for seg ikke er særlig høy. Den totale beskatningsraten ble estimert for de fem evaluerte bestandene i 2009 og 2010 basert på følgende data: (1) enten fangst eller fisketelling fra hver sideelv, (2) en estimert bestandsspesifikk fangst fra hovedelva (finnes ved å kombinere fangststatistikk og genetisk bestandsidentifiserte data), og (3) en estimert bestandsspesifikk fangst fra sjølaksefisket (fra fangststatistikk, genetiske bestandsidentifiserte data fra 2008 og eldre merkedata fra kysten av Nord-Norge). Den laveste totale beskatningen ble funnet i den nederste norske sideelven, Máskejohka, med 59 % i 2010 og 66 % i Estimatene for total beskatning var høyere i midtre og øvre del av Tanavassdraget, opp til 91 % i Iešjohka i 2009, 90 % i Válljohka 2009, 86 % i Kárášjohka 2009 og 73 % i Lákšjohka Den estimerte beskatningen i ulike fiskeri viser noen markerte bestandsforskjeller, særlig når en sammenligner nedre og øvre del av Tanavassdraget. For alle de evaluerte bestandene, så er % av total fangst tatt i sjølaksefisket (med høyest fangsttrykk for de bestandene som har høy andel flersjøvinterlaks). Andelen fanget i hovedelva varierer betydelig. I Máskejohka, den nederste sideelven, så står hovedelvfisket for rundt 11 % av total fangst, mens i Iešjohka, en av de øverste sideelvene, står hovedelvfisket for rundt %. Det er også noen forskjeller i hvilken grad fisket i selve sideelvene bidrar, med rundt 30 % av total fangst av Máskejohka-laks tatt i selve Máskejohka mens kun 10 % av total fangst av Iešjohka-laks ble fanget i Iešjohka. Overbeskatning som trusselfaktor er definert som graden av reduksjon i gytebestand under gytebestandsmål som kan tilskrives beskatning. Etter denne definisjonen så er det betydelig overbeskatning av bestandene i alle de fem sideelvene både i 2009 og 2010, med 90 % fangstmortalitet for Iešjohka-laks i 2009 som det verste eksempelet.
4 Estimatene på maksimal bærekraftig beskatning (definert som det maksimale beskatningsnivået som en bestand kan tåle dersom gytebestandsmålet skal oppnås) viser at noen av bestandene er nedfisket til et punkt hvor det beskattbare overskuddet er svært lavt eller til og med ikkeeksisterende. I Iešjohka (2009), Kárášjohka (2009 og 2010) og Lákšjohka (2009 og 2010) var maksimal bærekraftig avkastning 0 %. Det vil si at disse bestandene var under gytebestandsmålet allerede før de ble fangstet på i sjølaksefisket. De høyeste estimatene på maksimal bærekraftig beskatning ble funnet i Válljohka med 73 % i 2010 og 65 % i Ettersom kun fem sideelver brukes i evalueringen av status, er det naturlig å reise spørsmålet om i hvilken grad situasjonen i disse er relevant for resten av vassdraget. Det er to viktige faktorer som må tas i betraktning her: (1) problemene som skapes av høy akkumulert sekvensiell beskatning er sannsynligvis felles for alle bestandene i Tana, og (2) den manglende måloppnåelsen som man ser i de fem evaluerte sideelvene er, i seg selv, et tilstrekkelig argument for å anbefale reguleringsendringer i de områdene hvor det foregår et fiske på blandete bestander hvor laks fra de fem evaluerte sideelvene blir påvirket. Av dette følger at en regulering av fisket på blandete bestander og fisket i sideelvene som bringer total beskatning av de fem evaluerte elvene ned på et bærekraftig nivå, vil være en regulering som også er riktig for de andre bestandene i Tana. Et enkelt regnestykke kan illustrere faren med å bare regulere fisket i enkeltområder og dermed ignorere konsekvensen av at beskatningen er sekvensiell og akkumulert. Ved hjelp av Iešjohkabestanden som et regneeksempel, så kan behovet for en sammenhengende regulering av hele beskatningssekvensen (kyst fjord hovedelv sideelv) demonstreres. For eksempel, så vil fjerning av kystfisket føre til at bare 3 % mer av det totale innsiget overlever til gyting, til tross for at kystfisket i dag fanger rundt 20 % av innsiget. Den samme økningen på 3 % vil være resultatet av å stenge alt fiske i den nedre norske delen av hovedelva. En liten senking av fiskeintensiteten i alle deler av beskatningssekvensen vil resultere at 13 % mer av totalinnsiget overlever til gyting. Anbefalinger for forvaltningen: 1) Måloppnåelsen er svært dårlig i de fem evaluerte sideelvene i Tana. Beskatningsestimatene viser et høyt akkumulert sekvensielt beskatningstrykk som ikke er bærekraftig. Dette totale trykket må reduseres ned til et nivå som gjør det mer sannsynlig at bestandene når gytebestandsmålene på årlig basis. 2) Den sekvensielle beskatningen innebærer at den eneste effektive måten å redusere totalt beskatningstrykk på er å redusere effektiviteten til alt fiske i hele sekvensen. 3) Nye reguleringer må være mål-spesifikke. Dette er en særlig utfordring for fiske på blandete bestander, og en spesifikt tilpasset overvåkning er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kunnskapsnivå. Et eksempel på slik overvåkning er den nåværende kombinasjonen av genetisk bestandsidentifisering (prosjektene Genmix og Kolarctic) og fisketelling i sideelver (video, DIDSON). 4) Den negative trenden for flersjøvinterlaks i Tana tilsier at det er et påtrengende behov for reguleringstiltak som har til hensikt å redusere beskatningstrykket for stor laks. 5) Genetisk bestandsidentifisering av skjellprøver fra hovedelva demonstrerer en høy beskatning av de store eggprodusentene (flersjøvinterlaks og flergangsgytere) som hører til sideelvene i Tanavassdraget. En stor del av denne beskatningen finner sted tidlig i sesongen.
5 Det er derfor tilrådelig å redusere beskatningsraten i fisket på blandete bestander (både kyst og hovedelv) i de første ukene av nåværende sesong (mai og juni). Følgende prinsipp anbefales for en fremtidig forvaltning av laksen i Tana: 1) Reguleringen må bygges rundt bruk av bestandsspesifikke forvaltningsmål. 2) Evalueringen av måloppnåelse må spesifikt være kunnskapsbasert, med en klar og spesifikk forplikting til et overvåkningsprogram som gir de data som er nødvendig for evaluering av forvaltningsmål. 3) Det må være en innebygget fleksibilitet i fiskereglene. Denne fleksibiliteten må tillate implementering av reguleringstiltak både innenfor og mellom sesonger. Reguleringer innenfor sesong er nødvendig for å raskt motvirke lavt innsig (eller andre uventede hendelser som krever strakstiltak, for eksempel særlig lav vannstand) og dermed øke sannsynligheten for at forvaltningsmål blir nådd. 4) En særlig egnet form for fleksibilitet er tiltak som er forhåndsspesifisert og eksplisitt gitt i avtalen mellom landene. Vilkår for implementering av disse forhåndsspesifiserte tiltakene kan være gitte miljøforhold eller gitte bestandssituasjoner, for eksempel i forhold til vannstand eller innsigsstørrelse. Ettersom slike tiltak er forhåndsspesifisert, så vil de raskt kunne innføres uten tunge og langdryge høringsprosesser. 5) For å styrke og forenkle arbeidet med fangststatistikk, så er det helt nødvendig med umiddelbare og nøyaktige fangstrapporter fra alle som fisker i Tana. Dette bør formaliseres i overenskomsten som en personlig forpliktelse for alle. Anbefalinger for langtidsovervåkning Evaluering av bestandsstatus innenfor et adaptivt kunnskapsbasert forvaltningsregime bør baseres på best mulig overvåkningsdata, som innhentes gjennom et konsistent, langtids overvåkningsprogram. Et slikt program bør gi (1) detaljert og nøyaktig fangststatistikk fra alle de ulike områdene og fiskeriene i vassdraget, (2) skjellprøver fra blandet bestand-fisket som kan gi livshistoriedata og tillater genetisk bestandsidentifisering, og (3) nøyaktig fisketelling, enten av fisk som vandrer inn i sideelver, eller i form av telling av gytefisk etter sesongslutt. Det er stor variasjon i beskatningsraten som de enkelte bestandene blir utsatt for i de ulike fiskeriene. For eksempel er beskatningstrykket i hovedelva lavere for bestandene i nedre del av Tana enn bestandene i øvre del. Dette tilsier at en langtids overvåkning må ha en romlig oppløsning som skiller mellom nedre, midtre og øvre del av vassdraget. Gruppen ønsker sterkt å finne arenaer som tillater kommunikasjon av lokal miljøkunnskap til gruppen og disseminering av forskningskunnskap til lokale på en tilgjengelig måte. Det er en klar mangel på langtids forutsigbarhet i forsknings- og overvåkningsaktivitetene i Tana, noe som gjør det vanskelig å planlegge mer enn 1-2 år fremover. Gruppen vil derfor sterkt anbefale at det etableres et felles norsk-finsk forsknings- og overvåkningsprogram for Tana. Et slikt program, med detaljer for innhold, bør bygges inn i overenskomsten på en forpliktende måte. Anbefalinger for overvåkning i 2012
6 Følgende aktiviteter, som i stor grad følger prioriteringene for 2011, anbefales prioritert i 2012: fangststatistikk, skjellprøver, genetisk bestandsidentifisering av skjellprøver fra hovedelva, videotelling i Utsjoki og Lákšjohka, videre utvikling av akustisk telling av voksen laks i Kárášjohka og/eller Máskejohka samt yngelovervåking. Forskningsbehov Evaluering av status baserer seg på bruk av gytebestandsmål. For øyeblikket er det etablert egnede gytebestandsmål kun for seks norske sideelver, noe som betyr at viktige deler av vassdraget mangler i statusevalueringen. Det er derfor behov for forskning på følgende: 1) Gytebestandsmål må etableres for hovedelva, Anárjohka/Inarijoki og de fleste finske sideelvene. 2) En prosedyre for evaluering av gytebestandsmål i områder med fiske på blandete bestander må etableres.
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerHvorfor sliter laksen i Tana?
Hvorfor sliter laksen i Tana? Morten Falkegård og Martin-A. Svenning Tanavassdraget har vært kjent som et av verdens beste laksevassdrag. De siste tiårene har imidlertid mengden laks avtatt i Tana, samtidig
DetaljerLaksen er en viktig ressurs for
Hvordan skal vi klare å gjenoppbygge tanalaksen? Morten Falkegård Mens Tanavassdraget på 197-tallet ga en årlig totalfangst på opptil 6 tonn laks fordelt på elv og sjø, har de årlige fangstene de siste
DetaljerHvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård
Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård Gytebestand Sjølaksefiske Elvefiske Forvaltning er fordeling. Hvert år er det en viss mengde laks tilgjengelig for fiske. En andel
DetaljerNotat. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. Dato: Til: Klima- og miljødepartementet (ref.
Notat Dato: 10.08.2016 Til: Klima- og miljødepartementet (ref. 12/4407) Fra: Emne: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Høringsuttalelse til «Høring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland
DetaljerGenetikk et nytt redskap i lakseforvaltningen
Genetikk et nytt redskap i lakseforvaltningen Morten Falkegård, Juha-Pekka Vähä og Martin-A. Svenning Tana er et stort vassdrag med godt over 1 000 km lakseførende strekning. Innenfor dette systemet er
DetaljerSAMMENDRAG STATUS FOR TANAVASSDRAGET 2016
SAMMENDRAG STATUS FOR TANAVASSDRAGET 216 Gruppen og dens mandat Overvåknings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget ble formelt oppnevnt i februar 21 gjennom en prinsippavtale mellom det finske Jord-
DetaljerProtokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 6. 7. desember 2013 på Thon hotel Kirkenes
Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 6. 7. desember 2013 på Thon hotel Kirkenes Møtetid: 6. desember kl. 13.50 18.15, 7. desember kl. 09.30 13.10 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende
DetaljerRapport fra overvåknings- og forskningsgruppen for Tanavassdraget 1/2018
Sammendrag Anon. 2018. Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2017. Rapport fra overvåkings- og forskergruppen for Tana nr 1/2018. Denne rapporten er den første statusvurderingen fra den reetablerte
DetaljerHøringsnotat - gjennomføring av ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget
Klima- og miljødepartementet 1. november 2016 Høringsnotat - gjennomføring av ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget Hovedformålet med den nye avtalen om fisket i Tanavassdraget er at fiskebestandene
DetaljerSAMMENDRAG «LAKSEN I TANA: HVOR ER VI, HVOR SKAL VI, OG HVORDAN KOMMER VI OSS DIT?»
SAMMENDRAG «LAKSEN I TANA: HVOR ER VI, HVOR SKAL VI, OG HVORDAN KOMMER VI OSS DIT?» Dr. Morten Falkegård er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA-Tromsø). Han er leder for den norsk-finske
DetaljerHøring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget - høringsuttalelse
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 24.08.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/230 Høring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland
DetaljerLakseforvaltninga i Tanavassdraget. Sturla Brørs seniorrådgiver
Lakseforvaltninga i Tanavassdraget Sturla Brørs seniorrådgiver Innhold Rammer for forvaltning Fra kunnskap til bærekraftig forvaltning Oppfølging av Tanaavtalen Foto: Sturla Brørs Rammer for forvaltning
DetaljerSak 74/2016: Høring om fiskeregler på grenseelvstrekningen gjeldende fra 2017
Sak 74/2016: Høring om fiskeregler på grenseelvstrekningen gjeldende fra 2017 Saksfremstilling: Klima- og miljødepartementet sendte den 30. juni frem forslag til en ny avtale mellom Norge og Finland om
DetaljerRapport fra overvåknings- og forskningsgruppen for Tanavassdraget 2/2018
Sammendrag Anon.. Status for laksebestandene i Tanavassdraget i. Rapport fra overvåkings- og forskergruppen for Tana nr 2/. Denne rapporten er den andre statusvurderingen fra den reetablerte overvåkings-
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerFangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012
Vannføring (m 3 /s) Tanavassdragets fiskeforvaltning Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 212 Fiskeregler for 212 Med hjemmel i forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget
DetaljerFangststatistikk 2011, norsk side av Tanavassdraget
1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Tanavassdragets fiskeforvaltning Fangststatistikk 211, norsk side av Tanavassdraget
DetaljerFangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012
Vannføring (m 3 /s) Tanavassdragets fiskeforvaltning Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 212 Fiskeregler for 212 Med hjemmel i forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget
DetaljerNotat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering
Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis
DetaljerNotat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen
Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse
DetaljerNotat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes
Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i
DetaljerEN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
DetaljerStatus for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth
Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerFOLKEMØTE MED EERO NIEMELÄ (LUKE). «45 ÅR MED SKJELLPRØVETAKING I TANAVASSDRAGET - HVA HAR DET LÆRT OSS»?
FOLKEMØTE MED EERO NIEMELÄ (LUKE). «45 ÅR MED SKJELLPRØVETAKING I TANAVASSDRAGET - HVA HAR DET LÆRT OSS»? Spørsmål til foredragsholder og hans svar: 1. Hvorfor er mengden smolt så lav i sideelvene i de
DetaljerSAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?»
SAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?» Raoul Bierach er seksjonssjef for fiskeseksjonen i Miljødirektoratet og delegasjonsdeltaker i NASCO. Han presenterte bakgrunnen og tilblivelsen/innføringen
Detaljer2. Føre-var prinsippet i biologien kan være vanskelig for mange å forholde seg til. Kan du forklare dette nærmere?
Prosjektet «Joddu- samarbeidsarena for laks». Foredrag med Morten Falkegård, NINA: Laksen i Tana. Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? (14. og 15. november 2017, Karasjok og Tana). Spørsmål
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerSammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017
Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017 Det er beregnet at det ble fanget 60 962 kg laks i Tanavassdraget i 2017, hvorav 349 kg (0,6 %) av fangsten ble gjenutsatt. Fangstfordelingen mellom norsk og
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser
DetaljerSTATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
DetaljerSak 04/2017: Ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget høring av forslag til forskrifter om regulering av fisket i Tanavassdraget
Sak 04/2017: Ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget høring av forslag til forskrifter om regulering av fisket i Tanavassdraget Saksfremstilling: Klima- og miljødepartementet har sendt på høring
DetaljerTANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT.
TANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT Prosjektrapport Resultater fra skjellprøveinnsamlingen i 2011-, genetikkanalyser
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 30.11.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464
DetaljerRapport 2014-01. Norsk fangst i Tanavassdraget i sesong 2013
Rapport 2014-01 Norsk fangst i Tanavassdraget i sesong 2013 Rapport nr: 2014-01 Antall sider: 14 Tittel: Norsk fangst i Tanavassdraget i sesong 2013 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen Oppdragsgiver:
DetaljerAvtale med Finland. Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag Matta-Varjjat mearraluossabivdisearvi
Avtale med Finland Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag Matta-Varjjat mearraluossabivdisearvi www.sjolaksefiskar.no Astrid A Daniloff Håbet 38, 9910 Bjørnevatn Tfn 7899 8472/mob 9055 2031 Til Dato, 10. aug 2016
DetaljerFangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015
angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en
DetaljerFylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold
Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget
DetaljerTANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT.
TANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT Prosjektrapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget, 2012 Utgiver:
DetaljerIvaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva
Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske
DetaljerForslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark
NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden
DetaljerMidtsesongevaluering Reisaelva 2019
Adresse: Hovedveien 2, 9151 Storslett E-post: post@reisaelva.no Dato: 24.07.2019 Midtsesongevaluering Reisaelva 2019 Evalueringen er skissert etter notat fra NINA av 30.juni 2015 og inneholder 3 deler;
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva
DetaljerSTATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo
DetaljerRapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2015
Rapport 2015-04 Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2015 Rapport: 2015-04 Antall sider: 9 Tittel: Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2015 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen Oppdragsgiver: Tanavassdragets
DetaljerRapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2016
Rapport 2017-01 Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2016 Rapport: 2017-01 Antall sider: 9 Tittel: Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2016 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen Oppdragsgiver: Tanavassdragets
DetaljerProsedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks
Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming
DetaljerProp. 54 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 54 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget av 30. september 2016 Innhold 1 Avtalens
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerVariasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper
DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper Niemelä,
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerI TANAVASSDRAGET III;
DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper Niemelä,
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerFYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig
DetaljerFørde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari
DetaljerRapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2013
Rapport 2014-02 Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2013 Rapport: 2014-02 Antall sider: 8 Tittel: Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2013 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen Oppdragsgiver: Tanavassdragets
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse
Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-
DetaljerForvaltning av villaks og regjeringa si politikk,
Klima- og miljødepartementet Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk, med blikk på Tanavassdraget Statssekretær Atle Hamar Karasjok, 14. november 2018 Foto: Jarle Vines/Wikimedia Commons Villaksen
DetaljerVFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009
VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***
DetaljerRapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2018
Rapport 2018-03 Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2018 Rapport: 2018-03 Antall sider: 9 Tittel: Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2018 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen, Iver Boine og Helene
DetaljerKvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerRegulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014
Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerForslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014
Etter adresseliste Trondheim, 01.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3597 Saksbehandler: Kjell-Magne Johnsen Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære
DetaljerFOR , FOR , FOR
Utskrift fra Lovdata - 04.04.20 09:16 Forskrift om endring i forskrift om fiske på Tanavassdragets grenseelvstrekning, forskrift om fiske i Tanavassdragets nedre norske del og forskrift om fiske i norske
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2017-18 KEF 2018. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gytegrus 60 tonn Årsrapport Året har vært av det svært rolige slaget, men det er stille før stormen.
DetaljerVURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun
DetaljerFangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2016
angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2016 angstdagboka tilhører: (fiskers navn og sonenummer) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen
DetaljerKvalitetsnorm for villaks
Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål
DetaljerRapport Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2014
Rapport 2015-03 Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2014 Rapport: 2015-03 Antall sider: 9 Tittel: Skjellprøveinnsamling i Tanavassdraget 2014 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen Oppdragsgiver: Tanavassdragets
DetaljerFramtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal
Framtidige regulering i fisket Mosjøen 3.11.2017 Helge Dyrendal «Men uansett hvor en laks fanges, en død laks kan ikke gyte» (Magnus Berg 1986 ) Regulering av fisket etter anadrome laksefisk Lovgrunnlaget
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. mars 2018 kl. 14.30 PDF-versjon 23. mai 2018 23.03.2018 nr. 486 Forskrift om endring
DetaljerPrognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes
Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende elv Nedbørsfelt 3658 km2 690 rettighetshavere Uregulert Fangst 10-50 tonn pr
DetaljerTana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)
Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske
DetaljerOversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder
Notat Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Dato: 11.november 2010 Oversikt over innskrenkinger i laksefisket 2007-2010 i elvene i Aust- Agder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gitt beskatningsråd
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning
DetaljerI forskrift 11. mai 2017 nr. 557 om fiske på Tanavassdragets grenseelvestrekning gjøres følgende endringer:
Forslag til forskrift om endringer i forskrift 11. mai 2017 nr. 557 om fiske på Tanavassdragets grenseelvestrekning, forskrift 11. mai 2017 nr. 558 om fiske i Tanavassdragets nedre norske del, forskrift
DetaljerRegulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg
Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012 - Rapport fra arbeidsutvalg Forord Miljøverndepartementet og Sametinget inngikk 24. november 2010 en rammeavtale om gjennomføring
DetaljerHva skal jeg snakke om :
Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability
DetaljerGytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010
V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad
DetaljerGaula Fiskeforvaltning
Drift av laksevassdrag hvordan løser vi lovpålagte oppgaver - hvilke oppgaver skal og må vi gjøre, og hva kan og bør vi gjøre? Torstein Rognes Gaula Fiskeforvaltning Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende
DetaljerDet Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:
Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål
DetaljerFangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2017
angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2017 angstdagboka tilhører: (fiskers navn og sonenummer) iskekortnummer eller fiskerid: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle
DetaljerFisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013
Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake
DetaljerLakselv grunneierforening
Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
Detaljer