TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003"

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA

2 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp (m) NEDSLAGSFELT: Fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer i skogen før bjørka tar over opp mot fjellet. Langvatnet FISKEART: /Røye KARTREF: M li H.O.H: 339m VANNAREAL: ca. 15ha VASSDRAG: Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp (m) NEDSLAGSFELT: Varierende mellom rolig, bratt, ulendt og goldt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer. Stor-Ferja FISKEART: /Røye KARTREF: M li H.O.H: 285m VANNAREAL: ca. 36ha VASSDRAG: : Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp * ,5 NEDSLAGSFELT: Bratt, ulendt og goldt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer 2

3 Litj-Ferja FISKEART: KARTREF: M Il H.O.H: 268m VANNAREAL: ca. 13ha VASSDRAG: : Fergelivassdraget ÅR PH Tot. hårdhet (mg CaO/l) Ledn. evne ms/m 25 C? Siktedyp NEDSLAGSFELT: Rel. bratt og ulendt fjell-, myr- og skoglandskap i næringsfattig grunnfjellområder, der gran og furu dominerer. * Lave verdier for spesifikk ledningsevne tilsier lite næringssalter mindre produktive vann, 2,4 3,7 2. Sammendrag resultater/utvikling Rundhaugvatnet År Fangst/ Garnatt (g) Ant. fisk/ garnnatt Gj. sn. vekt (g) Gj. sn. K-faktor Gyte % Kjøttfarge Gj.snitt Vekst (cm/år) Største fisk i prøvefisket (g) Parasitter Hvit 3.9 Mye 23 Langvatnet Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) ,5 97/122.99/1.7 11/75 LR/R Lite 165/ , ,2 3 LR 4,7 Rel.mye 64 Stor-Ferja Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) ,2 11,92 27 Hvit/LR 3,8 Mye 22 Litj-Ferja Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjøtt- Gj.snitt Største fisk i År Garnatt (g) garnnatt vekt (g) K-faktor Gyte % farge Vekst (cm/år) Parasitter prøvefisket (g) ,93 87 Hvit 3,9 Mye 242 3

4 INNHOLD 1. Opplysninger Sammendrag resultater/utvikling Generelt Metodikk: Prøvefiskeresultat RUNDHAUGVATNET Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger LANGVATNET Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger STOR-FERJA Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger LITJ-FERJA Kjøttfarge Parasitter K-faktor kjønnsmodning og vekst Gyte- og oppvekstområder Vurderinger Konklusjon forslag til tiltak

5 3. Generelt Som et ledd i den framtidige fiskeforvaltning i Fergelivassdraget, ønsket Færgeli hytteeierforening å få oppdatert kunnskap om status for fiskebestandene i Rundhaugvatnet, Langvatnet, Stor-Ferja og Litj- Ferja i Verran kommune. Undersøkelsen var todelt. Elektrisk fiske og kartlegging av gytebekker i området ble gjennomført 25.6 og , mens prøvefiske ble gjennomført i perioden Alle vatna ligger i Fergelivassdraget og huser bestander av enten bare aure eller aure og røye. Vatna er relativt lett tilgjengelig for det utøvende fisket som foregår ved sportsfiske og garn. Alle vatna faller inn under samme fiskekortet for sportsfiske gjennom Malm jakt- og fiskeområde, som også administrerer fisket. Det finnes hytter rundt alle de 4 vannene, men ingen fast bosetting eller dyrka mark. Både Langvatnet, Stor-Ferja og Litj-Ferja har tidligere vært regulert med fløytingsdammer. Disse er ikke lengre er i bruk. Etter en periode med større lekkasjer og lav vannstand, er nå dammene blitt forbedret og tettet i Langvatnet og Stor-Ferja, men Litj-Ferja gjenstår. Prøver av vannkvaliteten i området tatt på 196 og 8 tallet viser at vannets surhet i området ligger i overkant av ph 6., som er gunstig for fiskeproduksjon. Ledningsevnen målt i Stor-Ferja til 2.5 ms/m 25 C angir noe næringsfattig vatn, men verdien er normal for fjellvatn i Norge. 3.1 Metodikk: Ved prøvefisket ble følgende garnsammensetning benyttet i alle vatna. 2stk. Jensen-serier + 2 multimaskegarn totalt 12 garn. Garnsammensetningen, som besto av botngarn, skal gi et godt bilde på bestandssammensetningen. Jensen-serien: Multimaskegarn: 25m lange. 1 x 35 mm, 1 x 29 mm, 1 x 26 mm og 2 x 21 mm 3m langt, 1,5 m dypt botngarn og består av 12 stk. 2,5 m lange seksjoner av forskjellige maskestørrelser. Maskestørrelsene er i mm: 43-19,5-6, , , Garnseriene ble satt i samarbeid med eller av lokale kjentmenn/-kvinner. Skissen viser hvor skjellprøven skal tas 5

