Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder"

Transkript

1 Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder

2 Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning Ferskvannsbiologen Nordnorske ferskvannsbiologer Øvrige grunneierlag og interessenter

3 Reetableringen av fiskebestandene startet i 2013 og vil pågå til Tilbakeføringen av materiale fra innsjøområdet er ferdigstilt inneværende år Foto: Dag H. Karlsen

4 Reetableringsområde Vefsnaregionen

5 Bevaring og reetableringsprosjektene omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag 3 store fiskeanlegg (totalt nesten 2000 m 3 ) Genbank Bjerka (Statkraft, fra 1994) Krutåga (Statkraft, nyetablert 2011) Leirfjordanlegget (HK/DN, nyetablert 2011) 6 mindre fiskeanlegg (totalt ca 200 m 3 ) 4 fangstanlegg i trapper Merdanlegg i sjø (500 m 3 ) Brønnbåt, tankbil, lastebiler, traktor Nesten 2 mill i analysekostnader på stamfisk Over 1 årsverk totalt i vakthold

6 Bevaring og reetablering av Laks -Genbanken på Bjerka - Kjerneanlegg Laksebestander fra fire elver er ivaretatt hos Statkrafts genbank på Bjerka. -Vefsna -Fusta -Halsanelva og Hestdalselva Innsamling av genetikk fra laks til levende genbank siden 1994 til d.d. Innsamling til sædbank siden 1986.

7 Hva er gjort i 2013 og 2014 Vefsna - Laks Rogn Vefsna 2013 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Laksforsen ,50 ± 31,68 Eiteråga ,90 ± 23,83 Ramnåga ,00 ± 19,58 Sum ,47 ± 7,12 Rogn Vefsna 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Laksfors ,9 ± 8,95 Risøra NA ± NA Ramnåga ,4 ± 32,16 Eiteråga ,4 ± 7,12 Sum ,9 ±15,46

8 Rogn graves ned i grusen

9 Eggene klekkes og larvene svømmer ut av boksene

10 Hva er gjort i 2013 og 2014 Vefsna- Laks Fiskeutsettinger Vefsna 2013 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt Smolt/Yngel antall 12.jun Laksfors fangsthus 6 17,96 smolt jun Laksfors Villa 140,23 17,96 smolt jun Fallan 164,923 17,96 smolt Sum jun Laksfors 6,73 ettårs jun Eiterstraum 7,05 ettårs jun Forsjord 3,28 ettårs jun Kvalfors 8,04 ettårs sep Ramnåga-Fosjord 4,86 Sommerforet Sum aug Laksfors til Fallan 45,09 0,82 plommesekk SumSum

11 Hva er gjort i 2013 og 2014 Vefsna -Laks Fiskeutsetninger Vefsna 2014 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt SD Smolt/Yngel Antall 27 og 29 mai Laksfors 2 675,33 29,37 10,34 Smolt og 28 mai Ramnåga 427,1 29,23 9,86 Smolt jun Fallan og oppover 9,42 0,17 Uforet SumSum 3 111,

12 Fisk som settes ut er i form av uforet yngel eller smolt, i 2014 har vi også satt ut ettårige fiskeunger. Uforet yngel Smolt Ca 0,17 gram Ca 25 gram

13 Utsett av smolt skjer fra bil, ved hjelp av poser eller fra tanker om bord i båt

14 Hva er gjort i 2014 Fusta -Laks Rogn Fusta 2014 Rogn Drevja 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Langstraumen øvre ,60 ±1,14 Langstraumen nedre ,60 ± 8,7 Sum ,10 ±9,84

15 Hva er gjort i 2013 og Laks Fiskeutsetninger i Fusta 2013 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt SD Smolt/Yngel Antall Moheim 38,97 13,44 9,64 Smolt Fiskeutsetninger i Drevja 2013 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt Smolt/Yngel antall 20.jun Forsmo 107,6 13,44 smolt Sum jun 8,04 ettårs jun 3,3 ettårs Sum SumSum

16 Hva er gjort i 2013 og Laks Fiskeutsetninger i Fusta 2014 Dato Lokalitet Kilo Fra kar Snittvekt Smolt/Yngel antall 26.mai Jomfuremma 515, ,63 Smolt Sum Jomfruremma 515,44 33,63 Smolt Dato Lokalitet Kilo Fra kar Snittvekt Smolt/Yngel antall 07.mai Moheim 29,57 58/60 3,39 ettåringer jun Årempølen-Moheim 51, ,61 ettåringer Årempølen-Moheim 50, ,61 ettåringer Peengøra- Årempølen 32, ,61 ettåringer Peengøra- Årempølen 18, ,8 ettåringer Steinkaret opp- og nedenfor 50,313 44,00 3,8 ettåringer jun Jomfruremma 50,816 44,00 3,8 ettåringer Jomfruemma motsatt 22,917 44,00 3,8 ettåringer Jomfruremma- Hellarbekken 23,932 42,00 6,08 ettåringer Jomfruremma nedre 14,008 42,00 6,08 ettåringer Sum Div 344,511 4,158 ettåringer Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt uforet yngel antall 02.jun Moheim opp og ned ,17 uforet Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt uforet yngel antall 16.jun ,32 foret SumSum

17 Hva er gjort i 2013 og 2014 Laks Fiskeutsetninger i Drevja 2014 Dato Lokalitet Kilo Fra kar Snittvekt SD Smolt/Yngel antall 27.mai Langstraumen 44, ,97 6,08 ettåringer 3 691

18 Hva er gjort i 2013 og 2014 Laks Fiskeutsetninger i Dagsvik og Hundåla 2014 Dagsvik/Hundåla Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt SD uforet yngel antall 02.jul Hundåla 750 0,17 uforet Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt SD uforet yngel antall 02.jul Dagsvik 411 0,17 uforet 2 418

19 Bevaring av sjøørret og sjørøye Basert på oppflytting av fisk over vandringshinder. All sjøørret og sjørøye blir saltbehandlet i to omganger, 45 min ved 33 før oppflytting. All sjøørret ble artstestet før oppflytting intill 2012 for å luke ut hybrider (ikke Leirfjorden). Nå tas hybrider ut manuelt Totalt funnet 24 artshybrider (0,46 %, ).

20 Bevaring av sjøørret og sjørøye -Hybrider Den øverst er en lakselik hybrid, mens den nederste er en sjøørret lik hybrid

21 Bevaring av sjøørret og sjørøye -Oppflytting av sjøørret og sjørøye År Sjøørret Sjørøye Vefsna Fusta Drevja Leirelva Leirelva 2008* ** ** ** Samlet ** Sjøørret benyttet som stamfisk

22 Bevaring av sjøørret og sjørøye -Fisketrapp og sperre i Leirelva. Saltbehandling i de to hvite karene

23 Sjørøye under fisketrapp i Leirelva

24 Bevaring av sjøørret og sjørøye Totalt «ivaretatt» individ av sjøørret og individ av sjørøye. 459 av innsamlet sjøørret fra Fusta er benyttet til stamfisk, og avkommet er utsatt over anadrom sone i Fustvassdraget. Leirfjordanlegget «moderanlegg» for all villfisk av sjøørret

25 Hva er gjort i 2013 og 2014 Sjøørret Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2014 Dato Stamme Kar Transportører Utsettingssted Snittvekt antall Vekt kilo 20/21.5 Sjøørret Fusta 50 Statkraft Aspneset- Øvre Fusta 4, Herringelva - Øvre Fusta 4, Forsmofors under 4, Fusta øvre 118, Sum

26 Bevaring av sjøørret og sjørøye -All sjøørret er individmerket

27 Bevaring av sjøørret og sjørøye -og skjellprøvetatt

28 Bevaring av stasjonær ørret og røye i innsjøområdet. -Ørret Genetisk kartlegging i innsjøområdet viste (grovt) at det var seks ulike genetiske varianter av ørret. En fra hver av innsjøene og en i hver av de tre største innløpselvene i Fustavassdraget. Sjøørretlik ørret dominerte i Herringelva, og var representert i alle større innløpselver. I tillegg til var det 5 små bekker som viste genetisk variasjon fra hovedbestandene.

29 Genetisk kartlegging Ørret Universitetet i Tromsø

30 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret Til sammen er det samlet inn genetikk fra 426 individ fra de fem av de seks «hovedbestandene». Innsamlingen er fordelt på årene 2011 og Disse ble strøket og avkommet lagt inn på Statkraft sitt kultiveringsanlegg ved Krutfjellet i Hattfjelldal.

31 Stamfiske i innsjøområdet før behandlingen i 2012

32 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret I tillegg er det samlet inn til sammen individer av stasjonær ørret fra flere småbekker. Disse individene ble saltbehandlet og satt i dammer utenfor behandlingsområdet. Fisken kan fritt vandre ut fra dammene.

33 Hva er gjort i 2013 og 2014 Ørret Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2013 Fam/Gruppe Antal Stadium utsett Tidspunkt utsett Merknad utsett ÖH 5, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli, hele Herringelva (anadrom) ÖHA6,7,8, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli, hele Hattelva (beh omr) ÖM9, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli i Sanderbekken og utløp ÖST1, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli, i Dønforselva Sum

34 Hva er gjort i 2013 og 2014 Ørret Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2014 Dato Art Årsklasse Stamme Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Utsettingssted Ørret 2012 Fustvatn ,66 3 Aspneset- Storsmedseng Ørret 2012 Fustvatn ,144 3,1 Storsmedseng- Herringelva Munning - sving ovenfor Ørret 2012 Herringelva ,82 3 Straumsenget Sum Sum ørret , Ørret 2012 Ømmervatn ,65 3,5 Ømmervatn øvre Ørret 2012 Ømmervatn ,483 3,4 Ømmervatn nedre Ørret 2012 Hattelva ,679 2,9 E6- bru og nedover til munning Sum Sum ørret , Ørret 2012 Mjåvatnet ,58 4,5 Rundt hele bredden Ørret 2011 Mjåvatnet ,547 16,4 Rundt hele bredden Sum Sum ørret ,127 Sum Ørret ,563

35 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Røye Genetisk kartlegging av røye viste tre ulike genetiske varianter. En i hver av de tre store innsjøene. Til sammen er det samlet inn genetikk fra 257 individ fra de tre «hovedbestandene». All røye innsamlet fra innsjøområdet ble strøket og lagt inn på Statkrafts kultiveringsanlegg på Krutfjellet.

36 Hva er gjort i 2013 og 2014 Røye Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2014 Dato Art Årsklasse Stamme Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Utsettingssted Røye 2012 Ømmervatn ,72 4,9 Ømmervatn øvre Røye 2012 Ømmervatn 748 3,696 4,9 Ømmervatn nedre Røye 2011 Ømmervatn 92 3,754 40,8 Ømmervatn nedre Sum Ømmervatn , Røye 2012 Mjåvatnet ,97 7,1 Rundt hele bredden Røye 2012 Mjåvatnet 374 2,638 7,1 Rundt hele bredden Sum Mjåvatn , Røye 2012 Fustvatn ,856 5,2 Aspneset- Storsmedseng Røye 2012 Fustvatn ,538 5,1 Storsmedseng- Herringelva Røye 2011 Fustvatn 150 7,495 49,9 Storsmedseng- Herringelva Sum Fustvatn ,889 Sum Røye ,667

37 Veien hit og videre Utsett av lakseunger og rogn. - Utsett av ørretunger fra Krutåga Utsett av stasjonær røye og ørretunger fra Krutåga anlegget - Utsett av sjøørretunger fra Leirfjordanlegget - Utsett av større mengder lakseunger og smolt fra Leirfjordanlegget - Utsett av rogn fra Genbanken på Bjerka Utsett av fiskemateriale fra Leirfjord - Utsett av rogn fra Bjerka - Leirfjord forsynes med rogn fra Bjerka

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS

2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS 2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS Fase 1 2013-2016 Forslag til driftsplan for elve- og grunneierlag tilsluttet VefsnLaks AS 16.01.2014 1 Innhold Bakgrunn for arbeidet... 4 Hovedkonklusjoner i forslag

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe

Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe Fiskebevaring i Drivaregionen Håvard Lo og Espen Holthe Organisering av prosjektet Miljødirektoratet er oppdragsgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal leder koordineringsgruppe og fiskebevaringsgruppe Veterinærinstituttet

Detaljer

Forslag til gjennomføring av tiltak og organisering av aktiviteten i perioden 2010-2023

Forslag til gjennomføring av tiltak og organisering av aktiviteten i perioden 2010-2023 Plan for bevaring og reetablering av laks og sjøørret i Drivaregionen i tilknytning til bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdragene. Forslag til gjennomføring av tiltak og organisering

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2012

Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2012 Rapport 13 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2012 Espen Holthe Bjørn Florø-Larsen

Detaljer

Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)

Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger) Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger) Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen, som vedlegg til Fylkesmannen i Nordlands søknad til Miljøverndepartementet

Detaljer

Reetablering av laks i Vefsna

Reetablering av laks i Vefsna 1128 Reetablering av laks i Vefsna Årsrapport 2014 Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005

Detaljer

Veterinærinstituttets rapportserie. Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i Rapport

Veterinærinstituttets rapportserie. Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i Rapport Rapport 14 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014 Espen Holthe Thomas Bjørnå

Detaljer

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9 Revidert plan av april 2017 fra Fylkesmannen i Nordland for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Planen beskriver

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016

Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 Rapport 10-2016 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 Norwegian Veterinary Institute Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 2015 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 1.

Detaljer

Rapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016

Rapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 Rapport 17-217 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 216 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 216 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 1. Innledning... 4 2. Metode og materiale...

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9 Plan av 11. oktober 2013 fra Fylkesmannen i Nordland for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Planen beskriver organisering,

Detaljer

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Storåna, Sandnes kommune

Storåna, Sandnes kommune Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2014

Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2014 Rapport 7 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2014 Espen Holthe Bjørn Bjøru

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Referat fra møte nr i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013

Referat fra møte nr i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013 Referat fra møte nr. 1-2013 i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013 Møtet ble avholdt som telefonmøte kl. 09.00-11.00 Deltakende: Tore Vatne (TVA), Fylkesmannen

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten

Detaljer

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2008

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2008 Rapport 12 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2008 Vidar Moen Espen Holthe Tor Næss Lars Sæter

Detaljer

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 4 2011 Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010 John Haakon Stensli Helge Bardal

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Rapport 1 2 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 27 Vidar Moen Tor Næss Frode Solbakken Bernt Kibsgård

Detaljer

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger

Detaljer

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Versjon 2 Levert

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 153 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Utvidet styremøte 7/2015

Utvidet styremøte 7/2015 Vefsn Jeger- og Fiskerforening Boks 281 8651 Mosjøen www.vjff.net e-post: foreningen@vjff.net Utvidet styremøte 7/2015 13.1.2016 Kommunehuset Tilstede: Sak 37/15 Garnes, Bente Hyttebakk, Tor Forsmo, John

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Berørte gårdeier/leietakere langs Akerselva Dato: 11.06.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Midgardsormen INFORMASJONSBREV OM MIDGARDSORMENS ARBEIDER

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014. Utarbeidet for Mattilsynet. Levert 11.06.2015

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014. Utarbeidet for Mattilsynet. Levert 11.06.2015 Notat Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014 Utarbeidet for Mattilsynet Levert 11.06.2015 Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva i 2014 1 Innhold INNHOLD...

Detaljer

Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna

Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna Roar Sandodden Prosjektleder for gyrobekjempelsen i Raumaregionen Veterinærinstituttet VIs roller i kampen

Detaljer

Fangststatistikk, laks år 2004 for Enningdalselva på Berby

Fangststatistikk, laks år 2004 for Enningdalselva på Berby Endre Stensrud 16.mai 20 Laks Skirbekk w 1010 12500 1 x x Erik Birkeland 16.mai 20 Laks 5 x 970 10200 1 x >5 x Freddy Iversen 16.mai 20 Laks 11 x 880 7250 1 x x Tommy Svendsen 16.mai 20 Laks 5 w 840 7100

Detaljer

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk M186 2014 VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Innhold Kontaktperson i Miljødirektoratet: Anne Kristin Jøranlid M-nummer: 186 År: 2014 Sidetall:

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Vurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks

Vurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks Rapport 7 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Vurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks Vidar Moen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1 Troms 1 80 Spansdalselva 190.7Z Troms Vurdering: Middels innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 10.2 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Datakvalitet: 2 2 Antall 0 20 40 60 80

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer