Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
|
|
- Edmund Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder
2 Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning Ferskvannsbiologen Nordnorske ferskvannsbiologer Øvrige grunneierlag og interessenter
3 Reetableringen av fiskebestandene startet i 2013 og vil pågå til Tilbakeføringen av materiale fra innsjøområdet er ferdigstilt inneværende år Foto: Dag H. Karlsen
4 Reetableringsområde Vefsnaregionen
5 Bevaring og reetableringsprosjektene omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag 3 store fiskeanlegg (totalt nesten 2000 m 3 ) Genbank Bjerka (Statkraft, fra 1994) Krutåga (Statkraft, nyetablert 2011) Leirfjordanlegget (HK/DN, nyetablert 2011) 6 mindre fiskeanlegg (totalt ca 200 m 3 ) 4 fangstanlegg i trapper Merdanlegg i sjø (500 m 3 ) Brønnbåt, tankbil, lastebiler, traktor Nesten 2 mill i analysekostnader på stamfisk Over 1 årsverk totalt i vakthold
6 Bevaring og reetablering av Laks -Genbanken på Bjerka - Kjerneanlegg Laksebestander fra fire elver er ivaretatt hos Statkrafts genbank på Bjerka. -Vefsna -Fusta -Halsanelva og Hestdalselva Innsamling av genetikk fra laks til levende genbank siden 1994 til d.d. Innsamling til sædbank siden 1986.
7 Hva er gjort i 2013 og 2014 Vefsna - Laks Rogn Vefsna 2013 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Laksforsen ,50 ± 31,68 Eiteråga ,90 ± 23,83 Ramnåga ,00 ± 19,58 Sum ,47 ± 7,12 Rogn Vefsna 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Laksfors ,9 ± 8,95 Risøra NA ± NA Ramnåga ,4 ± 32,16 Eiteråga ,4 ± 7,12 Sum ,9 ±15,46
8 Rogn graves ned i grusen
9 Eggene klekkes og larvene svømmer ut av boksene
10 Hva er gjort i 2013 og 2014 Vefsna- Laks Fiskeutsettinger Vefsna 2013 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt Smolt/Yngel antall 12.jun Laksfors fangsthus 6 17,96 smolt jun Laksfors Villa 140,23 17,96 smolt jun Fallan 164,923 17,96 smolt Sum jun Laksfors 6,73 ettårs jun Eiterstraum 7,05 ettårs jun Forsjord 3,28 ettårs jun Kvalfors 8,04 ettårs sep Ramnåga-Fosjord 4,86 Sommerforet Sum aug Laksfors til Fallan 45,09 0,82 plommesekk SumSum
11 Hva er gjort i 2013 og 2014 Vefsna -Laks Fiskeutsetninger Vefsna 2014 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt SD Smolt/Yngel Antall 27 og 29 mai Laksfors 2 675,33 29,37 10,34 Smolt og 28 mai Ramnåga 427,1 29,23 9,86 Smolt jun Fallan og oppover 9,42 0,17 Uforet SumSum 3 111,
12 Fisk som settes ut er i form av uforet yngel eller smolt, i 2014 har vi også satt ut ettårige fiskeunger. Uforet yngel Smolt Ca 0,17 gram Ca 25 gram
13 Utsett av smolt skjer fra bil, ved hjelp av poser eller fra tanker om bord i båt
14 Hva er gjort i 2014 Fusta -Laks Rogn Fusta 2014 Rogn Drevja 2014 Område Plantede bokser # Rognkorn Høstede bokser Overlevelse til swim-up % ± SD Langstraumen øvre ,60 ±1,14 Langstraumen nedre ,60 ± 8,7 Sum ,10 ±9,84
15 Hva er gjort i 2013 og Laks Fiskeutsetninger i Fusta 2013 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt SD Smolt/Yngel Antall Moheim 38,97 13,44 9,64 Smolt Fiskeutsetninger i Drevja 2013 Dato Lokalitet Kilo Snittvekt Smolt/Yngel antall 20.jun Forsmo 107,6 13,44 smolt Sum jun 8,04 ettårs jun 3,3 ettårs Sum SumSum
16 Hva er gjort i 2013 og Laks Fiskeutsetninger i Fusta 2014 Dato Lokalitet Kilo Fra kar Snittvekt Smolt/Yngel antall 26.mai Jomfuremma 515, ,63 Smolt Sum Jomfruremma 515,44 33,63 Smolt Dato Lokalitet Kilo Fra kar Snittvekt Smolt/Yngel antall 07.mai Moheim 29,57 58/60 3,39 ettåringer jun Årempølen-Moheim 51, ,61 ettåringer Årempølen-Moheim 50, ,61 ettåringer Peengøra- Årempølen 32, ,61 ettåringer Peengøra- Årempølen 18, ,8 ettåringer Steinkaret opp- og nedenfor 50,313 44,00 3,8 ettåringer jun Jomfruremma 50,816 44,00 3,8 ettåringer Jomfruemma motsatt 22,917 44,00 3,8 ettåringer Jomfruremma- Hellarbekken 23,932 42,00 6,08 ettåringer Jomfruremma nedre 14,008 42,00 6,08 ettåringer Sum Div 344,511 4,158 ettåringer Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt uforet yngel antall 02.jun Moheim opp og ned ,17 uforet Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt uforet yngel antall 16.jun ,32 foret SumSum
17 Hva er gjort i 2013 og 2014 Laks Fiskeutsetninger i Drevja 2014 Dato Lokalitet Kilo Fra kar Snittvekt SD Smolt/Yngel antall 27.mai Langstraumen 44, ,97 6,08 ettåringer 3 691
18 Hva er gjort i 2013 og 2014 Laks Fiskeutsetninger i Dagsvik og Hundåla 2014 Dagsvik/Hundåla Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt SD uforet yngel antall 02.jul Hundåla 750 0,17 uforet Dato Lokalitet Gram Fra kar Snittvekt SD uforet yngel antall 02.jul Dagsvik 411 0,17 uforet 2 418
19 Bevaring av sjøørret og sjørøye Basert på oppflytting av fisk over vandringshinder. All sjøørret og sjørøye blir saltbehandlet i to omganger, 45 min ved 33 før oppflytting. All sjøørret ble artstestet før oppflytting intill 2012 for å luke ut hybrider (ikke Leirfjorden). Nå tas hybrider ut manuelt Totalt funnet 24 artshybrider (0,46 %, ).
20 Bevaring av sjøørret og sjørøye -Hybrider Den øverst er en lakselik hybrid, mens den nederste er en sjøørret lik hybrid
21 Bevaring av sjøørret og sjørøye -Oppflytting av sjøørret og sjørøye År Sjøørret Sjørøye Vefsna Fusta Drevja Leirelva Leirelva 2008* ** ** ** Samlet ** Sjøørret benyttet som stamfisk
22 Bevaring av sjøørret og sjørøye -Fisketrapp og sperre i Leirelva. Saltbehandling i de to hvite karene
23 Sjørøye under fisketrapp i Leirelva
24 Bevaring av sjøørret og sjørøye Totalt «ivaretatt» individ av sjøørret og individ av sjørøye. 459 av innsamlet sjøørret fra Fusta er benyttet til stamfisk, og avkommet er utsatt over anadrom sone i Fustvassdraget. Leirfjordanlegget «moderanlegg» for all villfisk av sjøørret
25 Hva er gjort i 2013 og 2014 Sjøørret Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2014 Dato Stamme Kar Transportører Utsettingssted Snittvekt antall Vekt kilo 20/21.5 Sjøørret Fusta 50 Statkraft Aspneset- Øvre Fusta 4, Herringelva - Øvre Fusta 4, Forsmofors under 4, Fusta øvre 118, Sum
26 Bevaring av sjøørret og sjørøye -All sjøørret er individmerket
27 Bevaring av sjøørret og sjørøye -og skjellprøvetatt
28 Bevaring av stasjonær ørret og røye i innsjøområdet. -Ørret Genetisk kartlegging i innsjøområdet viste (grovt) at det var seks ulike genetiske varianter av ørret. En fra hver av innsjøene og en i hver av de tre største innløpselvene i Fustavassdraget. Sjøørretlik ørret dominerte i Herringelva, og var representert i alle større innløpselver. I tillegg til var det 5 små bekker som viste genetisk variasjon fra hovedbestandene.
29 Genetisk kartlegging Ørret Universitetet i Tromsø
30 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret Til sammen er det samlet inn genetikk fra 426 individ fra de fem av de seks «hovedbestandene». Innsamlingen er fordelt på årene 2011 og Disse ble strøket og avkommet lagt inn på Statkraft sitt kultiveringsanlegg ved Krutfjellet i Hattfjelldal.
31 Stamfiske i innsjøområdet før behandlingen i 2012
32 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret I tillegg er det samlet inn til sammen individer av stasjonær ørret fra flere småbekker. Disse individene ble saltbehandlet og satt i dammer utenfor behandlingsområdet. Fisken kan fritt vandre ut fra dammene.
33 Hva er gjort i 2013 og 2014 Ørret Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2013 Fam/Gruppe Antal Stadium utsett Tidspunkt utsett Merknad utsett ÖH 5, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli, hele Herringelva (anadrom) ÖHA6,7,8, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli, hele Hattelva (beh omr) ÖM9, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli i Sanderbekken og utløp ÖST1, Plommesekk 2013 Som planlagt i juli, i Dønforselva Sum
34 Hva er gjort i 2013 og 2014 Ørret Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2014 Dato Art Årsklasse Stamme Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Utsettingssted Ørret 2012 Fustvatn ,66 3 Aspneset- Storsmedseng Ørret 2012 Fustvatn ,144 3,1 Storsmedseng- Herringelva Munning - sving ovenfor Ørret 2012 Herringelva ,82 3 Straumsenget Sum Sum ørret , Ørret 2012 Ømmervatn ,65 3,5 Ømmervatn øvre Ørret 2012 Ømmervatn ,483 3,4 Ømmervatn nedre Ørret 2012 Hattelva ,679 2,9 E6- bru og nedover til munning Sum Sum ørret , Ørret 2012 Mjåvatnet ,58 4,5 Rundt hele bredden Ørret 2011 Mjåvatnet ,547 16,4 Rundt hele bredden Sum Sum ørret ,127 Sum Ørret ,563
35 Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Røye Genetisk kartlegging av røye viste tre ulike genetiske varianter. En i hver av de tre store innsjøene. Til sammen er det samlet inn genetikk fra 257 individ fra de tre «hovedbestandene». All røye innsamlet fra innsjøområdet ble strøket og lagt inn på Statkrafts kultiveringsanlegg på Krutfjellet.
36 Hva er gjort i 2013 og 2014 Røye Fiskeutsetninger i Innsjøområdet 2014 Dato Art Årsklasse Stamme Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Utsettingssted Røye 2012 Ømmervatn ,72 4,9 Ømmervatn øvre Røye 2012 Ømmervatn 748 3,696 4,9 Ømmervatn nedre Røye 2011 Ømmervatn 92 3,754 40,8 Ømmervatn nedre Sum Ømmervatn , Røye 2012 Mjåvatnet ,97 7,1 Rundt hele bredden Røye 2012 Mjåvatnet 374 2,638 7,1 Rundt hele bredden Sum Mjåvatn , Røye 2012 Fustvatn ,856 5,2 Aspneset- Storsmedseng Røye 2012 Fustvatn ,538 5,1 Storsmedseng- Herringelva Røye 2011 Fustvatn 150 7,495 49,9 Storsmedseng- Herringelva Sum Fustvatn ,889 Sum Røye ,667
37 Veien hit og videre Utsett av lakseunger og rogn. - Utsett av ørretunger fra Krutåga Utsett av stasjonær røye og ørretunger fra Krutåga anlegget - Utsett av sjøørretunger fra Leirfjordanlegget - Utsett av større mengder lakseunger og smolt fra Leirfjordanlegget - Utsett av rogn fra Genbanken på Bjerka Utsett av fiskemateriale fra Leirfjord - Utsett av rogn fra Bjerka - Leirfjord forsynes med rogn fra Bjerka
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i
DetaljerVassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS
Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart
DetaljerVedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen
Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerMON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014
MON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014 Rapport Rapport vedrørende bevarings- og reetableringsarbeid i Vefsnaregionen 2014, samt prosjekt Ressurs- og kompetansesenter for lokal forvaltning REETABLERING OG
Detaljer2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS
2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS Fase 1 2013-2016 Forslag til driftsplan for elve- og grunneierlag tilsluttet VefsnLaks AS 16.01.2014 1 Innhold Bakgrunn for arbeidet... 4 Hovedkonklusjoner i forslag
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerFiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe
Fiskebevaring i Drivaregionen Håvard Lo og Espen Holthe Organisering av prosjektet Miljødirektoratet er oppdragsgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal leder koordineringsgruppe og fiskebevaringsgruppe Veterinærinstituttet
Detaljer- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka
- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling
DetaljerForslag til gjennomføring av tiltak og organisering av aktiviteten i perioden 2010-2023
Plan for bevaring og reetablering av laks og sjøørret i Drivaregionen i tilknytning til bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdragene. Forslag til gjennomføring av tiltak og organisering
DetaljerVefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.
Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Tre viktige historiske milepæler: -1840 1870: Vei fra Mosjøen til Grane -1968: Slutt på tømmerfløtinga
DetaljerReetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2012
Rapport 13 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2012 Espen Holthe Bjørn Florø-Larsen
DetaljerVeterinærinstituttets rapportserie. Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i Rapport
Rapport 14 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport for aktiviteten i 2014 Espen Holthe Thomas Bjørnå
DetaljerRapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2017
Rapport 11-2018 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2017 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 2017 Innhold Sammendrag... 3 Forord... 5 1. Innledning... 6 2. Metode og materiale...
DetaljerReetablering av laks i Vefsna
1128 Reetablering av laks i Vefsna Årsrapport 2014 Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005
DetaljerBehandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)
Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger) Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen, som vedlegg til Fylkesmannen i Nordlands søknad til Miljøverndepartementet
DetaljerNye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim
Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre
DetaljerGenbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden
Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden Håvard Lo -prosjektleder Genbank for Vill laks Veterinærinstituttet Seksjon for Miljø- og smittetiltak 22 vassdrag i Hardangerfjorden Bestandene med aktiviteter
DetaljerReetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016
Rapport 10-2016 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016 Norwegian Veterinary Institute Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 2015 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 1.
Detaljer1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9
Revidert plan av april 2017 fra Fylkesmannen i Nordland for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Planen beskriver
DetaljerMiljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015
Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013
DetaljerStoråna, Sandnes kommune
Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand
DetaljerHavbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch
Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,
DetaljerRapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016
Rapport 17-217 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 216 Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen Årsrapport 216 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 1. Innledning... 4 2. Metode og materiale...
DetaljerHøringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss
Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
Detaljer1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9
Plan av 11. oktober 2013 fra Fylkesmannen i Nordland for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Planen beskriver organisering,
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerRapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under
DetaljerReetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2014
Rapport 7 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene. Årsrapport for aktiviteten i 2014 Espen Holthe Bjørn Bjøru
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerRAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1
Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:
DetaljerHva vet vi om effekten av kultivering?
Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,
DetaljerGyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007
Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN
DetaljerHva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak
Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i 2012. Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten
DetaljerMiljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no
Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerReferat fra møte nr i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013
Referat fra møte nr. 1-2013 i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013 Møtet ble avholdt som telefonmøte kl. 09.00-11.00 Deltakende: Tore Vatne (TVA), Fylkesmannen
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerCermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen
Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift
DetaljerReetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2008
Rapport 12 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2008 Vidar Moen Espen Holthe Tor Næss Lars Sæter
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerLaksetrapp prosjektet
Laksetrapp prosjektet Eierskap: -Det er satt som en forutsetning for videre statlig finansiering at de formelle sider ved eierskap til trappene avklares. Bevilgninger hittil 18,6 mill. NOK har grunnlag
DetaljerDrammenselva-Kultivering
Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerReetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga
Rapport 1 2 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 27 Vidar Moen Tor Næss Frode Solbakken Bernt Kibsgård
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerHvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerKARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER
Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging
DetaljerVestfold fylkeskommune
Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus
DetaljerFagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen
Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom
DetaljerTetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001
Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget
DetaljerÅrsmøte i Røssåga Elveierlag
Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg
DetaljerNotat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.
Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Versjon 2 Levert
DetaljerUtvidet styremøte 7/2015
Vefsn Jeger- og Fiskerforening Boks 281 8651 Mosjøen www.vjff.net e-post: foreningen@vjff.net Utvidet styremøte 7/2015 13.1.2016 Kommunehuset Tilstede: Sak 37/15 Garnes, Bente Hyttebakk, Tor Forsmo, John
DetaljerTabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerLFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 153 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden
DetaljerEiermøte 2-18 Vefsnlaks AS. Tirsdag 20. november 2018 kl Møterom MON KF
Eiermøte 2-18 Vefsnlaks AS Tirsdag 20. november 2018 kl. 18.00 Møterom MON KF Møtetema: 1. Laksetrapp prosjektet, med særskilt informasjon om fremdrift i Laksfors. V/ Jim Nerdal, Vefsnlaks AS og Thomas
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerTiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010
Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 4 2011 Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010 John Haakon Stensli Helge Bardal
DetaljerSJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF
SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning
DetaljerOverordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013
Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger
DetaljerOslo kommune Vann- og avløpsetaten
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Berørte gårdeier/leietakere langs Akerselva Dato: 11.06.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Midgardsormen INFORMASJONSBREV OM MIDGARDSORMENS ARBEIDER
DetaljerTiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -
Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1
Troms 1 80 Spansdalselva 190.7Z Troms Vurdering: Middels innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 10.2 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Datakvalitet: 2 2 Antall 0 20 40 60 80
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerKantsonens betydning for fisk
Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerVurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks
Rapport 7 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Vurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks Vidar Moen Veterinærinstituttets rapportserie
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerR Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168
R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren
Detaljer!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!
!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi
DetaljerRapport 2012-04. Overvåking av reetablerte laksebestander. Ranaelva i 2011. Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg
. Rapport 2012-04 Overvåking av reetablerte laksebestander i Røssåga og Ranaelva i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg Rapport nr. 2012-04 Antall sider - 36 Tittel - Overvåking av reetablerte laksebestander
DetaljerFangststatistikk, laks år 2004 for Enningdalselva på Berby
Endre Stensrud 16.mai 20 Laks Skirbekk w 1010 12500 1 x x Erik Birkeland 16.mai 20 Laks 5 x 970 10200 1 x >5 x Freddy Iversen 16.mai 20 Laks 11 x 880 7250 1 x x Tommy Svendsen 16.mai 20 Laks 5 w 840 7100
DetaljerKjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna
Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna Roar Sandodden Prosjektleder for gyrobekjempelsen i Raumaregionen Veterinærinstituttet VIs roller i kampen
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet
Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerFemund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget
Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km
DetaljerGytebestand i Sautso
Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15
DetaljerVEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk
M186 2014 VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Innhold Kontaktperson i Miljødirektoratet: Anne Kristin Jøranlid M-nummer: 186 År: 2014 Sidetall:
Detaljer