GARNFISKERAPPORT 1999
|
|
|
- Martin Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT, GJESDAL KOMMUE... FODASTØLSVAT, GJESDAL KOMMUE... 8 STØLSVAT, GJESDAL KOMMUE... MIDTSTØLSVATET, GJESDAL KOMMUE KROKAVAT, HJELMELAD KOMMUE VEAVAT, HJELMELAD KOMMUE... AGATJØR, STRAD KOMMUE KVEDAVAT, FORSAD KOMMUE STEMVAT, FORSAD KOMMUE ELFISKE I SAMBAD MED PRØVEFISKET AV KVEDAVAT OG STEMVAT VEDLEGG 1: RÅDATA FOR PRØVEFISKE MED GAR... VEDLEGG 2: MAGEIHALD... 32
2 ILEIIG Rogaland er eit av dei fylka i oreg der forsuring av vassdrag og innsjøar har størst omfang. Ein reknar med at over 4% av arealet er forsura, og at 1/3 av aurebestandane har gått tapt p.g.a. sur nedbør. Rogaland er derfor og blant dei fylka der det vert gjort størst innsats for å redusera skadeverknadene av forsuringa. Resultatet av dei ulike kalkingstiltaka vert kontrollert ved regelmessige, enkle undersøkingar av fiskebestandane. Føremålet er å framskaffa data om bestandssituasjonen for å følgja utviklinga til bestanden etter eventuelle utsetjingar og kalking. Opplysningane kan og brukast til eventuelle justeringar av kalkingsstrategi og forvaltning av fiskebestandane i dei ulike vassdraga. MATERIALE OG METODAR Ved prøvefiske nyttar ein som regel ein standardisert garnserie, såkalla oversiktsgarn. Dette er spesiallaga garn av to ulike typar. Den første typen er 3 m lang og inneheldt 8 seksjonar med maskeviddane, 13, 17, 22, 26, 3, 38 og 46 mm. Den andre typen, nordisk serie, er 3 m lang og er sett saman av 12 seksjonar à 2, m med maskeviddane, 6., 8,, 12.,., 19., 24, 29, 3, 43 og mm. Garna vert sette som botngarn frå land. Av fisken ein fangar, vert følgjande data registrert: lengde (mm) vekt (gram) kjøtfarge (raud, lysraud eller kvit) kjønn gytestadie (gytefisk/gjellfisk) mageinnhald (hovudgrupper) skjelprøvar vart innsamla for aldersbestemming Ved stor fangst (n > ) undersøkte ein berre eit utval av fisken. Utvalet vart då gjort ved å sortera fisken etter aukande storleik og plukke ut annan kvar fisk. På dei resterande fiskane registrerte ein berre lengde og vekt. Gjennomsnittleg lengde, vekt og k-faktor er berekna med grunnlag i heile fangsten, medan kjøtfarge, kjønn, stadium, mageinnhald og skjelprøvar berre vart registrert på utvalet. Mageinnhaldet vart som regel bestemt for kvar. fisk (vilkårleg vald) med mindre fangsten var liten. BEARBEIDIG AV MATERIALET Ein nyttar samanhengen mellom lengde og vekt til å rekna ut kondisjonsfaktoren (k-faktor). K-faktor er eit vanleg mål for kor godt hald fisken er i. ormalt feit aure har ein k-faktor rundt 1. og dess høgre k-faktor, dess feitare er fisken. K-faktoren vert rekna ut etter Fultons formel: K = vekt[ g] lengde 3 [ cm] Fisken vert aldersbestemt ved hjelp av skjelanalyse. Medan fisken veks vert det avsett konsentriske ringar på skjela, og stagnasjonsperiodar (vinter) kan ein då sjå som ein periode der 2
3 ringane ligg tett. Og når ein i tillegg kjenner forholdet mellom lengda på fisken og diameteren på skjelet kan ein tilbakerekna lengda ved kvar vintersone. Skjelanalysane gjev grunnlaget for utrekninga av gjennomsnittstilveksten. år fisken vert eldre enn år minkar veksten, og dermed vert stagnasjonsperiodane liggjande tettare. Dette gjer at fastsetjing av alder utover år vert usikker. Det er ikkje alltid at talet på fisk fanga pr innsats gir eit godt bilete av fiskebestanden. Derfor er faktorar som tilvekst og kondisjon mot lengda på fisken viktige tilleggsopplysningar. Bestandane vert vurderte som tynne, passelege, tette eller overbefolka. Resultat frå prøvefiska i dei ulike vatna vert presentert på sidene For kvart enkelt vatn gjev ein opplysningar om fangst og fangstinnsats, lengde- og aldersfordeling, tilvekstdata samt kondisjonen sett opp mot lengda på fisken. Opplysningar om fangst og fangstinnsats er samanlikna med tidlegare år. Presentasjonen av resultata frå dei einskilde vatna er gjort etter eit standard oppsett, med diagram som syner: lengdefordeling (2 cm klassar) alderssamansetning (alder oppgjeven som antal vintrar) vekstkurve med standardavvik (sett opp mot normalvekst på cm pr år) forholdet mellom kondisjon og lengde år det gjeld vekstkurva så vert denne svært usikker når talet på fisk er lite. Derfor vert kurvepunkta oppgjevne berre når n 3. Diagrammet som syner forholdet mellom lengde og k-faktor gjev ein indikasjon på næringstilgangen i vatnet og kor stor fiskebestanden er i forhold til næringsgrunnlaget. I vatn med tendensar til overbefolkning vil ofte sjå at den minste fisken vil ha ein normal k-faktor (rundt 1,) medan større fisk kan ha lågare k-faktor. Vurderingane av bestandssituasjonen er gjort på grunnlag av alle dei presenterte resultat, samt etter merknader i feltnotatane. 3
4 UDERSØKTE VAT Tabell 1: Oversikt over vatn Lokalitet Kommune ummer UTM-koordinatar m.o.h. Dato Antall Aust ord garn Fodnastølsvatn Gjesdal T august 2 Stølsvatn Gjesdal T august 2 Krokavatn Hjelmeland T Venavatn Hjelmeland T agatjørn Strand T Kvednavatn Forsand T Stemvatn Forsand T OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE Tabell 2: Kjøtfarge, kjønn og gytestadie Lokalitet Kjøtfarge Kjønn Gytestadie % raud % lysraud % kvit % hann % gyt. % gjell Fodnastølsvatn Stølsvatn Krokavatn Venavatn agatjørn Kvednavatn Stemvatn
5 Resultater HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT, GJESDAL KOMMUE Heimre Sliravatn vart prøvefiska med eitt oversiktsgarn og Indre Sliravatn vart prøvefiska med eitt oversiktsgarn Resultata er presentert i Tabell 3 og 4. Bestanden i Heimre Sliravatn har ein noko meir variert alderssamansetning enn Indre Sliravatn der fangsten er dominert av 3+. Dette kan koma av at Sliraåna, der fisken i Indre Sliravatn gyt, er meir utsett for frysing enn hovud-gytebekken i Heimre Sliravatn (Teinebekken). Elles syner vekstkurvene normal vekst utan teikn til stagnasjon fram til fjerde året. Etter dette er talmaterialet for spinkelt til å seia noko sikkert. K-faktor minkar ikkje med auka lengde på fisken i nokon av vatna, noko som tyder på at bestanden i Sliravatna ikkje er for tett. Tabell 3: Prøvefiskeresultat, Heimre Sliravatn (1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR , Tabell 4: Prøvefiskeresultat, Indre Sliravatn (1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR ,
6 Heimre Sliravatn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Heimre Sliravatn Alderssamansetning, aure Heimre Sliravatn lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Heimre Sliravatn , Lengde mot kondisjon, aure 6
7 Indre Sliravatn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Indre Sliravatn Alderssamansetning, aure Indre Sliravatn lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Indre Sliravatn , Kondisjon mot lengde, aure 7
8 FODASTØLSVAT, GJESDAL KOMMUE Fodnastølsvatn vart prøvefiska med eitt oversiktsgarn og eitt oversiktsgarn , og resultata er presentert samla i Tabell. Det vart fanga mykje småfallen fisk i vatnet, og dei dominerande årsklassane er 2 og 3 år (6 % av fangsten). Gjennomsnittsvekta er låg og har òg minka tydeleg samanlikna med tidlegare år. Det vart òg fanga ein enkelt aure på 3 g og k- faktor på,82 med restar av småfisk i magen (såkalla jagar). Desse tala er og tekne med i materialet nedanfor. K-faktoren er middels bra, men ser ut til å kunna avta noko med veksande storleik på fisken. Vekstkurva syner imidlertid at fisken i vatnet veks sakte, og kurva ligg godt under normalkurva på cm pr år. Rekrutteringa er tydelegvis svært god. Vatnet er i dag overbefolka. Tabell : Prøvefiskeresultat, Fodnastølsvatn (1983: Jensen, 1994: o-garn, 1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR ,9 43% * 7% * 7% * ,9 8% 6% ,92 9% 47% 18% * Berre deler av fangsten undersøkt (4%) 8
9 Fodnastølsvatn aug lengdeklasser (cm) Lengdefordeling aure Fodnastølsvatn aug Alderssamansetning aure Fodnastølsvatn aug lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Fodnastølsvatn aug. -99, Kondisjon mot lengde, aure 9
10 STØLSVAT, GJESDAL KOMMUE Stølsvatn vart prøvefiska med eitt oversiktsgarn og eitt oversiktsgarn , og resultata er presentert samla i Tabell 6. Bestanden i Stølsvatn er dominert av svært mykje ung og småfallen fisk. Middelvekta er nesten halvert samanlikna med tidlegare prøvefiske. Dei dominerande årsklassane er 2 og 3 år (73% av fangsten). Vekstkurva syner at fisken veks normalt dei første to åra, men etter dette er det ein tydeleg stagnasjon og kurva flatar ut for fisk med høg alder. K-faktoren er middels bra og tilseier fisk i relativt godt hald. Bestanden i Stølsvatn må karakteriserast som svært tett, og er for stor i høve til næringsgrunnlaget. Tabell 6: Prøvefiskeresultat, Stølsvatn (1983: Jensen, 1994: o-garn, 1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR ,98 68% * 88% * 3% * ,97 4% 82% ,96 9% 4% 12% * Berre deler av fangsten undersøkt (4%)
11 Stølsvatn aug lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Stølsvatn aug Alderssamansetning, aure Stølsvatn aug lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Stølsvatn aug. -99, Kondisjon mot lengde, aure 11
12 MIDTSTØLSVATET, GJESDAL KOMMUE Midtstølsvatnet vart prøvefiska med eit oversiktsgarn Garnet vart strekt mellom to nes ved innløpet til vatnet. I tillegg vart det elfiska i innløpselva i det ein såg på som fiskeførande del. Området strakk seg frå innløpet og om lag m opp til ei ur. Det vart ikkje fanga fisk verken under prøvefisket eller elfisket, og ein konkluderte med at Midtstølsvatnet var fisketomt. I samband med prøvefisket vart det målt ph i ein del av bekkane rundt Brådlandsstølen. Resultata er presentert i tabell 7. Tabell 7: ph målingar ved Brådlandsstølen Lokalitet ph Stor bekk ved stølen,4 Liten bekk nordaust for stølen, Bekk sør for stølen,7 Brådlandselva nedstrøms stølen 6,7 * * Elva kjem frå Brådlandsvatnet som vert kalka 12
13 KROKAVAT, HJELMELAD KOMMUE Krokavatn vart prøvefiska med fire oversiktsgarn , og resultatet er presentert i Tabell 8. Bestanden i vatnet er prega av mykje ungfisk, men det vart òg fanga ein del eldre fisk av fin kvalitet. Gjennomsnittleg k-faktor på 1,3 tilseier normalt feit fisk i godt hald. Vekstkurva syner òg normal vekst, og har ingen teikn til stagnasjon. K-faktor minkar ikkje med auka lengde på fisken. Bestanden i Krokavatn må karakteriserast som middels tett med mykje fin fisk. Då bestanden er prega av mykje ungfisk indikerer dette gode gyteforhold i vatnet. Ein vil nok med fordel kunne fiska meir med finmaska garn i vatnet for å ta ut meir av ungfisken. Tabell 8: Prøvefiskeresultat, Krokavatn (199: o-garn, 1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR ,8 67% 4% % ,4 8% * 29% * 42% * * utvalg av fangsten undersøkt (annakvar fisk) 13
14 Krokavatn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Krokavatn Alderssamansetning, aure Krokavatn lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Krokavatn , Kondisjon mot lengde, aure 14
15 VEAVAT, HJELMELAD KOMMUE Venavatn vart prøvefiska med tre oversiktsgarn (nordisk serie) , og resultatet er presentert i Tabell 9. Fangsten var prega av mykje og tildels småfallen fisk. Middelvekta er nær halvert samanlikna med førre prøvefiske, og k-faktor er òg tydeleg lågare enn i 199. Vekstkurva tilseier normal vekst dei fyrste 4 åra, men syner teikn til stagnasjon etter dette. K-faktoren ser ut til å minka noko med auka lengde på fisken. Bestanden i Venavatn må karakteriserast som tett, og er truleg for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Ein kan med fordel auke beskatninga i vatnet. Tabell 9: Prøvefiskeresultat, Venavatn (1983: 1 ½ Jensen, 199: o-garn, 1999: o-garn nordisk serie ) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR ,96 % ,98 9% * 46% * % * ,94 49% ** 41% ** 19% * Berre deler av fangsten undersøkt (9: 77%, 99: 49%(annakvar fisk))
16 Venavatn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Venavatn Alderssamansetning, aure Venavatn lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Venavatn , Kondisjon mot lengde, aure 16
17 AGATJØR, STRAD KOMMUE agatjørn vart prøvefiska med tre oversiktsgarn , og resultata er presentert i Tabell. Fangsten var prega av småfallen fisk, og alle hadde kvit kjøtfarge. Vekstkurva syner normal vekst fram til det 2. året, men stagnerer tydeleg etter dette. Vekststagnasjonen gjer fastsetjinga av alder ved skjel-lesing usikker for dei eldre fiskane. Gjennomsnittleg k-faktor på,93 er låg, og indikerer mager fisk. Då fangsten var relativt liten (n = 19) er det vanskeleg å seia noko sikkert om bestanden i agatjørn. Resultata kan tyda på ein for tett bestand i forhold til næringsgrunnlaget. Tabell : Prøvefiskeresultat, agatjørn (1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR , % 17
18 agatjørn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure agatjørn Alderssamansetning, aure agatjørn lengde st. avvik cm pr. år Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 agatjørn , Kondisjon mot lengde, aure 18
19 KVEDAVAT, FORSAD KOMMUE Kvednavatn vart prøvefiska med tre oversiktsgarn og resultata er presentert i Tabell 11. Alderssamansetninga syner ein bestand med stor aldersspreiing, men er likevel dominert av årsklassane 2-4 år. Vekstkurva syner normal vekst, men syner teikn til noko stagnasjon etter 3 år. Gjennomsnittleg k-faktor på 1, tilseier normalt feit fisk. K-faktor syner heller ingen teikn til å minka med auka lengde på fisken. Det var mykje parasittar på fisken, og 41% av fangsten hadde måkemark. Bestanden i Kvednavatn må karakteriserast som middelstett, og har fisk av relativt god kvalitet. Tabell 11: Prøvefiskeresultat, Kvednavatn (1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR , 9% 4% 9% 19
20 Kvednavatn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Kvednavatn Alderssamansetning, aure Kvednavatn lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Kvednavatn , Kondisjon mot lengde, aure
21 STEMVAT, FORSAD KOMMUE Stemvatn vart prøvefiska med tre oversiktsgarn , og resultata er presentert i Tabell 12. Alderssamansetninga syner at bestanden er prega av mykje ungfisk, og dei dominerande aldersklassane er 2, 3 og 4 år. Gjennomsnittleg k-faktor er noko under middels, og tilseier noko mager fisk. Vekstkurva syner normal vekst, og har få teikn til stagnasjon. Det var mykje parasittar på fisken, og 27 % av fangsten hadde måkemark. Bestanden i Stemvatn må karakteriserast som middels tett. Tabell 12: Prøvefiskeresultat, Stemvatn (1983: Jensen, 1999: o-garn) År Garn Fangst M-vekt (g) Kondisjon Hannar Gytefisk R/LR % ,9 36% % 23% 21
22 Stemvatn lengdeklasser (cm) Lengdefordeling, aure Stemvatn Alderssamansetning, aure Stemvatn lengde st. avvik cm pr. år 8 Vekstkurve, aure kondisjon 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Stemvatn , Lengde mot kondisjon, aure 22
23 ELFISKE I SAMBAD MED PRØVEFISKET AV KVEDAVAT OG STEMVAT I samband med prøvefisket i Kvednavatn og Stemvatn vart det elfiska i sidebekkane for å sjå på reproduksjon. Ein elfiska fire stasjonar: ved utløp Kvednavatn, ved innløp Stemvatn, bekk frå Steinfjell og ved utløp Stemvatn. I bekken frå Steinfjell vart det ikkje funne fisk. Alle stasjonane der ein fann fisk vart fiska i tre omgangar og tettleikane er berekna etter Zippin. Resultata er presentert i tabell 14. For framgangsmåte når det gjeld berekningane som er gjort, viser ein til elfiskerapporten frå 1994, vedlegg 2: Berekningsmetodar (Miljønotat nr 1 199). Det vart òg teke vassprøvar i sidebekkane under prøvefisket. Desse vart testa på alkalitet og ph. Resultata er presentert i tabell 13. Tabell 13: Vasskvalitet i sidebekkar til Kvednavatn og Stemvatn LOKALITET DATO ph ALKALITET Utløp Kvednavatn ,6 83 Innløp Stemvatn ,1 71 Liten tilløpsbekk Stemvatn.6.99,6 Bekk frå Steinfjell.6.99,1 Bekk frå Steinfjell , 11 Utløp Stemvatn ,8 8 Bekk frå Stemvatn ved hytte i øvre Bratteli ,9 9 Tabell 14: Elfiskeresultat sidebekkar til Kvednavatn og Stemvatn STASJO DATO UTM AREAL A + A 1+ A tot Utløp Kvednavatn V LL ,2 3, 288,2 Innløp Stemvatn V LL (47) * 3, 77, Utløp Stemvatn V LL ,2 33,3 TOTAL juni ,8 3, 6,3 *Ikkje direkte rekna ut etter Zippin, men etter tilnærmingsmetode Kommentar Bekken frå Steinfjell kjem frå vatn lenger inne på fjellet som ikkje vert kalka. Det vart ikkje funne fisk under elfisket her. Truleg er denne for sur til at ein har særleg reproduksjon. Elles vart det registrert høge tettleikar av aureungar ( 1+) på dei tre andre stasjonane. I bekken mellom Kvednavatn og Stemvatn registrerte ein og svært høge tettleikar av årsyngel. Det vart ikkje funne årsyngel i utløpet til Stemvatn. 23
24 Elfiske ved Kvednavatn og Stemvatn mm > Lengdefordeling aure (elfiske) 24
25 VEDLEGG 1: RÅDATA FOR PRØVEFISKE MED GAR Kodeforklaringar: Kjønn: = hokjønn 1 = hannkjønn Stadium: = gjellfisk 1 = gytefisk Kjøtfarge: = kvit 1 = lys rød 2 = rød Tabell : Rådata frå prøvefiske 1999 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge Heimre Sliravatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , Indre Sliravatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Fodnastølsvatn , 2,
26 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge , 18, forts. Fodnastølsvatn , 18, , 16, , 16, , 13, , 17 1, , 8, , 8, , 1, , 9 1, , 1, , 1, , 14, ,, ,, , 1, , 16, , 1 1, , 14, , 14, ,, ,, ,2 8 1, ,, , 19, ,, Fodnastølsvatn , 338, , 219, , 233, ,3 193, , , , 122 1, ,3 8 1, , , ,7 13 1, , 1, ,4 8 1, , 13, , 122 1, ,2 1, ,2 81 1, ,1 94, , , ,1 13, Stølsvatn , , , , , ,
27 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge , forts. Stølsvatn , , , , , , , , , , Stølsvatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Krokavatn , , , , , , , , , , , , , , ,
28 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge , forts. Krokavatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,46 28
29 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge Venavatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,92 29
30 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge ,6 forts. Venavatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,81 agatjørn , , , , , , , , , , , , , , ,
31 nr. Lengde Vekt K- kjøt- kjønn stad. Berekna lengde (mm) ved vinter: Mm gram faktor farge , forts. agatjørn , , , Kvednavatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Stemvatn , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
32 VEDLEGG 2: MAGEIHALD Det vart ikkje alltid teke mageprøve av all fisken som vart fanga under garnfisket. Antal mageprøvar varierer frå vatn til vatn. Tabellen under syner nummeret på fisken det vart teke prøve av (jf. vedlegg 1: Rådata) samt innhaldet i mageprøven. Tabell 16: Dominerande mageinnhald nr. Dominerande mageinnhald Parasittar Landinnsekinnsekt Vass- Plankton Fisk Tom Fodnastølsvatn X 2 X 3 X X 4 X X X X 6 X X 7 X 8 X 9 X X 11 X X 12 X 13 X 14 X X X 16 X 17 X X 18 X 19 X X X 21 X 22 X 23 X 24 X X 26 X 27 X Fodnastølsvatn X X 2 X 3 X 4 X X X 6 X 7 X 8 X 9 X X 11 X 12 X 13 X X 14 X X 16 X 32
33 nr. Dominerande mageinnhald Parasittar Landinnsekinnsekt Vass- Plankton Fisk Tom 17 X forts. Fodnastølsvatn X Stølsvatn X X 2 X 3 X 4 X X 6 X 7 X 8 X X 9 X X 11 X 12 X 13 X X 14 X X 16 X 17 X Stølsvatn X 2 X X 3 X X X 4 X X 6 X 7 X 8 X 9 X X X X 11 X 12 X 13 X X 14 X X 16 X 17 X 18 X X 19 X X 21 X 22 X 23 X 24 X Krokavatn X 2 X 3 X 4 X X 33
34 nr. Dominerande mageinnhald Parasittar Landinnsekinnsekt Vass- Plankton Fisk Tom 6 X forts. Krokavatn X 21 X 26 X X 3 X Venavatn X X X X X X X X 31 X 3 X 43 X X agatjørn X 4 X 7 X X 13 X 16 X X 19 X Kvednavatn X 2 X 3 X 4 X X 6 X 7 X 8 X X 9 X X 14 X X X 16 X 17 X Stemvatn X 2 X 3 X 4 X X 6 X 8 X 12 X 13 X 14 X 19 X X 21 X 22 X 34
35 3
Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998
Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 998 Sandnes, desember 998 RC Consultants CONSULTANTS as Luramyrveien 23 Miljøavdelingen Boks 37 N-43 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47
Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999
Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999 Sandnes, januar 2 Luramyrveien 23 Miljøavdelingen, Boks 1137 N-4397 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47 51 6388 Fax.:+ 47 51 63161 E-Post: post@rcc.no Tittel:
Fuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
Geografisk område: Rogaland Emneord: Antall sider: 13
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 59 Statens Hus 41 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 41 STAVANGER Forfattar(ar): Svein Helgøy Notatnr.:
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
Årdalselva, Hjelmeland kommune
Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva ligg i Ryfylke og drenerer fjellområde i Hjelmeland. Vassdraget er prega av kraftutbygging, og 2/3 av vatnet er ført vekk frå vassdraget. Elva har i periodar vore
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
MILJØNOTAT NR
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar(e): Espen Enge og
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune
Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Før regulering drenerte vassdraget høgfjellsområde som strakk seg heilt inn i Bykle i Setesdal. Etter Ulla-Førreutbygginga er restvassføringa redusert til ca 17
Fiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2000
Fiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2 Stavanger, mars 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tittel: Fiskeribiologiske undersøkingar
Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003
Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 3 Aurebestandar i Vierslaområdet Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk, Manfred Heun og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning, Universitetet
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. * Januar 5 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tette aurebestandar i Nedra-, Midtra- og Øvra Krokavatn
Storåna, Sandnes kommune
Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand
Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar
Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,
Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune
Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet,
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 4 Aurebestanden i Nordvatn 29 Aurebestanden i Nordvatn 29 Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap
Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr 1 * Mai 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap lder og vekst for aure frå Ullensvang statsallmenning
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,
4.3.2 Veitastrondvatnet
.3. Veitastrondvatnet Veitastrondvatnet (innsjønummer ) ligg i Årøyvassdraget i Luster kommune (figur ). Magasinet er 7,7 km² stort, høgaste regulerte vasstand er 7 moh. og reguleringshøgda er, meter.
Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004
Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i
Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010
Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 2 Aurebestandane rundt Litlos status etter utfisking i 25-28 Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning,
Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur
Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. Prøvefiske i 14 vatn i Sogn og Fjordane i 2010
Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane Prøvefiske i 4 vatn i Sogn og Fjordane i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 4 Fylkesmannen er statens representant i fylket, og har ansvar for å følgje
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang * nr. 3 * Desember * Institutt for naturforvaltning * Norges landbrukshøgskole Auren i, Skavatn, og Grøndalsvatna Reidar Borgstrøm og John Gunnar Dokk
Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene
Tynningsfiske i Skrevatn 2011
Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011
Årgang 1 * Nr 2 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 1 * Nr 2 * Des 29 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget Reidar Borgstrøm
Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner
Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser
Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115
Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser
Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 217 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Tynningsfiske i Skavatn i juli 217 Foto: Oddvar Hilde Reidar Borgstrøm Fakultet
Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt
Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet
itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
Fiskeundersøkingar for BKK i Øvre- og Nedre Dukavatn, Svartavatnet, Sotabotn, Kvitingsvatnet og Grønsdalsvatnet 2013
Fiskeundersøkingar for BKK i Øvre- og Nedre Dukavatn, Svartavatnet, Sotabotn, Kvitingsvatnet og Grønsdalsvatnet 213 Bjørnar Skår, Gunnar Bekke Lehmann og Eirik Straume Normann LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
ÅRSMELDING FOR EIDFJORD FJELLSTYRE 2007
ÅRSMELDING FOR EIDFJORD FJELLSTYRE 27 Årsmeldinga omfattar fylgjande hovudpunkt: 1. Økonomisk del 2. Viltforvaltning 2.1 Villreinforvaltning 2.2 Småviltforvaltning 3. Fiskeforvaltning 3.1 Fiskeutsetting
Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
Lønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014 Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,002 Oppgåve 2 (1 poeng) Prisen for ei vare er sett opp med 25 %. No kostar varen
TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003
TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget
Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett
Prøvefiske i Nordre Boksjø
~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,
Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1440
Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1440 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
2P-Y eksamen våren 2018
2P-Y eksamen våren 2018 DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve 1 (3 poeng)
Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder
Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en
FYLKESMANNEN I ROGALAND. Fiskeundersøkelser i Jensavatn, Gjesdal kommune, juli Espen Enge (nov. 2008)
FYLKESMANNEN I ROGALAND Fiskeundersøkelser i Jensavatn, Gjesdal kommune, juli 2008 Espen Enge (nov. 2008) Bekkerøye fanget på garn i Jensavatn juli 2008 Forord Bjerkreim elveeigarlag har tatt initiativ
Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
Resultat frå prøvefiske mellom Hogga og Kjeldal sluse i Nome kommune. Helge Kiland, Anne Nylend og Lars Egil Libjå. -me arbeider med natur
Faun rapport, 014-2014 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Telemark Resultat frå prøvefiske mellom Hogga og Kjeldal sluse i Nome kommune Helge Kiland, Anne Nylend og Lars Egil Libjå -me arbeider med natur Føreord
Rettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner
Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte
Norsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446
Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com
SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i
Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
HORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske og tilrådingar for drift av Botnavatnet, Mosavatnet, Klovskardvatnet og Sørlivatna i Fitjar kommune i 997 FORFATTER: Cand. scient. Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER:
Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932
R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal
Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010
Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010 Frå lang tid attende er det kjent at det har vore elvemusling i Dalsbøvassdraget på Stadlandet i Selje kommune, Sogn & Fjordane (Økland 1975). I
Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong
Oppland Sau og Geit Rovviltnemnda i Oppland v/ivar Odnes Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong Jerven har i nyare tid vore den største skadegjeraren av alle freda rovviltartane
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
Faun rapport 036-2010
Faun rapport 036-2010 Rapport frå prøvefiske i Nedre Elgheitjønn, Fyresdal Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Telemark Helge Kiland Faun Naturforvaltning, 3870 Fyresdal Side 1 Faun rapport 036-2010: Tittel:
2P-Y eksamen våren 2016
2P-Y eksamen våren 2016 Tid: 2 timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillate. Oppgåve 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 C 02.03 0 C 03.03 --4 C 04.03 --6
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
Vintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn
Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF
RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...
Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 26.11.2014 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:
Prøvefiske i fire dammar ved Vardahaugane, Os kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1349
Prøvefiske i fire dammar ved Vardahaugane, Os kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1349 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i fire dammar ved Vardahaugane, Os kommune FORFATTERE:
Til jaktlaga i Flora kommune
Til jaktlaga i Flora kommune Oppsummering av jakta i 2011 Av ei tildeling på tilsaman 894 dyr vart det felt 679 dyr som gjev ein fellingsprosent på 76 %. Dette var ein liten oppgong frå året før då det
LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING
SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske
Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune
29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.: