Fiskebiologiske undersøkelser i Lauarvatna, Kongsberg kommune 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskebiologiske undersøkelser i Lauarvatna, Kongsberg kommune 2004"

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Lauarvatna, Kongsberg kommune Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, desember - en løsningsorientert natur og miljørådgiver

2 Naturkompetanse AS Brugata 5 31 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Lauarvatna, Kongsberg kommune Forfatter(e) Håkon Gregersen og Tomas Westly Oppdragsgiver(e) Løver og Dusum grunneierlag Naturkompetanse rapportserie -3 ISSN Fagområde Ferskvann Geografisk område Buskerud Oppdragsreferanse Dag Anatol Heintz ISBN Dato Sider 15 Pris 15;- Distribusjon Trykket Sammendrag Undersøkelsen er gjennomført med en målsetting om at Løver og Dusum grunneierlag skal kunne forvalte fiskeressursene i Lauarvatna på grunnlag av presise og oppdaterte opplysninger om den biologiske forfatningen. Lauarvatna er et yndet mål for turisme, og fisket etter aure er meget ettertraktet. Grunneierlaget selger fiskekort, og de årlige fiskekortinntektene viser at fisket i vanna er populært. Vi er ikke kjent med at det er foretatt noen grundig fiskebiologisk undersøkelse i Lauarvatna tidligere, men det har vært gjennomført rognuttak for å redusere abborbestanden i Store Lauarvatn. Vekst og kondisjon for yngel og ungfisk av aure er god i Lauarvatna, og årlig tilvekst ligger på rundt 5 cm helt til 5 års alder. Etter fem år reduseres tilveksten som følge av kostnadene ved kjønnsmodning og gyting. Auren i Lauarvatna kjønnsmodner relativt tidlig. Dette kan tyde på dårlig vekstpotensial for voksen fisk, en mulig følge av konkurranse med abboren. Tilgjengelig areal for naturlig produksjon av aureyngel til Lauarvatna er stort, og tetthetene her synes å være gode. Bekkene har store mengder gytegrus og stor variasjon i leveområder og skjul. En videre økning i produksjonen av yngel ville muligens kunne øke totalproduksjonen av aure i vanna, men dette kan samtidig gå på bekostning av individuell vekst og kondisjon hos fisken. Kunstig produksjon og utsettinger av aure i Lauarvatna synes derfor ikke å være hensiktsmessig. Ved å redusere abborbestanden i Lauarvatna, kan imidlertid produksjonen av aure økes. Abborbestanden i Store Lauarvatn ser ut til å være mindre enn i Lille Lauarvatn. Rekrutteringen til abborbestanden kan være redusert som følge av rognuttak slik at det er blitt mindre abbor. I dette materialet har det imidlertid ikke vært mulig å spore noen effekt av rognuttak på aurebestanden. I rapporten foreslår vi ulike forvaltningstiltak for Lauarvatna. Emneord Fiskebiologisk undersøkelse, Store Lauarvatn, Lille Lauarvatn, Skrim, Aure, Salmo trutta Keywords Store Lauarvatn, Lille Lauarvatn, Skrim, Trout, Salmo trutta 1

3 Innhold INNLEDNING... OMRÅDEBESKRIVELSE... METODE OG MATERIALE... 5 RESULTATER... 6 KARTLEGGING AV GYTEBEKKER... 6 Bekkene som drenerer til Lille Lauarvatna... 6 Bekkene som drenerer til Store Lauarvatna... 7 INNSJØDATA... 1 Aure... 1 Abbor... 1 Ørekyt VURDERING... 1 FORVALTNINGSRÅD KONKLUSJON... 15

4 Forord På oppdrag for Løver og Dusum grunneierlag ble Naturkompetanse AS engasjert for å gjennomføre prøvefiske i Lauarvatna i Kongsberg kommune. Målsetningen er at prøvefiskeresultatene skal brukes til å forvalte fiskeressursene i vanna på best mulig måte, og de bør derfor inngå i en helhetlig forvaltningsplan for området. Auren er den arten som det er mest fokus på, og som fiskerettshaverne søker å foredle. Feltarbeidet ble gjennomført i august. En stor takk rettes til Ivar Trengen og Svein Sagvollen for deres flittige bidrag i felt, og for informasjon om Lauarvatna. Håkon Gregersen Prosjektleder Espen Lund Faggruppe 3

5 Innledning Innsjøer i Norge har fra tidenes morgen vært en del av vårt spiskammer. Her har vi kunnet høste fisk av ulike slag, og i mange vann og vassdrag er fisk blitt satt ut av menneskene i området. Dagens utbredelse er derfor ikke bare et resultat av naturlig spredning. Innføring av mer effektive redskaper som garn, og da spesielt monofilament nylongarn, har medført selektiv dødelighet på større fisk og hard beskatning i mange vann. På bakgrunn av dette ønsker mange rettighetshavere å etablere regler for hvordan fiskebestandene i deres vann bør forvaltes for å oppnå ønsket resultat. Fra Store Lauarvatn finnes det eksempler på fangster på over 1 abbor fordelt på sju garn av 5, 9 og 35 mm maskevidde i 1996 (Ivar Trengen pers. med.). Gjennomsnittsvekta var da på 7 gram. Det er også kjent at det er observert stor aure på gyting i blant annet Rosstjernbekken og Navnløsbekken (Svein Sagvollen pers. med.). Som forsøk på å redusere abborbestanden i Store Lauarvatn, er det gjennomført tiltak som å senke og heve bjørkeris som abboren fester rogna i under gyteperioden på våren. Det er også fanget ørekyt på bekken med striesekk (Ivar Trengen pers. med.) for å redusere næringskonkurransen med auren. Utover dette er det ikke kjent om det er foretatt fiskebiologiske undersøkelse i Lauarvatna tidligere. Det blir satt 5-6 toårige aure årlig i Lauarvatna. Områdebeskrivelse Lille Lauarvatn ligger på 335 m o.h. og har et areal på 17 daa. Vanna har store arealer med grunnpartier og varierende bunnsubstrat med stein, grus og organisk mudder. Det er to potensielle gytebekker som drenerer inn i vannet, disse heter Krokbekken og Navnløsbekken på sørvestsiden av vannet. Lille Lauarvatn drenerer til Store Lauarvatn. Bekken mellom de to vanna er ca m lang og fortsetter inn i en 5 m lang kanal inn i Store Lauarvatn. Store Lauarvatn ligger på 33 m o.h. og har et areal på 35 daa. Store deler av vannas nordlige langside består av grunne partier med vannliljebegroing. Bunnsubstratet består også her av partier med stein, grus og organisk mudder. Det er fire potensielle gytebekker som drenerer inn i vannet eller i kanalen inn i vannet. Bekkene heter Bunkerbekken, Sandåa, Rosstjernbekken og bekken mellom Store- og Lille Lauarvatn. Berggrunnen i vannas nedbørsfelt dekkes i hovedsak av Oslofeltet. Oslofeltets kambriske og siluriske bergarter består her hovedsakelig av kalkstein, alunskifer, sandstein og kambriske konglomerater. For øvrig består tilgrensende Sveinsbumassivet av gneisgranitt og Skrimmassivet av Larvikitt (figur 1). Berggrunnsforholdene legger grunnlaget for en meget gunstig vannkjemi og gode næringsforhold for fisk og vannlevende innvertebrater. Vegetasjonstypene i nedbørsfeltet er primært barskogsutforminger som kalkfuruskog, blåbær barblandingskog og blåbær granskog, samt noe furumyrskog og myr. Hovedsakelig er området preget av ung skog i vekst. Klimaet i området er svakt kontinentalt. Temperaturnormaler er for januar og juli -6,5 og 15,6 ºC, henholdsvis. Nedbørsnormalen for januar og juli er 57 og 8 mm, henholdsvis. Årsmiddel for nedbør er på 8 mm (meterologiske målestasjon Kongsberg).

6 Figur 1. Berggrunnskart over området som omslutter Lauarvatna. Lauarvatna er merket med blått. Områder merket med grønt, blått og gult består av Oslofeltets kambriske og siluriske bergarter. Hovedsakelig finner en kalkstein, alunskifer, sandstein og kambriske konglomerater her. Områder merket med rosa består av gneisgranitt og burgunder av Larvikitt. Kilde: http// Vannkjemi og geologi legger forutsetninger for et meget produktivt system med stor næringsdyrproduksjon og store næringsdyr som snegl (Lymnea), marflo (Gammarus lacustris) og libeller (Odonata) forventes funnet i vanna. Det er tidligere tatt fisk opp mot kg på garn og stang i begge vanna (Svein Sagvollen pers. med.), og vanna er et populært utfartsmål nettopp på grunn av at det finnes aure med god kvalitet. Fiskesamfunnet er sammensatt av aure (Salmo trutta), abbor (Perca fluviatilis), ørekyt (Phoxinus phoxinus) og trepigga stingsild (Gasterosteus aculeatus) (Svein Sagvollen pers. med.). Metode og materiale Prøvefisket ble utført av Håkon Gregersen og Ola-Mattis Drageset.-7. august. Det ble satt stk. utvidete Jensen-serier med enkeltgarn i hvert av de undersøkte vanna. En slik utvidet serie består av 1 garn med maskeviddene 1, 16, 1 ( stk), 6, 9, 35, 5 og 5 mm. Det ble fisket ett døgn i hvert av vanna. Total fangstinnsats i hvert vann ble således garnnetter. Fisken ble lengdemålt og veid i felt, og det ble samlet inn skjellprøver, øresteiner og gjellelokk til analyser av alder og vekst. Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved formelen: K = Vekt (g) x 1 / Lengde(cm)3. Jo større vekten er sammenliknet med lengden jo større blir K-faktoren. En vanlig brukt vurdering av K-faktor er: K =,85 K =,9 Svært mager Mager fisk fisk K =,95 Middels fisk K = 1,-1,5 God fisk K = 1,1-1,15 K over 1, Feit fisk Svært feit fisk 5

7 Dominerende diett hos aure ble klassifisert til overflateinsekt, plankton, fisk eller bunndyr ved analyse av mageinnhold. På laboratoriet ble auren aldersbestemt og årsvekst tilbakeberegnet ved skjell etter Lea-Dahls metode, der årsvekst = (fiskelengde/skjellradius) x årssonerradius. Det ble også analysert alder på 18 abbor fra Store Lauarvatn med henblikk på å kunne vurdere tiltak i form av rognuttak som er foretatt her. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 11 stasjoner i seks forskjellige bekker. For hver stasjon ble arealet målt opp, og tettheten av aure ble estimert ut fra en forutsetning om den som fisker har en fiskeeffektivitet på 5 % ved første gangs overfiske. Denne forutsetningen er basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser. Ved noen av stasjonene ble det fisket to ganger. Aure fanget ved annen gangs overfiske er tatt med i lengdefordelingene, men ble ikke brukt ved estimering av tetthet. Resultater Kartlegging av gytebekker Det er generelt høye tettheter av aureyngel i gytebekkene. Det er stor variasjon i størrelsen på årsyngelen, samt varierende andel eldre aure (ettårig og toårig) på bekk. Generelt er gytebekkene gode, men med stor variasjon i temperatur mellom bekkene. Bekkene som drenerer til Lille Lauarvatna Krokbekken (bilde: Krokbekken 1-8) De nedre m av Krokbekken har ingen gytestrekker for aure. Bekken er tilgrodd av siv og nedslammet av organisk mudder og noe tømmer. Bekken er allikevel dyp og varierer fra en til tre meter i bredde med noen kulper. Det ble ikke funnet vandringshinder. Fra 8 m oppstrøms Lille Lauarvatn er det flere bra gytestrekker med substrat som består av sand (,5-1 cm) og grus (1- cm). Elva renner noen steder over kalkfjell. Deler av strekka er preget av nedslamming av organisk mudder og begroing. Elva blir gradvis smalere oppover, men er i de undersøkte områdene ca 1,5- m bred. Det ble fisket fire stasjoner i Krokbekken på til sammen 196 m. Det ble fanget totalt 1 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert gjennomsnittstetthet på 1 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var.8. på 1 C. Lengdefordeling på auren fanget i bekken viser flere aldersklasser (figur ). Fisk mellom og 5 cm antas å være årsyngel dvs. fisk som er mindre en ett år gammel og stammer fra fjorårets gyting. Fisk mellom 8 og 1 cm antas å være ettåringer. For større fisk er alderen mer usikker. Veksten på årsyngelen kan betegnes som middels god 5 Antall Mer Figur. Lengdefordeling på aure fanget med elektrisk fiskeapparat i Krokbekken ved Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune.8.. 6

8 Navnløs (bilde: Navnløsbekken 1-) Navnløsbekken (UTM/WGS 8 3V ) renner fra Mysutjern gjennom en kalkkanal til et oppkomme, og i bekk videre herfra til Lille Lauarvatn. Fra oppkommet til Lille Lauarvatn er det ca 6 m bra gytebekk. Bekken er ca. 1-1,5 m bred og renner over kalkfjell, grus (1- cm) og grov grus (5-1 cm). Bekken er noe begrodd av alger. Det ble fisket én stasjon i Navnløsbekken på 3 m. Det ble fanget 13 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert tetthet på 87 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var.8. på 13 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken viser flere aldersklasser (figur 3). Fisk mellom og 5 cm antas å være årsyngel. Fisk mellom 8 og 1 cm antas å være ettåringer. For større fisk er alderen mer usikker. Veksten på årsyngelen kan betegnes som middels god Antall Mer Figur 3. Lengdefordeling for aure fanget med elektrisk fiskeapparat i Navnløsbekken ved Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune.8.. Bekkene som drenerer til Store Lauarvatna Bekk fra Lille Lauarvatn (bilde: Lille til Store Lauarbekken 1-) Der bekken renner ut fra Lille Lauarvatn, renner elva gjennom en kulvert (se bilde 1). Kulverten er trolig vandringshinder for ungfisk, men stor fisk har trolig ingen problemer med å vandre opp. Fra kulverten og ca 35 m nedstrøms er det flere gode gytestrekker. Bekken er tre til fem meter bred, og renner gjennom to små kulper. Substratet består av grus (-5 cm) og stein (1-3 cm). Omtrent 35 m nedstrøms vider elva seg ut til en sakteflytende dypere kanal, der det er avsatt en del organisk materiale. Det ble fisket to stasjoner i bekken på til sammen 15 m. Det ble fanget totalt 38 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert gjennomsnittstetthet på 61 fisk per 1 m. Det ble også fanget én ørekyte. Temperaturen i bekken var 7.8. på 16 C. Lengdefordeling er dominert av fisk mellom 5 og 6 cm som antas å være årsyngel (figur ). Dette kan betegnes som god vekst 7

9 Antall Mer Figur. Lengdefordeling for aure fanget med elektrisk fiskeapparat i bekken mellom Lille og Store Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8. Bunkerbekken Bunkerbekken (UTM/WGS 8 3 V ) renner ut fra en oppmurt kalkgrotte og 1 m ned til kanalen mellom Lille- og Store Lauarvatn. Bekken renner for det meste over fjell, men har flere strekker med fin gytegrus (-1 cm). Bekken er ca en meter bred. Det ble fisket én stasjon på m. Det ble fanget 7 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert tetthet på 6 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var 7.8. på 7,9 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken består av to aldersklasser (figur 5). Fiskene ble aldersbestemt ved hjelp av skjell. Årsyngelen er mellom 3 og cm, og ettåringene mellom 5 og 6 cm. Dette kan betegnes som dårlig vekst 3 Antall Mer Figur 5. Lengdefordeling for aure fanget med elektrisk fiskeapparat i Bunkerbekken ved Store Lauarvatn, Kongsberg kommune Sandåa Bekken (UTM/WGS 8 3 V ) renner fra Skrim, og er ca en meter bred allerede ved Hoensetra ca tre km fra Store Lauar. Den har lange strekker med ungfiskhabitat og arealer for gyting. Bredden på bekken er ved det undersøkte området fire til sju meter bred, og den renner ut i kanalen mellom Lille- og Store Lauarvatn. Substratet består av grus (3-1 cm) og stein (1-35 cm), samt partier med klipper og kalkfjell. Bekken renner for det meste over fjell, men har flere strekker med fin gytegrus (-1 cm). Det ble fisket én stasjon på 96 8

10 m. Det ble fanget 13 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert tetthet på 7 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var 7.8. på 1 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken består av to aldersklasser (figur 6). Fisk mellom og 5 cm antas å være årsyngel, og fisk mellom 7 og 8 cm antas å være ettåringer. Dette kan betegnes som middels vekst. Antall Mer Figur 6. Lengdefordeling for aure fanget i Sandåa ved Store Lauarvatn, Kongsberg kommune Rosstjernbekken (bilde: Rosstjernbekken 1-3) Rosstjernbekken renner fra Rosstjern og 5 m ned i sørenden av Store Lauarvatn. De nederste 5 m av bekken har meget bra ungfiskhabitat med gode strekker for gyting med substrat av grus (1- cm) og småstein (5- cm). Bekken er,75-1,5 m bred og renner gjennom siv og myrareal ut fra Rosstjern, og gjennom skyggefull granskog ned mot Store Lauarvatn. Det ble fisket to stasjoner på til sammen 5 m. Det ble fanget totalt 8 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert gjennomsnittstetthet på 1 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var 7.8. på 15 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken domineres av fisk mellom og 8 cm som antas å være årsyngel (figur 7). Dette kan betegnes som meget god vekst. Det ble fanget tre ørekyter i nedre deler av bekken. Antall Mer Figur 7. Lengdefordeling for aure fanget i Rosstjernbekken ved Store Lauarvatn, Kongsberg kommune

11 Innsjødata Fiskesamfunnet i Lauarvatna er dominert av en tallrik abborbestand. Det ble fanget abbor og 38 aure i Lille Lauarvatn og 78 abbor og 37 aure i Store Lauarvatn. Fangst pr innsats var 1,9 aure og 1 abbor pr garnnatt i Lille Lauarvatn, og 1,85 aure og 13,9 abbor pr garnnatt i Store Lauarvatn. Alle aurene ble analysert, mens det ble foretatt lengde og vektmåling av 33 og 187 abbor fra hhv. Lille- og Store Lauarvatn. Aure Bestandsstrukturen for aure synes nokså lik for Lille- og Store Lauarvatn. Fisken i vanna varierer fra mm (med unntak av en stor på 5 mm). Gjennomsnittslengde i Lille Lauarvatn er 3 mm mot tilsvarende 5 mm i Store Lauarvatn. Det er lite fisk over 3 mm i materialet (figur 8). Vekten på auren fra 36g til 397g i Lille Lauarvatn og fra 38g til 115g i Store Lauarvatn. Gjennomsnittsvekt i Lille Lauarvatn er 15 g mot tilsvarende 3 g i Store Lauarvatn. 6 5 Lille Lauar Store Lauar Antall Mer Figur 8. Lengdefordeling over aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Aurefangsten består av fisk fra til 1 år (Lille Lauarvatn til 6, og Store Lauarvatn til 1), og det er lite fisk over 6 år (figur 9) Lille Lauar Store Lauar Antall Alder Figur 9. Alder beregnet fra otolitt og skjell hos aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune

12 Kondisjonsfaktoren for auren i Lauarvatna varier fra,9 til 1,5 (Figur 1). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor er 1,5, og det er ingen forskjell mellom vanna. K-faktor 1,3 Lille Lauar 1,5 Store Lauar 1, 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85, Fiskelengde i mm Figur 1. Kondisjonsfaktor hos aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Veksten hos aure er rundt 5 cm i året opp til 5 års alder i begge vanna. Etter dette reduseres veksten til -3 cm det 6. året (figur 11). På grunn av at det var lite fisk over 6 år er disse ikke tatt med i beregningen Lille Lauar Store Lauar Alder Fig 11. Tilbakeberegna vekst hos aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Omtrent halvparten av aurene fra Lauarvatna var kjønnsmodne (Figur 1). Minste kjønnsmodne hannfisk var 175 mm, mens minste kjønnsmodne hunnfisk var mm. All fisk over 3 mm var moden. Det var ingen forskjell i lengde ved kjønnsmodning mellom vanna. 11

13 5 Modne Umodne Antall Fig 1. Lengdfordeling for kjønnsmoden og umoden aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Mageanalyse av 6 aure viste at 5 % hadde spist fisk, 16 % hadde spist overflateinsekter, 35 % hadde spist plankton og % hadde bunndyr som dominerende del av kosten. Det var tendenser til at større fisk hadde spist mer overflateinsekter, plankton og fisk, mens mindre fisk hadde spist mer bunndyr (figur 13). Det synes ikke å være noen forskjell i diett mellom vanna. 3 Diett Figur 13. Dominerende næringsemner (y-akse) i mageinnhold fra aure ved ulike lengder (x-akse) fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Kategori 1=overflateinsekt, =plankton, 3=bunndyr og =fisk. Abbor Abboren i Store Lauarvatn er dominert av fisk i lengdeintervallet 7-38 mm (n=183) (fig.1). Abboren i Lille Lauarvatn består av fisk i lengdeintervallet mm (n=33). Gjennomsnittslengde i Lille Lauarvatn er 17 mm mot tilsvarende 181 mm i Store Lauarvatn. Vekten på abbor varierte fra 7 g til 76 g i Lille Lauarvatn og fra g til 868 g i Store Lauarvatn. Gjennomsnittelig kondisjonsfaktor for abbor i Store Lauarvatn er 1,, og 1,1 i Lille Lauarvatn 1

14 35 3 Lille Lauar Store Lauar Prosentandel Mindre Lengde (mm) Figur 1. Prosentvis lengdefordeling for abbor fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Alderen for de 18 abborene som ble aldersbestemt varierer mellom 1 og 1 år (Figur 15). Aldersfordelingen indikerer at bestanden er sammensatt av mange årganger Alder Figur 15. Alderspesifikke lengder for 18 abbor fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune Ørekyt Det ble fanget hhv. fire og fem ørekyt i 1 mm bunngarn i Lille- og Store Lauarvatn. 13

15 Vurdering Begge Lauarvatna har en middels tett aurebestand. Vekst og kondisjon for yngel og ungfisk av aure er god i Lauarvatna, og årlig tilvekst ligger på over 5 cm frem til 5 års alder. Etter fem år reduseres tilveksten sannsynligvis som følge av kostnadene ved gyting samt næringskonkurranse med abboren. Auren i Lauarvatna kjønnsmodner relativt tidlig, og dette kan tyde på dårlig vekstpotensial for voksen fisk. Enkelte fisker ser ut til å komme seg over på fiskediett, og disse kan vokse seg store til tross for at de er kjønnsmodne. Aurens vekst ser ut til å stagnere rundt 3-35 mm. Det ble imidlertid fanget få gamle fisker, og aure over 6 år manglet stort sett i materialet. Dette kan skyldes høy beskatning av stor fisk, naturlig dødelighet som følge av gyting eller habitatskifte for større aure på sommeren. Det er stor variasjon i vekst hos aureyngel i de forskjellige bekkene i Lauarvatna. Dette kan skyldes en kombinasjon av effekter som yngeltetthet, mattilgang og temperatur. Årsyngelen er størst i Rosstjernbekken og bekken mellom Lille- og Store Lauarvatn, og minst i Bunkerbekken. I Bunkerbekken var vanntemperatur på kun 7,9 C i august, og årsyngelen i bekken vokser meget sakte. I Rosstjern og bekken mellom Lille- og Store Lauarvatn var vanntemperaturen høyere, og til tross for høye tettheter av yngel og ettåringer vokser fisken bra her. Variasjonen i aldersammensetning av yngel i bekkene kan skyldes forskjeller mellom bekker i andelen gunstige habitater for ulike størrelsesgrupper. Eksempelvis krever ett og to år gammel aure grovere stein å skjule seg under enn årsyngelen. Om dette ikke er tilgjengelig vil auren ofte allerede etter ett år vandre ut i vanna. I de fleste bekkene i Lauarvatna er det dominans av årsyngel. Produksjonsarealet for yngel i Lauarvatna er stort, og tetthetene synes gode. Det er ingen grunn til å forsøke å øke produksjonsarealet i tilløpsbekkene. Bekkene har store mengder gytegrus og stor variasjon i leveområder og skjul. En videre økning i produksjonen av yngel ville muligens kunne øke totalproduksjonen av aure i vanna, men dette vil kunne gå på bekostning av individuell vekst og kondisjon hos fisken. Dette tilsier igjen at det ikke ser ut til å være nødvendig med utsettinger i Lauarvatna. Det ble bare sporadisk observert ørekyte på bekkene og kun et fåtall i de finmaska garna (1 mm). Det er trolig lite ørekyte i Lauarvatna. Dette kan skyldes strie bekker og et meget høyt predasjonspress fra abboren og auren i vanna. For å øke aureproduksjonen i Lauarvatna, må abborbestanden reduseres. Lille Lauarvatn har en tett bestand av abbor, men i Store Lauarvatn ser bestanden ut til å være noe mindre. Fangst pr innsats for abbor er lavere i Store Lauarvatn enn i Lille Lauarvatn. Spesielt ser det ut til å være mindre småabbor i Store Lauarvatn, og kondisjonsfaktoren for abboren der en høyere enn i Lille Lauarvatn. Det er imidlertid vanskelig å si med sikkerhet om disse forskjellene skyldes rognuttak i Store Lauarvatn. Abbor kan ha store forskjeller i bestandsstrukturen fra år til år da det er vanlig med sykliske konkurranse- og rekrutteringsforhold. Det er mulig at rognuttaket har redusert rekrutteringen til abborbestanden slik at det er blitt mindre fisk i Store Lauarvatn. Selv om det ble fanget mindre abbor i Store Lauarvatn enn i Lille Laurvatn ble det ikke funnet noen forskjeller i vekst eller kondisjon hos aure i de to vanna. Dersom rognuttaket har redusert abborbestanden i Store Lauarvatn har ikke reduksjonen vært stor nok til at det har gitt noen merkbare effekter på aurebestanden. 1

16 Forvaltningsråd Produksjonen av aure er ingen enkel sak å endre så lenge abborbestanden befinner seg på dagens nivå. Abboren er en hard konkurrent for auren i alle livsstadier. Det er prøvd ut flere metoder for å regulere tette abborbestander, men alle er arbeidskrevende og effektene synes å være usikre; målrettet garnfiske, abborteiner, storruse og utlegging av kvist for rognuttak. Rognuttak er antagelig meget effektivt, men det må utføres hvert år i mange år før effektene kommer, og omfanget må være stort. Kvistvaser legges ut på isen for hver 5-1 m og taes opp like etter gyting. Hardt garnfiske med 1, 16 og 19,5 mm på dypet vil trolig beskatte den mellomstore abboren uten å beskatte auren for hardt. Hvis det allikevel skulle fanges mye aure under dette fisket bør det avsluttes umiddelbart. Abborteiner er mye brukt for regulering av tettvokste abborbestander. Disse fanger til tider bra med fisk, men det synes å være vanskelig å fange de store kjønnsmodne hunnfiskene på denne måten. Disse utgjør en betydelig del av produksjonspotensialet i bestanden og bør derfor tas ut. Sist men ikke minst kan en drive selektivt fiske med storruse. Denne fangsformen krever en del ressurser, men er svært skånsom mot aurebestanden. Fiskeutsettinger synes å være unødvendig med hensyn til at vanna har gode rekrutteringsforhold. Skal det allikevel settes fisk, bør denne settefisken merkes ved fettfinneklipping. Etter noen år med tiltak bør man gjennomføre en ny fiskebiologisk undersøkelse for å evaluere effektene av de iverksatte tiltakene. Noen oppsummerende punkter for tiltak i Lauarvatna: Legge ut kvist om våren. Kvistvaser legges ut på isen for hver 5-1 m og taes opp like etter gyting. Garnfiske med 1, 16 og 19,5 mm etter abbor på dypet. Utsettinger av settefisk synes unødvendig. Utsetting av fisk kan muligens øke totalproduksjonen av aure i vanna, men dette kan gå på bekostning av individuell vekst og kondisjon hos fisken. Om det er for hard ulovlig garnbeskatning må dette stoppes Om det er ulovlig beskatning av gytefisk på bekk må dette stoppes. Stangfiske og oterfiske er generelt bra for målet om å ha en stor størrelsesvariasjon innen bestanden. For å minske faren for overbeskatning kan fangstbegrensning vurderes. Redusere beskatningstrykket om en vil ha større fisk. Fettfinneklippe settefisken og be fiskere om å innrapportere fangsten (fangsttidspunkt, fangststed, lengde, vekt, kjønn, modning, villfisk/settefisk). Loggføre fangstdata, settefiskdata etc. Habitatforbedrende tiltak på gytebekkene synes unødvendig. Konklusjon Lauarvatna er meget kalkrike og næringsrike med en høy tetthet av profitable fórdyr som marflo og snegl. Hvis det ikke hadde vært abbor i vanna ville det vært grunnlag for produksjon av en høy biomasse aure. Skal mengden aure økes, må abborbestanden reduseres. Dette er imidlertid en arbeidskrevende prosess og gjøres trolig mest effektivt med rognuttak. 15

17 ISBN ISSN

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn

Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn 2004-2005 Foto: Espen Lund Naturkompetanse AS, februar 2006 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446 Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra 3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW) 3.2. VINSTRAVASSDRAGET 3.2.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det 120 km lange Vinstravassdraget (Fig. 3) ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal. 76 % av det 1.380 km 2 store

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Tiltaksplan Av Finn Gregersen Historikk Ved FOB (Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biomangfold) befaring på Hengsvann SØF, Kongsberg, høsten

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren 831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning Prøvefiske i Gausdal statsallmenning 2004-2014 Om prøvefiske I Gausdal statsallmenning blir det gjennomført diverse tiltak for å forbedre fisket og fiskemulighetene. I vatn med liten naturlig rekruttering

Detaljer

Ørret og harr i Gløta og Femundselva

Ørret og harr i Gløta og Femundselva Ørret og harr i Gløta og Femundselva En analyse basert på stang- og garnfiskefangster Engerdal Fjellstyre Rapport utarbeidet av Morten Aas, august 27 Forord Innsamlingen av materialet og arbeidet med denne

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.28 BEGNAVASSDRAGET 3.28.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Begna, (Fig. 21) ligger i kommunene Vang, Vestre-Slidre, Nord Aurdal og Sør Aurdal, Oppland fylke, og i Ringerike kommune, Buskerud fylke. I Oppland fylke

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden 2009 Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden Ål kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr. 3-2013 1 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden

Detaljer