Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Transkript

1 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie administrerer de to vannene og har utført prøvefisket høsten Intensjonen bak prøvefisket var å samle data som kunne være med på å forklare den nåværende tilstanden til de to vannene. Undertegnede bearbeidet prøvefiskeresultatene og skrev rapporten. Område (762 m. o. h., 36 ha, innsjønr. 3262) ble oppdemmet i Tilførselen av næringsstoffer var stor i de første årene etter oppdemming. Denne effekten har imidlertid avtatt senere. Ørret er den eneste fiskearten i vannet. Dog finnes ørekyt i utløpselva, rett nedenfor demningen. Tillatte fiskeredskaper er garn, oter og stang. Fiskereglene fastsetter at det fiskes med inntil ti garn med maskevidde 2 mm og minst ett, inntil tre, garn med maskevidde 22 mm. Tidligere rapporter har beskrevet en meget stor rekruttering i mange år, noe som kan være deler av forklaringen til den overbefolkete bestanden av småvokst fisk. I en rapport utarbeidet av Heidi Eriksen ved Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oppland (1990) konkluderes det med at gytemulighetene er meget gode i bekkene i tilknytning til, og at et mulig tiltak for å redusere bestanden av småfisk er å etablere vandringshinder i en eller flere av gytebekkene. Det foregår for tiden ikke noen form for kultivering i, og fiskepresset har avtatt i de senere år. Tidligere vannkjemidata (197, gjengitt i tabell 1) viste at vannkvaliteten i var god og ikke begrensende for fiskeproduksjonen. Det foreligger ikke nyere vannprøver, men det er liten grunn til å anta at vannkvaliteten har forandret seg vesentlig. 1

2 (1155 m. o. h., 3 ha, innsjønr. 3256) Også i er ørret den eneste fiskearten. Det foreligger ingen tidligere kjente undersøkelser av dette vannet, men en innløps og en utløpsbekk kan gi gode muligheter for gyting. Det foreligger vannkjemidata for fra 1. oktober Målingene er gjengitt i tabell 1. Næringsinnholdet (særlig fosfatkonsentrasjonen) er vanligvis langt lavere i et vann som ligger over enn et som ligger under tregrensa. Det har ikke vært praktisert noen form for kultivering i dette vannet. Tabell 1: Utvalgte vannkjemidata fra (197) og (1993). Innsjø Surhetsgrad Ledningsevne Farge (ph) (µs/cm) (mg Pt/l) 6,2 3, 7,0 11,0 Hardhet (mg Ca/l) 7,00 1,2 Metoder Fisket ble utført 20. august og. september 2000 i henholdsvis og av Pål Prestgard med en serie bunngarn i maskeviddene 21mm, 2mm, 26mm, 2mm, 31mm, 35mm og 0mm, noe som gir en relativt jevn fangsteffektivitet for ørret i størrelsesintervallet 20 til 3 cm, dog med underrepresentasjon i den lavere enden av skalaen (20 25 cm). All fisk ble kjønnsbestemt, mens flertallet ble veid, lengdemålt og registrert kjøttfarge (hvit/lyserød/rød), sistnevnte som et bilde på mengden krepsdyr i dietten. Undertegnede utførte arbeidet med å aldersbestemme fisk og tilbakeberegne vekst på bakgrunn av skjell, samt fremstille veksthastighet og vurdere ørretbestandene i de respektive vannene. Resultater Fangst i Totalt ble det fanget 6 ørret i Et utvalg på 39 av disse fiskene er undersøkt. Fiskelengdene spenner fra cm i materialet fra. Figur 1 viser lengdefordelingen av ørret fra prøvefisket i. 2

3 Lengdefordeling, Antall Lengdeintervall, mm Figur 1: Lengdefordeling av 39 undersøkte ørret fanget ved prøvefiske i høsten Den totale fangsten av ørret i de respektive maskevidder fra prøvefisket i høsten 2000 er fremstilt i tabell 2. Gjennomsnittsvektene er beregnet fra de fiskene som ble veid. Såfremt disse er et representativt utvalg av populasjonen, vil tallene være gode indikasjoner på gjennomsnittsvektene til den faktiske bestanden. Subjektivt utvalg av fisk kan derimot føre til en over eller underestimering av gjennomsnittsvekt. Tabell 2: Resultat av prøvefisket i høsten Maskevidde (mm) Antall Antall veid Vekt (g) Snittvekt (g) Total Det ble fanget 9,7 ørret per garnnatt ved prøvefisket i. Hvis en antar at de veide fiskene var et representativt utvalg av den totale fangsten, var fangsten 1927 g per garnnatt. 3

4 Fangst i Totalt ble det fanget 37 ørret i. 23 av disse ble lengdemålt, veid og tatt skjellprøve av. Fiskelengdene spenner fra 19 32,5 cm i materialet fra. Figur 2 viser lengdefordelingen av ørret fra prøvefisket i. Lengdefordeling, Antall Lengdeintervall, mm Figur 2: Lengdefordeling av 23 undersøkte ørret fanget ved prøvefiske i høsten Den totale fangsten av ørret i de respektive maskevidder fra prøvefisket i høsten 2000 er fremstilt i tabell 3. For disse verdiene gjelder de samme forutsetninger for representativitet som beskrevet under. Tabell 3: Resultat av prøvefisket i høsten Maskevidde (mm) Antall Antall veid Vekt (g) Snittvekt (g) Total Det ble fanget 5,3 ørret per garnnatt ved prøvefisket i. Hvis en antar at de veide fiskene var et representativt utvalg av den totale fangsten, var fangsten 01 g per garnnatt.

5 Kondisjonsfaktor Fulton s kondisjonsfaktor, uttrykt ved formelen K = V x 100 / L 3 (V = fiskevekt i gram, L = fiskelengde i cm, beskrevet i Borgstrøm & Hansen 197) benyttes for å gi et generelt bilde av hvor god kvalitet fisken holder. En kondisjonsfaktor lik 1 regnes som gjennomsnittlig. Tab.. Aldersspesifikk kondisjonsfaktor for ørret fra og. Feltene uten verdier viser hvilke aldersgrupper som ikke var representert i prøvefisket fra de respektive vannene. Innsjø Gjennomsnittlig Kfaktor ved alder: ,06 0,97 1,12 1,00 1,11 0,91 1,10 Kondisjonsfaktorene viser at ørreten er av god kvalitet i, mens den er snaut middels i. Det er liten variasjon mellom aldersgruppene. I figur 3 er tilpassede linjer for lengde/vektforhold i og sammenlignet med en tilsvarende linje for en tenkt populasjon som holder konstant Kfaktor lik 1. Lengde/vektforhold 700 Vekt, g K = Lengde, mm Figur 3: Beregnet lengde/vektforhold for ørret fanget i og ved prøvefiske høsten 2000 sammenlignet med en tenkt populasjon med K = 1. 5

6 I begge vannene er kjøttfargen gjennomgående hvit hos treåringer, lyserød hos fireåringer og rød hos femåringer og eldre. Vekst og kjønnsmodning i De undersøkte fiskene besto av 5 treåringer (3+), 2 fireåringer (+), femåringer (5+) og 2 seksåringer (6+). Det synes som om de fleste fiskene kjønnsmodner som +, selv om det også er observert kjønnsmoden 3+. Kun ca. 1/3 av all ørret som ble undersøkt var gytefisk. Den årlige tilveksten er på drøyt 5 cm og varierer lite mellom årsklasser. Figur viser årlig tilvekst fremstilt grafisk. Vekst og kjønnsmodning i De undersøkte fiskene besto av 3 treåringer, 15 fireåringer og femåringer (én konvolutt inneholdt ikke skjell). Ørretene kjønnsmodner som trefireåringer, men kun en liten andel av fangsten besto av gytefisk. Den årlige tilveksten er på snaut 5 cm, men det kan synes som om det er en markert vekstøkning etter fylte fire år (omlag 7 cm årlig tilvekst). P.g.a. mangelen på eldre fisk i materialet, er det umulig å fastslå hvor lenge denne økte veksten opprettholdes. Figur viser årlig tilvekst fremstilt grafisk. Tilbakeberegnet vekst Lengde, mm Alder, år Figur : Årlig tilvekst hos ørret fra og beregnet fra skjellavlesning. 6

7 Vurderinger Vurderingene av bestandene i og baserer seg på data fra fisk det er innsendt materiale fra. Det er problematisk å konkludere med sammensetning av bestander på bakgrunn av et utvalg av total garnfangst. Vekstberegningene vil sannsynligvis ikke bli berørt av dette, men gjennomsnittlig vekt og lengde av fisk kan bli feilestimert. Det er ikke fanget eldre fisk enn 6+ i, noe som kan tyde på at ørreten ikke blir spesielt gammel i dette vannet. Den stabile veksten gjennom alle årstrinn og den relativt lille andelen gytefisk indikerer allikevel at gjennomsnittlig potensiell alder ved død kan være høyere. Ørret tenderer ofte mot å stagnere i vekst og investere mer energi i reproduksjon når alder for gjennomsnittlig potensiell død nærmer seg. Gjennomsnittlig vekt av ørret fanget ved prøvefisket (19 g) er vesentlig høyere enn tilsvarende tall fra 192, 195 og 1990, da de tilsvarende verdiene var henholdsvis 17 g, 151 g og 107 g. Maskeviddene som ble benyttet ved de to førstnevnte anledningene var lik de som ble benyttet i 2000, med tre unntak: det ble benyttet 22 mm, 29 mm og 32 mm istedenfor 21 mm, 2 mm og 31 mm. Denne forskjellen har liten betydning. I 1990 ble det derimot kun brukt maskevidder i intervallet 21 til 31 mm. Ørreten fra 192 var i aldersgruppen tre til seks år, mens det kun ble fanget treog fireåringer i 195 og Fangsten fra 192 er altså i den samme aldersgruppen som fangsten fra 2000, og er den best sammenlignbare. Det er allikevel et positivt trekk at det igjen blir fanget fisk som er opp til seks år, i og med at det også ved prøvefisket i 1966 og 197 også ble fanget ørret opp til seks år. Fiskepresset har avtatt i de senere år (Pål Prestgard pers. med.), noe som kan forklare at alderssammensetningen ligner på den fra 192 og tidligere. I 1990 var fremdeles et relativt næringsrikt vann, selv om næringskonsentrasjonen har avtatt jevnt etter oppblomstringen i årene etter oppdemmingen. Det kan synes som om næringsinnholdet i vannet har stabilisert seg, i og med at det ikke er noen vesentlig forandring i andelen ungfisk av fangsten siden de tre nevnte prøvefiskeperiodene. Både kondisjonsfaktor og kjøttfarge har forandret seg til det bedre i forhold til i 195 og 1990, da disse var henholdsvis 1,05 og hvit til lyserød. Dette kan tyde på at dagens bestand opplever mindre konkurranse fra sine 7

8 artsfrender. Allikevel er det sannsynlig at bestanden enda har et forbedringspotensiale med hensyn på vekst og alderssammensetning. Det ble anbefalt i tidligere nevnte rapport fra 1990 å redusere bestanden av ørret gjennom et intensivt garnfiske med små maskevidder og/eller gjennom å etablere vandringshindre for gytevandrende ørret. Disse anbefalingene hviler på antagelsen at den enkelte ørret vil oppleve mindre konkurranse fra sine artsfrender, og dermed ha muligheten til å vokse seg større. Med bakgrunn i tidligere og foreliggende prøvefiskedata, mener jeg at fisket ikke lenger behøver å konsentrere seg om de yngre årsklassene, men det bør ikke fiskes ensidig på de største individene, da dette igjen kan forskyve sammensetningen av ørret over mot mindre individer, som videre kan gi dårligere vekst. En stabil ørretpopulasjon omfatter individer av alle potensielle aldersgrupper, og det er også denne sammensetningen som på sikt vil gi best avkastning. Med bakgrunn i opplysninger om de senere års fiskeinteresse i vannet, vil jeg derfor anbefale følgende forvaltningsplan: Begrenset garnfiske med maskevidder fra 21 til 35 mm, dog med flere garn i de minste maskeviddene merk at det ikke må fiskes like hardt med større maskevidder som det tidligere ble med mindre maskevidder Stangfiske tillatt i hele den isfrie perioden Oterfiske kun i begrenset omfang, da dette fisket ofte er svært effektivt på de største individene Ingen justering av gytebekkene Det var kun ørret i alderen tre til fem år fra prøvefisket. Alderssammensetningen synes allikevel svært lik den i. Mangelen av seksårig fisk kan skyldes et mindre materiale. I synes det enda tydeligere enn i at potensialet for ørreten til å bli større er tilstede. Veksten følger en typisk vekstkurve for høyfjellsørret med dårlig vekst i de første leveårene (når ørreten fortsatt står på bekken), og en markert vekstøkning ved trefire års alder. I skjer denne økningen etter fylte fire år. I tillegg er kun en liten andel av de undersøkte fiskene gytefisk. Tettheten av fisk er ikke spesielt høy, men allikevel akseptabel for et fjellvann.

9 Det er tydelig at fisken har et bra vekstpotensiale fra fire års alder, og det vil være fordelaktig å la fiskepresset være lite til moderat, spesielt med hensyn på at man bør la ørreten gyte minst én gang før den fanges. Følgende forvaltningsplan foreslås: Redusert garnfiske, og ikke med maskevidder over 30 mm Stangfiske tillatt i hele den isfrie perioden Redusert oterfiske Utsetting av fisk kan vurderes (NB! Undersøkelser av eksisterende gyting er svært viktig før evt. tiltak settes i gang), men da i moderate mengder som toårig (til nød ettårig), i og med at utsatt fisk ofte har høy dødelighet, og det er svært usikkert hvordan utsetting kan påvirke bestanden. Det er i alle fall viktig å merke utsatt fisk (f. eks. ved fettfinneklipping) for å være i stand til å vurdere tiltaket ved senere undersøkelser. Litteratur 1. Borgstrøm, Reidar & Lars Petter Hansen 197. Fisk i ferskvann økologi og ressursforvaltning. Landbruksforlaget. 2. Eriksen, Heidi Prøvefiske i et, Bessin, Eirsttjern, Langvatnet, Fiskeløysa og Sundtjern, Sel kommune Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen 197. Fiskeribiologiske undersøkelser i et, Sel kommune, Oppland. Rapport nr. 2. 9