TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003"

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA

2 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp (m) NEDSLAGSFELT: Fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer i skogen før bjørka tar over opp mot fjellet. Langvatnet FISKEART: /Røye KARTREF: M li H.O.H: 339m VANNAREAL: ca. 15ha VASSDRAG: Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp (m) NEDSLAGSFELT: Varierende mellom rolig, bratt, ulendt og goldt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer. Stor-Ferja FISKEART: /Røye KARTREF: M li H.O.H: 285m VANNAREAL: ca. 36ha VASSDRAG: : Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp * ,5 NEDSLAGSFELT: Bratt, ulendt og goldt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer 2

3 Litj-Ferja FISKEART: KARTREF: M Il H.O.H: 268m VANNAREAL: ca. 13ha VASSDRAG: : Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp NEDSLAGSFELT: Rel. bratt og ulendt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer. * Lave verdier for spesifikk ledningsevne tilsier lite næringssalter mindre produktive vann, 2,4 3,7 2. Sammendrag resultater/utvikling Rundhaugvatnet År Fangst/ Garnatt (g) Ant. fisk/ garnnatt Gj. sn. vekt (g) Gj. sn. K-faktor Gyte % Kjøttfarge Gj.snitt Vekst (cm/år) Største fisk i prøvefisket (g) Parasitter Hvit 3.9 Mye 23 Langvatnet Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) ,5 97/122.99/1.7 11/75 LR/R Lite 165/ , ,2 3 LR 4,7 Rel.mye 64 Stor-Ferja Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) ,2 11,92 27 Hvit/LR 3,8 Mye 22 Litj-Ferja Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) ,93 87 Hvit 3,9 Mye 242 3

4 INNHOLD 1. Opplysninger Sammendrag resultater/utvikling Generelt Metodikk: Prøvefiskeresultat RUNDHAUGVATNET Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger LANGVATNET Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger STOR-FERJA Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger LITJ-FERJA Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger Konklusjon forslag til tiltak

5 3. Generelt Som et ledd i den framtidige fiskeforvaltning i Fergelivassdraget, ønsket Færgeli hytteeierforening å få oppdatert kunnskap om status for fiskebestandene i Rundhaugvatnet, Langvatnet, Stor-Ferja og Litj- Ferja i Verran kommune. Undersøkelsen var todelt. Elektrisk fiske og kartlegging av gytebekker i området ble gjennomført 25.6 og , mens prøvefiske ble gjennomført i perioden Alle vatna ligger i Fergelivassdraget og huser bestander av enten bare aure eller aure og røye. Vatna er relativt lett tilgjengelig for det utøvende fisket som foregår ved sportsfiske og garn. Alle vatna faller inn under samme fiskekortet for sportsfiske gjennom Malm jakt- og fiskeområde, som også administrerer fisket. Det finnes hytter rundt alle de 4 vannene, men ingen fast bosetting eller dyrka mark. Både Langvatnet, Stor-Ferja og Litj-Ferja har tidligere vært regulert med fløytingsdammer. Disse er ikke lengre er i bruk. Etter en periode med større lekkasjer og lav vannstand, er nå dammene blitt forbedret og tettet i Langvatnet og Stor-Ferja, men Litj-Ferja gjenstår. Prøver av vannkvaliteten i området tatt på 196 og 8 tallet viser at vannets surhet i området ligger i overkant av ph 6., som er gunstig for fiskeproduksjon. Ledningsevnen målt i Stor-Ferja til 2.5 ms/m 25 C angir noe næringsfattig vatn, men verdien er normal for fjellvatn i Norge. 3.1 Metodikk: Ved prøvefisket ble følgende garnsammensetning benyttet i alle vatna. 2stk. Jensen-serier + 2 multimaskegarn totalt 12 garn. Garnsammensetningen, som besto av botngarn, skal gi et godt bilde på bestandssammensetningen. Jensen-serien: Multimaskegarn: 25m lange. 1 x 35 mm, 1 x 29 mm, 1 x 26 mm og 2 x 21 mm 3m langt, 1,5 m dypt botngarn og består av 12 stk. 2,5 m lange seksjoner av forskjellige maskestørrelser. Maskestørrelsene er i mm: 43-19,5-6, , , Garnseriene ble satt i samarbeid med eller av lokale kjentmenn/-kvinner. Skissen viser hvor skjellprøven skal tas 5

6 4. Prøvefiskeresultat Jensen-serien er bygd opp for å fiske gjennom bestanden, dvs. at fangstfordelingen skal gjenspeile bestandssammensetningen. Derfor brukes fangsten fra disse garna som grunnlag for vurderingen av situasjonen i det enkelte vann. Multimaskegarna er også bygd opp etter samme prinsipp, men antallet garn er for lite som grunnlaget for å trekke egne slutninger. Fangsten fra disse garna blir et supplement til resultatene fra Jensenserien. 4.1 RUNDHAUGVATNET På 1 garnnetter ble fangsten 116 aure på til sammen 13,8 kg. Gjennomsnittsvekt -119 g. Fangst pr. garnnatt g, antall fisk pr. garnnatt - 11,6. Fangst fordelt på lengdegrupper (fig.1), viser hvilke størrelser av fisk som er mest representert i bestanden. Fig. 1. Fangst fordelt på lengdegrupper g cm Miljøgarna ga på 2 garnnetter en fangst på 3 aure på til sammen 2,5 kg. Gjennomsnittsvekt - 82 g. Fangst pr. garnnatt g, antall fisk pr. garnnatt -15. I fig. 2 ser vi hvordan fangsten fordeler seg på maskevidde, og hvilke størrelser garna fisket mest av. Miljøgarna bekrefter at det også finnes fisk i de mindre lengdegruppene. 6

7 Fig. 2. Fangst fordelt på maskevidder Antall , ,5 15,5 19, Maskevidde, mm Tabell 1. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder Kjøttfar H/LR H H/LR LR/H H Magein nh. Muslinger Mygglarv - er,lungesnegler Dafnier, Linsekreps Kj.mod Ha Hu Hu Ha,Hu Ha Ha Parasitt Inf. Inf. Inf. Inf. Inf. Inf. L.gr = lengdegruppe - 2 cm intervall. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt Kjøttfarge Nesten all aure < lengdegr. 25 er hvit i kjøttet, bare et fåtall er lyserød. Fisk med lyserød kjøttfarge synes å være i overtall for fisk fra og med lengdegruppe 25 og større (tab. 1) Parasitter Det ble registrert sterk parasittering hos auren i stort sett alle lengdegrupper. Både måkemark, fiskandmark og rundmark ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken (tab. 1). 7

8 4.1.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst Gjennomsnittlig K-faktor hos auren er beregnet til,96, som tilsier aure av litt under normal kvalitet (fig. 3). En bør her ta i betraktning at fisket foregikk rel. seint på året at rogn og melke hos gytefisken allerede var rel. godt utviklet. Kurven viser at K-faktoren er på samme nivå for alle lengdegrupper. Sammen med den høge andelen gytefisk i fangsten, ligger K-faktoren med stor sannsynlighet noe høyere nå enn tidligere på sommeren. 57 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 23 g. Fig. 3 Fangstskjema Kond. faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren ( fig. 4 ) har relativt dårlig vekst, i snitt 3,9 cm/år (fra 2,7-5). 8

9 Fig. 4 Vekst hos aure i Rundhaugvatnet cm År - 17g -19g - 14g - 76g - 175g - 16g - 15g - 13g Gyte- og oppvekstområder 2 tilløpsbekker sør i vatnet Bekken lengst øst har mest stabil vannføring. Fysisk hindring allerede etter 2-3 m. Ikke registrert fisk. Rekrutteringssuksess helt avhengig av vannføring. Vestlig bekk har fine gyteplasser, men vannføring og oppvekstområdene for yngelen er minimumsfaktorer. Funnet 1+. Utløpsbekken El. fisket området ovenfor lonet. Svært begrodd med alger. Sannsynlig at det begrenser gytemulighetene. Tilsynelatende lav tetthet av ungfisk på denne strekningen. På tross av dette er bekken sannsynligvis viktig rekrutteringsmessig for vatnet. Funnet 2-3+ Tilløpsbekk nord i vatnet Gikk 2-3 m av bekken oppstrøms. Fant alle aldersgrupper, men rel. fåtallig. Bekken er såpass lang og kommer ifra et område med stabil vanntilførsel, at den vurderes som meget viktig for rekrutteringen til Rundhaugvatnet Vurderinger Prøvefisket ga stor fangst, som igjen fører til at materialet som ligger til grunn for vurderingene er rel. stort. Resultatene fra prøvefisket forteller om en meget tallrik og småfallen bestand av aure. K-faktoren viser at fisken er av dårlig kvalitet i alle lengdegrupper. Gjennomsnittsvekt på 119 g, stort sett hvit i kjøttet, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om en svært tallrik og kvalitetsmessig dårlige aurebestand i Rundhaugvatnet. Med en gyte-% på 57, vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med på å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestanden i Rundhaugvatnet er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som står til disposisjon pr. fisk blir for liten til å gi annet enn langsom vekst. 9

10 Med en så overtallig bestand, stor konkurranse om maten og høge parasitteringsgrad, er det normalt at veksten er dårlig hos aure. Gode gyte- og oppvekstområder, samt rel. stor representasjon i fangsten, tyder på at rekrutteringen inn i bestanden er meget stor. Det totale vannareal for Rundhaugvatnet er 23 ha. Normale tall for avkastning i slike vann er 1-3 kg/ha. Tar vi utgangspunkt i 3 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 7 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette i underkant av 6 fisk. Dvs. 5 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Rundhaugvatnet er sterkt overtallig. Det vanlige rådet for et overtallig aurevatn er å fiske så hardt som mulig. I tillegg til å bruke så effektive redskaper og metoder som mulig. Fiskeregler har ingen berettigelse i overtallige fiskevatn. Retningslinjene bør være å fiske så hardt som mulig, med så effektive redskaper som mulig, og så lenge som mulig. I utgangspunktet bør en fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra cm. Garn med maskevidder fra omf. eller mm. 4.2 LANGVATNET På 1 garnnetter ble fangsten 25 aure på til sammen 4,5 kg, Dette gir en gjennomsnittsvekt på 178 g. Fangst pr. garnnatt g og antall fisk pr. garnnatt - 2,5. Fangst fordelt på lengdegrupper (fig. 5) viser hvilke størrelser av fisk som er representert i bestanden. Fig. 5. Fangst fordelt på lengdegrupper g cm På 2 garnnetter ga miljøgarna en fangst på 4 aure på til sammen 968 g. Gjennomsnittsvekt -121 g. Fangst pr. garnnatt g, antall fisk pr. garnnatt - 2. Fangsten fra miljøgarna (fig. 6), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser disse garna fanget. Resultatet underbygger den bestandssammensetning som Jensen-serien avdekker. 1

11 Fig. 6. Fangst fordelt på masskevidder 2,5 2 Antall 1,5 1,5 5 6, ,5 15,5 19, Maskevidde, mm Tabell 2. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder Kjøttfar H H H/LR LR/H LR LR LR R/LR R Magein nh. Dafnier Dafnier, Mygglar -ver Veps Kj.mod Ha Ha Ha Hu Hu Ha,Hu Ha Parasitt Inf.. Inf. Inf. Inf. H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt L.gr = lengdegruppe, A =. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm Kjøttfarge Kjøttfargen hos auren er hvit til den er kommet opp i lengdegruppe 21. Da dukker en og annen aure opp med lyserød kjøttfarge. Hos aure større enn lengdegruppe 23 er kjøttfargen lys rød og går over til rød i lengdegruppe 31 (tab. 2) Parasitter Det ble registrert rel. sterk parasittering også i Langvatnet, spesielt i de største lengdegruppene. Her var det også måkemark, fiskandmark og rundmark som ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken (tab. 2). 11

12 4.2.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til 1,2 (fig. 6), noe som tilsier normalt feit fisk. Kurven viser at K-faktoren øker med fiskens størrelse. Ca. 4 % av alle aurene i fangsten var kjønnsmodne, mens ca. 3 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden (tab. 2). Den største auren var 64 g. Fig. 6 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren i Langvatnet (se fig. 7 ) har relativt god vekst i forhold til Rundhaugvatnet, i gjennomsnitt 4,7 cm/år (4 5,7). Fig.7 Vekst hos aure i Langvatnet cm År - 296g - 64g - 78g - 35g - 24g - 48g - 14g 12

13 4.2.4 Gyte- og oppvekstområder Svarttjønnbekken Innehar gunstige områder både for gyting og oppvekst for ungfisk. El. fiske bekreftet dette ved god tetthet med fisk av forskjellige årsklasser, Gytefisk fra Langvatnet blir stoppet av en foss 4 5m opp i bekken. Fisk slipper seg også ned fra Svarttjønnin og tilfører mest sannsynlig også Langvatnet en god del rekruttering. Svartvassheibekkene To mindre bekker på sørsida. Begge typiske flombekker, med begrenset betydning p.g.a. ustabil vannføring. Den lengst vest kan produsere noe i de nedre deler under gunstige forhold. Den andre har huser brukbare oppvekstområder for ungfisk, men er fiskeførende bare 1 15 m Skurvtjønnbekken El. fisket bekreftet at bekken mest sannsynlig er den viktigste for rekruttering av fisk til Langvatnet. Gode tettheter av flere årsklasser. I forhold til tidligere antagelser, ble det ikke funnet noe oppgangshinder for fisken fra Langvatnet og opp til Skurvtjønnin Sprovsetertjønnbekken Fysisk hinder bare noen meter fra vatnet, hindrer fisk i å vandre fra Langvatnet og opp til Sprovsetertjønnin. Hvis behov, vil det med enkle tiltak gjøres mulig for fisk fra Langvatnet å benytte bekken som gyte- og oppvekstområde. Fisk fra Sprovsetertjønnin slipper seg ned på bekken allerede Vurderinger Prøvefisket i 23 ga i antall dobbelt så stor fangst som prøvefisket i Selv om det ikke ble fanget røye under årets prøvefisket, gir fangsten et godt grunnlag for vurderingen av resultatene, samtidig som en kan vurdere utviklingen for fiskebestandene i perioden fra forrige prøvefiske og fram til i dag. Resultatene forteller om en relativt tallrik aurebestand av fin kvalitet. Bestanden er tallrik, men betydelig mer fåtallig enn for eksempel i Rundhaugvatnet. I antall pr. garnnatt ble det fanget bare 1/5 av antallet i Rundhaugvatnet. Med en gjennomsnittsvekt på 178 g, lyserød i kjøttet i lengdegruppe 23 og rød i 31, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt god vekst, forteller om en kvalitetsmessig fin aurebestand i bra balanse. Med en gyte-% på 3 og en begynnende gytemodning i lengdegruppe 19, er indikasjoner på at bestanden er noe overtallig. Relativt gode gyte- og oppvekstområder og tilsynelatende god rekrutteringen inn i bestanden, underbygger dette. Det totale vannareal for Langvatnet er 15 ha. Med bakgrunn i topografi og dybdeforhold i Langvatnet er avkastningen satt til 2,5 kg/ha. Det vil si at det kan fiskes mellom 25-3 kg fisk i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse på auren, tilsvarer dette mellom fisk. Dvs. rundt 6 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. bestanden i Langvatnet har endret seg siden forrige prøvefiske i Med bakgrunn i resultatene fra prøvefisket i 23 består bestanden i dag av større fisk (se fig 8-9), der gjennomsnittstørrelsen er doblet. Den største auren i fangsten i 1989 var 165g, mens den største i 23 var 64g. Selv om det tilsynelatende er en tettere aurebestand i dag, har K-faktoren også forbedret seg noe. %-vis andel gytemoden hunnfisk i bestanden har økt fra 11 til 3 % og er en indikator på at bestanden er tallrik nok. Det fine er allikevel at bestanden er tallrik på større fisk. Hvorfor det har blitt slik er vanskelig å forklare, men en årsak kan være at røyebestanden har gått tilbake. Sannsynlig årsak kan være at gyteforholdene har blitt dårligere gjennom neddynning med påfølgende oksygensvikt eller konkurranse med stingsild (begge lever av dyreplankton). Det er ingen 13

14 ulykke om røyebestanden forsvinner fra i Langvatnet. Røye danner lett overbefolkning og blir næringskonkurrent til andre fiskarter bl.a. auren bestanden i Langvatnet er i dag i god balanse og fisken er av god kvalitet. Ønsker og mål for bestanden framover, må danne grunnlag for hvilken forvaltning av fiskebestandene en skal legg opp til. Som et forslag kan en for eksempel legge opp til å redusere bestanden noe, slik at den ikke blir for overtallig, som igjen går ut over størrelse og kvalitet. Gjennom et uttak i overkant av avkastningen, der en fisker gjennom bestanden (ideelt sett på alle lengdegruppene i bestanden og et uttak i forhold til mengdefordelingen av fisk på den enkelte lengdegruppe). I praksis vil det være ta ut nødvendig mengde på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra cm. Garn med maskevidder fra omf. eller 16,5 35 mm. Fig. 8 Fangst fordelt på lengdegrupper i Gram Røye Lengdegruppe (cm) Fig. 9 Fangst fordelt på lengdegrupper i Gram Røye Lengdegruppe (cm) 14

15 4.3 STOR-FERJA På 1 garnnetter ble fangsten 62 aure på til sammen 6,3 kg, og 1 røye på 6 g. Dette gir en gjennomsnittsvekt for auren på 11g. Fangst pr. garnnatt g og antall fisk pr. garnnatt - 6,2. Fangst fordelt på lengdegruppe (fig. 1), viser bestandssammensetningen i Stor-Ferja. Fig. 1 Fangst fordelt på lengdegrupper Fangst fordelt på lengdegrupper Røye 2 15 g cm Miljøgarna ga en fangst på 16 aure på til sammen 882 g på 2 garnnetter. Gjennomsnittsvekt her var på 55 g. Fangst pr. garnatt g, antall fisk pr. garnnatt - 8. Fangsten fra miljøgarna (fig. 11), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser av fisk disse garna fisket mest av. Fangstresultatet viser at rekrutteringen er til stede. Fig. 11 Fangst fordelt på maskevidder Antall , ,5 15,5 19, Maskevidde, mm 15

16 Tabell 3. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder 3+ Kjøttfar H H/LR LR/H LR/R R/LR Magein nh. Dafnier, Linsekreps Vepser, Døgnfluer, Biller, Vepser, Døgnfluer Vårfluelarver Kj.mod Ha Ha,Hu Ha,Hu Ha Ha Parasitt Røye Alder Kjøttfar LR Magein nh. Kj.mod Hu Parasitt H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt Kjøttfarge ne i fangsten er hvit i kjøttet til den når lengdegruppe 21, da blir en del fisker lyserød. Fra og med lengdegruppe 25 blir en del av auren rød i kjøttet (tab. 3). Røya som ble fanget var 19cm og lyserød i kjøttet Parasitter Det ble registrert rel. sterk parasittering også i Storferja, spesielt i de største lengdegruppene. Her var det også måkemark, fiskandmark og rundmark som ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken. (Ikke gjort noen registreringer på skjellkonvoluttene om parasitter! K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til,92 (fig. 12), noe som tilsier mager fisk. 5 % av auren i fangsten var kjønnsmodne. 27% av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 22 g. 16

17 Fig. 12 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Røye Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A Ant. R 1 L.gr = lengdegruppe, A =, R= Røye. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm Vekstanalysene for Stor-Ferja gjelder stort sett yngre fisk som rel. nylig har sluppet seg ut fra bekken. Den årlige veksten på bekken er normalt mindre enn veksten hos fisk ute i vatnet. Dette må en ta i betraktning, når en ser på vekstkurven for gj.snittlig vekst. Tallene for auren i Stor-Ferja (se fig. 13 ) viser en gj. snittlig vekst på 3,8 cm/år (3,5 4,3). Fig. 13 Vekst hos aure i Stor-Ferja cm År - 84g - 158g - 18g - 32g 17

18 4.3.4 Gyte- og oppvekstområder Tilløpsbekk fra Langvatnet Fisken kan gå oppstrøms fra Stor-Ferja ca. 1-15m. El. fiske tyder på at bekken har god tetthet av fisk (+ - 2+), spesielt den nedre halvparten. Generelt gode oppvekstområder for ungfisk. Observerte et kvitt belegg på steinene avsatt på tørt land. Prøve ble tatt med og vurdert av fylkesmannens miljøvernavdeling. De kunne bekrefte at det var kiselalger. Tilløpsbekk på nordsida En liten bekk med ustabil vannføring. El. fiske bekrefter at den kan huse fisk i de nedre deler, men i meget begrenset antall. Bare funnet 2+ og eldre Vurderinger Resultatene fra prøvefisket forteller om en tallrik og småfallen bestand av aure i Stor-Ferja. Største auren i fangsten var 22g. K-faktoren viser at fisken er av dårlig kvalitet i midlere lengdegruppene cm, mens den er opp mot middels god kvalitet i lengdegruppene som er mindre og større enn disse. Kjøttfargen er lyserød i lengdegruppe 23 og rød allerede i lengdegruppe 25, noe som indikerer at næringsdyra som gir rød kjøttfarge er tilstede. Gjennomsnittsvekt på 11 g, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om en tallrik og kvalitetsmessig rel. dårlige aurebestand. Med en gyte-% på 27 og begynnende gytemodning allerede i lengdegruppe 19, er indikasjoner på at bestanden er noe overtallig. Tilsynelatende god rekrutteringen inn i bestanden, underbygger dette. Gjennomsnittlig K-faktor på auren i 1965 var.9, i og.92. Gjennomsnittsvekt var g, mot altså 11g i dag. Tallene forteller at bestandssituasjonen for auren har svingt opp gjennom årene. Det totale vannareal for Stor-Ferja er 36 ha. Tar vi utgangspunkt i en avkastning på 2,5 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 9 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette 9 fisk. Dvs. 145 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Resultatene fra prøvefisket sett under ett, forteller at aurebestanden i Stor-Ferja er overtallig. At det under prøvefisket ikke ble tatt fisk større enn 27 cm, kan tyde på at en fisker på toppen av bestanden. Fiskereglene for vatnet regulerer garnfisket slik at det fiskes med 26 omf. (24mm) garn og mindre. Ofte blir da de størst lovlige maskeviddene benyttet og en får mest fisk mellom 22 og 24cm. Hardt fiske på disse lengdegruppene, slipper da opp få aurer som kan vokse seg store og utnyttet vekstpotensialet sitt. Dette fisket har mest sannsynlig ført til en akkumulering av fisk i lengdegruppene < 22, da de ikke blir beskattet samtidig som de har konstant tilførsel av rekruttering og økende konkurranse om maten. I overtallige bestander bør en i utgangspunktet fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra cm. Garn med maskevidder fra omf. eller mm. Dette er jo de samme maskeviddene som gjelder i dag, men poenget er at en må legge opp fiskereglene slik at alle maskeviddene blir benyttet i praksis. Som et eksempel kan en oppfordre til at en fisker med garn av alle de forskjellige maskeviddene og 38 og som bonus få lov til å sette 1 stk. 16 omf. garn for hvert 1 småmaskagarn. Dette for å se om fisken vokser seg inn i storfiskens rekker etter hvert. Om fangsten av røye er fisk ifra Langvatnet eller om det er starten på en etablering får tiden vise. Da må i så fall forvaltningen av Stor-Ferja tas opp på nytt. 18

19 4.4 LITJ-FERJA På 1 garnnetter ble fangsten 5 aure på til sammen 5,5 kg. Dette gir en gjennomsnittsvekt på 11 g. Fangst pr. garnnatt g og antall fisk pr. garnnatt - 5. Fangst fordelt på maskevidde (fig. 14) viser hvilke lengdegrupper som er representert i fangsten og i bestanden. Fig. 14 Fangst fordelt på lengdegrupper g cm På 2 garnnetter ga miljøgarna en fangst på 9 aure på til sammen 255 g. Gjennomsnittsvekt her var på 28 g. Fangst pr. garnatt -128 g, antall fisk pr. garnnatt - 4,5. Fangsten fra miljøgarna (fig. 15), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser garna fisket mest av. Fangstresultatet viser at det også finnes en del aure i de mindre lengdegruppene. Fig. 15 Fangst fordelt på maskevidder Antall , ,5 15,5 19, Maskevidde, mm 19

20 Tabell 4. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder Kjøttfar H H H H/LR H Magein nh. Dafnier Veps Kj.mod Ha,Hu Hu,Ha Ha,Hu Hu Hu Parasitt Inf.. Inf. Inf. H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt Kjøttfarge Av alle aurene i fangsten var det kun en som var rød i kjøttet (tab. 4) Parasitter Det ble registrert mye parasitter (cyster) på auren K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til,93 (fig. 16), noe som tilsier mager fisk. Ca. 9 % av alle aurene i fangsten var kjønnsmodne. 87 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 242 g. Fig. 16 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A L.gr = lengdegruppe, A =. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm 2

21 Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren (se fig. 17 ) har en relativt dårlig gjennomsnittlig vekst, 3,9 cm/år (3,2 4,5). Fig. 17 Vekst hos aure i Litj-Ferja 3 cm År - 38g - 4g - 98g - 154g - 132g - 194g Gyte- og oppvekstområder Tilløpsbekk fra Stor-Ferja Gode gyteområder i de øvre delene og generelt gode oppvekstområder i store deler, gjør bekken tilsynelatende produktiv. Dette bekreftes ved el. fiske da det blir registrert rel. høge tettheter av alle aldersgrupper. Utett fløtingsdam fører i perioder til lite vatn og mye tørrlagte strandområder. Det er svært sannsynlig at dette har negativ effekt på leveområdene for auren i vatnet Vurderinger Prøvefisket ga god fangst og resultatene forteller om en meget tallrik og småfallen bestand av aure. Gj. snittlig K-faktor viser at fisken er av dårlig kvalitet. Gjennomsnittsvekt på 11 g, stort sett all aure er hvit i kjøttet, vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og sterk parasittering er indikatorer som også forteller om en svært tallrik og kvalitetsmessig dårlige aurebestand. Med ca. 9% kjønnsmoden fisk og en gyte-% på 87, vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med på å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestanden i Litj-Ferja er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som står til disposisjon pr. fisk blir for liten til å gi annet enn langsom vekst. Gode gyte- og oppvekstområder, samt rel. stor representasjon i fangsten, tyder på at rekrutteringen inn i bestanden er meget stor. Dagens problemer med den utette kraftverksdammen fra 1915, 21

22 periodevis lite vann og stor reguleringssone og fare for utvasking av næringsstoffer, kan være en av flere årsaker til dårlig kvalitet på fisken. Variasjon i vannstand fører samtidig til store arealer reguleringssone og periodevise luktproblem, som gir redusert opplevelsesverdi for hytteeierne i området. Bildet illustrerer problematikken med utett dam i Litj-Ferga Det totale vannareal for Litj-Ferja er 13 ha. Normale tall for avkastning i slike vann er 1-3 kg/ha. Tar vi utgangspunkt i 3 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 4 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette i overkant av 35 fisk. Dvs. 8 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Litj-Ferja er sterkt overtallig. Her er rådet å fiske så hardt som mulig. De gjeldende fiskeregler med garnforbud, er mest sannsynlig hovedårsaken til dagens situasjon og har ingen berettigelse i et vatn med så gode rekrutterings- og oppvekstområder. Retningslinjene en periode bør være å fiske så hardt som mulig, med så effektive redskaper som mulig. I utgangspunktet bør en fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra 2 26 cm. Garn med maskevidder fra 24 3 omf. eller 26 2 mm. Med så gode rekrutterings- og oppvekstområder til vatnet, anbefales å fiske med enda mindre maskevidder 32-38omf. slik at deler av beskatningstrykket også legges på rekrutteringssegmentene i bestanden. 5. Konklusjon forslag til tiltak Prøvefisket ble gjennomført tidlig i perioden 4 6 september, ca. 14 dager senere enn prøvefisket i Langvatnet i Også for senere oppfølging er det viktig at en er bevisst på å gjennomføre prøvefiske i god tid før gytevandringen starter. Da er nok august å anbefale, da prøvefiske for sent på året kan vanskeliggjøre vurderingen av materialet noe. Dette gjelder spesielt viktige parametere 22

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Forprosjekt 2012 for Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Flyfoto fra www.norgeibilder.no Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av vatnet... 3 3. Målsetting... 4 4. Prøvetaking

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN '; " ~:..t '. ~.' \.,. '!

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN ';  ~:..t '. ~.' \.,. '! '; " ~:..t '. ~.' \.,. '! FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPRT nr. 1-1987 va.,n ;avløp ' enov"'~jon.'d~ rd.-= I Fiskeundersøkelser i ppløyvassdraget FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) _ Prøvefiske i (Årdal).. oktober Espen Enge (des. ) fra prøvefisket i Adr.: Østhusvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tittel: Prøvefiske i (Årdal)..

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING ,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

RAPPORT. Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet. Namsos kommune 2008

RAPPORT. Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet. Namsos kommune 2008 RAPPORT Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet Namsos kommune 2008 Ingvald Ystaards vei I 3a. N - 7047 TRONDIIEIM TIC 815 59980. E-post: Rapport

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen 73 Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne

Detaljer

Fiskerapport Lustadvatnet

Fiskerapport Lustadvatnet 2010 Fiskerapport Lustadvatnet Ingrid Elisabeth Bye Lønvik Mære Landbruksskole 3NA 11.10.2010 Forord Denne undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Steinkjer Kommuneskoger. Hensikten med prøvefisket var

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Stavanger, 31. oktober 2004 AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Biologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009 Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009 Stavanger, juli 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov

Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 0 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov En rapport utarbeidet av Kapittel: Sammendrag: Innholdsfortegnelse Sammendrag:...3

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE SKJØNN NISSER OG FYRESVATN OVENFORLIGGENDE REGULERINGERS VIRKNING P4 FISKET I NISSER, BORSTPDVATN OG FYRESVATNIDRANG REIDPR BORGSTRØM

Detaljer

Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan

Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 7 Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Berger FeltBIO Flygata 6 75 STJØRDAL http://www.feltbio.no

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) 8_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene sommeren 28 Espen Enge (apr. 29) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876 793 962 MVA) SAMMENDRAG/KONKLUSJON

Detaljer

Rapport 2002. Ser. 1974-13.

Rapport 2002. Ser. 1974-13. REFERAT Langeland, Arnfinn 1974. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet i Åfjord kommune far regulering. K. norske Vidensk. SeZsk., Mus. Rapport 2002. Ser. 1974 13. I tiden 2.6. juli og 17.19. september

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Fisket i Snåsavatnet 1985

Fisket i Snåsavatnet 1985 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 3-1986 Fisket i Snåsavatnet 1985 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MIUØVERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Fiskeregler for Salten. Gjelder fra 01.01.2016

Fiskeregler for Salten. Gjelder fra 01.01.2016 Fiskeregler for Salten Gjelder fra 01.01.2016 Innlandsfiske på statsgrunn i Salten Denne brosjyren vil gi deg de viktigste opplysninger og regler for fiske på statens grunn i kommunene Saltdal, Meløy,

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014. Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik

Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014. Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik 1156 Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014 Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth 282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Norcinorske Ferskvonnsbio oger Sort land Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008

Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008 Rapport nr 8-2008 Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008 av Anton Rikstad ISSN 0800 3432 Forord Midler til undersøkelser i Moldelva er stilt til disposisjon fra Direktoratet for naturforvaltning.

Detaljer

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer