Tirsdag 25. Mars 2014 kl på Tusenhjemmet

Transkript

1 Valnesvatnet Grunneierlag Innkalling til årsmøte Tirsdag 25. Mars 2014 kl på Tusenhjemmet Saksliste: 1. Åpning ved formannen 2. Godkjenning av innkalling 3. Valg av møtedirigent og referent 4. Godkjenne dagsorden 5. Årsberetning for Regnskap 7. Revisjonsberetning 8. Fiske oppsyn. Orientering ved Gunnar Lund 9. Prøvefiske. Gunnar Lund 10. Video-overvåking på Vasshauet 11. Nordvikas venner. Orientering 12. Valg av styremedlem, kasserer og 2. vara. 13. Evt. Jonny Berg formann

2 Valnesvatnet Grunneierlag Årsberetning 2013 Det har vært avholdt to styremøter siste året. Det ble satt opp en gapahuk på Skolhusodden på dugnad våren Grunneierlagets forsinkede 40-årsfeiring ( 41 år) ble avholdt samme sted den 22. Juni med svært godt oppmøte, ca 45 personer. Litt grått vær, men god stemning og hyggelig lag. Gapahuken ble flott og passer godt inn i terrenget. Den andre gapahuken ligger lagret nede ved Valneselva, og vil bli kjørt opp til byggeplassen straks is- og snøforhold tillater det. Planen er å montere den i løpet av sommeren. Styret arbeider fortsatt med nytt overvåkingsanlegg og vil på årsmøtet legge frem forslag om montering av et vanlig viltkamera. Vi er kommet i gang med isvarsling på våre hjemmesider og håper at det kan være til hjelp for alle som planlegger turer i området i vinter. Det er utført prøvefiske i høst. Det foreløpige resultatet tyder på at forholdene er som før og at årsmøtet vil bli forelagt forslag om samme regler for maskestørrelse på garn. Jonny Berg formann

3 Valnesvatnet Grunneierlag - regnskap 2012 bilag tekst kasse bank fiskekort oppsyn/adm. bank diverse brukskonto høyrente Valnesvatnet Valneselva Startsaldo ,65 13, Styremøte Gebyr Gapahuk Gebyr Gapahuk Gebyrer Årsmøte Bodø Hotell Småbåtregisteret Gapahuk 2 stk Styremøte 144,5 144, Tilskudd Bodø Kommune 20000, Tilskudd Bodø Kommune 20000, Materiell gapahuk Materiell gapahuk Jubileumsfest 2391,2 2391, Materiell gapahuk Gebyrer Festeavgift naust Oppsyn Valnesvelva Arbeid Vasshaue+gapahuk Trykk fiskekort Gebyrer 14,5 14, Bensin oppsynsbåt 149,5 149, Prøvefiske Valnesvatnet Bensin/tennplugger oppsyn Oppsyn Valnesvatnet Kontingent Nordl Utmarkslag Forsikring naust/båt Fiskekort Coop Saltstraumen Kreditrenter 79, Gebyrer 23,5 23, Fiskekort Saltst Matsenter 1560, Fiskekort Best Nygårdsjøen 1260, Fiskekort Coop Nygårdsjøen 4793, Fiskekort Løvold 500, sum , ,20 13,96 0, , , , , ,00 0,00 70,00 79, , ,00 Sluttsaldo ,45 13,96

4 Inntekter 2013: Salg fiskekort netto Tilskudd Renter 79 sum inntekter Utgifter 2013: Oppsyn/adm Bank -70 Diverse sum utgifter Resultat Saldo Kasse Brukskonto 55993, , , , ,97 Høyrentekonto 13,96 13,96 13,96 13,96 13, , , , , ,93 Lån Nordlandsbanken netto 56007, , , , ,93 Saldo pr kr ,10 Salg fiskekort: Coop Saltstr.elva Coop Saltstr.vatnet Bøckmann Coop Nygård Joker Saltstraumen Løvold Best Nygårdsjøen gavekort/gevinst trykk fiskekort netto

5 OPPSYNSRAPPORT 2013 VALNESELVA Det ble foretatt 16 kontroller, 9 fiskere ble kontrollert og alle hadde kortene i orden. En kom ønsker om gratis fiske for barn under 16 år. En annen klaget på båten som stenger kulpen nedenfor brua og andre på kyrene som beiter langs elva. Prix meldte om mulige tjuvfiskere. Noen opprørte fiskere hadde klaget til de om noen fiskere som hadde fortalt at de betalte 50,- kr. for fiskekortet, mens de måtte ut med 150,- Fant ingen forklaring på dette. Postkassene for fiskekort og skjellprøver ble tømt for skjellprøvekonvolutter av ukjente på slutten av sesongen. Tilbakemeldingsprosenten ble lav så det mistenkes at uvedkommende har fjernet fangstrapporter. Hengelås vil bli montert. VALNESVATNET Det ble fortatt 10 oppsynsturer, noen med overnattinger. 18 garnsett ble kontrollert, 2 garn beslaglagt og levert politiet med rapport, 2 garn lagt på land med beskjed om hvorfor. To fiskere ble tatt for ulovlig fiske med garn og anmeldt. 11 fiskere viste fiskekort ved kontroll, ingen var uten. Det kan synes som om enkelte ennå ikke har fått med seg gjeldende maskevidde ved garnfiske i vatnet. Flere meldte om fangster på 1 kg og større i begynnelsen av dorgesesongen. Fikk startvansker med påhengsmotoren på slutten av sesongen. Saltstraumen Gunnar Lund

6 RAPPORT FRA PRØVEFISKE 2008 OG LOKALITET: Vassdrag: Valnesvassdraget Vatn: Valnesvatnet Beliggenhet: Kartblad Sone 33W UTM 7547 Hoh:121 Kommune: Bodø Dato for prøvefiske: September og September og Prøvefiske bestilt av: Valnesvatnet grunneierlag v/ Eugene Ludvigsen og Jonny Berg Fiske utført av: Gunnar Lund og Lars Antonsen(2008) og Gunnar ( ) UTFØRELSE: Beskrivelse av prøvefisket: Det ble satt miljøgarn eller seksjonerte garn, som er konstruert for å fangste tilnærmet like effektivt på alle fiskelengder. Garn ble satt ca. kl. 18 og trukket ca. kl. 0900, dvs. ca.15 timer pr garnnatt. (Se vedlegg 1) Behandling av fangsten: Fangsten ble så raskt som mulig etter fisket lengdemålt til nærmeste millimeter og veid til nærmeste gram. Skjellprøver ble tatt. Kjøttfarge, kjønnsmodning og parasitter ble observert. Fisk med modning 3-5 ihht. DN s veileder ble klassifisert som gytefisk. Mageprøver ble ikke tatt. Skjellprøver er tatt for eventuell analyse. Resultatanalyse: Vekst ble beregnet for fisk fanget første fangstnatt. Kondisjonsfaktor ble regnet ut etter formelen K= (vekt i gram x 100) / (lengde i cm) 3. Tabeller og diagrammer ble produsert. Denne analysen fokuserer på om nedsettelse av tillatt maskevidde til 24 omf. (26mm) har hatt forventet virkning på fiskebestanden. Dette for å se om en skal fortsette med dagens maskevidde eller tillate en større maskevidde. 1

7 RESULTATER -LENGDEFORDELING: Under er vist lengdefordelingen for fangsten i og Totalt fanget fisk for var 137, for 2008 var antallet 66 (104) og i var antallet 81. Lengdefordeling % Prosent av total fangst Lengdeintervall (cm) Total: Figur 1 Figur 2 Som en ser underbygges trenden fra 1997/98 både i prøvefisket i 2008 og Figur 1 (97/98) begynner å anta en form som er vanlig i vatn der veksten ikke stagnerer - vatn med relativt god næringstilgang og middels til lav fisketetthet. Som for ser en at kun ca. 10 % av den totale fangsten i når en lengde på 30 cm eller mer, og ca. 4 % når 35 cm. 2

8 RESULTATER-KONDISJON: Tabell Lengde Gj. snitt, kondisjon n (cm) , Snitt: Tabell Lengde (mm) Gj.snitt kondisjon n Lengde (mm) Gj.snitt kondisjon n < 130 1,13 1 < 130 0, , , , , , , , , , , , , , , , , ,96 2 >400 0,99 1 >400 1,1 1 Snitt/sum 1,02 66 Snitt/sum 1,09 81 Tabell 1 og 2: Kondisjon for forskjellige lengdegrupper. Som en ser er det for 2008 en liten nedgang fra i kondisjonsfaktoren hos fisken, men for er den nesten lik Slår en sammen 2008 og er kondisjonsfaktoren 1,05. Variasjonen kan ha flere årsaker. 1. Tilfeldige variasjoner i fangsten kan ha ført til større andel av grupper fisk med lav eller høy K-faktor. Fisket i 1998og skjedde 2 uker senere enn i 1997 og Dermed kan økt kondisjonsfaktor i 1998 og skyldes 1 og 2 uker ekstra vekst disse årene. 3

9 2. Sammenlignet er variasjonen liten. Uansett kan det konstateres at med unntak av lengdegruppene (2008) og ( ) har ALLE grupper for alle år en k-faktor over 1.0. For det aller meste av fisken over 25 cm ligger k-faktor høyt over 1, altså en meget god kondisjon. Samlet har alle lengdegrupper, unntatt den minste en kondisjon godt over en verdi som regnes som god. Alt i alt kan det konkluderes med at fisken har fra god til meget god kondisjon. RESULTATER-KJØNNSMODNING: Tabell 3: Kjønnsmodning i forhold til lengde, totalt for 1997 og 1998 (n=136) Lengde Moden 1997/98 han Moden hun Total han Total hun % han % hun % Total Tabell 4: Kjønnsmodning i forhold til lengde, totalt for 2013 (n=81) Lengde Moden Moden Total Total 2013 han hun han hun % han % hun % Total < >

10 Av totalt 81 fisk var 19 kjønnsmodne, dvs. en %-andel moden fisk på 23,4. Andel modne hunner er 12%. Som en ser av tabellene modner hannene ved mindre størrelse enn hunnene. Når fisken når en lengde av mer enn 251 mm er flertallet hos begge kjønn kjønnsmodne. Hunnene begynner å modnes ved ca. 25 mm. Dersom en definerer lengde ved kjønnsmodning som den lengde der 50% av alle hunner er modne, finner en at lengde ved kjønnsmodning er ca. 31 cm. Dette er rimelig bra. Man ser og at i prøvefiske er størrelsen ved gytemodning blitt noe lengre, da en ikke finner gytemoden fisk under 221 mm. I var det gytemodne hanner i lengdegruppen 15-19,9 cm. Dette kan tyde på en bedring. Parasitter Tabell 5 Lengde mm Antall m/parasitt n total < > Av fangstet fisk (n81) var 14% (n11) angrepet av parasitter. Ser man på antall fisk over 221 mm (n23) er nesten 50% (n11) angrepet. Større fisk gå over til å beite på stingsild, som kan være mellomvert for ulike parasitter, og det er derfor sannsynlig at stingsild bidrar til at større fisk er infisert. De to artene som ble observert var måkemark (vedlegg 2) og fiskandmark, som er vanlig i ørret og røye. Uten at det kan dokumenteres har jeg inntrykk av at antall fisk med måkemark er gått ned og økt av andemark. Det har og de sener år nesten ikke hekket måker på vatnet. Av fiskender er det observert mellom 5 og 10 hekkende par de siste år. For å forebygge spredning er det viktig å være nøye med å grave ned fiskeslo. 5

11 KONKLUSJONER: 1. LENGDEFORDELING: Totalbildet for 1997 og -98, 2008 og viser et vann i brukbar balanse, der alle lengdegrupper er tilstede. Riktignok er det få fisk fra 281 mm og oppover (ca. 15 % når 281 mm). Dette kan være et resultat av for sterkt fiske i disse størrelsesklassene. Årets oppsyn kan indikere at det fortsatt foregår fiske med maskevidder over det tillatte. Dette kan forklare hvorfor tiltaket ikke har hatt den ønskede virkning på ørretbestanden. 2. KONDISJON: For , har alle aldersgrupper unntatt den minste en gjennomsnittlig K- faktor over 1.05, noe som er meget bra. Det samme gjelder for , unntatt lengdegruppen mm (K 0,96). 3. ALDERSFORDELING: Andelen av stor (og dermed gammel) fisk er lav. Dette tyder på et for sterkt fiske på stor fisk. OPPSUMMERING: Årets prøvefiske støtter opp om andre års resultater. Valnesvatnet trer fram som et vann med god rekruttering, der ørreten har kontinuerlig vekst og god kondisjon gjennom livsløpet, og der lengde ved kjønnsmodning er tilfredsstillende. 6

12 Det ser dog ut som beskatningen på større fisk fortsatt kan være for stor. Dette framgår bl.a. av lengdefordelingen, der fisk over 30 cm totalt utgjør ca. 10 %, fisk over 35 cm kun ca. 4 % av fangsten. ANBEFALINGER FOR DET VIDERE ARBEID: Det anbefales at dagens maskevidde opprettholdes. Nytt prøvefiske bør foretas om tre til fem år på de samme stedene og til samme tid. For å få et større tallmateriale, kan en ta med Frostmolandet i prøvefiske. Fiske vil da gå over fire garnnetter. Prøveresultatet vil da få mindre avvik og gi et nøyaktigere bilde av tilstanden i vatnet. FORSLAG TIL STRATEGI FOR KULTIVERING AV VATNET: 1): STØRRE FISK 1: Dersom større fisk er målet, vil den mest effektive strategi være å sette ned maskevidden, slik at garnfiske skjer på den minste og yngste fisken i bestanden. Dette gir lavere rekruttering, noe som ytterligere vil bedre vekstforholdene for gjenværende fisk. Samtidig vil senket maskevidde resultere i at få store fisk fanges, og storfiskens andel av bestanden vil dermed øke. En økt andel stor fisk vil på sikt kunne medvirke til at rekrutteringen av småfisk til bestanden avtar, da endel av storfisken blir fiskespisere. 2): STØRRE FISK 2: En annen strategi for å øke andelen stor fisk, som er mindre radikal i forhold til dagens forvaltning kan være å sette maskevidden til dagens, men begrense garninnsatsen, enten a): ved å begrense antall garn pr. person eller b): begrense garnfiskets varighet. På denne måten vil en større andel av den store fisken unngå garnene, og kan vokse seg større. En ulempe med denne strategien i forhold til den første er at dersom rekrutteringen i vatnet er for stor, kan fisketettheten i vannet etterhvert bli for høy. NB: Maskevidde må være FAST, ikke anbefalt!! 7

13 Vedlegg Vedlegg 1 Kart over vannet med UTM-koordinater for garnsettene (ST) ST. UTM 33W WGS De grønne markørene viser hvor seksjonerte garn ble satt i 2008 og Tabellen er koordinater til garnsettene. Vedlegg 2 MÅKEMARK Måkemark, er en art av bendelormer i ordenen Pseudophyllidea. Ordenen hører til ekte bendelormer (underrekke Eucestoda), som kjennetegnes ved at artene mangler sugeskåler, men suger gjennom spalter på siden av hodet. Voksne måkemark lever i tarmen hos bl.a. måker, og kan i sjeldne tilfeller også forekomme hos mennesker. Den har typisk hele tre mellomverter: hoppekreps, stingsild og ørret eller røye. Hos måker og andre hovedvertsdyr kommer eggene fra måkemark ut i tarmen og derfra ut i vann. Der klekker små larver, som må bli spist av første mellomvert, hoppekreps, for å utvikle seg videre. Den videre utvikling gjennomføres med stingsild og laksefisker som mellomverter. 8

14 Måker og andre vertsdyr får måkemark i seg ved å spise infisert fisk eller innmat, som blir kastet ut når fisk renses. Hos ørret ligger larvene som innkapslete cyster i musklene og andre organer. Måkemarklarvene dør når ørreten eller røya kokes eller stekes. Kilde: Store Norske Leksikon 9