1 HOVEDMÅL Biologisk hovedmålsetting Næringsmessig hovedmålsetting Rekreasjonsmessig hovedmålsetting BESKRIVELSE AV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 HOVEDMÅL... 4 1.1 Biologisk hovedmålsetting... 4 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting... 4 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 4 2 BESKRIVELSE AV"

Transkript

1 DRIFTSPLAN FOR LANGVATNVASSDRAGET 1

2 INNHOLD 1 HOVEDMÅL Biologisk hovedmålsetting Næringsmessig hovedmålsetting Rekreasjonsmessig hovedmålsetting BESKRIVELSE AV VASSDRAGET Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Geologiske forhold Landskap, vegetasjon og klima Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske Inngrep Biologisk grunnlag for driftsplanen Om fiskebestandene Trusler for fiskebestandene Gyrodactylus salaris Beskatning Påvirkning fra oppdrettsvirksomhet Fangststatistikk Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Bestandsforhold Garnfiske Elektrofiske Fiskeforsterkende tiltak Fangstrapportering Beskatning elv sjø Garnskader STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON Rettighetsforhold og organisering Salg av fiskekort Fiskeregler Markedsføring Økonomi Betydning for sportsfiske Oppsyn Planperiode - ansvar Målsetting

3 6 Handlingsplan for biologiske forhold ( ) Etablere kunnskap om bestandsstørrelser Biotoptiltak i Tverrelva Styrke oppsyn for å redusere omfang av tjuvfiske Etablere fri vandring for fisk mellom Langvatnet og Litjevatnet Fisketid/Fiskeregler Fangstbegrensing TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON Målsetting Markedsføring ØKONOMI Budsjett og finansieringsplan år LITTERATURLISTE

4 Del 1 Ma lsettinger Grunneierforeningen Storvann er et samarbeidsorgan for rettighetshaverne i den lakseførende strekningen av Langvatnvassdraget, samt rettighetshavere rundt Langvatnet. Laget har som formål å forvalte vassdraget på en helhetlig og bærekraftig måte til beste for brukere og grunneierlag; her kommer rettighetshavernes interesser i siste rekke. 1 HOVEDMÅL 1.1 Biologisk hovedmålsetting Langvatnvassdraget skal sikres mot inngrep som vil være til skade for fiskebestandene, og naturens mangfold og produktivitet skal bevares på lang sikt. 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting Utnytte ressursene på en slik måte at det gir økt økonomisk utbytte til grunneierlaget. Grunneierforeningen Storvann skal innen år 2020 ha en årlig omsetning på kr ,- 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting Langvatnvassdraget skal også i framtiden være en ressurs for allmennheten. Grunneierforeningen Storvann vil tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i fremtiden. 4

5 Del 2 Status 2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Langvatnet ligger i Kvæfjord kommune, og har utløp til Gullesfjorden. Vassdraget har et nedsbørsfelt på 19 km 2, og innsjøen er 1,05 km 2 stor og ligger 27 moh. Utløpselva, Langvasselva, har en lengde på om lag 1 km, og kjennetegnes av relativt stort fall (2,7 %) og flere mindre fosser. Vassdraget ligger ved E10, og er lett tilgjengelig. Vassdraget har bestander av laks, ørret, røye og trepigget stingsild. Utløpselva har trolig begrenset betydning som gyteområde for laksen på grunn av det store fallet, og den eneste gyteplassen for laks er vurdert å ligge i overgangen elv/innsjø (Halvorsen & Kristoffersen 1989). Undersøkelser i elva har vist middels høye tettheter av laksunger, og laksunger er i tillegg påvist i innsjøen (Kristoffersen m.fl. 1993). Røyebestanden i innsjøen ble etter undersøkelser tidlig på 1990-tallet ikke ansett å ha anadrome individer (sjørøye), og ørretbestanden ble i all hovedsak regnet for stasjonær (Kristoffersen & Jørgensen 1995). Et nytt prøvefiske i innsjøen i 2013 viste imidlertid at andelen sjøørret nå trolig er langt høyere enn før, og 60 % av ørret større enn 19 cm var sikre sjøørret (Kanstad-Hanssen 2013). I tillegg til sjøørret ble det også påvist laksunger i innsjøen. Ørretbestanden beskrives å ha individer som vokser godt, og blir relativt store før kjønnsmodning inntrer. Selv om røyebestanden var dominert av relativt småvokst fisk var kvaliteten på røyene bra. Figur 1: Kart over nedslagsfeltet 5

6 2.2 Geologiske forhold 2.3 Landskap, vegetasjon og klima Fjellsidene og liene i området er bratte på begge sider av dalen. Skog er utbredt og består hovedsakelig av bjørkeskog og noen granfelt. 2.4 Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske 2.5 Inngrep Det er ikke utført undersøkelser med hensyn på vannkvaliteten i vassdraget. Pr. i dag er eneste inngrep RV85, som går gjennom nedslagsfeltets nordlige/østlige del. 3 Biologisk grunnlag for driftsplanen 3.1 Om fiskebestandene Laksen er antatt primært å gyte i utløpsosen av innsjøen, i overgangen mot utløpselva. Utløpselva er om lag 1 km lang, har stort fall og mye grovt substrat og regnes derfor ikke som et godt gyteområde. Utover dette området er om lag 500 m av Tverrelva tilgjengelig for fisk som vandrer opp fra innsjøen. Den andre innløpselva av noe størrelse starter i Litjevatnet, og munner ut innerst i Langvatnet etter vel 500 m. To veikulverter bidrar imidlertid til at fisk ikke kan vandre fra Langvatnet og opp til Litjevatnet. Prøvefiske i 2013 viste at vassdraget har en bestand av sjøørret, og at laksunger i tillegg til utløpselva også bruker innsjøen som oppvekstområde. Undersøkelsen i 2013 sier imidlertid ingenting om størrelsen på bestandene av sjøørret og laks. I Lakseregisteret er utløpselva, Langvatnet og nedre del av Tverrelva oppført som lakseførende (figur x). Gytebestandsmålet for laks er satt til 22 kg, noe som tilsvarer hunnlaks. I 2014 og 2015 var innrapportert fangst hhv. 28 og 50 laks. Ut fra sportsfiskefangstene domineres laksebestanden av smålaks (<3 kg), og i 2014 og 2015 utgjorde mellom-laks 23 og 12 % av laksefangsten. Det er ikke utarbeidet gytebestandsmål for sjøørretbestander i Norge. I 2014 og 2015 ble det innrapportert fangst av hhv. 161 og 177 sjøørret i Langvatnvassdraget. 6

7 Figur 2: Kart som viser hva som er oppgitt som arealer tilgjengelig og utnyttet av anadrom laksefisk (mørk blå farge) i Lakseregisteret. Vandringshinder er oppgitt som ( ). 3.2 Trusler for fiskebestandene Gyrodactylus salaris Lakseparasitten Gyrodactylus salaris anses ikke som en reell trussel for laksebestanden i Langvatnvassdraget. Avstand til nærmeste vassdrag med påvist smitte er stor, og i de nærmeste vassdragene hvor parasitten har blitt påvist, Skibotnelva og Signaldalselva i Storfjord, ble behandling (rotenon-behandling) gjennomført i Det samme er også tilfelle med Ranaelva (Mo i Rana) Beskatning Uten kunnskap om størrelse på bestandene av laks og sjøørret er det vanskelig å vurdere om beskatningstrykket ligger innenfor anbefalte rammer. Det foreligger ingen god oversikt over underrapportering av fangst, dvs. ikke innmeldte fangster fra fiskere som har løst fiskekort, og omfanget av tjuvfiske og hvor mye fisk som der avlives er ukjent. Tjuvfiske betraktes imidlertid å ha et visst omfang, og anses som et problem i vassdraget på høsten etter mørkets frembrudd. Anslaget er at det totalbeskatningen bør økes med % for å ta høyde for ulovlig fiske Påvirkning fra oppdrettsvirksomhet Det er registrert tre oppdrettslokaliteter i Gullesfjorden, mindre enn 10 km fra Langvatnvassdraget. Innenfor en avstand på km er det registrert ytterligere fem lokaliteter i Kvæfjorden, Kasfjorden og i Toppsundet mot Harstad. Det er ikke tatt skjellprøver av laksen som har blitt fanget i vassdraget, og eventuelle innslag av rømt oppdrettslaks er derfor ikke dokumentert. Undersøkelser i andre vassdrag i regionen viser imidlertid at en del elver har og har hatt innslag av rømt oppdrettslaks som trolig har vært høye nok til å påvirke villaks-bestanden i elva (Anon. 2016; Kanstad-Hanssen m.fl. 2016). Påvirkning fra rømt oppdrettslaks kan dermed foreløpig ikke utelukkes som et problem i vassdraget. Lakselus er i en rekke nasjonale rapporter oppgitt å påvirke sjøoverlevelse hos laks og spesielt hos sjøørret (Anon. 2015; Thorstad m.fl. 2015). Eventuelle problemer for utvandrende laksesmolt eller 7

8 for sjøørret fra Langvatnvassdraget på årlige næringsvandringer i fjordsystemet er ikke dokumentert. Undersøkelser i vassdrag i regionen har imidlertid vist at smittepresset og infeksjonsgraden for lakselus kan være noe høy i enkelte år (Kanstad-Hanssen & Bentsen 2013, 2014, 2015). 3.3 Fangststatistikk Siden 1995 har det vært utført fangstrapportering i Langvatnvassdraget. For de siste ti sesongene har gjenrapporteringen variert mellom 50 og 90 prosent. Denne rapporteringen har vist at bestandene av laks og sjøørret er tynne, selv om de ikke gir et fullgodt bilde av bestandsutviklingene. Tabell 1: Fangststatistikk År Laks under 3 kg Antall Antall < 3kg 3-7 kg 3-7 kg over 7 kg Antall >7 Sjøørret Antall Sjøørret kg Sjøørret Gjennomsnittsvekta på laks i tidsrommet er på 2,0 kg. Snittvekta for tilbake rapportert sjøørret i tidsrommet er på 0,7 kg. Sjørøye Antall ,2 59 8,8 2 0, ,2 6 6, , ,9 3 0, ,4 0 0, , ,6 10 8, ,5 0 0, ,1 10 6,8 2 0, ,8 0 0, ,0 21 4,0 1 0, ,8 0 0, , ,8 5 0, ,3 0 0, ,7 1 3,6 1 0, ,8 0 0, , ,8 1 0, ,6 9 6, ,4 17 3,2 1 0, ,8 0 0, , ,0 9 0, ,0 0 0, , ,0 6 0, ,3 0 0,0 kg Figur 3: Fangst av laks i perioden , fordelt på smålaks, mellom-laks og stor-laks 8

9 Figur 4: Fangst av sjøørret i perioden Figur 5: Fordeling av fangst på Laks og Sjøørret i perioden Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Vassdraget har begrensede gyte- og oppvekstområder for laksefisk. Tverrelva og grusbunn med siv på østre del av vatnet ansees som aktuelle områder. Bunnsubstratet er hovedsakelig stein og blokk, med noe berg, grusbunn og mudderbunn. Om lag 600 m opp fra Langvatnet opp Tverrelva er det endelige vandringshinderet, fossen er umulig å forsere. Hele den anadrome strekningen har brukbare skjulmuligheter, både i form av grovt substrat og kantvegetasjon. Til tross for en del relativt store kulper, er dette ei lita elv hvor predasjon fra ørn, oter og mink i perioder med liten vannføring kan utgjøre en trussel mot både ung og voksen fisk. Beskriv utløpselva og Tverrelva hver for seg, i egne avsnitt.. 9

10 3.5 Bestandsforhold Ifølge Fylkesmannens kategorisering av vassdrag i Troms er laks- og sjøørretbestandene i Langvatnvassdraget ikke plassert i kategorier som er spesielt hensynskrevende. Langvatnet har bestander av ørret og røye, der deler av ørretbestanden velger å vandre til sjøen (sjøørret). I tillegg har vassdraget en liten bestand av laks, som primært bruker utløpselva. Det ble imidlertid også påvist lave tettheter av laksunger i innsjøen. Mens ørretbestanden synes å vokse godt og trolig kjønnsmodner ved relativt stor størrelse, har røye noe dårligere vekst og bestanden er svakt overtallig. Kvaliteten på både ørreten og røya er generelt god, spesielt fremstår røye av god kvalitet selv ved små størrelser (lite parasitter og rød i kjøttet). Garnfangsten av ørret tilsier at om lag halvparten av bestanden (voksen fisk) er sjøørret. Fangsten var dominert av ung fisk, i tettheter som ikke gjenspeiles i tetthetene av eldre, voksen fisk. Dette indikerer at en del av ungfisken smoltifiserer og vandrer ut i sjøen. Lengdefordelingen av ørret eldre enn normal smoltstørrelse (+/- 18 cm) gjenspeiler, få fisk tatt i betraktning, normale lengdegrupperinger for sjøørret som har vært en, to eller tre somre i sjøen. Påvisning av sortprikk (en marin ikte) på vel halvparten av ørret større enn 20 cm støtter oppfatningen av at vassdraget har en sjøørretbestand. Garnfangsten av røye var klart dominert av fisk rundt 20 cm, mens det var svært lite røye mindre enn 15 cm. Fangstene av røye på garn satt dypt var noe lavere enn fangstene av ørret. Normalt skal ikke ørret fanges i særlig grad på dypt vann, mens ungfisk av røye ofte påvises i størst tetthet i de dypere områdene. Det unormale bildet som fangstene fra garnfiske i 2012 viser kan indikere at ørreten dominerer over røye i Langvatnet, eller at ungfisk av røye er "klumpet" fordelt til deler av innsjøen som ikke ble avfisket med garn satt dypt. Garnfangsten i 2012 var kraftig dominert av en enkelt årsklasse (fem-åringer), noe som kan indikere sterke årsklassevariasjoner i innsjøen. Gjennom konkurranse innad i bestanden vil en strek årsklasse undertrykke en eller flere etterfølgende årsklasser. Lite ungfisk i garnfangsten fra 2012 trenger derfor ikke å være uttrykk for at garnfiske metodisk ikke har fanget opp hele røyebestanden, men kan være uttrykk for store variasjoner i årsklassestyrke. Røyebestanden fremsto forøvrig med svært fin kvalitet, der en høy andel var rød i kjøttet og der relativt få fisk var nevneverdig infisert av bendelmark. Det kunne ikke påvise sjørøye i våre garnfangster. Samlet sett viste garnfangstene av ørreten dominerte i Langvatnet, også i de dypere områdene. Den totale fisketettheten er middels høy. Isolert sett var tettheten av røye normal (11 ind./100m2 garn), men bestanden fremstår allikevel som svakt overtallig. Manglende påvisning av ungfisk kan tilsi at vi ikke gjennom det utførte prøvefiske har klart å fremskaffe et representativt utvalg av bestanden. Imidlertid viser lav lengde ved kjønnsmodning at tettheten av røye er noe for høy i forhold til næringstilgangen røye opplever. Resultater fra prøvefiske avviker en del fra forrige undersøkelse i innsjøen. I 1990/91 viste prøvegarnfiske at fiskesamfunnet var dominert av røye (Jørgensen & Kristoffersen 1995). Røye utgjorde da 70 % av garnfangstene i strandsonen, mens tilsvarende i 2012 var kun 45 % røye. Videre viste undersøkelsen i 1990/91 at nesten all røye var hvit i kjøttet, mens vi i 2012 viste at kun en fjerdedel av røyene var hvite i kjøttet. Ved begge undersøkelsene ble det registrert lite bendelmark i fisken. Sist, men kanskje viktigst, ble det fra undersøkelsen i 1990/91 konkludert (på et noe usikkert grunnlag - lav ørretfangst) at ørretbestanden i vassdraget primært var for stasjonær og regne. Vår undersøkelse indikerer at i alle fall halvparten av ørret større enn cm er sjøørret. Lengdefordeling av garnfangstene av ørret i 1990/91 og i 2012 var svært like, og viser tilsvarende innslag av gytemoden ho- og hannfisk. 10

11 Vassdraget har en liten laksebestand, som gjennom enkle registreringer i utløpselva synes å være relativt uforandra sammenligna med undersøkelser i Vi fikk kun tre laksunger under garnfiske i innsjøen, mens fangsten av ørret i tilsvarende størrelser utgjorde om lag 20 individer. I 1990 var forholdet laksunger/ørret 1:4. Dette kan indikere at laksen i mindre utstrekning utnytter innsjøen som oppvekstområde, men fiske etter laksunger i innsjø er krevende med hensyn til valg av garnfiskelokaliteter. Siden garnfiske i 2012 ble utført av grunneierlaget, vil vi være litt forsiktig med å dra absolutte konklusjoner vedrørende forekomsten av laksunger i innsjøen Garnfiske Det ble fanget ørret, røye og laks under prøvefiske august Det ble satt 8 garn i strandsonen og 3 garn i dypet, som til sammen ga en fangst på 171 fisk. Fangsten fordelte seg på 74 røyer og 94 ørret, samt 3 laksunger. Av dette ble 53 røyer, 65 ørret og alle laksungene fanget i strandsonen. Fangsten av ørret og røye i strandsonen tilsvarte en CPUE på hhv. 13,6 og 11 fisk (antall/100m2 garn/natt). Fangsten av ørret og røye på garn satt i dypet tilsvarte hhv. 16,6 og 11,6 fisk per garnnatt. Samlet garnfangst (ørret og røye i begge habitat) tilsvarte 25,9 fisk per garnnatt. Ørretene var fra 8 til 52 cm og gjennomsnittslengden var 17,6±1,9 cm (figur 2). Det var en klar dominans av ørret i lengdeområdet cm, og kun 16 % av ørretene var større enn 20 cm. Gjennomsnittsvekten i hele fangsten var 128±53 gram. Det ble kun fanget en kjønnsmoden hofisk, og det ble i tillegg fanga få fisk større enn 20 cm. Lengde ved kjønnsmodning kan derfor ikke fastsettes for ørretbestanden. Alderen på den garnfangede ørreten var fra ett til ni år, og toåringer og treåringer dominerte fangsten. Gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst fra ett til seks års alder var 3,6 cm. Det ble kun fanget enkeltindivider med alder over seks år, men blant disse var gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst 5,2-5,3 cm. Sortprikk (en marin ectoparasitt- ikte) ble registrert på 11 ørret, og er et sikkert tegn på sjøopphold (sjøørret). Sjøørretene var større enn 19,5 cm. Bendelmark ble kun påvist hos tre ørret, og da med lav infeksjonsgrad. De fleste ørretene var hvite i kjøttet, og kun 12,5 % var lys rød eller rød i kjøttet. Blant ørret større enn 20 cm var nær halvparten (48%) lys rød eller rød i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,36±0,34. Røyene var fra 8 til 33 cm og gjennomsnittslengden var 20±1 cm (figur 2). Det var få fisk mindre enn 18 cm, og fangsten var dominert av røye mellom 18 og 21 cm. Røye større enn 20 cm utgjorde 50 % av fangsten. Gjennomsnittsvekten i hele røyefangsten var 105±19 gram. Lengde ved kjønnsmodning (hos hofisk) var 18 cm, mens det var moden hannfisk ned mot 12 cm. Alderen på den garnfanget røye var fra ett til 11 år, og fangsten var kraftig dominert av femåringer. Hofisk var moden ved fire års alder. Gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst fra ett til åtte års alder var 2,4 cm. Bendelmark ble påvist hos 16,4 % av røyene, og kun 5,8 % var kraftig infisert. En høy andel av røyene (76 %) var rødfarget i kjøttet, og selv blant røye mindre enn 20 cm var de fleste lys rød eller rød i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,10±0,04. De tre laksungene som ble fanget på garn var 8.2, 9 og12 cm Elektrofiske Det ble fisket en omgang på tre ulike lokaliteter i Vasselva. Gjennomsnittlig tetthet for alle lokalitetene var 18 laksunger/100 m2 og 2,3 ørret/100 m2 (tabell 1). Tetthetene av laksunger varierte fra 10 til 22 ind.(>0+)/100 m2. Årsyngel ble kun registrert på den øvre lokaliteten (figur 1). 11

12 3.6 Fiskeforsterkende tiltak Det er ikke utført noen fiskeforsterkende tiltak, verken i form av utsetting av fisk, biotopforbedrende tiltak eller bygging av laksetrapper. 3.7 Fangstrapportering Fiskerettshaverne har siden 1992 hatt en lovpålagt plikt til å rapportere om fangst av anadrom laksefisk. For Langvatnvassdraget har det vært rapportert siden Samlet tilbakemelding for vassdraget er pr. i dag blitt brukbar, og grunneierlaget vil jobber for å bedre dette ytterligere. Fangsttallene er basert på rapportert fangst, og gir et visst bilde av bestandene. Å ha en best mulig rapportering er viktig for en bedre forvaltning av vassdraget Grunneierforeningen Storvann ønsker å ha en best mulig fangstrapportering fra sportsfiskerne. Innføring av depositum på fiskekortene og informasjon har vist seg å være den mest effektive metoden for å få inn fangstrapportene. Det blir viktig å få inn rapporter fra alle grupper fiskere i elva, tilreisende sportsfiskere, lokale sportsfiskere og fra rettighetshavernes eget fiske. 3.8 Beskatning elv sjø For Troms Fylke totalt er mengden anadrom laksefisk tatt i elv større enn mengden tatt i sjø. Det er også sannsynlig å tro at dette gjelder for Langvatnvassdraget, og at fisket i sjøen er av mindre betydning for bestandene Garnskader Grunneierlaget har ikke ført noen statistikk over andelen av fanget fisk har hatt kontakt med garn, men mener at denne andelen er liten. Garnfiske er forbudt i vassdraget. 4 STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON 4.1 Rettighetsforhold og organisering Grunneierne i vassdraget er registrert i Grunneierlaget Storvatn. Alle grunneiere er pålagt medlemskap av Jordskifteretten. 4.2 Salg av fiskekort Det selges døgnkort, ukekort og årskort i Langvatnet. Elven er fredet for fiske. Ingen av medlemmene i grunneierlaget har rett til fritt fiske på den lakseførende delen, samtlige må kjøpe årskort på lik linje med andre fiskere. Fiskekort selges fra YX-Sigerfjord, Viltkroa og av GF Storvatn. Prisen var i sesongen 2015 på kr. 50,- pr døgn, ukekort kr. 150,- og årskort kr. 250,- noe som må betegnes som rimelig når en tar beliggenheten i betraktning. Dette er i tråd med Langvatnet grunneierlags målsetting, som er å tilby rimelig fiske til allmennheten. 4.3 Fiskeregler 1 FREDNINGER I.h.t forskrifter for fiske i vassdrag i Troms Fylke er det ikke tillatt å fiske i Langvasselva fra grensepåler som deler innsjø/ elv og ned til sjøen og 400 meter til hver side for elveutløpet. Alt fiske i 12

13 elva er forbudt. Tverrelva er fredet hele året. Fredningssoner ved Litjelva og Tverrelva er gyldig fra FISKETIDER Fylkesmannen har bestemt at fiske etter laks skal foregå f.o.m t.o.m og sjøørret f.o.m t.o.m Innlandsørret og røye kan fiskes i perioden f.o.m t.o.m I den perioden det er tillatt å fiske laks er vannet fredet fra onsdag kl t.o.m. torsdag kl Etter 15. august skal det ikke fiskes innenfor grensemerkene ved Tverrelvas utløp. Utenfor sesong for anadrome laksefisk skal laks settes ut igjen, unntatt fra denne regel er oppdrettsfisk (laks). Det er kvote på 1 stk. villaks pr. døgn pr. fisker. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. 3 FISKEKORT I Langvattenvassdraget skal alle løse fiskekort. Fiske uten gyldig fiskekort er ulovlig. Dette gjelder også grunneiere, rettighetshavere og utenforstående. Barn under 16 år fisker gratis i følge med foresatte. Alene skal de ha frikort som fås hos kortselger, depositum betales da. Ved fylte 16 år skal det betales fiskeavgift til Staten. Uten slik kvittering får en ikke kjøpt fiskekort for vassdraget. 4 FORSKRIFTER FOR BÅT I LANGVANNET Medlemmer/ grunneiere som har båt i vannet kan fiske fra denne. For å ha båt i vannet skal denne være merket med nr. plate som er bestemt av grunneierforeningen. I perioden f.o.m. 18. august t.o.m. 30. august kan båt brukes til fiske i tiden mellom kl til og med Bruk av båt etter 30. august skal kun skje i forbindelse med transport til og fra eiendommene. Hvis båten leies ut til andre skal leietaker medbringe dokumentasjon fra eier av båten at denne er leid med fiske for formål. Det henstilles til båteierne å sikre båten slik at uvedkommende ikke kan benytte båten uten eiers vitende. Sikringen skal være kjetting festet til stein eller busker og låst til båten med hengelås. Båter skal ikke ligge i dragtau utenfor strandlinjen. 5 LOVLIGE REDSKAPER I henhold til gjeldende forskrifter for fiske i vassdrag i Troms fylke er det tillatt å fiske fra land med en stang pr. fisker. Det er ikke tillatt å forlate fiskeredskapen. Lovlige redskaper er: Angel med mark, sluk med maks 3 kroker samt flue. Ved fluefiske skal dupp eller fluesnøre unntatt ren blyline utgjøre kastevekten. Ved fiske fra båt gjelder samme redskap som fra land. Her gjelder også 1 stang pr. fisker og maks 2 fiskere pr. båt. Etter 31. juli er det ikke tillatt å fiske med mark og bruk av klepp. Ved isfiske tillates alle typer organisk agn, med unntak av reker. Det er ikke tillatt å benytte oter, liner eller garn på noe tidspunkt i vassdraget. I fredningsperioden for anadrome laksefiske skal det ikke brukes klepp. 6 FISKESYKDOMMER Av hensyn til faren for spredning av fiskesykdommer skal alle fiskeredskaper og fiskeutstyr være helt tørre før de tas i bruk i vassdraget. Redskaper som er brukt i utlandet eller vassdrag der fiskesykdommer er påvist skal være desinfisert før de tas i bruk i vassdraget. Utlendinger som ikke kan fremlegge attest på desinfisering av utstyret henvises til desinfisering av redskapene før fiskekort blir utstedt. 7 RAPPORTERING Alle som løser fiskekort for fiske i Langvatnvassdraget plikter å levere inn fangstrapport umiddelbart etter at fisket er avsluttet. Depositum på kr. 100,- utbetales etter levering av rapporten. Rapporter som kommer inn etter 20. sept. må ikke påregne å få tilbake depositumet. 8 OPPSYN Alle som fisker i Langvattenvassdraget plikter å forevise gyldig fiskekort for vassdraget og kvittering for betalt fiskeavgift til Staten for fiske etter anadrome laksefisk til oppsyn eller til andre personer med fullmakt fra styret til å foreta kontroll. Personer som foretar slik kontroll må kunne legitimere 13

14 seg. Alle som har fiskekort fra foreningen kan be om å få se fiskekort hos andre fiskere, disse plikter også å vise kort på oppfordring. 9 BRUDD PÅ REGLENE Brudd på disse bestemmelsene kan straffes med bøter, jfr. jordskifteloven 95. Styret, eller den styret gir fullmakt, har rett til å anmelde slike forhold. Ved gjentatte brudd på bestemmelsen kan styret nekte å utstede fiskekort eller medlemsbevis til den eller de det gjelder. 4.4 Markedsføring Markedsføring gjøres av rettighetshaverne selv og med munn til munn metoden av fiskerne. På internett er vassdraget omtalt i på I tillegg informeres det om salg av fiskekort og fiskemuligheter i vassdraget ved oppslag på salgsstedene. Her er det også muligheter til å utvide markedsføringen; eksempler på dette er informasjon på rasteplasser i nærområdet, informasjonsfoldere på turistinformasjon, hoteller, etc. 4.5 Økonomi All inntekt fra fiskekortsalget tilfaller GF Storvatn, Inntekter og utgifter skal fordeles i samsvar med andelen i laget etter dom fra Jordskifteretten Det er lagets intensjon at dette skal være et tilbud for offentligheten, også i framtida. Kortprisene skal holdes på et rimelig nivå og bestandene skal beskattes på en bærekraftig måte. Prisen for døgnkort kr. 50,-, ukekort kr. 150,- og årskort kr. 250,-. Tabell 2: Antall solgte kort i perioden År Døgnkort kr. 50,- Ukekort kr. 150,- Sesongkort kr. 250,- Antall solgt Antall solgt Antall solgt Betydning for sportsfiske Langvatenvassdraget har gjennom generasjoner vært benyttet som rekreasjon og matauke for lokalbefolkningen. I dag er det sportsfiske og rekreasjon som trekker folk til vatnet. Med sin enkle tilgjengelighet og nærhet til Sortland er dette et meget viktig område for 14

15 lokalbefolkningen. I tillegg representerer vassdraget muligheter for langveisfarende som ferdes langs hovedveien. 4.7 Oppsyn I dag har en representant for grunneierlaget ansvaret for oppsynet. Dette er en ordning som har fungert bra. For å få oversikt over et skult tyvfiske er det behov for å øke oppsynet i vassdraget. 15

16 Del 3 Tiltaksplan 5 Planperiode - ansvar Driftsplanen er utarbeidet for en 5-års periode f.o.m. år 2016 til år Driftsplanen skal rullere når perioden er ute. Hvis det skjer uforutsette ting, kan planen rulleres tidligere. Planen er bindende for lagets drift. 5.1 Målsetting Grunneierforeningen Storvann vil arbeide for best mulig rekruttering til fiskebestandene i vassdraget. 6 Handlingsplan for biologiske forhold ( ) Tiltak for å styrke fiskebestandene og forvaltningsgrunnlaget for disse er oppført i prioritert rekkefølge: 6.1 Etablere kunnskap om bestandsstørrelser Det foreligger ingen opplysninger om størrelsen på laksebestanden eller sjøørretbestanden i vassdraget, utover fangstrapporter. Beskatningstrykket kan variere mye fra år til år, og hvor stor andel av oppvandrende laks og sjøørret som hvert år fiskes og avlives er derfor svært usikker. Det skal derfor være en prioritert oppgave å gjennomføre en registrering av total oppvandring av laks og sjøørret i vassdraget tidlig i planperioden, fortrinnsvis i 2016 eller Dette planlegges utført med en midlertidig fiskesperre. Denne overvåkingen skal følge samme opplegg som beskrevet for prosjektet «Sperrevassdrag i Nordland» i regi av Prosjekt Utmark/ Ferskvannsbiologen (Kanstad- Hanssen & Bentsen 2015). Målet for overvåkingen er å registrere all oppvandrende laks og sjøørret, verifisere eventuelle innslag av rømt oppdrettslaks gjennom skjellanalyser samt registrer hvor mye lakselus som sitter på fisken. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Ferskvannsbiologen AS Kostnader: ,- Gjennomføring: Biotoptiltak i Tverrelva Laks og sjøørret kan svømme om lag 500 m oppover Tverrelva før et bratt stryk hindrer videre vandring. Elva har potensiale for å være et godt gyteområde, basert på at det er flere områder med gunstig gytesubstrat (Ø. Kanstad-Hanssen, pers. medd). Elva har i perioder relativt lav vannføring og oppvandring fra innsjøen kan være vanskelig i perioder. Det er også få hvileplasser for større fisk i perioder med lav vannføring. Det planlegges derfor å etablere dypåler i flere grunne områder langs de nedre 150 meterne av elva. Dette skal gjennomføres med å grave ut noe elvegrus og steinsette en renne gjennom de grunneste områdene. På samme måte skal det også etableres 3-5 dypere kulper, som skal sikre at fisk som 16

17 vandrer opp i elva på moderate og store vannføringer ikke rømmer ut i innsjøen igjen når elva faller ned. I dag er det få om noen standplasser/hvileplasser for større fisk. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Ferskvannsbiologen AS Kostnader: ,- Gjennomføring: 2018/ Styrke oppsyn for å redusere omfang av tjuvfiske Økt tilrettelegging og flere fiskere krever et mer aktivt oppsyn. Tidligere har oppsyn vært utført av en innleid oppsynsmann. Oppsynet bør i tiden fremover økes med en gruppe oppsynsmenn som ikke er kjent for allmenheten. Det bør føres økt oppsyn i de mørke periodene, samt for alle båter som benyttes til fiske. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Kostnader: 25000,- / pr år Gjennomføring: Hele planperioden 6.4 Etablere fri vandring for fisk mellom Langvatnet og Litjevatnet. Fiske kan i dag ikke vandre fra Langvatnet og opp til Litjevatnet. Under riksveien går bekken gjennom en vel 60 m lang kulvert, der både tilstand og vandringsmulighet er uavklart. Kulverten anses imidlertid som et tilnærmet absolutt vandringshinder. Veitraseen skal legges om ifbm bygging av ny veiløsning Sortland-Lofastkrysset, og det tas sikte på å få innarbeidet at det etableres ny kulvert som muliggjør fiskevandring. Det er også en kulvert under privat vei, og denne har en lengde på ca. 30 meter. Vandringsmulighetene gjennom selve kulverten kan enkelt forbedres med å bolte fast planker som bryter opp strømbildet (jfr. bilde 2). Det er imidlertid også problemer knytet til innløp og utløp av kulverten (se Bilde 3: Utløp av øvre kulvert), dette kan løses med å flytte noe stein og lage kulper både foran og nedenfor åpningene i kulverten. Det har imidlertid ingen hensikt å gjennomføre disse tiltakene uten at kulverten under riksveien er utbedret. Bekken mellom kulvertene har flere mindre vandringsbarrierer, som enkelt kan utbedres ved å flytte på steiner og samle vannet til ett løp som tillater vandring gjennom en ubrutt vannsøyle. 17

18 Bilde 1: Kulverter som vandringshinder Bilde 2: Forbedring av kulvert for å bryte opp strømbildet 18

19 Bilde 3: Utløp av øvre kulvert Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Ferskvannsbiologen AS Kostnader: ,- Gjennomføring: 2016/ Fisketid/Fiskeregler I planperioden beholdes fisketid som før for å ha kontroll på bestanden. Utvidelse av fisketid vurderes ut fra kunnskap om bestandsstørrelse. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Kostnader: 0,- Gjennomføring: 2016/ Fangstbegrensing Fangs begrensing på laks er allerede. Det er kvote på 1 stk. villaks pr. døgn pr. fisker. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. 19

20 7 TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON 7.1 Målsetting Grunneierlag Storvatn vil bedre tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i framtiden. Grunneierlag Storvatn skal innen år 2020 ha en årlig omsetning på kr ,- på salg av fiske etter anadrom laksefisk. 7.2 Markedsføring Vassdraget har i dag størst betydning for lokalbefolkningen, men det kan være mye å hente på å markedsføre det bedre. I løpet av planperioden skal det sees på muligheten for felles markedsføring via andre kanaler og Friluftsrådet i området. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Kostnader: ca. 5000,- Gjennomføring: Hele planperioden 8 ØKONOMI 8.1 Budsjett og finansieringsplan år Type Inntekter Utgifter Merknad Fiskekortsalg Depositum på kr. 100 Opptrykk fiskekort Oppsyn Markedsføring Fiskeundersøkelser Etablering fri vandring Kunnskap om bestand

21 9 LITTERATURLISTE 1. VEDTEKTER FOR «GRUNNEIERFORENINGEN STORVANN» 2. FISKEREGLER FOR LANGVATTENVASSDRAGET KVÆFJORD KOMMUNE 3. Rapport Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune Halvorsen, M. & Kristoffersen, K Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 2. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr 19, 127 s. 5. Jørgensen, L. & Kristoffersen, K Sjøvandrende og stasjonær røye og ørret i vassdrag i Troms. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 60, 97 s. 6. Anon Status for norkse laksebestander. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Rapport nr s. 7. Anon Klassifisering av 104 laksebestnder etter kvalitetsnorm for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Temarapport nr s. 8. Thorstad, E.B., Todd, C.D., Uglem, I., Bjørn, P.A., Gargan, P.G., Vollset, K.W., Halttunen, E., Kålås, S., Nerg, M., Finstad, B. Effects of salmon lice Lepeophterus salmonis on wild sea trout Salmo trutta a literature review. Aquaculture Environment Interactioins vol 7 (2); Kanstad-Hanssen & Bentsen, V Oppvandring av anadrom laksefisk I 10 vassdrag I Nordland Ferskvannsbiologen Rapport s. 10. Kanstad-Hanssen & Bentsen, V Oppvandring av anadrom laksefisk I 11 vassdrag I Nordland Ferskvannsbiologen Rapport s 11. Kanstad-Hanssen & Bentsen, V Oppvandring av anadrom laksefisk i ni vassdrag I Nordland Ferskvannsbiologen Rapport s 21

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET

DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET Prosjekt Utmark Bodø, Mars 2003 1 INNHOLD DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 HOVEDMÅL...3 Biologisk hovedmålsetting...3 Næringsmessig hovedmålsetting...3 Rekreasjonsmessig

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 2009-2014 DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA

DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 2009-2014 DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 1 INNHOLD DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 2009-2014 HOVEDMÅL... 3 Biologisk hovedmålsetting... 3 Næringsmessig hovedmålsetting... 3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 3 BESKRIVELSE

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014

DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014 DRIFTSPLAN FOR ROMBAKSELVA I NARVIK 2010-2014 Nordland fylke Rombakselva sett mot utløpet, Foto Knut Aune Hoseth, NVE Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening Postboks 536 info@nojff.no 8507 NARVIK www.nojff.no

Detaljer

Fiskeregler for Salten. Gjelder fra 01.01.2016

Fiskeregler for Salten. Gjelder fra 01.01.2016 Fiskeregler for Salten Gjelder fra 01.01.2016 Innlandsfiske på statsgrunn i Salten Denne brosjyren vil gi deg de viktigste opplysninger og regler for fiske på statens grunn i kommunene Saltdal, Meløy,

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Ditt kjøp. Sammendrag. Bestilt av. Ordrenummer: Kvittering utstedt kl. 13:33

Ditt kjøp. Sammendrag. Bestilt av. Ordrenummer: Kvittering utstedt kl. 13:33 Ditt kjøp Ordrenummer: 13418611 Kvittering utstedt 22.03.2017 kl. 13:33 Sammendrag Laksefiske i Gaula Gå til tilbudet. Feragen døgnkort for magnus solum 500,00 Servicegebyr 20,00 Totalt 520,00 Herav 25%

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon Fiskesesongen 2013 Kontaktinformasjon Navn E-mailadresse Telefon Thorleif Brandskogsand, leder t.brand@online.no 916 22 715 Tor Hågbo, nestleder torhagbo@frisurf.no 952 42 120 Johan M. Olsborg, sekretær

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark

Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. april 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34, delegeringsvedtak

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport 2012-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport nr. 2012-01 Antall sider - 16 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011. Forfatter(e) - Øyvind

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET

DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 1 Forord Lov om laksefiske og innlandsfiske av 15.mai 1992 legger hovedansvaret for forvaltningen av fiskeressursene

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark

Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark FYLKSMANNN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Lovdata sendes som e-post eres ref eres dato Vår ref Vår dato Sak 2009/3742 19.02.2010 Ark 443.0 Saksbehandler/direkte

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Kort og kortpriser år 2004

Kort og kortpriser år 2004 Fiskesesongen 2004, Reisaelva Reisaelva i Nord-Troms, det varig vernede vassdraget gjennom et av Norges mest naturskjønne dalfører går inn gjennom Reisa Nasjonalpark og er ca 200 km langt. Flytid fra Tromsø

Detaljer

Reisaelva www.reisaelva.no fiskeregler 2009

Reisaelva www.reisaelva.no fiskeregler 2009 Reisaelva www.reisaelva.no fiskeregler 2009 Kort informasjon om Reisaelva Reisaelva i Nord-Troms er et varig vernet vassdrag som ligger i et av Norges mest naturskjønne dalfører. Elva går gjennom Reisa

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Y3. Saksnrg* Ö' S. Det vises til betingelser for refusjon av bompenger ved fiske i Nordelva.

Y3. Saksnrg* Ö' S. Det vises til betingelser for refusjon av bompenger ved fiske i Nordelva. MOTTATT Ul SEPT 2015 R$SAKOMMUNE 1-E RÃSÉ-.Å K(}.`*f'l.\1U.\'[É U? SEPT 2015 Y3. Saksnrg* Ö' S "øl Kjell H. Kveberg 30.08.2015 Olav Tryggvasons gt 28 7011 Trondheim Rissa Kommune Servicetorget Rådhuset

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter

Detaljer

12. Fiskeforskrifter for Skøelva

12. Fiskeforskrifter for Skøelva 12. Fiskeforskrifter for Skøelva Forskriftene er nå revidert ut fra ny 5 årsplan for perioden 2015-2019 og bestandsvurdering med midtsesongsevaluering skal gjøres 1.august. Her skal beskatningen på tildelt

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

STØREN JEGER OG FISKERFORENING POSTBOKS 5

STØREN JEGER OG FISKERFORENING POSTBOKS 5 2016 40000_Fiskeguiden 2009:Fiskeguiden 2006 18-05-10 14:54 Side 1 postboks 5 7291 støren tlf. 469 42 315 www.njff.no/storen NYE G-SPORT STØREN AS STØRENSENTERET E6 Tlf. 72 43 10 80 www.iss.no STØREN JEGER

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Vedlegg 1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Forslag til endringer i gjeldende sbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og i sjøen 1 Innhold Finnmark... 4 228.4 A

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 . Rapport 2013-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-01 Antall sider - 12 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I GRUNN- EIERFORENINGEN STORVANN 2015

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I GRUNN- EIERFORENINGEN STORVANN 2015 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I GRUNN- EIERFORENINGEN STORVANN 2015 Tid: 22.03.2015 kl. 1600 Sted: Ungdomshuset «UL Nytt Mot» Tilstede: Navn Gnr./ Bnr. Fullmakt fra: Oddbjørn Rinaldo 17/6 Bjørg Holen 17/22 Kai-

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013 . Rapport 2013-13 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg Rapport nr. 2013-13 Antall sider - 18 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Årsrapport 2014 Elvevakta i Kongsfjordelva

Årsrapport 2014 Elvevakta i Kongsfjordelva Berlevåg Jeger og fiskerforening Årsrapport 2014 Elvevakta i Elvevakt Håvard Vistnes Januar 2015 Generelt om oppsynet 2014 Vaktholdet i 2014 startet 20. Juni og varte til 30. september. Vakta administrerte

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1 Troms 1 80 Spansdalselva 190.7Z Troms Vurdering: Middels innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 10.2 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Datakvalitet: 2 2 Antall 0 20 40 60 80

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Fiskeregler i Troms 2015

Fiskeregler i Troms 2015 Fiskeregler i Troms 2015 Statskog i Troms Innlandsfiske på statsgrunn i Troms og nordre Nordland Velkommen til fiske hos Statskog Her er de viktigste opplysninger og regler for fiske på statens grunn i

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014

ÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014 ÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014 Tangen Produkter 1 Innhold Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Forord Side 4 Kort oppsummering fra 2014-sesongen Side 8 Gjennomgang av årets drift av rusa i Varpa

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Oppvandring av anadrom laksefisk i ni vassdrag i Nordland i 2014 - en vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks

Oppvandring av anadrom laksefisk i ni vassdrag i Nordland i 2014 - en vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks . Rapport 15-9 Oppvandring av anadrom laksefisk i ni vassdrag i Nordland i 1 - en vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks Øyvind Kanstad-Hanssen Vidar Bentsen Øyvind Kanstad-Hanssen Farstadvassdraget

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling

Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling . Rapport 213-6 Kartlegging av fiskebestandene i Fustavassdraget i forkant av rotenonbehandling Øyvind Kanstad Hanssen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-6 sider - 4 Tittel - Kartlegging av fiskebestandene

Detaljer

Lakselva Informasjon, regelverk og kart

Lakselva Informasjon, regelverk og kart Lakselva Informasjon, regelverk og kart Norsk utgave / Norwegian edition - 2014 Lakselva - fish of a lifetime www.lakselva.no Kvadraten kjøpesenter - Tlf. 911 72 090 / 78 46 11 11 - E-post: post@vblakselv.no

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Innlandsfiske på Helgeland

Innlandsfiske på Helgeland Gjelder fra 1. januar 2015 Innlandsfiske på Helgeland Fiskeregler Gjelder fra 1. januar 2015 Generell informasjon Statskog region Helgeland forvalter fisket på Statskogs eiendoer på Helgeland. Dette omfatter

Detaljer