6 4. Prøvefiskeresultat Jensen-serien er bygd opp for å fiske gjennom bestanden, dvs. at fangstfordelingen skal gjenspeile bestandssammensetningen. Derfor brukes fangsten fra disse garna som grunnlag for vurderingen av situasjonen i det enkelte vann. Multimaskegarna er også bygd opp etter samme prinsipp, men antallet garn er for lite som grunnlaget for å trekke egne slutninger. Fangsten fra disse garna blir et supplement til resultatene fra Jensenserien. 4.1 RUNDHAUGVATNET På 1 garnnetter ble fangsten 116 aure på til sammen 13,8 kg. Gjennomsnittsvekt -119 g. Fangst pr. garnnatt g, antall fisk pr. garnnatt - 11,6. Fangst fordelt på lengdegrupper (fig.1), viser hvilke størrelser av fisk som er mest representert i bestanden. Fig. 1. Fangst fordelt på lengdegrupper g cm Miljøgarna ga på 2 garnnetter en fangst på 3 aure på til sammen 2,5 kg. Gjennomsnittsvekt - 82 g. Fangst pr. garnnatt g, antall fisk pr. garnnatt -15. I fig. 2 ser vi hvordan fangsten fordeler seg på maskevidde, og hvilke størrelser garna fisket mest av. Miljøgarna bekrefter at det også finnes fisk i de mindre lengdegruppene. 6

7 Fig. 2. Fangst fordelt på maskevidder Antall , ,5 15,5 19, Maskevidde, mm Tabell 1. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder Kjøttfar H/LR H H/LR LR/H H Magein nh. Muslinger Mygglarv - er,lungesnegler Dafnier, Linsekreps Kj.mod Ha Hu Hu Ha,Hu Ha Ha Parasitt Inf. Inf. Inf. Inf. Inf. Inf. L.gr = lengdegruppe - 2 cm intervall. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt Kjøttfarge Nesten all aure < lengdegr. 25 er hvit i kjøttet, bare et fåtall er lyserød. Fisk med lyserød kjøttfarge synes å være i overtall for fisk fra og med lengdegruppe 25 og større (tab. 1) Parasitter Det ble registrert sterk parasittering hos auren i stort sett alle lengdegrupper. Både måkemark, fiskandmark og rundmark ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken (tab. 1). 7

8 4.1.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst Gjennomsnittlig K-faktor hos auren er beregnet til,96, som tilsier aure av litt under normal kvalitet (fig. 3). En bør her ta i betraktning at fisket foregikk rel. seint på året at rogn og melke hos gytefisken allerede var rel. godt utviklet. Kurven viser at K-faktoren er på samme nivå for alle lengdegrupper. Sammen med den høge andelen gytefisk i fangsten, ligger K-faktoren med stor sannsynlighet noe høyere nå enn tidligere på sommeren. 57 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 23 g. Fig. 3 Fangstskjema Kond. faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren ( fig. 4 ) har relativt dårlig vekst, i snitt 3,9 cm/år (fra 2,7-5). 8

9 Fig. 4 Vekst hos aure i Rundhaugvatnet cm År - 17g -19g - 14g - 76g - 175g - 16g - 15g - 13g Gyte- og oppvekstområder 2 tilløpsbekker sør i vatnet Bekken lengst øst har mest stabil vannføring. Fysisk hindring allerede etter 2-3 m. Ikke registrert fisk. Rekrutteringssuksess helt avhengig av vannføring. Vestlig bekk har fine gyteplasser, men vannføring og oppvekstområdene for yngelen er minimumsfaktorer. Funnet 1+. Utløpsbekken El. fisket området ovenfor lonet. Svært begrodd med alger. Sannsynlig at det begrenser gytemulighetene. Tilsynelatende lav tetthet av ungfisk på denne strekningen. På tross av dette er bekken sannsynligvis viktig rekrutteringsmessig for vatnet. Funnet 2-3+ Tilløpsbekk nord i vatnet Gikk 2-3 m av bekken oppstrøms. Fant alle aldersgrupper, men rel. fåtallig. Bekken er såpass lang og kommer ifra et område med stabil vanntilførsel, at den vurderes som meget viktig for rekrutteringen til Rundhaugvatnet Vurderinger Prøvefisket ga stor fangst, som igjen fører til at materialet som ligger til grunn for vurderingene er rel. stort. Resultatene fra prøvefisket forteller om en meget tallrik og småfallen bestand av aure. K-faktoren viser at fisken er av dårlig kvalitet i alle lengdegrupper. Gjennomsnittsvekt på 119 g, stort sett hvit i kjøttet, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om en svært tallrik og kvalitetsmessig dårlige aurebestand i Rundhaugvatnet. Med en gyte-% på 57, vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med på å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestanden i Rundhaugvatnet er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som står til disposisjon pr. fisk blir for liten til å gi annet enn langsom vekst. 9

10 Med en så overtallig bestand, stor konkurranse om maten og høge parasitteringsgrad, er det normalt at veksten er dårlig hos aure. Gode gyte- og oppvekstområder, samt rel. stor representasjon i fangsten, tyder på at rekrutteringen inn i bestanden er meget stor. Det totale vannareal for Rundhaugvatnet er 23 ha. Normale tall for avkastning i slike vann er 1-3 kg/ha. Tar vi utgangspunkt i 3 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 7 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette i underkant av 6 fisk. Dvs. 5 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Rundhaugvatnet er sterkt overtallig. Det vanlige rådet for et overtallig aurevatn er å fiske så hardt som mulig. I tillegg til å bruke så effektive redskaper og metoder som mulig. Fiskeregler har ingen berettigelse i overtallige fiskevatn. Retningslinjene bør være å fiske så hardt som mulig, med så effektive redskaper som mulig, og så lenge som mulig. I utgangspunktet bør en fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra cm. Garn med maskevidder fra omf. eller mm. 4.2 LANGVATNET På 1 garnnetter ble fangsten 25 aure på til sammen 4,5 kg, Dette gir en gjennomsnittsvekt på 178 g. Fangst pr. garnnatt g og antall fisk pr. garnnatt - 2,5. Fangst fordelt på lengdegrupper (fig. 5) viser hvilke størrelser av fisk som er representert i bestanden. Fig. 5. Fangst fordelt på lengdegrupper g cm På 2 garnnetter ga miljøgarna en fangst på 4 aure på til sammen 968 g. Gjennomsnittsvekt -121 g. Fangst pr. garnnatt g, antall fisk pr. garnnatt - 2. Fangsten fra miljøgarna (fig. 6), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser disse garna fanget. Resultatet underbygger den bestandssammensetning som Jensen-serien avdekker. 1

11 Fig. 6. Fangst fordelt på masskevidder 2,5 2 Antall 1,5 1,5 5 6, ,5 15,5 19, Maskevidde, mm Tabell 2. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder Kjøttfar H H H/LR LR/H LR LR LR R/LR R Magein nh. Dafnier Dafnier, Mygglar -ver Veps Kj.mod Ha Ha Ha Hu Hu Ha,Hu Ha Parasitt Inf.. Inf. Inf. Inf. H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt L.gr = lengdegruppe, A =. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm Kjøttfarge Kjøttfargen hos auren er hvit til den er kommet opp i lengdegruppe 21. Da dukker en og annen aure opp med lyserød kjøttfarge. Hos aure større enn lengdegruppe 23 er kjøttfargen lys rød og går over til rød i lengdegruppe 31 (tab. 2) Parasitter Det ble registrert rel. sterk parasittering også i Langvatnet, spesielt i de største lengdegruppene. Her var det også måkemark, fiskandmark og rundmark som ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken (tab. 2). 11

12 4.2.3 K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til 1,2 (fig. 6), noe som tilsier normalt feit fisk. Kurven viser at K-faktoren øker med fiskens størrelse. Ca. 4 % av alle aurene i fangsten var kjønnsmodne, mens ca. 3 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden (tab. 2). Den største auren var 64 g. Fig. 6 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren i Langvatnet (se fig. 7 ) har relativt god vekst i forhold til Rundhaugvatnet, i gjennomsnitt 4,7 cm/år (4 5,7). Fig.7 Vekst hos aure i Langvatnet cm År - 296g - 64g - 78g - 35g - 24g - 48g - 14g 12

13 4.2.4 Gyte- og oppvekstområder Svarttjønnbekken Innehar gunstige områder både for gyting og oppvekst for ungfisk. El. fiske bekreftet dette ved god tetthet med fisk av forskjellige årsklasser, Gytefisk fra Langvatnet blir stoppet av en foss 4 5m opp i bekken. Fisk slipper seg også ned fra Svarttjønnin og tilfører mest sannsynlig også Langvatnet en god del rekruttering. Svartvassheibekkene To mindre bekker på sørsida. Begge typiske flombekker, med begrenset betydning p.g.a. ustabil vannføring. Den lengst vest kan produsere noe i de nedre deler under gunstige forhold. Den andre har huser brukbare oppvekstområder for ungfisk, men er fiskeførende bare 1 15 m Skurvtjønnbekken El. fisket bekreftet at bekken mest sannsynlig er den viktigste for rekruttering av fisk til Langvatnet. Gode tettheter av flere årsklasser. I forhold til tidligere antagelser, ble det ikke funnet noe oppgangshinder for fisken fra Langvatnet og opp til Skurvtjønnin Sprovsetertjønnbekken Fysisk hinder bare noen meter fra vatnet, hindrer fisk i å vandre fra Langvatnet og opp til Sprovsetertjønnin. Hvis behov, vil det med enkle tiltak gjøres mulig for fisk fra Langvatnet å benytte bekken som gyte- og oppvekstområde. Fisk fra Sprovsetertjønnin slipper seg ned på bekken allerede Vurderinger Prøvefisket i 23 ga i antall dobbelt så stor fangst som prøvefisket i Selv om det ikke ble fanget røye under årets prøvefisket, gir fangsten et godt grunnlag for vurderingen av resultatene, samtidig som en kan vurdere utviklingen for fiskebestandene i perioden fra forrige prøvefiske og fram til i dag. Resultatene forteller om en relativt tallrik aurebestand av fin kvalitet. Bestanden er tallrik, men betydelig mer fåtallig enn for eksempel i Rundhaugvatnet. I antall pr. garnnatt ble det fanget bare 1/5 av antallet i Rundhaugvatnet. Med en gjennomsnittsvekt på 178 g, lyserød i kjøttet i lengdegruppe 23 og rød i 31, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt god vekst, forteller om en kvalitetsmessig fin aurebestand i bra balanse. Med en gyte-% på 3 og en begynnende gytemodning i lengdegruppe 19, er indikasjoner på at bestanden er noe overtallig. Relativt gode gyte- og oppvekstområder og tilsynelatende god rekrutteringen inn i bestanden, underbygger dette. Det totale vannareal for Langvatnet er 15 ha. Med bakgrunn i topografi og dybdeforhold i Langvatnet er avkastningen satt til 2,5 kg/ha. Det vil si at det kan fiskes mellom 25-3 kg fisk i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse på auren, tilsvarer dette mellom fisk. Dvs. rundt 6 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. bestanden i Langvatnet har endret seg siden forrige prøvefiske i Med bakgrunn i resultatene fra prøvefisket i 23 består bestanden i dag av større fisk (se fig 8-9), der gjennomsnittstørrelsen er doblet. Den største auren i fangsten i 1989 var 165g, mens den største i 23 var 64g. Selv om det tilsynelatende er en tettere aurebestand i dag, har K-faktoren også forbedret seg noe. %-vis andel gytemoden hunnfisk i bestanden har økt fra 11 til 3 % og er en indikator på at bestanden er tallrik nok. Det fine er allikevel at bestanden er tallrik på større fisk. Hvorfor det har blitt slik er vanskelig å forklare, men en årsak kan være at røyebestanden har gått tilbake. Sannsynlig årsak kan være at gyteforholdene har blitt dårligere gjennom neddynning med påfølgende oksygensvikt eller konkurranse med stingsild (begge lever av dyreplankton). Det er ingen 13

14 ulykke om røyebestanden forsvinner fra i Langvatnet. Røye danner lett overbefolkning og blir næringskonkurrent til andre fiskarter bl.a. auren bestanden i Langvatnet er i dag i god balanse og fisken er av god kvalitet. Ønsker og mål for bestanden framover, må danne grunnlag for hvilken forvaltning av fiskebestandene en skal legg opp til. Som et forslag kan en for eksempel legge opp til å redusere bestanden noe, slik at den ikke blir for overtallig, som igjen går ut over størrelse og kvalitet. Gjennom et uttak i overkant av avkastningen, der en fisker gjennom bestanden (ideelt sett på alle lengdegruppene i bestanden og et uttak i forhold til mengdefordelingen av fisk på den enkelte lengdegruppe). I praksis vil det være ta ut nødvendig mengde på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra cm. Garn med maskevidder fra omf. eller 16,5 35 mm. Fig. 8 Fangst fordelt på lengdegrupper i Gram Røye Lengdegruppe (cm) Fig. 9 Fangst fordelt på lengdegrupper i Gram Røye Lengdegruppe (cm) 14

15 4.3 STOR-FERJA På 1 garnnetter ble fangsten 62 aure på til sammen 6,3 kg, og 1 røye på 6 g. Dette gir en gjennomsnittsvekt for auren på 11g. Fangst pr. garnnatt g og antall fisk pr. garnnatt - 6,2. Fangst fordelt på lengdegruppe (fig. 1), viser bestandssammensetningen i Stor-Ferja. Fig. 1 Fangst fordelt på lengdegrupper Fangst fordelt på lengdegrupper Røye 2 15 g cm Miljøgarna ga en fangst på 16 aure på til sammen 882 g på 2 garnnetter. Gjennomsnittsvekt her var på 55 g. Fangst pr. garnatt g, antall fisk pr. garnnatt - 8. Fangsten fra miljøgarna (fig. 11), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser av fisk disse garna fisket mest av. Fangstresultatet viser at rekrutteringen er til stede. Fig. 11 Fangst fordelt på maskevidder Antall , ,5 15,5 19, Maskevidde, mm 15

16 Tabell 3. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder 3+ Kjøttfar H H/LR LR/H LR/R R/LR Magein nh. Dafnier, Linsekreps Vepser, Døgnfluer, Biller, Vepser, Døgnfluer Vårfluelarver Kj.mod Ha Ha,Hu Ha,Hu Ha Ha Parasitt Røye Alder Kjøttfar LR Magein nh. Kj.mod Hu Parasitt H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt Kjøttfarge ne i fangsten er hvit i kjøttet til den når lengdegruppe 21, da blir en del fisker lyserød. Fra og med lengdegruppe 25 blir en del av auren rød i kjøttet (tab. 3). Røya som ble fanget var 19cm og lyserød i kjøttet Parasitter Det ble registrert rel. sterk parasittering også i Storferja, spesielt i de største lengdegruppene. Her var det også måkemark, fiskandmark og rundmark som ble funnet som larver i cyster på innvollene til fisken. (Ikke gjort noen registreringer på skjellkonvoluttene om parasitter! K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til,92 (fig. 12), noe som tilsier mager fisk. 5 % av auren i fangsten var kjønnsmodne. 27% av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 22 g. 16

17 Fig. 12 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Røye Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A Ant. R 1 L.gr = lengdegruppe, A =, R= Røye. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm Vekstanalysene for Stor-Ferja gjelder stort sett yngre fisk som rel. nylig har sluppet seg ut fra bekken. Den årlige veksten på bekken er normalt mindre enn veksten hos fisk ute i vatnet. Dette må en ta i betraktning, når en ser på vekstkurven for gj.snittlig vekst. Tallene for auren i Stor-Ferja (se fig. 13 ) viser en gj. snittlig vekst på 3,8 cm/år (3,5 4,3). Fig. 13 Vekst hos aure i Stor-Ferja cm År - 84g - 158g - 18g - 32g 17

