Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Transkript

1 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe

2 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Forord Etter initiativ fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har Kunnskapssenter for laks og vannmiljø stått for å sammenfatte videoregistreringer av oppgang i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss for 21 og 212. Norsk institutt for naturforskning har tidligere konkludert med at oppgangen de siste årene trolig er tiltrekkelig til å fullrekruttere elvestrekningen mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss. Andelen mellomlaks og storlaks har imidlertid vært langt lavere enn det som finnes nedenfor Nedre Fiskumfoss. Favoriseres oppgang av smålaks blir det hevdet at dette på uheldig vis kan påvirke den naturlige seleksjonen i vassdraget. Vi har derfor lagt spesiell vekt på å vise utviklingen i størrelsesfordeling. Vi takker NTE og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for oppdraget og for å finansiere arbeidet med rapporten. Videre takkes Ragnar Holm for opplysninger om utsortering av rømt oppdrettslaks i trappa og Svein Williksen som på vegne av NTE har stilt videoopptak til disposisjon. Namsos, mars 212 Frode Staldvik daglig leder 2

3 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Innhold Forord.2 Sammendrag.4 Innledning..5 Metode 6 Resultater Resultat 21 7 Resultat Resultat Diskusjon 13 Referanser 15 3

4 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Sammendrag Fra 1.juni til 22.oktober 21 ble oppvandringen av fisk kartlagt i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss ved hjelp av en mekanisk teller koblet opp til et videosystem. Telleren utløste videokameraet som filmet hver fisk i cirka 5 sekunder. I etterkant er videosekvensene blitt gjennomgått for artsbestemmelse og lengdemåling. Det gikk opp 1218 fisker i løpet av sesongen 21. oppgangen er størst i ukene av individene ble kategorisert som villaks, 26 som sjøørret, samt 5 fisker hadde tydelige oppdrettstrekk. Cirka 88 % av individene er beregnet til å være smålaks (under 3 kg), de resterende er mellomlaks og storlaks. Den største fisken ble målt til 93 cm, den minste til 31 cm. I perioden 1.juni til 4.oktober 211 var telleren og videosystemet operativt, med unntak av dagene 16.juli til 8.august. Det er også perioder over andre dager der telleren ikke registrerer oppgang. Dermed vil det totale antallet oppvandrende fisk være noe høyere enn det som kommer frem i denne rapporten. Det ble registrert til sammen 51 fisker som gikk opp i trappa i Nedre Fiskumfoss i av dem ble karakterisert som villaks, og 11 som sjøørret. I tillegg var det 4 fisker som hadde tydelige oppdrettstrekk. 88 % av fiskene er målt til å være smålaks (under 3 kg). Den største fisken var ca 84 cm, den minste ca 27 cm. Antallet oppvandrende fisk i fisketrappa var liten i årene etter at den ble åpnet i Oppvandringen begynte å øke i 1994 da det for første gang var mer enn 5 fisk. Økningen fortsatte utover 2-tallet hvor antall oppvandrende individer årlig har ligget mellom 6-2 fisk. Andelen mellomlaks og storlaks har steget noe i perioden , sammenlignet med oppvandringene tidligere på 9-tallet, da andelen smålaks var over 9 %. Dette kan skyldes både at det ble gjort omfattende forbedringer i fisketrappa i 25, og at det i innsiget av laks er ulik størrelsesfordeling mellom år. 4

5 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Innledning Namsen-vassdraget er en av Norges mest fiskerike lakseelver, og er av Stortinget utnevnt til en av våre nasjonale laksevassdrag. Namsen er også et av landets vassdrag med flest vannkraftreguleringer, blant annet ved Nedre Fiskumfoss (figur 1). Hensikten med å kartlegge oppvandring av fisk i Nedre Fiskumfoss er å få en oversikt over antall fisk som vandrer opp hvert år, for så å bruke tallene til å vurdere tilstand og utvikling av gytebestanden i øvre Namsen. Det er også av interesse og finne ut om forbedringer av fisketrappa gir den ønskede økte oppvandringen av mellomlaks og storlaks som finnes i kulpen nedenfor fisketrappa. Det er tidligere konkludert med at trappa fungerer som et filter som favoriserer smålaks. Er dette realiteten kan trappa på uønsket vis påvirke den naturlige seleksjonen i vassdraget. Fisketrappa i Nedre Fiskumfoss ble åpnet i Den gang var den største fisketrappa i Europa med en lengde på 3 meter, og en fallhøyde på 3 meter (Thorstad et. al. 26). Fiskeoppgangen i trappa kom for alvor i gang først i 1994, og har fortsatt å øke i de senere åra. En stor andel av fisken som vandrer opp er smålaks, hele 99 % i 1997, og 91 % i (Sandnes & Staldvik 27). Etter flere utbedringer av trappa, synes andelen mellomlaks og storlaks å ha økt i noen grad de siste årene. Figur 1: Nedre Fiskumfoss (Foto: Svein Williksen). Det finnes data fra registreringer fra oppvandring av fisk fra 1976 fram til i dag, med unntak av 1991 og 27. Videomaterialet er ikke gjennomgått for kategorisering og lengdemåling for alle årene, hvor kun det totale antall oppgått fisk er registrert. 5

6 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Metode Oppvandringen av fisk i Nedre Fiskumfoss er i 21 og 211 kartlagt ved bruk av en mekanisk fisketeller som er koblet opp mot et videosystem. Telleren og videokamera er lokalisert i en av kulpene i fisketrappa. Telleren var i 21 operativ i perioden 1.juni til 22.oktober, og i 211 fra 1.juni til 4.oktober, med unntak av perioden 16.juli til 8.august på grunn av feil med harddisk. I ettertid er videomaterialet blitt gjennomgått for å se om videosekvensene skyltes reelle passeringer av fisk. I tillegg ble fisken bestemmt til gruppe (villaks, sjøørret eller rømt oppdrettslaks), og lengdemåling. Kategorisering og lengdemåling av individene lot seg ikke gjennomføre ved flere passeringer på grunn av dårlige lysforhold, mye bobler i vannet, eller fordi fisken gikk under kalven. Dato og tidspunkt på døgnet da fisken vandret opp ble også registrert. Når telleren blir aktivisert, trigger den et videoopptak som varer i cirka 5 sekunder. Telleren er innstilt slik at den teller kun individer som er over ca 3 cm. Bak telleren er det et bur eller en kalv som fisken må svømme igjennom. Dette gjør at fisken kommer i rett vinkel ut av telleren, noe som gjør det mulig å lengdemåle fiskene. På kalven er det montert en målestav som er inndelt i felt på 1 cm som ble brukt til å beregne lengdene på fiskene i ettertid. Artsbestemmelse, samt kategorisering av villaks og rømt oppdrettslaks, er gjort på tydelige ytre kjennetegn. Dette krever gode bilder av fiskene om nøyaktigheten skal bli tilfredsstillende. I mange tilfeller er kvaliteten på bildene dårlig på grunn av bobler i vannet og dårlige lysforhold. I rapporten blir begrepene smålaks, mellomlaks og storlaks brukt i forhold til størrelse på fisken. Det er tatt utgangspunkt i følgende mål: - Smålaks: Under 3 kilo (til og med 66 cm) - Mellomlaks: 3-5 kilo (67-79 cm) - Storlaks: Over 5 kilo (Over 79 cm) Lengdene på individene er omregnet til vekt med utgangspunkt i en tabell utgitt av Norske Lakseelver og Norges jeger og Fiskefobund. Namsenlaksen er kjent for å være av den korte typen, noe som gjør at fiskene kan være noe tyngre enn hva som kommer fram av resultatet i rapporten. 6

7 Antall (N) Vannføring m 3 /sek Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Resultater Resultater 21 I perioden 1. juni til 22. oktober 21 ble oppvandringen av fisk i Nedre Fiskumfoss kartlagt ved hjelp av en mekanisk teller og et videokamera plassert i fisketrappa. I dette tidsrommet ble telleren utløst 1678 ganger, hvorav 1218 av dem var reelle passeringer av fisk. 137 av individene ble kategorisert som villaks, 26 som sjøørret, og 5 individer hadde tydelige oppdrettstrekk. De resterende individene var ikke mulig å bestemme til gruppe på grunn av dårlige videobilder grunnet dårlige lysforhold eller mye bobler i vannet. Oppgangen av fisk var liten i starten av perioden, selv om vannføringen var forholdsvis høy. I uke 27 starter oppvandringen for fullt, hvor det går opp mellom 1 og 14 fisker per uke fram til uke 33 (figur 2). Under denne perioden er det også relativt høy vannføring før den synker igjen fra uke 31. Antall oppvandrende fisk stiger igjen i uke 36-37, hvor det også her er økende vannføring i elva. Vi ser av figur 2 at høy eller stigende vannføring ikke kan være den eneste avgjørende faktoren for oppvandring av fisk. Antall Vannføring m3/sek Uke Figur 2: Oppvandrende fisk i Nedre Fiskumfoss fra 1. juni til 22. oktober 21. Den grønne linja viser vannføring i elva i den samme periode. N =

8 > Antall (N) Andel (%) Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 En stor andel av fisken som går opp i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss, er smålaks (under 3 kg), det vil si fisk som er under 66 cm (figur 3). Videosekvensene viser at de aller fleste mellomog storlaksene vandrer opp i august, september og oktober. Den minste fisken ble målt til 31 cm, og den største var ca 93 cm (ca 8 kg). På grunn av at lengdemålingene er gjort ved hjelp av videoutstyr, vil det være noen usikkerheter i disse beregningene. a ) b ) Lengde (cm) <3 kg 3-5 kg >5 kg Vekt (kg) Figur 3: a) Oppvandrende fisk i Nedre Fiskumfoss 1.juni til 22.oktober vist i lengdegrupper på 5 cm. b) Prosentvis fordeling av smålaks (under 3 kg), mellomlaks (3-5 kg), og storlaks (over 5 kg). N=892. Det var oppgang av fisk hele døgnet, men flest fisk vandret opp fra ettermiddagen og utover kvelden, før oppgangen avtok igjen mot midnatt (figur 4). 8

9 Antall (N) Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og Time Figur 4: Oppvandring av fisk fordelt per time gjennom døgnet i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i perioden 1. juni til 22. oktober. N=1218. Resultater 211 Oppvandrende fisk i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss ble kartlagt ved bruk av en mekanisk teller viderekoblet til et videosystem fra 1. juni til 4. oktober 211. Telleren og videokameraet var ikke operativt i perioden 16. juli til 8. august. I Tillegg er det flere perioder på opptil 1 dager der videokamera ikke filmet. Trolig har det vandret opp fisk i disse periodene som ikke ble filmet. NTE s sporadiske notater av registreringer gjort av den mekaniske telleren gjennom sesongen styrker denne antagelsen. I løpet av 211 er det registrert 51 oppvandrende fisk i videomaterialet, men det reelle antallet vil være noe høyere da teller og videokamera ikke var i bruk hele sesongen. Av de 51 ble 434 av individene kategorisert som villaks, 11 som sjøørret, og 4 fisker hadde tydelige oppdrettskarakterer. De resterende kunne ikke bestemmes til gruppe grunnet bobler i vannet eller dårlige lysforhold. Det var også en andel fisker som gikk under kalven, noe som vanskeliggjorde artsbestemmelse og lengdemåling. Oppvandringen av fisk var størst i uke 28, 34 og 35 (figur 5), men vannføringen var høyest på starten og på slutten av sesongen. Figur 5 viser at det er flere faktorer enn vannføring som er avgjørende for oppvandringen av fisk. 9

10 > Antall (N) Andel (%) Antall (N) Vannføring m 3 /sek Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Antall Vannføring Uke Figur 5: Oppgang av fisk i Fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i perioden 1.juni til 4.oktober 211, med unntak av perioden 16. juli til 8. august. Den grønne linja viser vannføringen i elva i den samme perioden (NTE). N = 51. Sammenfallende med tidligere år er den største andelen av fisken som går opp i Fiskumfossen smålaks (figur 6). Men det er blitt noe mer mellom- og storlaks de siste årene. De fleste oppvandrende mellom- og storlaksene gikk opp forholdsvis sent på sesongen a ) b ) < 3 kg 3-5 kg > 5 kg Vekt (kg) Lengde (cm) Figur 6: a) Oppvandrende fisk i Nedre Fiskumfoss 1.juni til 4.oktober, med unntak av 16.juni til 8.august, vist i lengdegrupper på 5 cm. b) Prosentvis inndeling av andel smålaks (under 3 kg), mellomlaks (mellom 3 og 5 kg), og storlaks (over 5 kg). N = 46. 1

11 Antall (N) Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Oppvandring av fisk var størst på ettermiddagene og utover kveldene (figur 7). Resultatet er sammenfallende med tallene fra Time Figur 7: Oppvandring av fisk fordelt per time gjennom døgnet i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i perioden 1.juni til 4.oktober 211. N = 51. Resultater Oppvandringen av fisk i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss er blitt registrert hvert år siden 1976, med unntak av 1991 og 27 (figur 8). Det gikk opp forholdsvis lite fisk i årene etter at trappa ble åpnet, men steg utover 9- og 2-tallet. Figur 8 viser at 25 og 26 var toppår for fiskeoppgang i nedre Fiskumfoss Figur 8: Oppvandring av fisk i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss fra 1976 til 211, med unntak av 1991 og 27. I 211 mangler perioden 16.juli til 8.august. 11

12 Andel (%) Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 I årene ser man at andelen mellomlaks og storlaks har gått opp sammenlignet med oppvandringen på 9-tallet (figur 9). I 21 og 211 var andelen imidlertid lavere igjen, og på nivå med flere av årene på 8- og 9-tallet. I fem år var antall registrerte oppvandringer mindre enn 5 fisk, disse var 1981, 1952, 1956, 1989 og Det er ikke foretatt størrelsesmålinger av fiskeoppvandringene i 1984, 1991, samt Man har kun det totale antallet oppvandret fisk fra disse årene (figur 8). Smålaks Mellomlaks Storlaks 1 % 9 % Dis 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Figur 9: Andel smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-5 kg), og storlaks (> 5 kg) i Nedre Fiskumfoss i årene , med unntak av årene 1984,1991, og (Sandnes og Staldvik 27, Kværnland 21). År 12

13 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Diskusjon Kartlegging av oppvandrende fisk i Nedre Fiskumfoss ble utført i periodene 1.juni 22.oktober 21, og 1.juni 4.oktober 211 (med unntak av dagene 16.juli 8.august 211). I 21 var det omkring 1218 fisker som vandret opp fisketrappa, mot 51 fisker i 211. Selv om oppvandringen av fisk er forsøkt dokumentert med både fisketeller og videokamera er det heftet noe usikkerhet med det totale antallet oppvandrende fisk. Dette skyldes både driftsavbrudd og i noen grad periodisk dårlig bildekvalitet. Det mangler tall- og videomateriale fra 3 uker i 21 (uke 29-31). I tillegg er det noe usikkerhet knyttet til om telleren og videokamera har vært ute av funksjon i perioder der det ikke har blitt registrert oppvandrende fisk. Likevel er det tydelig at det har gått opp et høyere antall fisk i 21 (1218 stk.) enn i 211 (dokumentert 51 stk.). Felles for begge sesongene er at bildekvaliteten på videosekvensene er forholdsvis dårlige i perioder. Dette skyldes først og fremst mye bobler i vannet på mange av videosekvensene, noe som fører til at man omtrent ikke ser fisken når den passerer. Det må vurderes om teller og videokamera (figur 1) flyttes til et sted der det er mindre bobler i vannet for at kvaliteten på videobildene skal bli bedre. Det må også vurderes om det gamle og ustabile videoutstyret bør skiftes ut. Det ser ut til at andelen mellomlaks og storlaks var høyest i 28 og 29 sammenlignet med oppvandringen på 9-tallet, da andelen smålaks var langt over 9 %. Andelen stor- og mellomlaks gikk noe tilbake igjen i 21 og 211. Toppårene kan også skyldes generelt mye mellom- og storlaks i elva disse årene sammenlignet med andre år. Ut fra figur 9 ser man at andel mellom- og storlaks i 21 og 211 er på samme nivå som noen av årene på 8-tallet og tidlig på 9-tallet. I disse årene gikk det opp et langt mindre antall fisk enn 21 og 211, slik at en liten og kanskje tilfeldig variasjon i antall oppvandrende mellomlaks og storlaks på 8- og tidlig 9-tallet vil gi et stort utslag på prosentandel mellom- og storlaks. Trappa er blitt forbedret flere ganger etter at den ble åpnet i Tidligere så det ut som at fisketrappa i Nedre Fiskumfoss fungerte som et slags filter for smålaks (Thorstad et. al. 26). Derfor ble det i 25 montert en automatisk ventil som skulle sikre god vannføring i trappa uavhengig av vannføring i vassdraget. Dette tiltaket skulle bidra til at trappa ble tilpasset alle størrelsesgrupper av fisk i større grad enn tidligere (Sandnes & Staldvik 27). Det er for tidlig å konkludere om dette tiltaket har vært vellykket i og med at det finnes størrelsesregistreringer på den oppvandrende fisken kun fra 4 år (28-211) etter tiltaket ble utført. Gjennomsnittsvekta på fisken som ble fanget på valdet nedenfor fisketrappa lå på 3 kg i 211, dermed kan det se ut som at mellomlaks og storlaks ikke har gått opp i trappa i like stor grad som smålaksen dette året. Gjennomsnittsvekta lå mellom 2,3 og 2,6 kg i

14 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Lengdemålingene er gjort ved å legge en linjal på videoskjermen, for så å omregne målene til reelle mål ved hjelp av målestaven under kalven. Det vil være usikkerheter ved dette på grunn av at det er vanskelig å se på videoskjermen hvor langt fra kamera fisken passerer. Dette kan i ytterste konsekvens ha ført til at fiskene er blitt satt i feil lengdegruppe i forhold til om de er smålaks, mellomlaks eller storlaks. Videokameraet er plassert riktig i forhold til kalven, men det er flere fisker som kommer under kalven når den har gått igjennom telleren. Disse fiskene kan ikke lengdemåles, og i noen tilfeller blir også bestemmelse av art og gruppe også vanskelig. Figur 1: Fisketrappa i Nedre Fiskumfoss med fisketeller og videokamera til venstre i bildet. Foto: Svein Williksen. Under analysen av videosekvensene er artsbestemmelse av individene blitt gjort ut fra tydelige karaktertrekk, og kun individer med tydelige ytre oppdrettstrekk ble kategorisert som rømt oppdrettslaks. I mange tilfeller er det vanskelig å få gode og klare nok bilder av fisken for å se finner og andre detaljer tydelig. Dermed vil antallet rømt oppdrettslaks antagelig være høyere. Sommeren 211 ble det i fisketrappa manuelt sortert ut 28 rømte oppdrettslaks, ved hjelp av ytre kjennetegn, overfor fisketelleren. Også dette er et minimumstall for antall rømlinger som må ha passert telleren. Det konkluderes derfor med at bildekvaliteten ikke er tilstrekkelig god for å kunne gjenkjenne rømt oppdrettslaks. I tillegg til nytt videoutstyr vil det være hensiktsmessig å montere en hvit plate i bakkant av kalven for å få tydeligere bilder av formen på fisken. Dette vil gjøre kategoriseringen av individene lettere. Metoden for å kartlegge oppvandringen av fisk i Nedre Fiskumfoss bør forbedres. Fram til nå hefter det relativt stor usikkerhet ved resultatene, og mye kan gjøres for gjøre dem mer 14

15 Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 nøyaktige i kommende år. Uansett er dataserien fra Nedre Fiskumfoss en verdifull langtidsserie hvor man kan sammenligne oppvandring av fisk med endringer gjort i fisketrappa, samt endringer i temperatur og vannføring. Det er registrert mye data på temperatur, vannføring og oppvandring av fisk siden åpninga av fisketrappa i 1976 av NTE (Nord-Trøndelag E-verk). Referanser Kværnland, J. 21. Oppgang av anadrom laksefisk i nedre Fiskumfoss 28 og sider. Sandnes, T., Staldvik F. 27. Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i perioden Oppdragsrapport for laks og vannmiljø sider. Svein Williksen, Nord-Trøndelag E-verk (NTE). Thorstad, E. B, Rikstad, A. & Sandlund, O. T. 26. Kunnskapsstatus for laks og vannmiljø i Namsenvassdraget. Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø, Namsos. Side