Fiskeprosjeket

Transkript

1 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet

2 Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn Økonomi Innkjøp av utfiskingsgarn: Fordeling av innkjøpte garn: Kostnad Prøvefiske Forslag til tiltak etter prøvefiske (fra Tilstandsrapport) Rundhaugvatnet Langvatnet Storferja Litlferja Tabellarisk oversikt over anbefalte garnstørrelser og uttak Fiskernes erfaringer fra prosjektperioden Promoterende tiltak Nytt kontrollfiske i 2009?

3 1 Prosjektets bakgrunn Styret i Færgeli hytteeierforening tok vinteren 2002/2003 opp situasjonen vedrørende fiskebestanden i Fergeliområdet. Mange av våre medlemmer har alltid hatt fiske som fritidsaktivitet i forbindelse med hyttelivet, enten med stangfiske, oterfiske, slukdraging eller bruk av garn. I mange anledninger ble det gitt uttrykk for at noe måtte gjøres med fiskebestanden, fisken var liten av vekst og var lett i forhold til lengden.(dårlig K-verdi). Best var forholdene i Langvatnet i følge hytteeierne der. I Storferja var tettheten stor slik at den var lett å få på stang, liten av vekst. Garnfisken var også liten. Også i Rundhaugvatnet var den liten av vekst, men tallrik på grunn av meget gode gyteforhold i elva i Rundhaugdalen. I Litlferja var det helt fram til prosjektet startet ikke lov å fiske med garn, kun tillatt med stangfiske. De som utøvet stangfiske kunne fortelle at det bare var mye småfisk å få. På grunnlag av erfaringer og observasjoner fra fiskeinteresserte hytteeiere fikk styret i hytteeierforeningen oppdrag å se på muligheten for et fiskeprosjekt. Hytteeierforeningen var avhengig av å knytte til seg fagfolk som hadde erfaring med slikt arbeid tidligere. Vi tok da, i samråd med Verran kommune, kontakt med Skogeierforeningen Nord og kontaktpersonen der ble Stig Gorseth. Han tok på seg konsulentrollen og kom med råd og planer hvordan vi skulle gjøre dette. Han skulle også bistå oss i selve prøvefiske og lage en tilstandsrapport til oss. (Eget dokument) 2 Økonomi For å gjennomføre dette prosjektet søkte vi om økonomisk støtte fra Verran kommune gjennom fiskefondsmidlene. Kostnadsoverslaget på prosjektet totalt var kr. Vi ble enig med kommunen at Færgeli hytteeierforening skulle bidra med arbeidskraft i form av dugnad. Vi måtte knytte til en fagperson på dette prosjektet og vi fikk tak i Stig Gorseth fra Skogeierforeninga Nord som hadde erfaring med slikt arbeid tidligere. Beløpet vi fikk fra fiskefondsmidlene var kr og det skulle dekke konsulenthonorar, innkjøp av utfiskingsgarn bl.a. 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn: Antall Størrelse Pris Sum 6 16,5mm , ,5mm , ,0mm , ,00 Rabatt 15% 1024, ,80 3

4 2.2 Fordeling av innkjøpte garn: Langvatnet 6 stk 2 sett 16,5 19,5 21,0 Storferja 6 stk 2 sett 16,5 19,5 21,0 Rundhaugvatnet 3 stk 1 sett 16,5 19,5 21,0 Litlferja 3 stk 1 sett 16,5 19,5 21,0 Mål i millimeter. I tillegg fikk vi låne noen gamle garn av kommunen til bruk i Langvatnet. På grunn av urein botn i Storferja har hytteeierforeninga kjøpt 2 ekstra garn for supplering i Det har vært skogsdrift på nordsida av vatnet på 1950-tallet der de har vinsjet tømmer ned på isen vinters tid for kvisting. Kvisten ligger på botnen og er til stor irritasjon for fiskerne. Vi har fått mye kvist i garna og flere er blitt ødelagt. 4

5 2.3 Kostnad Kultivering av vassdrag i Fergeli - Kostnad Timelister over utført dugnad av hytteeierforeningens medlemmer sommer/høst/vinter Aktivitet Sted Dato Utført av: Timer Sats Sum El.fiske Langvatnet 25.juni Inge Ressem 8 Vannprøver Rundhaugvatnet Karle Sæther 8 El.fiske Storferja 01.juli Svein Brissach 8 Vannprøver Litlferja Prøvefiske Langvatnet 04.sep Inge Ressem 6 Inger Jorunn Ressem 6 Svein Ovesen 6 Bjørg Ovesen 6 Rundhaugvatnet 04.sep Harald Elden 6 Garnsetting Registrering Storferja 05.sep Runar Helbostad 6 Målinger Ketil Sakshaug 6 Listeføring Odd Idar Brørs 6 Harald Elden 6 Liv Brørs 6 Litlferja 05.sep Erling Eriksen 6 Arnulf Aas Administrasjon Møter Jon Sigvart Holstad 8 Skaffe konsulent Plan Odd Idar Brørs 12 Søknader Telefoner Porto 150 Skaffe folk Transport Organisere Utstyrsleie 260 Kjøregodtgjørelse Hytteeierforeningens dugnadsinnsats Innleid fra Skogeierforeninga Nord v/ Stig Gorseth Feltarbeid - div biologiske undersøkelser Bearbeiding av prøvefiskematerialer 0,5 dgv 1500 Skriving av rapport - inkl 5 eks. av rapport Sum totalt for prosjektet

6 3 Prøvefiske 2003 Som et ledd i den framtidige fiskeforvaltning i Fergelivassdraget, ønsket Færgeli hytteeierforening å få oppdatert kunnskap om status for fiskebestandene i Rundhaugvatnet, Langvatnet, Storferja og Litlferja i Verran kommune. Undersøkelsen var todelt. Elektrisk fiske og kartlegging av gytebekker i området ble gjennomført og , mens prøvefiske ble gjennomført i perioden Alle vatna ligger i Fergelivassdraget og huser bestander av enten bare aure eller aure og røye. Vatna er relativt lett tilgjengelig for det utøvende fisket som foregår ved sportsfiske og garn. Alle vatna faller inn under samme fiskekortet for sportsfiske gjennom Malm jakt- og fiskeområde, som også administrerer fisket. 4 Forslag til tiltak etter prøvefiske (fra Tilstandsrapport) Prøvefisket ble gjennomført tidlig i perioden september, ca. 14 dager senere enn prøvefisket i Langvatnet i Også for senere oppfølging er det viktig at en er bevisst på å gjennomføre prøvefiske i god tid før gytevandringen starter. Da er nok august å anbefale, da prøvefiske for sent på året kan vanskeliggjøre vurderingen av materialet noe. Dette gjelder spesielt viktige parametere som hva fisken spiser (fiskens næringsvalg), kondisjon (K-faktor), kjøttfarge og kjønnsmodning. Dette er viktig for å kvalitetssikre data og svar fra prøvefiske, til bruk ved sammenlikning og vurdering av utvikling i fiskebestandene. Det antall fisk som ligger bak prøvefiskeresultatene og resultatene fra det elektriske fisket i 2003, gir et godt grunnlag for vurderingen av bestandsstatus i de fire vatna. Med bakgrunn i resultater og vurderinger, men uten grunnleggende og nødvendige mål for forvaltningen av de fire vatna, foreligger forslag til konklusjon og tiltak. Nytt prøvefiske og kontroll om 5 år. 4.1 Rundhaugvatnet Svært overtallig, småfallen og sterkt parasittert aurebestand av dårlig kvalitet Intensivt garnfiske på de fleste og mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra omf. (26 16mm) ingen antallsbegrensninger et mål kan være å ta ut 1000 fisk pr. år - ca. 1,5 x avkastningen Fangst av gytefisk på bekkene med elektrisk fiskeapparat hver høst (må ha godkjennelse fra fylkesmannen) Fangstregistreringsopplegg Kontrollfiske etter 5 år 4.2 Langvatnet Relativt tallrik, noe parasittert aurebestand i bra balanse og av god kvalitet. Røya ser ut til å være på vikende front. Rel. hardt uttak på hele bestanden og spesielt på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra omf. (35 16,5mm) et mål kan være et uttak på 2000 fisk pr. år ¼ i tillegg til beregnet avkastning Fangstregistreringsopplegg 6

7 Kontrollfiske etter 5 år 4.3 Storferja Tallrik, småfallen og noe parasittert aurebestand av relativt dårlig kvalitet. Røye er registrert, men ikke bekreftet etablert. Relativt hardt garnfiske på de fleste og mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra omf. (24 16mm) et mål kan være å ta ut 1200 fisk pr. år - 30 % mer enn avkastningen Bonusgarn for hver utfiskingsserie på 10 småmaskagarn 1 stk. 16 omf. 39mm Fangstregistreringsopplegg Kontrollfiske etter 5 år 4.4 Litlferja Meget tallrik, småfallen og noe parasittert aurebestand av dårlig kvalitet. Få opphevet garnforbudet i Litlferja Intensivt garnfiske på de fleste og mest tallrike lengdegruppene i bestanden maskevidde fra omf. (26 16mm) ingen antallsbegrensninger et mål kan være å ta ut 700 fisk pr. år det dobbelte av avkastningen Bonusgarn for hver utfiskingsserie på 10 småmaskagarn 1 stk. 16 omf. 39mm Fangst av gytefisk på bekkene med elektrisk fiskeapparat hver høst (må ha godkjennelse fra fylkesmannen) Fangstregistreringsopplegg Reparasjon av fløtingsdam for å kunne ha et stabil vannstand og bedre leveområder for auren i vatnet Kontrollfiske etter 5 år 4.5 Tabellarisk oversikt over anbefalte garnstørrelser og uttak Tabellarisk oversikt Rundhaugvatnet Fritt 1000 Gytefisk x 5år Langvatnet Fritt 2000 x 5år Storferja Fritt 1200 x 5år Litlferja Fritt 700 Gytefisk x 5år Antall garn pr år Bekker Fangstreg Kontrollfiske 7

8 Antall fisk tatt ut i kultiveringsprosjektet vårt: Anbefalt uttak i plan Langvatnet Rundhaugvatnet Storferja Litlferja Sum Tallene er basert på intervju og innsendte rapporter fra de som har brukt garn og stang som fangstredskap i de aktuelle vatna. Prosjektet startet med at fangstrapportene skulle føres på spesielle skjema det fangsten skulle føres inn med antall og hvilken garnstørrelse som ble brukt, men det viste seg å være umulig å gjennomføre. Vi måtte nøye oss med antall fanget fisk. Som en ser av denne tabellen så er det fisket mindre enn det som er anbefalt i rapporten fra Skogeierforeninga Nord. Det er bare i Rundhaugvatnet det er tatt opp det anbefalte antall. 6 Fiskernes erfaringer fra prosjektperioden Som prosjektleder har jeg kommet i kontakt med de fleste av fiskerne i prøveområdet. De fleste har vært positiv til dette tiltaket da de ser at fisken er blitt i bedre hold og fått større lengde. De fleste vil sammenligne dagens fangster med det som de fikk før prosjektet startet. Stangfiskerne og delvis oterfiskerne har vært litt skeptisk til uttaket på grunn av at det er blitt mindre fisk å få. De må bruke mer tid nå for å få like mange som før, men de har også meldt om at den er blitt større. 7 Promoterende tiltak I forbindelse med prosjektet ble det startet opp med isfiskekonkurranse i påsken. Det er mye folk på hyttene over flere dager så det passer med et sosialt tiltak i den forbindelse. Hver påskeaften mellom klokka er det blitt arrangert konkurranse for alle i hytteområdet og arenaen har skiftet mellom de fire vatna. Oppmøtet har vært meget bra tross skiftende værforhold og det har vært en fin dag for fiskeprosjektet. Det har vært premier til alle deltakerne og kaffesalg. 8

9 8 Nytt kontrollfiske i 2009? Færgeli hytteeierforening har i samarbeid med Verran kommune lagt ned så mye ressurser i dette prosjektet, så det vil være naturlig at det blir gjort et nytt kontrollfiske i løpet av sommeren/høsten Med en slik etterprøving vil en konstantere fakta i prosjektet som videre vil danne grunnlag for grunneierens forvaltning av fiskeressursen i de fire vatna. Uten en slik etterprøving vil det være rom for mye synsing om hvor veien skal gå. Beitstad, den 5. januar 2009 for Færgeli hytteeierforening Odd Idar Brørs Prosjektleder 9