18 4.3.4 Gyte- og oppvekstområder Tilløpsbekk fra Langvatnet Fisken kan gå oppstrøms fra Stor-Ferja ca. 1-15m. El. fiske tyder på at bekken har god tetthet av fisk (+ - 2+), spesielt den nedre halvparten. Generelt gode oppvekstområder for ungfisk. Observerte et kvitt belegg på steinene avsatt på tørt land. Prøve ble tatt med og vurdert av fylkesmannens miljøvernavdeling. De kunne bekrefte at det var kiselalger. Tilløpsbekk på nordsida En liten bekk med ustabil vannføring. El. fiske bekrefter at den kan huse fisk i de nedre deler, men i meget begrenset antall. Bare funnet 2+ og eldre Vurderinger Resultatene fra prøvefisket forteller om en tallrik og småfallen bestand av aure i Stor-Ferja. Største auren i fangsten var 22g. K-faktoren viser at fisken er av dårlig kvalitet i midlere lengdegruppene cm, mens den er opp mot middels god kvalitet i lengdegruppene som er mindre og større enn disse. Kjøttfargen er lyserød i lengdegruppe 23 og rød allerede i lengdegruppe 25, noe som indikerer at næringsdyra som gir rød kjøttfarge er tilstede. Gjennomsnittsvekt på 11 g, en vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om en tallrik og kvalitetsmessig rel. dårlige aurebestand. Med en gyte-% på 27 og begynnende gytemodning allerede i lengdegruppe 19, er indikasjoner på at bestanden er noe overtallig. Tilsynelatende god rekrutteringen inn i bestanden, underbygger dette. Gjennomsnittlig K-faktor på auren i 1965 var.9, i og.92. Gjennomsnittsvekt var g, mot altså 11g i dag. Tallene forteller at bestandssituasjonen for auren har svingt opp gjennom årene. Det totale vannareal for Stor-Ferja er 36 ha. Tar vi utgangspunkt i en avkastning på 2,5 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 9 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette 9 fisk. Dvs. 145 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Resultatene fra prøvefisket sett under ett, forteller at aurebestanden i Stor-Ferja er overtallig. At det under prøvefisket ikke ble tatt fisk større enn 27 cm, kan tyde på at en fisker på toppen av bestanden. Fiskereglene for vatnet regulerer garnfisket slik at det fiskes med 26 omf. (24mm) garn og mindre. Ofte blir da de størst lovlige maskeviddene benyttet og en får mest fisk mellom 22 og 24cm. Hardt fiske på disse lengdegruppene, slipper da opp få aurer som kan vokse seg store og utnyttet vekstpotensialet sitt. Dette fisket har mest sannsynlig ført til en akkumulering av fisk i lengdegruppene < 22, da de ikke blir beskattet samtidig som de har konstant tilførsel av rekruttering og økende konkurranse om maten. I overtallige bestander bør en i utgangspunktet fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra cm. Garn med maskevidder fra omf. eller mm. Dette er jo de samme maskeviddene som gjelder i dag, men poenget er at en må legge opp fiskereglene slik at alle maskeviddene blir benyttet i praksis. Som et eksempel kan en oppfordre til at en fisker med garn av alle de forskjellige maskeviddene og 38 og som bonus få lov til å sette 1 stk. 16 omf. garn for hvert 1 småmaskagarn. Dette for å se om fisken vokser seg inn i storfiskens rekker etter hvert. Om fangsten av røye er fisk ifra Langvatnet eller om det er starten på en etablering får tiden vise. Da må i så fall forvaltningen av Stor-Ferja tas opp på nytt. 18

19 4.4 LITJ-FERJA På 1 garnnetter ble fangsten 5 aure på til sammen 5,5 kg. Dette gir en gjennomsnittsvekt på 11 g. Fangst pr. garnnatt g og antall fisk pr. garnnatt - 5. Fangst fordelt på maskevidde (fig. 14) viser hvilke lengdegrupper som er representert i fangsten og i bestanden. Fig. 14 Fangst fordelt på lengdegrupper g cm På 2 garnnetter ga miljøgarna en fangst på 9 aure på til sammen 255 g. Gjennomsnittsvekt her var på 28 g. Fangst pr. garnatt -128 g, antall fisk pr. garnnatt - 4,5. Fangsten fra miljøgarna (fig. 15), viser fordelinga på maskevidder og hvilke størrelser garna fisket mest av. Fangstresultatet viser at det også finnes en del aure i de mindre lengdegruppene. Fig. 15 Fangst fordelt på maskevidder Antall , ,5 15,5 19, Maskevidde, mm 19

20 Tabell 4. Alder - mageinnhold - kjøttfarge - kjønnsmodning fordelt på lengdegrupper L.gr Alder Kjøttfar H H H H/LR H Magein nh. Dafnier Veps Kj.mod Ha,Hu Hu,Ha Ha,Hu Hu Hu Parasitt Inf.. Inf. Inf. H=hvit, LR=lysrød, R=rød, Hu=Hunnfisk, Ha=Hannfisk, Inf.=infisert av parasitt Kjøttfarge Av alle aurene i fangsten var det kun en som var rød i kjøttet (tab. 4) Parasitter Det ble registrert mye parasitter (cyster) på auren K-faktor kjønnsmodning og vekst ns gjennomsnittlige K-faktor er beregnet til,93 (fig. 16), noe som tilsier mager fisk. Ca. 9 % av alle aurene i fangsten var kjønnsmodne. 87 % av totalt antall hunnfisk var kjønnsmoden. Den største auren var 242 g. Fig. 16 Fangstskjema Kond. Faktor Fiskeart: Antall garnnetter: 1 KONDISJONSFAKTOR FORDELT PÅ LENGDEGRUPPER (kondisjonsfaktor er uttrykk for fiskens kvalitet beregnet etter Fultons formel) L. gr Ant. A L.gr = lengdegruppe, A =. Eks. lengdegruppe 23 = 22,1-24, cm 2

21 Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren (se fig. 17 ) har en relativt dårlig gjennomsnittlig vekst, 3,9 cm/år (3,2 4,5). Fig. 17 Vekst hos aure i Litj-Ferja 3 cm År - 38g - 4g - 98g - 154g - 132g - 194g Gyte- og oppvekstområder Tilløpsbekk fra Stor-Ferja Gode gyteområder i de øvre delene og generelt gode oppvekstområder i store deler, gjør bekken tilsynelatende produktiv. Dette bekreftes ved el. fiske da det blir registrert rel. høge tettheter av alle aldersgrupper. Utett fløtingsdam fører i perioder til lite vatn og mye tørrlagte strandområder. Det er svært sannsynlig at dette har negativ effekt på leveområdene for auren i vatnet Vurderinger Prøvefisket ga god fangst og resultatene forteller om en meget tallrik og småfallen bestand av aure. Gj. snittlig K-faktor viser at fisken er av dårlig kvalitet. Gjennomsnittsvekt på 11 g, stort sett all aure er hvit i kjøttet, vekst- og aldersanalysene som viser en relativt dårlig vekst og sterk parasittering er indikatorer som også forteller om en svært tallrik og kvalitetsmessig dårlige aurebestand. Med ca. 9% kjønnsmoden fisk og en gyte-% på 87, vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med på å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestanden i Litj-Ferja er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som står til disposisjon pr. fisk blir for liten til å gi annet enn langsom vekst. Gode gyte- og oppvekstområder, samt rel. stor representasjon i fangsten, tyder på at rekrutteringen inn i bestanden er meget stor. Dagens problemer med den utette kraftverksdammen fra 1915, 21

22 periodevis lite vann og stor reguleringssone og fare for utvasking av næringsstoffer, kan være en av flere årsaker til dårlig kvalitet på fisken. Variasjon i vannstand fører samtidig til store arealer reguleringssone og periodevise luktproblem, som gir redusert opplevelsesverdi for hytteeierne i området. Bildet illustrerer problematikken med utett dam i Litj-Ferga Det totale vannareal for Litj-Ferja er 13 ha. Normale tall for avkastning i slike vann er 1-3 kg/ha. Tar vi utgangspunkt i 3 kg/ha, vil det si at det kan fiskes omkring 4 kg aure i vatnet uten at det går ut over produksjonen. Med dagens gjennomsnittstørrelse tilsvarer dette i overkant av 35 fisk. Dvs. 8 garnnetter ut ifra prøvefisket, sett at en får samme fangst pr. garnnatt. Litj-Ferja er sterkt overtallig. Her er rådet å fiske så hardt som mulig. De gjeldende fiskeregler med garnforbud, er mest sannsynlig hovedårsaken til dagens situasjon og har ingen berettigelse i et vatn med så gode rekrutterings- og oppvekstområder. Retningslinjene en periode bør være å fiske så hardt som mulig, med så effektive redskaper som mulig. I utgangspunktet bør en fiske på de mest tallrike lengdegruppene i bestanden, dvs. lengdegruppene som tilsvarer fisk fra 2 26 cm. Garn med maskevidder fra 24 3 omf. eller 26 2 mm. Med så gode rekrutterings- og oppvekstområder til vatnet, anbefales å fiske med enda mindre maskevidder 32-38omf. slik at deler av beskatningstrykket også legges på rekrutteringssegmentene i bestanden. 5. Konklusjon forslag til tiltak Prøvefisket ble gjennomført tidlig i perioden 4 6 september, ca. 14 dager senere enn prøvefisket i Langvatnet i Også for senere oppfølging er det viktig at en er bevisst på å gjennomføre prøvefiske i god tid før gytevandringen starter. Da er nok august å anbefale, da prøvefiske for sent på året kan vanskeliggjøre vurderingen av materialet noe. Dette gjelder spesielt viktige parametere 22

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Forprosjekt 2012 for Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Flyfoto fra www.norgeibilder.no Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av vatnet... 3 3. Målsetting... 4 4. Prøvetaking

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN '; " ~:..t '. ~.' \.,. '!

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN ';  ~:..t '. ~.' \.,. '! '; " ~:..t '. ~.' \.,. '! FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPRT nr. 1-1987 va.,n ;avløp ' enov"'~jon.'d~ rd.-= I Fiskeundersøkelser i ppløyvassdraget FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Konsekvensvurdering i forbindelse med utvidelse av Eidane smolt Tema:Fisk R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 913

Konsekvensvurdering i forbindelse med utvidelse av Eidane smolt Tema:Fisk R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 913 Konsekvensvurdering i forbindelse med utvidelse av Eidane smolt Tema:Fisk R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 9 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Konsekvensvurdering i forbindelse med utvidelse

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) _ Prøvefiske i (Årdal).. oktober Espen Enge (des. ) fra prøvefisket i Adr.: Østhusvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tittel: Prøvefiske i (Årdal)..

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

RAPPORT. Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet. Namsos kommune 2008

RAPPORT. Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet. Namsos kommune 2008 RAPPORT Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet Namsos kommune 2008 Ingvald Ystaards vei I 3a. N - 7047 TRONDIIEIM TIC 815 59980. E-post: Rapport

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Tynningsfiske i Skrevatn 2011 Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Detaljer

Tonsåsen og Ølslykkja fiskelag -oppdatering av driftsplan

Tonsåsen og Ølslykkja fiskelag -oppdatering av driftsplan Tonsåsen og Ølslykkja fiskelag -oppdatering av driftsplan Prøvefiske i 15 lokaliteter i perioden 2006-2011 Ole Knut Steinset Prøvefiske Tonsåsen-Ølslykkja 2006-2011 Innleiing På oppdrag frå Tonsåsen og

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING ,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 4 Aurebestanden i Nordvatn 29 Aurebestanden i Nordvatn 29 Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap

Detaljer

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen 73 Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow NINA Minirapport 157. 10 s. Trondheim,

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Stavanger, 31. oktober 2004 AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Biologiske undersøkelser

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE SKJØNN NISSER OG FYRESVATN OVENFORLIGGENDE REGULERINGERS VIRKNING P4 FISKET I NISSER, BORSTPDVATN OG FYRESVATNIDRANG REIDPR BORGSTRØM

Detaljer

Rapport 2002. Ser. 1974-13.

Rapport 2002. Ser. 1974-13. REFERAT Langeland, Arnfinn 1974. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet i Åfjord kommune far regulering. K. norske Vidensk. SeZsk., Mus. Rapport 2002. Ser. 1974 13. I tiden 2.6. juli og 17.19. september

Detaljer

Fiskerapport Lustadvatnet

Fiskerapport Lustadvatnet 2010 Fiskerapport Lustadvatnet Ingrid Elisabeth Bye Lønvik Mære Landbruksskole 3NA 11.10.2010 Forord Denne undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Steinkjer Kommuneskoger. Hensikten med prøvefisket var

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009 Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009 Stavanger, juli 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer