Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner"

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsettingspålegg på årig ørret i Halnefjorden. Av disse settes 1000 stk i Sleipa. I Øvre Hein settes det 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 21. april Vi viser til forslag til revidert utsettingspålegg i Halne/Heinvassdraget (ref. brev ), Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fiskestatus i vatna, sett i lys av forrige undersøkelse som skjedde i I Halnefjorden blir det årlig satt ut årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i Etter en undersøkelse i 2007 ble det konkludert med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden, mens naturlig rekruttering i Øvre Hein ikke tilsa utsetting av ørret her. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. I 2015 gjennomførte NaturPartner og Gustavsen Naturanalyser fiskeribiologiske undersøkelser i vatna, etter faglig opplegg som var utformet i samråd med Fylkesmannen. Resultatene er summert i tidligere oversendt rapport (ref. rapp nr , NaturPartner). Fokus i undersøkelsen ble lagt på bestandsstatus og naturlig rekruttering, samt effekt av utsetting i Halnefjorden. Feltarbeidet ble lagt opp etter samme mal og innsats som for undersøkelsene i Basert på faglig skjønn og bestandsvurderinger i undersøkelsen i 2015, sendte Fylkesmannen forslag til revidert utsettingspålegg og tiltak for å styrke naturlig rekruttering på høring (ref ). Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post:

2 Side 2 av 7 Forslaget gjaldt bl.a.: Utsettingspålegget på årig ørret i Halnefjorden opprettholdes. Økt størrelse på utsettingsfisken. I Øvre Hein settes det ut 500 stk flerårig ørret som kompensasjon for uttak av stamfisk i Sleipa. I det tidligere sundet og på egna plasser (bl.a. i utløpskanalen) i Halnefjorden, legges det ut gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. I utløpspartiet til Sleipa i Øvre Hein, bør det vurderes om det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus. Frist for uttalelse ble satt til 15. februar Innkomne uttalelser: Ved fristens utløp var det kommet inn 3 merknader. Gerd Aasberg og Emil Steira (rettighetshavere i Øvre Hein) Gerd Aasberg og Emil Steira ønsker å drive næringsfiske i Øvre Hein. De har investert i utstyr og fått støtte fra Innovasjon Norge. Etter et mer intensivt fiske i vatnet ble det registrert at nedgang i fangsten på fra 0.5 kg til 0.1 kg per garnnatt. De siste årene har det skjedd noe bedring med til ca. 0.2 kg per garnnatt. Dette skyldes bl.a. overgang til å fiske med 3, 4 og 6 m høye garn. Aasberg og Steira kommer med flere innspill. I rapporten blir det pekt på at Øvre Hein har bæreevne til å huse en større bestand, men at den naturlige rekrutteringen ikke er tilstrekkelig. Avkantingen i Øvre Hein burde ikke være mindre enn i Halnefjorden. Forskjellen anses å skyldes reguleringen. Regulanten burde derfor pålegges tiltak for å bedre fiske. Det pekes også på at det fiskes stamfisk i Sleipa. Utsetting av 500 flerårig ørret anses å være for lite, og et dårlig tiltak da stamfisken har bedre overlevelse enn utsatt fisk. Stamfiske fører også til mindre gyting og redusert yngelproduksjon. Videre pekes det på at utsatt fisk i Halnefjorden har finneslitasje og har derfor lite akseptabel kvalitet. I utgangspunktet burde stamfisken til Halne vært fisket i innløpselvene til Halne. Aasberg og Steira mener også at gytingen av ørret i Sleipa og elva mot Heintjørn bør undersøkes nærmere. Bl.a. det forhold at ørret kan gyte på høgvannstand i Sleipa om høsten, mens denne rogna blir liggende tørt når vannføringen reduseres senere. I tillegg til utlegging av gytegrus i utløpsoset for Sleipa, bør også områdene mellom Øvre Hein og Heintjørn vurderes. Sett i lys av at Øvre Hein bør ha et potensiale til å produsere 1000 kg per år, mener Aasberg og Steira at pålegget bør være årig ørret årlig i en overgangsfase til utlegging av gytegrus forhåpentligvis vil bedre den naturlige rekrutteringen. Videre blir det pekt på at oppfølgende undersøkelser bør skje hyppigere enn 5-7 år. Det blir videre opplyst at det ikke ble betalt erstatning til grunneierne i Øve Hein for reguleringen av Halnefjorden. Hvis ikke bestanden i Øvre Hein blir på et akseptabelt nivå, bør slik erstatning utbetales. Til slutt i uttalelsen legges det ved noen synspunkter som er gjort av Gunnar Lehmann ved LFI i Bergen i forhold til hva som bør undersøkes i vassdraget. Det gjelder uttak av

3 Side 3 av 7 stamfisk/rogn, overlevelse av rogn/yngel i Sleipa, bonitering av gytearealer, samt dokumentering av fiskevandringer i vassdraget. Kirsten Halland og Ole Halland (rettighetshavere i Øvre Hein) Som medeiere i den delen av Øvre Hein som ligger i Nore og Uvdal kommune, støtter Kirsten Halland og Ole Halland uttalelsen fra Gerd Aasberg og Emil Steira Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) NLB mener Halnefjorden vil få sikret bestanden gjennom økt tilrettelegging for naturlig rekruttering, stor 1-årig ørret og voksen stamfisk. Naturlig rekruttering vil bli økt gjennom utlegging av gytegrus. Kartlegging og utlegging av gytegrus vil bli iverksatt i perioden I følge regulanten er det private fisket erstattet ved skjønn. Det utbetales årlige erstatninger både for Halnefjorden og den midlertidige senkingen i 1959 av vatna i Krækkjavassdraget. Målet med utsettingene er å sikre fiskebestanden i det regulerte magasinet, samt kompensere for det allmenne fisket. Det blir pekt på at allmennhetens tilgang til fiske er liten i vatna, noe som bør tillegges vekt i saken. I den sammenheng viser NLB til daværende Direktoratet for naturforvaltnings begrunnelse i forbindelse med at utsettingspålegget i Bjornesfjorden ble stilt i bero. Når det gjelder Halnefjorden viser NLB til at en god del av hunfisken fiskes på 39 m m garn før den blir kjønnsmoden. Øking av maskevidden vil derfor øke den naturlige rekrutteringen. I og med at dette ble konkludert med både i undersøkelsen i 2007 og i 2015, stiller NLB spørsmål om det er skjedd en slik endring i beskatningsformen. I tillegg vil planlagt utlegging av gytegrus, styrke rekrutteringen. For Øvre Hein anser NLB at bestandssituasjonen er omtrent den samme i 2015 som i 2007, med bl.a. vekststagnasjon ved 8 års alder. NLB peker også på at utsettingspåleggene i Heinvassdraget var knytta til senkingen av flere vatn i Krækkjavassdraget i 1959, og ikke til reguleringen av Halnefjorden. Når det gjelder størrelsen på utsettingsfisken mener NLB denne bør ha et noe bredere intervall (15-20 cm) i forhold til den foreslåtte størrelse (17-20 cm). Med hensyn på uttak av stamfisk fra Sleipa, anser NLB at gytebestanden ikke har endret seg vesentlig etter flere år med stamfiske i elva. Det kan heller ikke utelukkes at stamfisken trekker ned i Sleipa fra Halnefjorden. Men regulanten erkjenner at det må kompenseres for uttak av stamfisk. Regulanten mener derfor at utsetting av 500 flerårig ørret i Øvre Hein som kompensasjon for uttak av stamfisk er rimelig. Dette bør imidlertid sees i sammenheng med utsettingsantallet i Halnefjorden. NLB mener derfor at antallet i Halnefjorden bør settes til stk 1-årig ørret. NLB støtter tiltakene for å styrke naturlig rekruttering, og ønsker å gjennomføre dette i Halnefjorden. Hvis dette lykkes forventer NLB at utsettingspålegget blir redusert. NLB ber Fylkesmannen vurdere behovet for merking av fisk ved finneklipping, bl.a. på grunn av stress for fisken under merking. Tilbakemelding på gjenfangst fra fiskerne er også fraværende.

4 Side 4 av 7 Ellers peker NLB på at det er minstevannføring fra Halnefjorden på 500 l/ s når det ikke er overløp på dammen. Det vises også til at fisketrappa i dammen på Halnefjorden har optimal plassering og funksjon. Hvert år fanges fisk i trappa under stamfiske. Regulanten anser derfor at de kompenserer for de påvirkningene reguleringen medfører. Når det gjelder optimal produksjon av fisk i Øvre Hein i forbindelse med næringsfiske, anser regulanten at det ikke er grunnlag for slik kompensasjon som følge av reguleringseffekter. Vurdering Undersøkelsene i vassdraget i 2015 viste at bestanden av ørret i Halnefjorden er tynn, mens bestanden i Øvre Hein har middels tetthet. Dette underbygges bl.a. av høgere forekomst av fisk på småmaska garn i Øvre Hein, bedre vekst og bedre kondisjon hos ørreten i Halnefjorden. Fangsten av mindre ørret på småmaska garn var ca. dobbel så høg i Øvre Hein som i Halnefjorden. Dette indikerer høgere naturlig rekruttering av ørret i Øvre Hein enn i Halnefjorden. Spesielt når dette sees i lys av at det i Halnefjorden årlig settes ut ørretunger. Gjenfangsten av utsatt ørret i Halnefjorden ligger på over 50 %. I Øvre Hein synes veksten å indikere vekststagnasjon etter 8 årsalder, noe som tilsier høgere bestand og konkurranse om næring. I forhold til undersøkelsen i 2007 synes det ikke å ha skjedd vesentlig endringer i bestandstetthet i Øvre Hein, mens bestanden i Halnefjorden synes å ha godt noe tilbake. Rettighetshaverne i Øvre Hein anser at andelen av større fisk er beskjeden. Lite forekomst av større ørret i begge vatna, viser at bestandene er utsatt for betydelig beskatning. Det medfører at fisken blir fanget før den når kjønnsmoden alder rundt 40 cm. Dette gjelder spesielt i Øvre Hein hvor det bl.a. benyttes 35 mm garn. Maskevidda her bør derfor heves til 39 mm slik det er foreslått i rapporten. I Halnefjorden blir det benytte 39 mm garn. Her er imidlertid veksten hos ørreten bedre slik at en med fordel kan bruke mer 45 mm garn. Økt maskevidde vil derfor øke forekomsten av gytefisk i bestandene og bedre rekrutteringen. Kondisjonen hos ørreten i Halnefjorden var god (1.13), mens ørreten i Øvre Hein hadde en større andel av fisk med kondisjon under god, og et gjennomsnitt på 1,0. Reguleringen av Halnefjorden påvirker forholdene for ørret gjennom nedsatt produksjon av næringsdyr i strandsona mellom høgeste og laveste regulerte vannstand (4 m), og demningen på utløpet. Før regulering var Sleipa gyteelv også for ørret fra Halnefjorden. Fisken kunne vandre fritt ut og inn av vatnet. Også sundet i Halnefjorden var trolig gyteområdet for ørreten før oppdemming og senking av fjorden. Etter at det ble etablert fisketrapp i dammen har nå ørret som slipper seg ut av Halnefjorden, mulighet for å vandre tilbake til fjorden. Slik gytevandring fra Halnefjorden ned i Sleipa anses foreløpig ikke å være reetablert. Øvre Hein er ikke direkte berørt av regulering gjennom endret vannstand med tørrlegging av strandsoner. Produksjonen av næringsdyr er derfor ikke redusert. Imidlertid er rekrutteringen til Øvre Hein fra Sleipa redusert gjennom endret vannregime i elva. Regulanten er pålagt å slippe minst 0.5 m 3 / sek ut fra Halnefjorden hele året. Når Halnefjorden er fylt opp på forsommeren, renner naturlig tilsig over dammen ned i Sleipa fram til tapping skjer i oktober/november. Selv om det slippes minstevannføring i perioder med oppfylling av Halnefjorden, anses naturlig rekrutteringen og oppvekstforholdene for ørret i Sleipa å være påvirket ved endret vannregime. I følge regulanten synes imidlertid oppgang av stamfisk på Sleipa om høsten, opp mot fisketrappa, å ha holdt seg relativt stabil de siste årene. Dette indikerer en stabil bestand av gytefisk i Øvre Hein.

5 Side 5 av 7 Det tidligere utsettingspålegget i Øvre Hein på 4000 settefisk var knytta til graving i utløpene i vatn i Krækkjavassdraget for å skaffe mer vann til Noreverkene i 1959 (ref. Rettsbok for Numedal Herredsrett av 15. januar 1961). I og med at vassdraget ikke er regulert, følger vannføringen i elva fra Heinungen ned til Øvre Hein naturlig tilsig. Slik sett anses innløpselva og oset fra Heinungen å være gode gyte- og oppvekstområder for ørreten i Øvre Hein. Også utløpselva mot Heintjørn anses å være gyte- og oppvekstområder for rekruttering av ørret til Øvre Hein. Utsettingspålegget i Øvre Hein ble derfor stilt i bero i 1998, siden ørretbestanden var god selv om Sleipa var regulert. Ut fra bestandsstatus anses naturlig rekruttering til Øvre Hein å være tilstrekkelig for å opprettholde en akseptabel og bærekraftig ørretbestand. Vi kan vi imidlertid dele rettighetshavernes synspunkt med hensyn på at gyte- og oppvekstforholdene i Sleipa er endret. Dette gjelder både som følge av varierende vannregime og uttak av gytefisk. Bestandsparametrene i Halnefjorden og gjenfangst av utsatt ørret (over 50 %), tilsier at det fortsatt er behov for utsetting av ørret i vatnet. I Øvre Hein er det en tettere bestand basert på naturlig rekruttering. Imidlertid påvirker reguleringseffekten i Sleipa rekrutteringen, og bør kompenseres. Regulanten er også innforstått med at uttak av stamfisk i Sleipa må kompenseres. Når det gjelder størrelsen på pålegget i Halnefjorden, anses det ikke å være grunnlag for å øke dette. Men størrelsen på utsettingsfisken bør økes for å bedre overlevelsen i forhold til konkurranse fra ørekyte. Konsesjonsvilkårene i Norereguleringen (ref. kgl.res. av 18. mai 2001) skal kompensere for reguleringseffekter i vassdraget som følge av oppdemming av Halnefjorden. Sleipa blir vesentlig påvirket av reguleringen av Halnefjorden. Det anses derfor rimelig at en viss andel av pålegget i Halnefjorden settes i Sleipa. Dette vil kunne kompensere noe for de negative effektene reguleringen har medført i vassdraget. Sett i lys av dette mener derfor Fylkesmannen at 1000 stk 1-årig ørret fra pålegget i Halnefjorden skal settes i Sleipa. Ørreten som settes i Sleipa vil kunne vandre både ned i Øvre Hein eller opp i Halnefjorden via fisketrappa. Utsettingspålegget vil derfor kunne bidra til å reetablere fiskevandringer i vassdraget. Samlet vil derfor utsettingspålegget kunne veie noe opp for de negative effektene reguleringen har både i Halnefjorden og i Sleipa. Som påpekt også i rapporten fra prøvefisket, kan størrelsen på utsettingsfisken i Halnefjorden med fordel økes, for å bedre overlevelsen. I forslaget til utsettingspålegg foreslo Fylkesmannen at størrelsen på den utsatte fisken bør ligge mellom cm. Selv om fisken i anlegget på Nore vokser bra, mener regulanten at nedre grense er satt for høgt for å kunne effektuere pålegget. Sett i lys av dette finner vi å kunne utvide rammen på utsettingsfisken til mellom cm. For å skaffe rogn av lokal fisk til utsetting av stedegen ørret, blir det årlig fisket stamfisk i Sleipa. Som kompensasjon for årlig uttak av stamfisken skal det derfor settes ut 500 flerårig ørret i Øvre Hein. I tillegg skal det gjennomføres biotopforbedrende tiltak med utlegging av gytegrus både i sundet i Halnefjorden og utløpsområdet for Sleipa i Øvre Hein. Dette vil kunne styrke naturlig rekruttering både i Halnefjorden og i Øvre Hein. Gitt positiv effekt av disse tiltakene vil utsettingspålegget i Halnefjorden på sikt kunne reduseres.

6 Side 6 av 7 Utsatt fisk bør i utgangspunktet merkes. Dette vil gjøre det lettere å evaluere effekt av utsettingen, bl.a. i det ordinære fiske i vatna og i prøvefiske. Fram til nå har derfor utsatt fisk i Halnefjorden vært merket ved finneklipping. Med hensyn på kultivering er prinsippet at det skal benyttes villfisk. Dette vil sikre mest mulig genetisk variasjon i utsettingsfisken. Slik sett er det viktig at utsatt fisk ikke inngår i som en del av stamfisken. Imidlertid påpeker regulanten at det foreligger få tilbakemeldinger av fanget merka fisk i Halnefjorden. Heller ikke under stamfiske i Sleipa er det fanget merket ørret fra Halnefjorden. I Øvre Hein blir også kun sporadisk fanget enkelte merka fisk. Under prøvefiske ble en merka fisk fanget (0.6 %). Fisken i Øvre Hein hadde heller ikke finneslitasje som tilsa utvandring fra Halnefjorden. I og med at utsatt ørret fra Halnefjorden ikke forekommer i gytefisken i Sleipa, anses merking av utsettingsfisk for å kunne skille den ut under stamfiske, å være mindre aktuelt. I forhold til evaluering av effekt av utsetting ved prøvefiske, er det mulig å spore utsatt fisk gjennom analyse av fiskeskjellene. Vi ser også at det er forbundet med stress for fisken å bli merket (bedøvelse, håndtering etc.). Hvis det ikke kommer tilbakemelding fra rettighetshaverne med ønske om fortsatt merking, er Fylkesmannen innstilt på å fravike kravet om merking av fisken som settes i Halnefjorden. Når det gjelder de 1000 stk 1- åring og 500 flerårig ørret som skal settes i Sleipa og i Øvre Hein, skal disse fortsatt merkes ved finneklipping. Hensikten vil være både å kunne skille ut utsatt fisk under stamfiske, samt vurdere gjenfangst av utsatt ørret i Øvre Hein. I følge rettighetshaverne i Øvre Hein er det ikke utbetalt erstatning for tap av fiske som følge av Halnereguleringen. Dette må i så fall fremmes som et privatrettslig krav overfor regulanten, da det ikke er hjemlet i konsesjonsvilkårene. Konklusjon På bakgrunn av faglig skjønn, basert bl.a. på fiskeundersøkelsen i 2015, samt innkomne merknader til tidligere høringsforslag, varsler Fylkesmannen om følgende utsettingspålegg og tiltak i Halnefjorden og Øvre Hein: Utsettingspålegget på årig ørret i Halnefjorden opprettholdes. Av disse settes 1000 stk 1-årig ørret i Sleipa på strekningen fra fisketrappa ned til Øvre Hein. Ørreten som settes skal være i størrelsesområdet cm. I Øvre Hein settes det 500 stk flerårig ørret som kompensasjon for uttak av stamfisk i Sleipa. I sundet og på egna plasser (bl.a. i utløpskanalen) i Halnefjorden legges det ut gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. I innløpsområdet til Sleipa i Øvre Hein, skal det vurderes om det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. Effekt av biotoptiltak og utsetting av ørret evalueres etter 5 år.

7 Side 7 av 7 Varselet om revisjon av utsettingspålegg og biotoptiltak i Halnefjorden og Sleipa sendes på høring. Frist for på komme med innspill settes til 21. april Pålegget vil deretter utformes med hjemmel i konsesjonsvilkårene for Norereguleringen fra Med hilsen Hilde Sundt Skålevåg Fagsjef Erik Garnås Adressater: Halne Sameige 3580 Geilo Gerd Aasberg og Emil Steira, 3588 Dagali Kjell Ole Fønstelien 3632 Uvdal Kirstin Halland og Ole Halland, Dagali 3580 Geilo NLB 3630 Rødberg Statkraft Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo Kopi Nore og Uvdal kommune Hol kommune Miljødirektoratet

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Vurdering av forurensning fra kunstgressbanen til Fiskum IL på Darbu i Øvre Eiker kommune

Vurdering av forurensning fra kunstgressbanen til Fiskum IL på Darbu i Øvre Eiker kommune Vår dato: 16.11.2016 Vår referanse: 2016/6452 Arkivnr.: 460 Deres referanse: 3.10.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Fiskum IL v/ Dan Ove Gundersen Boxrudveien 3 3322 Fiskum (dan-ove.gundersen@telenor.com)

Detaljer

Anmeldelse av utfylling i Randselva ved Hvalsmoen i Ringerike kommune

Anmeldelse av utfylling i Randselva ved Hvalsmoen i Ringerike kommune Vår dato: 03.09.2010 Vår referanse: 2010/5752 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Nordre Buskerud Politidistrikt Askveien 4, 3510 Hønefoss Anmeldelse av utfylling

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå

Detaljer

Tidsbegrenset utvidelse av tillatelse for Grønneflåta laguneanlegg og Tunhovd laguneanlegg for kloakkslam

Tidsbegrenset utvidelse av tillatelse for Grønneflåta laguneanlegg og Tunhovd laguneanlegg for kloakkslam Vår dato: 24.08.2011 Vår referanse: 2010/6939 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Birger Deinboll Saksbehandler: Håkon Dalen Nore og Uvdal kommune Innvalgstelefon: 32266826 3630 Rødberg Tidsbegrenset utvidelse

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra 3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Halnefjorden og Øvre Hein 2015

Rapport Prøvefiske i Halnefjorden og Øvre Hein 2015 Rapport 2-2015 Prøvefiske i Halnefjorden og Øvre Hein 2015 Skien, 31. mai 2016 Innledning Side 2 av 49 På oppdrag fra Numedals-Laugens Brugseierforening utførte NaturPartner AS og Gustavsen Naturanalyser

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Pålegg om undersøkelser og tiltak i Sagvatnanvassdraget - Hamarøy

Pålegg om undersøkelser og tiltak i Sagvatnanvassdraget - Hamarøy Nord-Salten Kraft AS 8276 ULVSVÅG Saksb.: Tore Vatne e-post: fmnotva@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 48 Vår ref: 2015/3878 Deres ref: Vår dato: 18.09.2015 Deres dato: 04.09.2015 Arkivkode: 561 Pålegg om

Detaljer

Søknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden

Søknad om midlertidig manøvreringsreglement for Hunderfossen kraftverk Tilbakemelding til NVE etter høringsrunden Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 - Majorstua 0301 OSLO Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato Runar Myhrer Rueslåtten 16/00390-16 25.03.2017 Søknad om midlertidig manøvreringsreglement

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW) 3.2. VINSTRAVASSDRAGET 3.2.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det 120 km lange Vinstravassdraget (Fig. 3) ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal. 76 % av det 1.380 km 2 store

Detaljer

Øvre Eiker kommune - Gnr 103/225 - Harakollen Hokksund - klage på avslag på dispensasjon vedtaket oppheves

Øvre Eiker kommune - Gnr 103/225 - Harakollen Hokksund - klage på avslag på dispensasjon vedtaket oppheves Vår dato: 03.02.2016 Vår referanse: 2015/6806 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: 2015/1639-35152/2015 Saksbehandler: Silje Hordnes Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266651 Øvre

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 152 Fiskebiologiske undersøkelser i Halnefjorden, Store og Vesle Krækkja, Krækjungen, Heinungen og Øvre og Nedre Hein august 27

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015 Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA 2011 2015 2 Overvåkning og tiltak Aurlandselva 2011 2015 Forord...................................................... 4 1. Aurlands reguleringen...................................

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Sigdal kommune - gnr 34/1 - Tukudalen pukkverk Sigdalpukk AS klage etter plan og bygningsloven og forvaltningsloven

Sigdal kommune - gnr 34/1 - Tukudalen pukkverk Sigdalpukk AS klage etter plan og bygningsloven og forvaltningsloven Vår dato: 01.03.2017 Vår referanse: 2016/4880 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: 30.11.2016 Saksbehandler: Linda Boldvik Sigdal kommune Innvalgstelefon: 32266643 3350 Prestfoss Sigdal kommune - gnr 34/1

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hønefoss Krom & Nikkel AS i Ringerike kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hønefoss Krom & Nikkel AS i Ringerike kommune Vår dato: 22.04.2013 Vår referanse: 2013/2336 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Hønefoss Krom & Nikkel AS Postboks 3104 3501 HØNEFOSS Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter forurensningstilsyn

Detaljer

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/13865 Deres referanse: Vår dato: 08.12.2015 Deres

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Møteprotokoll Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre den

Møteprotokoll Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre den Vår dato: 23.01.2012 Vår referanse: 2012/354 Arkivnr.: 432.3 Deres referanse: Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre Innvalgstelefon: Møteprotokoll Arbeidsutvalget

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 Ref.: Anon. 2000. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1999, 13 s. + vedlegg. INNHOLD side

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Høring av forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike

Høring av forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike Vår dato: 17.11.2015 Vår referanse: 2015/7040 Arkivnr.: 443.0 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høring av forslag til forskrift for fiske

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr.

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr. Taugbøl, Trond Fra: Museth, Jon Sendt: 22. oktober 2013 11:45 Til: Taugbøl, Trond Kopi: Dervo, Børre Emne: Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme

Detaljer

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning Prøvefiske i Gausdal statsallmenning 2004-2014 Om prøvefiske I Gausdal statsallmenning blir det gjennomført diverse tiltak for å forbedre fisket og fiskemulighetene. I vatn med liten naturlig rekruttering

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS - Breie deponi for inert avfall - rapport nr: I.FMBU

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS - Breie deponi for inert avfall - rapport nr: I.FMBU Vår dato: 6.09.2016 Vår referanse: 2016/5662 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Svein Eide Saksbehandler: Gunlaug Kristin Engen Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi Næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32266823

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer