RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

Transkript

1 RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1

2 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt kultiveringsfisket i Varpa s. 7 Fiskekultiveringa i Storvatnet s. 8 Oversikt kultiveringsfisket i Storvatnet s. 9 Fiskekultiveringa i Hamnvatnet s. 9 Kartlegging av gyteplasser for røye s. 10 Oppsyn s. 10 Sportsfisket 2015 s. 11 Forslag fiskestelloppgaver i 2016 s. 11 Forslag andre oppgaver 2

3 Forord Tangen Produkter utarbeider årlig 2 rapporter fra Varpavassdraget. Denne rapporten inneholder kultivering av ferskvannsfisk (ørret og røye), den andre rapporten er fra ruseprosjektet i Varpa. Innlandsfiskekultiveringa støttes økonomisk av Nordland Fylkeskommune, Tysfjord kommune, Hamarøy kommune og The Quartz Corp. Fiskekultiveringsprosjektet er et lokalt samarbeid mellom Varpavassdraget grunneierlag og Tangen Produkter. Tangen Produkter gjør alt av feltarbeid og rapportering, mens grunneierlaget stiller båter til disposisjon. I Hamvatnet er det et godt samarbeid med 9. klasse ved Drag skole. Elevene er med på feltarbeid i september/oktober og har senere en arbeidsdag på skolen der all fisk fra Hamnvatnet blir grundig analysert. Senere lager elevene en avisartikkel der de presenterer resultatet fra høstens fiske. Samtlige fisker blir analysert; målt lengde, veiet, sløyet, bestemt kjøttfarge, fastsette gytefase (om høsten), registrere evt. parasitter og studert mageinnhold. Skoleprosjektet har også vurdering av K-faktor. Arbeidet med kultiveringsfisket er svært omfattende og tidkrevende. All erfaring fra slikt arbeidet viser at det er nødvendig å tenke langsiktig og ha stor tålmodighet i arbeidet. Aktivitetene i Varpavassdraget er trygt forankret i driftsplanen for vassdraget, og både kommunene, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ser behovet og nødvendigheten av gode driftsplaner for fisk. Drag, november 2015 Stig Tangen 3

4 Oppsummering Følgende momenter fra Varpvassdraget kan trekkes frem som svært positivt fra 2015: - Meget gode sportsfiskefangster av laks og sjøørret - Stor sportsfiskeaktivitet i vassdraget, spesielt i Mellomvatnet, Kvannvatnet og Varpa - Stor oppgang av sjøørret, bra oppgang av laks - Rekordstor oppgang av ål i vassdraget - Stort uttak av ferskvannsfisk i Hamnvatnet - God kvalitet på ferskvannsfisken i Varpa - Gode forhold for kartlegging av gyteplasser - Det meste er på plass for en god økonomisk avtale mellom The Quartz Corp og Varpavassdraget grunneierlag Av negative momenter bør nevnes at det er vanskelig å få helt bukt med ulovlig garnfiske i Kvannvatnet og delvis Storvatnet og Mellomvatnet. Det er også en tendens til at det begynner å bli noen som fisker i vassdraget uten gyldig fiskekort, det er da særlig snakk om tilreisende som kun fisker ett døgn i vassdraget. Tynningsfiske av røye (og litt ferskvannsørret) har blitt gjennomført i Hamnvatnet, Storvatnet og Varpa. Ruseprosjektet i Varpa ble gjennomført i tidsrommet 13. mai 20. oktober. Kartlegging av gyteplasser for røye ble utført i september/oktober i Hamnvatnet, Storvatnet og Varpa. Fotograf Asgeir Kvalvik var med i Varpa i juni og tok bilder til turboka for Tysfjord som kommer ut til jul. Den nye sjefen på The Quartz Corp, Petter Breivik, har vært med i rusa i Varpa, og i midten av september var to fagfolk fra Norsk Institutt for Naturforskning i vassdraget for å vurdere muligheten for at Varpavassdraget kan komme med i prosjektet «Sjøoverlevelse hos laks» der det kan bli snakk om å PIT-merke smolt på vei ut av vassdraget om våren. Det er stor interesse for Varpavassdraget, dette er både i fiske -og tursammenheng. I stadig økende omfang kommer det folk langveisfra for å fiske i vassdraget. Noen stopper helt tilfeldig, kanskje på vei til et annet lakseførende vassdrag, mens andre har Varpa som mål. Lokalt er Varpa og Mellomvatnet mest brukt i fiske- og friluftsammenheng, men via arbeidet med fiskestell og kultivering av innlandsfisk, er det et mål å få flere til å fiske både i Hamnvatnet, Storvatnet og Kvannvatnet. Vi ser i år en økende bruk av Kvannvartet, men det kan ha sammenheng med at en god del laks gikk opp Kvannelva. 4

5 Det er svært gledelig å se den økende isfiskeaktiviteten. Det er særlig Varpa som er populært i isfiskesammenheng, og det skyldes nok både at vatnet er nært vei, har gode parkeringsmuligheter og svært lett tilgjengelig, og at her har innlandsfisken best kvalitet. Fiskekultiveringa i Varpa Høstfisket Antall garndøgn: 18 (12 i september/6 i oktober) Maskestørrelse på garna: 24 mm, 22, 5 mm, 21 mm, 19, 5 mm Røye i september Antall fisk: 242 Vekt: 38, 2 kg Snittvekt: 158 g Største røye: 397 g Røye i oktober Antall fisk: 198 Vekt: 27, 9 Snittvekt: 141 g Største røye: 298 g I alt 440 røyer, samlet vekt 66, 1 kg. Mest røye på garn med maskestørrelse 21 mm. Ca. 90 % av røya over 140 g i september var rød i kjøttet, i oktober hadde ca. 50 % rødfarge i kjøttet. Ørret i september Antall fisk: 39 Vekt: 6, 7 kg Snittvekt: 173 g Største ørret: 510 g 5

6 Ørret i oktober Antall fisk: 31 Vekt: 5, 1 kg Snittvekt: 166 g Største ørret: 399 g I alt 70 ørret og 11, 8 kg. Mest ørret på garn med maskestørrelse 24 mm. Ca. 80 % av ørret over 150 g hadde rødfarge i kjøttet. Ål Det ble sluppet ut 6 ål fra garna, størrelse 450 mm 850 mm. Små elver store deler av september, førte til at gytelaks og gytesjøørret ble gående i vatnet før den kunne finne god nok vannstand i elvene. Dette resulterte i at det var mye laks som rev i stykker de småmaska røyegarna. I alt ble det sluppet ut 8 laks og 9 sjøørret i september, ingen fisk var død i garna. I oktober var dette ikke noe problem, da var vassføringa stor i elvene, og det var så stor vannstand og strøm i Varpa at det var vanskelig å fiske med garn på røyas gyteplasser. Det var mye skitt og store stokker som la seg i garna, men de 6 garnnettene ga likevel god røyefangster. Den største røya var å få i september, da søkte denne seg på gyteplassene. De minste røyene kom for å gyte i oktober. I oktober ble det sluppet ut av garna 3 sjøørret som hadde gytt og 5 laks som var ferdig med gytinga. All laks som ble registrert i garna i Varpa var blitt klippet i rusa i Det ble registrert 1 røye på 179 g med litt parasitter i den ene siden av buken. Det ble registrert 7 ørret med parasitter i kjøttet, alle mellom g, dette utgjør 10 % av all fisket ørret. Oversikt kultiveringsfisket i Varpa Samlet uttak røye : 8011 stk Samlet vekt: 1109, 7 kg Samlet uttak ørret: 401 stk Samlet vekt: 66, 2 kg 6

7 Fiskekultiveringa i Storvatnet Vårfisket Antall garndøgn: 36 Maskestørrelse på garna: 24 mm, 22, 5mm, 21 mm, 19, 5 mm Fangst: Røye Antall fisk: 576 Vekt: 90, 4 kg Snittvekt: 157 g Største røye: 492 g Ørret Antall fisk: 61 Vekt: 10, 1 kg Snittvekt: 166 g Største ørret: 610 g Anadrom fisk: Sluppet ut 1 vinterstøing, 510 mm. Fisken hadde ikke vært klippet/merket i rusa i Høstfisket Antall garndøgn: 44 Maskestørrelse som om våren. Fangst: Røye Antall fisk: 792 Vekt: 119, 6 kg Snittvekt: 151 g Største røye: 616 g Ørret Antall fisk: 97 Vekt: 15, 9 kg Snittvekt: 164 g Største ørret: 502 g 7

8 Anadrom fisk: Det ble sluppet ut 2 laks (485 mm og 595 mm) i september, i oktober ble det sluppet ut 3 sjøørret; 310 m, 395 mm og 405 mm. Samlet fangst røye i 2015: 1368 Samlet vekt: 210, 0 kg Samlet fangst ørret i 2015: 158 Samlet vekt: 26, 0 kg Kvalitet Ørret Ca. 80 % av ørret over 150 g var rød i kjøttet. 7 % av ørret under 150 g hadde parasitter i kjøttet, 30 % av ørret over 150 g hadde parasitter i kjøttet. Røye Ca. 85 % av røya over 150 g hadde rødfarge i kjøttet. Ca. 20 % av røya under 150 g hadde parasitter i kjøttet, ca. 60 % av røya over 150 g hadde parasitter i kjøttet. I oktober var det ca. 90 % innslag av gyterøye. Det ble registret mye stingsild i magesekken hos både ørret og røye. Oversikt kultiveringsfisket i Storvatnet Samlet uttak røye : 6780 stk Samlet vekt:1038, 1 kg Samlet uttak ørret:530 stk Samlet vekt:129, 7 kg 8

9 Fiskekultiveringa i Hamnvatnet (Skoleprosjektet) Vi er nå inne i det 4. prosjektåret for samarbeidsprosjektet med 9. klasse på Drag skole. Elevene deltar i alt av feltarbeid og påfølgende analyse av fisk. Resultatet av fisket fra høsten 2015 (september/oktober) er ikke avsluttet, dvs. alt analysearbeid av fisken i samarbeid med elevene vil bli utført etter jul, med påfølgende rapportskriving og avisartikkel. Aldri tidligere har det blitt fisket så sent i oktober som i år, og fangstene var gode hele høsten. Det ble fisket med 6 garn hvert fangstdøgn; 2 stk 24 mm garn, 2 stk 22, 5 mm og 2 stk 21 mm. Totalt ble det fisket 18 garndøgn, og det ble tatt opp 288 fisk. Kartlegging av gyteplasser for røye Hamnvatnet Mens det i fjor ikke ble kartlagt at røya gyter i Hamnvatnet, ble det denne høsten funnet gytefisk på steingrunnen utenfor pumpehuset og på et begrenset parti på motsatt side av vatnet, ca. 150 m fra sundet (Heggneset) til Storvatnet. Mye tyder på at mesteparten av røya vandrer ut av Mellomvatnet og i Storvatnet senhøstes for å gyte. Gytedybde: 1 3 m. Storvatnet Det ble registrert gyting på sørøstsiden av vatnet, med en stadig sterkere forflytting østover i vatnet. Trenden fra de to siste årene med forskyving av hovedgyteområdet for små røye fortsatte i Gytedybde: 3 24 m. Stor røye gyter på det grunne partiet midt på vatnet. Gytedybde: 1, 5 m 6 m. I tillegg ble det i år for første gang registrert gyting av små røye utfor spissen av Vassnesodden og nordøst for odden. Gytedybde: 3 m - 14 m. Varpa Hovedgyteområdet er fra elvemunningen i Triumselva og ca. 200 m sørover. Gytedybde: 1 m 9 m. Her gyter litt større røye i september. I oktober kommer store mengder smårøye hit for å gyte. Ellers gyter en god del røye fra ca. 30 m vest for odden i norddelen av vatnet og ca. 100 m videre nordvestover. Her er det kun gyting i september, gytedybde: 1, 5 m 7 m. 9

10 Rusa for nerenden av Varpa viste at det er et stadig økende innslag av små gyterøye i dette området. Kanskje slipper røya seg ned på grusområdet helt mot elveutløpet for å gyte. Kvannvatnet To kveldsturer med lommelykt; en tur i siste del av september og en tur i midten av oktober, viste at det gyter mye små røye i øvre del av Kvannelva. Selv om vannstanden i elva i oktober svar svært stor, gikk det tydelig an å skimte bevegelsene til røya som holdt på med gytinga. I september var vannstanden lav, kanskje i minste laget, men det stod en god del gyterøye fra elveutløpet og ca. 120 m nedover i elva. Oppsyn Varpavassdraget grunneierlag engasjerte ny oppsynsmann for vassdraget med spesielt fokus på evt. garnfiske i Storvatnet, Mellomvatnet og Kvannvatnet. Han beslagla 1 garn i Storvatnet i begynnelsen av august. Sportsfisket 2015 Fangstresultat Antall laks: 57 1 laks over 7 kg, 16 laks 3 7 kg, 40 laks under 3 kg Samlet vekt: 135, 5 kg Snittvekt: 2, 4 kg Antall sjøørret: 52 Samlet vekt: 34, 9 kg Snittvekt: 0, 67 kg Det ble i alt solgt114 fiskekort: 23 døgnkort 15 ukekort 14 familiekort 62 sesongkort Det ble levert tilbake 93 kort, dvs. fangstrapportering på 81, 6 %. 10

11 Forslag til fiskestelloppgaver i Tynningsfiske i Varpa, Kvannvatnet, Storvatnet og Hamnvatnet - Videreføre samarbeidet med Drag skole - Kartlegging/kontroll gyteplasser for røye i alle disse vatna - Bore hull i isen og bruke ekkolodd i Hamnvatnet for å se om røya oppholder i dette vatnet vinterstid (eller om vatnet først og fremst opplever matvandring av røye og ørret fra Storvatnet tidlig vår, og fisken går ut av vatnet senhøstes) - Kartlegging av fiskebestander i Myrjokkelva om høsten; hva gyter her Forslag andre oppgaver - Utarbeide og få trykket nye fiskekort (få Kjerringvatnet med i det nye kortet) - Nye info-tavler - Flere bord og benker ved fiskeplassene - Få laget trygge bålplasser - Flere søppeldunker, organisert søppelplukking/ tømming om sommeren - Fiskedag i Varpa for Drag skole (ungdomsskolen) i juni 11