Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004"

Transkript

1 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25

2 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Rogaland Forfatter: Ulla P. Ledje, Ingvill Røsland Dato: Prosjekt nr.: 118 Rapport nummer: Antall sider: 4 Distribusjon: Åpen Arbeid utført av: Ingvill Røsland, Siri Ødegaard, Ulla Ledje, Asbjørn Folvik Stikkord: Fiskebestand, prøvefiske, kalking, dyreplankton, bunndyr, forsuring, dybdekart, Rogaland Sammendrag: Som en del av oppfølgingen av kalkingsvirksomheten i Rogaland ble det gjennomført prøvefiske i 7 innsjøer i fylket i 24. Innsjøene ble undersøkt med oversiktsgarn, og feltarbeidet ble utført i perioden 2.august til 23. september. I to av innsjøene ble det i tillegg tatt dyreplanktonprøver og bunnfaunaprøver i inn- og utløpsbekk. Alle undersøkte innsjøer var rammet av forsuring før kalkingen startet. I enkelte vann fiskebestanden dødd ut, og aure ble satt ut i forbindelse med kalkingen. I andre vann fantes det restbestander. Undersøkelsene viser at det var middels tette til tette bestander av aure i 6 av 7 vann. To av disse har også røyebestander. Rekrutteringen er god, og bestandene har generelt sett stort innslag av ung fisk. I et av de undersøkte vannene ble det ikke fanget fisk. Her finnes ingen kjente gyteplasser, og regelmessig utsetting av fisk er en forutsetning for å opprettholde en fiskebestand i vannet. Dette vannet var naturlig fisketomt før kalking. Dyreplankton- og bunnfaunasamfunnene i de to undersøkte vannene viste av vannkvaliteten er tilfredstillende med tanke på leveforhold for forsuringsfølsomme organismer. Fremsidefoto:Fangsten i Indre Melkevatn 2

3 Prøvefiske i Rogaland, 23 INNHOLD 1 INNLEDNING METODER OG OMFANG Undersøkte innsjøer Prøvefiske Bunndyr og dyreplankton Bunndyr Dyreplankton Dybdemålinger RESULTATER Generell del Sammenstilling av alle resultater Samlet vurdering av resultatene Innsjøspesifikk del Indre Melkevatn Bjerkreim kommune Fiskelaus Bjerkreim kommune Aurebekktjørn Egersund kommune Kjervallvatn Egersund kommune Djupavatn Gjesdal kommune Eidsvatn Lund kommune Kvellandsvatn Lund kommune Bunndyrfauna Dyreplankton Dybdemålinger REFERANSER VEDLEGG

4 Prøvefiske i Rogaland, 23 1 INNLEDNING Rogaland er et av de fylker i Norge der forsuring av innsjøer og vassdrag har størst omfang, og det er også et av de fylker der det blir gjort størst innsats for å bøte på skadevirkningene av forsuringen. Årlig kalkes et stort antall større og mindre innsjøer og elver i fylket. Stortinget bevilger årlige budsjettmidler til kalking over Statsbudsjettet. Denne rapporten presenterer resultater fra prøvefiske i 24 utført i 7 av de kalkede/indirekte kalkede innsjøene. Prøvefisket er gjennomført etter et opplegg skissert av Fylkesmannen i Rogaland, og feltarbeidet ble gjennomført i perioden 23. august til 1. oktober 24. Formålet med undersøkelsene har vært å framskaffe data om bestandssituasjonen, og resultatene kan brukes som grunnlag for eventuelle justeringer av kalkingsstrategi og forvaltning av fiskebestandene i de enkelte innsjøene. Grunneierne har i mange tilfeller gitt verdifull hjelp gjennom opplysninger og lån av båt. Det rettes herved en generell takk til alle som har bidratt. 2 METODER OG OMFANG 2.1 Undersøkte innsjøer Tabell 2.1 gir en oversikt over innsjøene som ble undersøkt sommeren 24. Tabell 2.1 Oversikt over de innsjøer som ble prøvefisket sommeren 24. Innsjø Kommune Kart, (Kartreferanse UTM, ca.) Høyde over havet (m) Dato Garnnetter Indre Melkevatn Bjerkreim sep Fiskelaus Bjerkreim aug Aurebekktjørn Eigersund aug Kjervallvatn Eigersund aug Djupavatn Gjesdal aug Eidsvatn Lund sep Kvellandsvatn Lund sep Prøvefiske Under prøvefisket i 24 ble det benyttet bunngarn og flytegarn. Bunngarna var av typen miljøgarn, også kalt Nordisk serie eller oversiktsgarn. Garna er 3 m lange, 1,5 m dype, og sammensatt av 12 seksjoner à 2,5 m. Alle seksjonene har ulik maskevidde, slik at fangsten skal gi et representativt bilde av fiskebestanden i vannet (se tabell 2.2). Alle bunngarn ble satt enkeltvis fra land og utover, med en vinkel på 6-9 grader i forhold til land. Flytegarna som ble benyttet er 45 m lange, 5 m dype og satt sammen av 9 seksjoner à 5 m. Maskeviddene i de ulike seksjonene er vist i tabell 2.2. Flytegarna ble satt to og to i lenke i den pelagiske sonen i vannet. 4

5 Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 2.2. Sammensetning av prøvefiskegarn. Maskestørrelsene er oppgitt i mm, målt langs tråden fra knute til knute. Bunngarn og flytegarn 43 19,5 6, , , I Eidsvatn ble det benyttet både bunngarn og flytegarn. I de resterende vannene ble det kun benyttet bunngarn. Følgende data ble registrert for fangsten: - Lengde (mm) fra snutespiss til ytterst på halefinnen - Vekt (gram) - Kjøttfarge (rød, lyserød, hvit) - Kjønn - Kjønnsmodning (gytefisk, gjellfisk) - Maginnhold (hovedgrupper, bestemt i felt) - Skjellprøver ble innsamlet for aldersbestemming og tilvekstanalyser av aure - Otolitter ble innsamlet for aldersbestemmelse av røye - Registrering av parasitter All fisk ble lengdemålt og veid. Der fangsten var vesentlig større enn 25 fisk ble det plukket ut et representativt utvalg på 25 stk for hvert vann og for hver art. Utvalget ble gjort ved å legge fiskene på rekke etter økende lengde, for så å plukke ut annenhver eller tredjehver fisk, avhengig av antallet fanget fisk. All fisken i utvalget ble aldersbestemt ved skjellanalyse for aure og otolittanalyse for røye. Kjøttfarge, kjønn, kjønnsmodning og mageinnhold ble også undersøkt på de utvalgte fiskene. Kondisjonsfaktoren (K) er beregnet etter Fultons formel: K-faktor = (vekt i gram) x 1 (lengde i cm) 3 K-faktoren beskriver forholdet mellom fiskens lengde og vekt. Normal kondisjon for aure vil ligge rundt 1, +,1. For røye er denne verdien litt lavere, på,95. Fiskens kondisjon kan variere relativt mye fra år til år og gjennom sesongen, og er derfor ikke noe godt mål på tilstanden i bestanden med mindre kondisjonsfaktoren avviker vesentlig fra det normale (Hellen et al. 2). Mageinnholdet ble grovt bestemt i felt. Det ble skilt mellom gruppene bunndyr, dyreplankton, luftinsekter og fisk. For alle vann unntatt Djupavatn ble fyllingsgraden i de undersøkte magene bestemt. I Djupavatn ble bare dominerende næringsgruppe bestemt. Fyllingsgraden ble vurdert som vist i tabell 2.3. Tabell 2.3. Skala for å vurdere fyllingsgrad i fiskemager Fyllingsgrad % av vurdert full mage (tom)

6 Prøvefiske i Rogaland, Bunndyr og dyreplankton Det ble tatt prøver av bunndyr og dyreplanktonsamfunnene i to av de prøvefiskede vannene: Eidsvatn, Lund kommune Kjervallvatn, Eigersund kommune Bunndyr Det ble tatt bunndyrsprøver i største innløpsbekk og utløpsbekk i de to vannene. Prøvene ble tatt ved å benytte den såkalte sparkemetoden. Håv med maskevidde på µm ble benyttet. Prøvene ble konservert i etanol i felt, og senere sortert og artsbestemt under lupe Dyreplankton Prøvene ble tatt med planktonhåv med maskevidde på 1 µm og diameter på 3 cm. Det ble tatt ett vertikalt håvtrekk i pelagialsonen og ett horisontalt håvtrekk i littoralsonen i hver innsjø. De innsamlede prøvene ble konservert med Lugols løsning i felt, for senere bestemmelse under lupe og lysmikroskop. 2.4 Dybdemålinger Dybdemålinger ble foretatt som et grunnlag for utarbeidelse av dybdekart. Opploddingen ble utført med ekkolodd i transekter på langs og på tvers av innsjøene. To vann; Aurebekktjørn og Fiskelaus, ble loddet opp. Dybdekartene i vedlegg 6 er utarbeidet av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland. 3 RESULTATER 3.1 Generell del I følgende avsnitt presenteres resultatene fra prøvefisket i 24 i samletabeller som omfatter alle undersøkte vann. Avsnitt 3.2 inneholder mer detaljerte opplysninger og resultater for hvert enkelt vann Sammenstilling av alle resultater Det ble ikke fanget fisk i Fiskelaus. I de øvrige vannene ble det fanget aure, og i Eidsvatn og Indre Melkvatn ble det i tillegg fanget røye. I 5 av de 7 vannene var fangsten betydelig større enn 25 fisk, og det ble derfor tatt skjellprøver og otolitter av et utvalg av fangsten. I Aurebekktjørn ble det tatt skjellprøver av hele fangsten. Ved å sammenligne gjennomsnittlig vekt og gjennomsnittlig k-faktor for henholdsvis totalfangst og for utvalg av fangsten ser man at utvalget er representativt for totalfangsten (tabell 3.1). 6

7 Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 3.1. Sammenligning av data for total fangst og skjellprøvematerialet Total fangst Utvalg av fangst Innsjø Antall fisk Snittvekt K-faktor Antall aure Snittvekt K-faktor (g) (g) AURE Indre Melkevatn 48 93, ,81 Fiskelaus Aurebekktjørn 28 62, ,92 Kjervallvatn 43 54, ,94 Djupavatn , ,92 Eidsvatn - bunngarn , ,93 Eidsvatn - flytegarn 79 73, ,9 Kvellandsvatn 13, ,92 RØYE Indre Melkevatn 34 56, ,83 Eidsvatn bunngarn 1 15, Eidsvatn flytegarn 2 93, En oversikt over den totale fangsten av ørret og røye i de undersøkte innsjøene er vist i tabell 3.2. Tabell 3.2. Resultat fra garnfiske 24 Innsjø Totalt antall fisk Antall aure pr. garn Antall kg aure pr. garn Største aure (g) AURE Indre Melkevatn , Fiskelaus Aurebekktjørn 28 7, Kjervallvatn 43 8,6, Djupavatn , Eidsvatn bunngarn ,5,8 1 Eidsvatn flytegarn 79 19,8 1, Kvellandsvatn 1 1,3 235 RØYE Indre Melkevatn 34 8,5,48 82 Eidsvatn bunngarn 1,1,1 15 Eidsvatn flytegarn 2,5,46 95 I tabell 3.3 er det gitt en oversikt over kjøttfarge, kjønnsfordeling og kjønnsmodning for det undersøkte utvalget av aure- og røyefangstene. Tabell 3.3. Oversikt over kjøttfarge, kjønnsfordeling og kjønnsmodning - undersøkt utvalg av aure- og røyefangstene Innsjø Antall i Kjøttfarge (%) Kjønnsfordeling (%) Kjønnsmodning (%) utvalg Rød Lyserød Hvit Gytefisk Gjellfisk AURE Indre Melkevatn Aurebekktjørn Kjervallvatn Djupavatn Eidsvatn bunngarn Eidsvatn - flytegarn Kvellandsvatn RØYE Indre Melkevatn Eidsvatn bunngarn Eidsvatn flytegarn

8 Prøvefiske i Rogaland, 23 Mageinnhold ble undersøkt i felt på all fisk som ble sortert ut for skjell- og otolittprøvetaking, jfr. tabell 3.1 og 3.2. Med unntak av i Djupavatn, hvor kun dominerende mageinnhold ble bestemt, ble fyllingsgrad og mageinnhold av de ulike næringsgruppene vis bestemt (se tabell 3.4 og 3.5). Tabell 3.4. Mageinnhold aure. Prosentvis forekomst av ulike næringsgrupper i de undersøkte magene (vektet i forhold til fyllingsgrad). Antall Næringsgruppe, total forekomst i % Innsjø undersøkte mager Bunndyr Dyreplankton Luftinnsekt Fisk Annet AURE Indre Melkevatn 25 68,2 19,1 5,5 7,3 Aurebekktjørn 28 42,6 57,4 Kjervallvatn 25, 43,2 6,8 Eidsvatn - bunngarn 25 44,1 55,9 Eidsvatn - flytegarn 25 1 Kvellandsvann 25 63,2 26,5 4,4 5,9 RØYE Indre Melkevatn 25 16,9 83,1 Eidsvatn flytegarn 2 1 Tabell 3.5. Frekvensfordeling forekomst av ulike næringsgrupper i % i de undersøkte fiskemagene Antall Forekomst i % av undersøkte mager Innsjø undersøkte mager Bunndyr Dyreplankton Luftinnsekt Fisk Annet Tom AURE Indre Melkevatn Aurebekktjørn Kjervallvatn Eidsvatn - bunngarn Eidsvatn - flytegarn Kvellandsvann RØYE Indre Melkevatn Eidsvatn bunngarn 1 1 Eidsvatn flytegarn Samlet vurdering av resultatene Med unntak av i Fiskelaus hadde samtlige undersøkte vann en middel tett-tett bestand av aure. I Fiskelaus ble det ikke fanget fisk. Felles for alle vann med aure var at gode rekrutteringsforhold har ført til at bestandene var dominert av ung fisk (opp til 3 år). Røye ble registrert i Indre Melkevatn og Eidsvatn. Bestanden av røye vurderes som tett i Indre Melkevatn og tynn i Eidsvatn. I figur 3.1 sammenlignes tilvekstkurvene for aure i de undersøkte innsjøene. 8

9 Prøvefiske i Rogaland, 23 Vekstkurver 6 lengde (mm) Indre Melkevatn Aurebekktjørn Kjervallvatn Djupavatn Eidsvatn (bunngarn) Kvellandsvatn "Normal kurve" 1 alder (år) Figur 3.1. Tilvekstkurve for aure i de undersøkte innsjøene Tilveksten fra 1-3 år er seinest i Djupavatn og Indre Melkevatn. Disse innsjøene ligger på henholdsvis 713 og 596 m.o.h. Tilveksten viser ingen tendens til stagnasjon fram til 3 års alder. For fisk over 4 år øker tilveksten i disse vannene. Tilvekstkurven fra 4 år er basert på et fåtall aurer, og mageinnhold og/eller tilvekstmønster viste at dette var fiskespisende aure. Bestanden i Djupavatn ble vurdert som middels tett, og Indre Melkevatn som tett (gjelder både aure og røye). I de øvrige vannene viser tilvekstkurven tegn til stagnasjon etter ca 3 år. I Kvellandsvatn ble aurebestanden vurdert som middels tett, og i øvrige vann som tett. 3.2 Innsjøspesifikk del Presentasjon av resultatene for de enkelte innsjøene er gjort etter et standard oppsett med diagram som viser følgende informasjon: Lengdefordeling Aldersfordeling (alder oppgitt som antall vintrer) Gjennomsnittlig årlig tilvekst (tilbakeberegnet vekst basert på resultater fra skjellavlesing for aure. Dette gjøres ikke for røye, da tilvekst ikke kan beregnes på bakgrunn av otolittmateriale). Forhold mellom lengde og kondisjonsfaktor Innhold i undersøkte fiskemager vist som volumfordeling av ulike næringsgrupper 9

10 Prøvefiske i Rogaland, 23 Centimeterklassene i lengdefordelingsdiagrammene representerer hele centimeterintervall (eks:. søyle for 2 cm representerer fisk fra og med 19,1 cm til og med 2, cm). I tilvekstdiagrammene er det lagt inn en referanselinje som representerer en gjennomsnittlig vekst på 5 cm pr. år. Dette er gjort for å lettere kunne sammenligne tilveksten mellom de forskjellige vannene. På grunn av vekststagnasjon og utydelig avsetting av vekstsoner i skjellstrukturen er det ofte vanskelig å aldersbestemme fisken korrekt ved hjelp av skjellanalyser i vann med tette bestander av småfallen aure. Det er normalt en tendens til å underestimere fiskealderen under slike forhold. Dette kan medføre en viss usikkerhet i framstillingen av aldersfordeling og tilvekst for slike bestander. I vann med for tette bestander i forhold til næringsgrunnlaget, er det vanlig å registrere en markert nedgang i kondisjonsfaktoren ved økende fiskelengde. Diagrammet som viser forhold mellom lengde og kondisjonsfaktor kan derfor gi en indikasjon på hvordan bestandstørrelsen er i forhold til næringstilgangen. Dersom det er en statistisk signifikant sammenheng mellom k-faktor og lengde på fisken, og R 2 er relativt høy (>,3) vises sammenhengen mellom faktorene ved en trendlinje som er lagt inn i diagrammet. Dersom disse betingelsene ikke er oppfylt (ingen signifikant sammenheng mellom k-faktor og fiskelengde) er trendlinjen ikke lagt inn i diagrammet. Ung fisk har normalt noe høyere kondisjonsfaktor enn eldre fisk på grunn av at veksten ikke er isometrisk (dvs at kroppsformen forandres når fisken vokser), slik at en også i vann med passe bestandstettheter vil kunne se en svak tendens til avtakende kondisjonsfaktor for lengre fisk. Vurderingene av bestandssituasjonen i vannene er gjort på grunnlag av alle de presenterte resultatene. Rådata frå prøvefisket er gitt i vedlegg I-III Indre Melkevatn Bjerkreim kommune Indre Melkevatn, som har et areal på 16,7 dekar og ligger 596 moh, drenerer til Austrumsdalsvatnet i Bjerkreimsvassdraget. Vannet var fisketomt fram til kalkingen startet i Det ble satt ut fisk i 1988 og ved ett tilfelle på tidlig 9-tall. Indre Melkevatn ble prøvefisket med 4 garn I tillegg ble det satt ett garn i Mellomtjørn, som ligger et titall meter nedstrøms Indre Melkevatn (se fig. 3.2). Figur 3.2. Mellomtjørn, Indre Melkevatn i bakgrunnen Resultatene er presentert i tabell 3.6 sammen med tilsvarende opplysninger fra tidligere fiskeundersøkelser i vannet. Først i 1995 ble det påvist reproduksjon da det ble fanget en 2-årig aure på stang. I perioden baseres de fleste resultatene på fisk tatt stang, og småfisk er dermed trolig under representert. Det betyr at gjennomsnittsvekt og k-faktor ikke er helt representative for disse årene. Resultatene fra Mellomtjørn presenteres separat. Innslaget av småfisk var større her enn i Indre Melkevatnet. 1

11 Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell 3.6. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultat, Indre Melkevatn og Mellomtjørn År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) (1/2 Jensen) 1 aure 175 1, (Jensen) 1 aure 176 1, Stang 19 aure 157 1, garn/stang 1 aure 26, stang 1 aure 258 1, (nordisk serie) 48 aure 34 røye 93 56,83, Mellomtjørn 24 1 (nordisk serie) 12 aure 43,92 83 Det ble også foretatt et prøvefiske med garn i 1996 eller 97. Fangsten ble da i størrelsesordningen 14-1 aurer. Materialet er ikke videre bearbeidet, men det ble ikke fanget røye ved dette tilfellet. I 24 ble det fanget både røye og aure i vannet. Det har vært kjent at det er røye i vatnet i flere år, men det er uklart hvor denne kommer fra. Aure som ble satt ut etter kalkingen ble hentet fra nordvestre del av Bjerkreimsvassdraget (elven mellom Røyslandsvatnet og Svelavatnet). Det ble ikke observert røye i fisken som ble satt ut, men det kan ikke utelukkes at den stammer fra disse utsetningene. Figur viser resultatene for de analyser som er gjort for auren. Småfallen fisk i lengdeintervallet cm dominerer, men det ble også fanget aure helt opp i 42 cm lengde. 3-åringer dominerer alderssammensetningen. Tilveksten er god, og viser ingen tegn til stagnasjon. Årsklasse 4 og 5 er imidlertid kun representert med 3 aurer i figur 3.5. Det er ingen tydelig trend på avtakende kondisjon med økende lengde (fig. 3.6). Bunndyr dominerte mageinnholdet, og dominerende kjøttfarge var hvit. Det ble fanget to aurer over 4 g. Mageinnholdet i den ene av disse ble undersøkt, og den hadde spist fisk. Begge disse store aurene hadde en god kondisjonsfaktor, og det ser ut som om stor fisk går over til å spise mindre fisk. Kun 4% av de undersøkte aurene hadde rød kjøttfarge, og 24% hadde lyserød. Andelen gytemoden aure i det undersøkte materialet var 88%. Figur viser resultatene for røyen. Også her er det småfallen fisk som dominerer, og det ble ikke fanget røye over 24 cm. Aldersfordelingen er noe mer spredt sammenlignet med aure, men også her dominerer 3-åringene. Ikke heller for røye er det påvist noe signifikant sammenheng mellom lengde og kondisjonsfaktor. Dyreplankton dominerte mageinnholdet, og av de undersøkte røyene hadde 88% lyserød kjøttfarge og 12% rød. Gytemoden røye dominerte totalt blant de undersøkte fiskene (96%). I Mellomtjørn ble det fanget 12 aure på ett garn. Resultatene var de analyser som er gjort på denne fangsten er vist i figur Aure under 19 cm dominerte fangste, og det ble fanget aure helt ned i 11 cm. Fangsten kan indikere at Mellomtjørn er et oppvekstområde for aure, og at fisken etter hvert vandrer opp i Indre Melkevatn. 11

12 Prøvefiske i Rogaland, 23 4 Lengdefordeling Indre Melkevatn aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Indre Melkevatn aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur 3.3. Lengdefordeling, aure tatt på bunngarn Figur 3.4. Aldersfordeling, aure tatt på bunngarn Vekstkurve Indre Melkevatn aure 4 Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Indre Melkevatn aure 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur 3.5. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur 3.6. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn. R 2 =,5 Volumfordeling - mageinnhold Indre Melkevatn, aure Plankton 19 % Fisk 5 % Annet 7 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Bunndyr 69 % Annet Figur 3.7. Mageinnhold Volumfordeling av innhold vektet mot fyllingsgrad. Aure tatt bunngarn 12

13 Prøvefiske i Rogaland, Lengdefordeling Indre Melkevatn røye Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Indre Melkevatn røye Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur 3.8. Lengdefordeling, røye tatt på bunngarn Figur 3.9. Alderfordeling, røye tatt på bunngarn K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Indre Melkevatn røye 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Plankton 83 % Volumfordeling - mageinnhold Indre Melkevatn, røye Bunndyr 17 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur 3.1. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor, røye tatt på bunngarn. R 2 =,62 Figur Mageinnhold Volumfordeling av innhold vektet mot fyllingsgrad. Røye tatt bunngarn Lengdefordeling Mellomtjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Mellomtjørn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur 3.12 Mellomtjørn. Lengdefordeling, aure Figur Mellomtjørn. Forholdet mellom lengde og tatt på bunngarn kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn: R 2 =,275 Volumfordeling - mageinnhold Mellomtjørn, aure Plankton 29 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Bunndyr 71 % Fisk Annet Figur Mellomtjørn. Mageinnhold volumfordeling av innhold vektet mot fyllingsgrad. Aure tatt bunngarn. 13

14 Prøvefiske i Rogaland, 23 Vurdering Indre Melkevatn har tette bestander av aure og røye, og begge artene har en god naturlig rekruttering. Ung fisk med relativt lav kondisjonsfaktor dominerer både aure- og røyebestanden. Mesteparten av denne fisken er gytemoden ved 3-års alder, noe som også indikerer at bestanden er tett i forhold til næringsgrunnlaget. Kvaliteten på fisken vil kun kunne bedres gjennom en reduksjon av bestandene. Det ble påvist at stor aure spiser fisk Fiskelaus Bjerkreim kommune Fiskelaus er et lite tjørn som ligger i Hetlandsskogen, og drenerer til Eikesvatnet sør i Bjerkreimsvassdraget. Fiskelaus, som er et myrtjørn uten naturlige gyteplasser, ble kalket med tanke på å kunne tilby et attraktivt fritidsfiske for de som benytter Hetlandsskogen som friluftsområde. Det var ikke fisk i vannet før kalkingen startet, og det ble satt ut aure etter kalkingen. Det er ikke satt ut fisk i tjørna på minst 1 år. Det ble satt 2 garn natt til 3. august, men det ble ikke fanget fisk. Det ble heller ikke observert vak på vannet. Det ble tatt et par-tre aure på stang (J. K. Bjørkeland, pers. medd.) for 3-4 år siden. Dette var fisk med en vekt mellom,5-1 kg. Det kan ikke utelukkes at det fortsatt finnes aure i tjørna, men bestanden må hatt blitt tynnet ut alt ettersom årene har gått. I følge J. K. Bjørkeland (pers. medd.) er tjørna i liten grad blitt brukt av fritidsfiskere. Dersom kalkingen skal fortsette bør en sørge for at det regelmessig blir satt ut aure. Dersom en vurderer at kalkingstiltaket har liten betyding for fritidfisket bør en vurdere å avslutte kalkingen av tjørna Aurebekktjørn Egersund kommune Aurebekktjørn er et lite vann som ligger øst for Hellvik i Eigersund kommune. Vannet kalkes indirekte via Krogavatnet, som er et kalket vann som ligger ca. 2 m oppstrøms Aurebekktjørn. Det ble satt ut aurer pr. år fra Vannet har ikke tidligere vært prøvefisket. Det ble satt 4 garn natt til 24. august, og total fangst var 29 aurer. Tabell 3.7. Prøvefiskeresultater, Aurebekktjørn År Garn Fangst Gj.vekt Kondisjon Gytefisk Hvit kjøttfarge (g) (%) (%) 24 4 (nordisk serie) 29 aure 62, Figur viser resultatene basert på 28 aurer som ble undersøkt. Mesteparten av fangsten lå i lengdeintervallet cm, og 8% av fisken var 2-åringer. Kun en aure var 3-årig. Tilveksten opp til 2 år er god, men forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor viser en klar tendens til lavere kondisjon ved økt lengde. Plankton dominerte mageinnholdet. 14

15 Prøvefiske i Rogaland, Lengdefordeling Aurebekktjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Aurebekktjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur Lengdefordeling for aure tatt på bunngarn Figur Aldersfordeling for aure tatt på bunngarn Vekstkurve Aurebekktjørn Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 28 K-faktor 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6 Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Aurebekktjørn y = -,2x + 1,312 R 2 =,698, Figur Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn Volumfordeling - mageinnhold Aurebekktjørn, aure Plankton 57 % Bunndyr 43 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på bunngarn Vurdering Aurebekktjørn har en tett bestand dominert av ung aure. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor er relativt høy (,92), men ungfisk har generelt høyere kondisjonsfaktor enn eldre fisk pga av naturlig mer rund kroppsform. Forholdet mellom lengde og kondisjon viser at bestanden er tett i forhold til næringsgrunnlaget. Den høye andelen gytemoden fisk blant 2-åringene indikerer også at bestanden er for tett i forhold til næringsgrunnlaget i tjørna. 15

16 Prøvefiske i Rogaland, Kjervallvatn Egersund kommune Kjervallvatn ligger få kilometer nord-øst for Egersund. Vannet var nærmest fisketomt da kalking ble startet i Samme år ble aurer av villfisk satt ut. De to påfølgende årene ble 5 2 sjøaurer fra klekkeri satt ut (Persson 1989). Hensikten med å sette ut sjøaure var å bruke Kjervallvatn som oppvekstområde før auren vandret ut i sjøen. Dette skjedde imidlertid ikke i den utstrekning som var forventet, og Kjervallvatn ble raskt utviklet til et overbefolket aurevann. Det ble satt 5 garn i Kjervallvatn natt til 24. august. Resultatene er vist i tabell 3.8 sammen med resultater fra tidligere undersøkelser. Tabell 3.8. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultat, Kjervallvatn År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) (Jensen) 2, (Jensen) , (Jensen) , (19-32 mm) >1, 24 5 (nordisk serie) 43 54, Som det framgår av tabell 3.8 har gjennomsnittsvekt på fangsten minsket betydelig siden Figurene (fig ) viser at bestanden er dominert av ung småfisk. Mesteparten av auren er under 2 cm, og 1-åringer dominerte fangsten med en total andel over %. Tilvekstkurven (fig. 2.22) viser at veksten minker med økende alder, men grunnlaget for kurven er basert på 4 aurer i årsklasse 3 og 2 i årsklasse 4. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor viser ingen signifikant trend til avtakende kondisjon med økende lengde. Bunndyr og plankton ble funnet i de fleste mager som ikke var tomme. 4 Lengdefordeling Kjervallvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Kjervallvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur 3.2. Lengdefordeling, aure tatt på bunngarn Figur Aldersfordeling aure tatt på bunngarn 16

17 Prøvefiske i Rogaland, Vekstkurve Kjervallvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Kjervallvatn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn. R 2 =,26 Volumfordeling - mageinnhold Kjervallvatn, aure Plankton 43 % Luftinnsekter 7 % Bunndyr % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på bunngarn Vurdering Kjervallvatn har en tett bestand av småfallen aure. Innslaget av ungfisk er meget stort, og rekrutteringsforholdene gode Djupavatn Gjesdal kommune Djupavatn ligger i Hunnedalsheiene, 713 m.o.h, og drenerer til Dirdalsvassdraget. Vannet ble kalket i første gang i 199, og var da fisketomt. Tabell 3.9 viser en sammenstilling av resultatene fra årets prøvefiske sammenlignet med tidligere undersøkelser. Tabell 3.9. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultater, Djupavatn År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) (1 Jensen) + 1 og 16 mm garn 69 aure 178 1, (Nordisk serie) 31 aure 132, (Nordisk serie) 48 aure 124, Vannet ble fisket natt til 2. august, og det ble totalt tatt 48 aure. Største fisk som ble tatt var 53 cm lang, og veide 1,44 kg. Lengdefordelingsdiagrammet (fig. 3.25) viser at fangsten var relativt jevn fordelt fra cm. Ved de tidligere undersøkelsene har en større andel av fangsten målt over 25 cm 17

18 Prøvefiske i Rogaland, 23 sammenlignet med årets resultat. Alderfordelingen (fig. 3.26) viser at ung fisk dominerte fangsten, og 2- og 3- åringer utgjorde til sammen 8%. I 1999 utgjorde 3- og 4-åringer mesteparten av fangsten, og det ser ut som om innsalget av ung fisk kan ha økt noe. Tilveksten er god, og viser ikke tegn til stagnasjon (fig 3.27). Tilvekstkurven inkluderer ikke den største auren. Denne ble aldersbestemt til 7 år, og var den eneste i fangsten som var over 4 år. Et kraftig omslag i tilveksthastighet på denne auren ved 4 års alder indikerer at har gått over til å spise fisk. Det er ingen signifikant tendens til avtakende kondisjon med økende lengde (fig. 3.28). Av den undersøkte fisken hadde 56% tomme mager, og resten hadde i hovedsak spist bunndyr. Plankton ble registrert i total 3 av 25 undersøkte mager. Fyllingsgrad ble ikke vurdert Lengdefordeling Djupavatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Djupavatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur Djupavatn. Lengdefordeling aure tatt på bunngarn Figur Djupavatn. Aldersfordeling aure tatt på bunngarn Vekstkurve Djupavatn 4 Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Djupavatn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur Djupavatn. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur Djupavatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn Vurdering Djupavatnet har en middels tett bestand av aure av god kvalitet. Aldersfordeling tyder på at rekrutteringen er god. 18

19 Prøvefiske i Rogaland, Eidsvatn Lund kommune Eidsvatn, som ligger i Sokndalsvassdraget, har et areal på 1,84 km 2. Vatnet har vært kalket siden 1989, og ettersom det fantes aure og en restbestand av røye i vannet er det ikke satt ut fisk. Eidsvatn ble fisket natt til 23. september, og det ble brukt 1 bunngarn og 4 flytegarn. Tabell 3.1. Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med bunngarn sammenlignet med årets resultat i Eidsvatn. År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) (1 Jensen) 49 aure 128, (1 Jensen + 1,5 og 16 mm) 29 aure 2 røye 73 -, (Nordisk serie) 85 aure 54, (1 Jensen) (Nordisk serie) 89 aure 59, (1 Jensen) (Nordisk serie) 73 aure 68, (Nordisk serie) 94 aure 41, (Nordisk serie) 137 aure 34*,99* 15* 1* 2 røye 15, (Nordisk serie) 145 aure 56,89 1 røye (15) (,71) * en enkelt aure på 83 g og kondisjon på 1,2 er holdt utenfor beregningene - 32 (1) - 96 () Tabell Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med flytegarn sammenlignet med årets resultat i Eidsvatn. År Garn Fangst Gj.vekt (g) Kondisjon Gytefisk (%) Hvit kjøttfarge (%) (1 Jensen) 24 aure 139, (1 jensen) aure 83, (Nordisk serie) 79 aure 73,88 2 røye (93) (,86) 4 (1) 96 (1) Prøvefiskeresultatene siden 1991 viser stort sett det samme, dvs tett aurebestand med stort innslag av småfallen (ung) aure. Gjennomsnittsvekt og kondisjonsfaktor varierer noe, men det er ingen tendenser som viser at auretettheten øker eller minsker. Aurebestanden har tidligere blitt vurdert som tett i forhold til næringsgrunnlaget. Lengdefordelingsdiagrammene (fig ) viser at aure i intervallet cm dominerte i fangsten på bunngarna, men dominerende lengdegrupper for fangst tatt på flytegarn lå i intervallet cm. Alderfordelingen viser en noe større spredning for fangst tatt på bunngarn sammenlignet med flytegarn (fig ). Over 6% av fangsten på flytegarn var 2-åringer. Tilvekstkurvene (fig ) viser god vekst opp til tre år både for fangsten på bunngarn og flytegarn. Deretter ser veksten ut å flate ut. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor viser ingen signifikant tendens til avtakende kondisjon med økende lengde for noen av fangstene (fig ). Aure tatt på flytegarn hadde i utelukkende spist plankton, mens mageinnholdet i aure tatt på bunngarn også innhold bunndyr (fig ). Det ble tatt en røye på bunngarn og 2 på flytegarn. Røyen på flytegarn ble aldersbestemt til 6 år, mens de som ble tatt på flytegarn var 4 år gamle. Samtlige var gytemoden hannfisk. 19

20 Prøvefiske i Rogaland, 23 4 Lengdefordeling Eidsvatn - Bunngarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 4 Lengdefordeling Eidsvatn - Flytegarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur Eidsvatn. Lengdefordeling aure tatt på bunngran Figur 3.3. Eidsvatn. Lengdefordeling for aure tatt på tatt på flytegarn 7 6 Aldersfordeling Eidsvatn - Bunngarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Eidsvatn - Flytegarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur Eidsvatn. Aldersfordeling aure tatt på bunngarn Figur Eidsvatn. Alderfordeling aure tatt på flytegarn Vekstkurve Eidsvatn - Bunngarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = Vekstkurve Eidsvatn - Flytegarn, aure Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 25 Figur Eidsvatn. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur Eidsvatn. Vekstkurve for aure tatt på flytegarn 2

21 Prøvefiske i Rogaland, 23 K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Eidsvatn - Bunngarn, aure 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur Eidsvatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Eidsvatn - Flytegarn, aure 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur Eidsvatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på flytegarn Volumfordeling - mageinnhold Eidsvatn, bunngarn - aure Volumfordeling - mageinnhold Eidsvatn, flytegarn - aure Plankton 56 % Bunndyr 44 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Plankton 1 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur Eidsvatn. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på bunngarn Figur Eidsvatn. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure tatt på flytegarn Vurdering Eidsvatn har en tett bestand av aure med et stort innslag av ungfisk. Rekrutteringen er god. Resultater fra fiskeundersøkelser i Eidsvatn de siste ti årene har vist lignende resultater. Som ved tidligere undersøkelser ble det kun tatt et fåtall røyer. Røyebestanden er trolig relativt tynn, og arten er sannsynligvis utsatt for konkurranse fra auren som også beiter på dyreplankton. Aure tatt på flytegarn hadde utelukkende spist dyreplankton Kvellandsvatn Lund kommune Kvellandsvatn, som ligger i Siravassdraget, har vært kalket siden 199. Da fantes det fortsatt en restbestand av aure i vannet, og det er derfor ikke satt ut fisk. Kvellandsvatn har et areal på 11,6 dekar. Vannet ble fisket med 5 bunngarn natt til 13. september. Tabell 3.12 viser resultatene fra 24 sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser. 21

22 Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell Oversikt over resultater fra tidligere undersøkelser med flytegarn sammenlignet med årets resultat i Kvellandsvatn. År Garn Fangst Gj.vekt Kondisjon Gytefisk Hvit kjøttfarge (g) (%) (%) (Nordisk serie) 51 aure 13,98 3 kan. bekkerøye (Nordisk serie) aure 13, Gjennomsnittsvekt og gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for resultatene fra 1992 og 24 ligger på samme nivå. lengdefordelingen (fig. 3.39) viser at mesteparten av fangsten ligger i intervallet 2-26 cm. Ved prøvefisket i 1992 lå mesteparten av fangsten i intervallet cm. Aldersfordlingen (fig. 3.4) viser at aure i aldersgruppene 1-3 år dominerer. I 1992 ble det tatt aure som varierte fra -7 år, med en hovedvekt på årsklassene 3-5 år. Tilvekstkurven (fig. 3.41) viser noe avtakende vekst med økende alder. I 1992 var hadde den naturlige rekruttering nettopp tatt seg opp, og tilveksten viste da ingen tendenser til reduksjon med økende alder. Figur 3.42 viser forholdet mellom lengde og kondisjonfaktor. Det er ingen signifikant tendens til avtakende kondisjon med økende lengde Lengdefordeling Kvellandsvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Aldersfordeling Kvellandsvatn Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = Figur Kvellandsvatn. Lengdefordeling for F igur 3.4. Kvellandsvatn. Aldersfordeling for aure tatt på bunngarn aure tatt på bunngarn Vekstkurve Kvellandsvatn 4 Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = K-faktor Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor Kvellandsvatn 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6, Figur Kvellandsvatn. Vekstkurve for aure tatt på bunngarn Figur Kvellandsvatn. Forholdet mellom lengde og kondisjonsfaktor for aure tatt på bunngarn 22

23 Prøvefiske i Rogaland, 23 Volumfordeling - mageinnhold Kvellandsvatn, aure Luftinnsekter 4 % Plankton 26 % Annet 6 % Bunndyr 64 % Bunndyr Plankton Luftinnsekter Fisk Annet Figur Kvellandsvatn. Volumfordeling av mageinnhold vektet mot fyllingsgrad for aure fanget på bunngarn Bunndyr dominerte mageinnholdet (fig. 3.43), og 24% av de undersøkte aurene hadde tom mage. Vurderinger Kvellandsvatn har en middels tett bestand med aure av god kvalitet. Den naturlige rekrutteringen er god, og innslaget av ung fisk stort. Sammenlignet med undersøkelser fra 1992 har bestanden blitt tettere, og har nå et betydelig større innslag av ung fisk. 3.3 Bunndyrfauna Det ble tatt bunndyrprøver i inn- og utløpebekkene til Kjervallvann og Eidsvann. Komplett oversikt over artssammensetningen finnes i vedlegg IV. En sammenstilling av resultatene er gitt i tabell Ulike bunndyrarter i rennende vann har ulik toleranse overfor forsuring. Artssammensetningen vil derfor kunne gi en viss informasjon om forsuringsnivået i bekker og elver. Ettersom de fleste artene har en ettårig livssyklus vil denne informasjonen fortelle om forsuringstilstanden over året, til forskjell fra en vannprøve som vil gi et øyeblikksbilde. Såkalte forsuringsindekser er basert på kunnskapen om de ulike artenes forsuringstoleranse. Forsuringsindeks 1 (Fjellheim & Raddum 199) angir forsuringsgraden på en 4-delt skala. Nærvær av en eller flere svært forsuringsfølsomme organismer, arter som ikke tåler ph-verdier under 5,5, gir en poengverdi på 1. Nærvær av moderat forsuringsfølsomme arter, som tolererer ph-verdier ned mot 5, gir en poengverdi på,5. Dersom det forekommer arter som tåler ph ned mot 4,7, gis lokaliteten en poengverdi på,25. Dersom det kun forekommer forsuringstolerante arter gis lokaliteten poengverdi. Forsuringsindeks 2 (Raddum 1999) er lik indeks 1, men har en finere inndeling mellom poengverdiene,5 og1, og denne indeksen egner seg til å avdekke moderate forsuringsskader. F orsuringsindeks 2 =,5 + antall Baetis rhodani tilstede antall steinfluer tilstede 23

24 Prøvefiske i Rogaland, 23 Tabell Sammenstilling av resultatene fra bunndyrundersøkelsene Kjervallvatn Eidsvatn Innløp Utløp Innløp (Utløp*) Totalt antall arter/grupper (4) Totalt antall individer (65) Forsuringsindeks 1,5,5 1 - Forsuringsindeks 2 - -,7 - *Eidsvatn, som er forbundet med Steinsvatn gjennom et grunt sund, har inget egentlig utløp og prøven som ble tatt i dette sundet er ikke sammenlignbar med øvrige prøver. Kjervallvatn Det ble ikke funnet noen svært forsuringsfølsomme arter i inn- eller utløpet i Kjervallvatnet. Derimot ble det moderat forsuringsfølsomme vårflueartene Lepidostoma hirtum og Hydropsyche siltalai registrert i inn- respektive utløpsbekken. Det ble registrert flere arter fordelt på færre individer i innløpsbekken, noe som gir en høyere diversitet. Steinfluer var den dominerende gruppen i innløpsbekken, mens filtrerende vårfluearter av familien Polycentropodidae dominerte i utløpet. Denne gruppen er ofte vanlig i utløpssoner hvor de filtrerer partikler fra innsjøen. Eidsvatn Baetis rhodani ble påvist i prøven fra innløpsbekken. I tillegg ble de moderat forsuringsfølsomme vårflueartene Hydropsyche siltalai og Lepidostoma hirtum påvist her. Vårflueartene Hydropsyche siltalai og Polycentropus flavomaculatus var de vanligst forekommende artene i innløpsbekken. Begge artene, som er filtrerere, tåler en viss organisk forurensning. Prøven som ble tatt i utløpet er ikke representativ, og er ikke videre vurdert. 3.4 Dyreplankton Sammensetningen av dyreplanktonsamfunnet i pelagial- og littoralsonen i ble undersøkt i Kjervallvatn (24.8.4) og Eidsvatn (23.9.4). Vannlopper (Cladocera) er forsøkt bestemt så langt som mulig, mens hoppekrepsene (Copepoda) kun er skillet i de to hovedgruppene Calanoida og Cyclopoida. Hjuldyr (Rotatoria) er bestemt så langt som mulig, men denne gruppen tåler ikke konservering like bra som de øvrige, og kan derfor lett overses. Resultatene er vist i tabell Bosmina og Holopedium gibberum er vanlige og ofte dominerende vannloppe-arter i sure innsjøer i Skandinavien. Daphnier ser ikke ut til å trives i vann med ph under 5,5. Flere av de vanlige artene innenfor gruppen cyclopida copepoder er også mindre tolerante overfor surt vann. Artsantallet var lavt i begge de undersøkte vannene. Totalt ble det registrert 12 arter/grupper i Kjervallvatn og 14 arter/grupper i Eidsvatn. I Eidsvatnet ble vannloppen Dahnia longispina registrert både i littoral- og pelagialsonen til tross for hardt beitepress. Ceriodpahnia sp. (trolig quadrangula) var den vanligst forekommende vannloppen i pelagialen, mens Bosmina dominerte vannloppesammensetningen i littoralen. Hoppekreps dominerte i antall både i pelagial- og littoralprøven, og calanoida copepoder ble registrert i større tettheter en de cyclopide. I Kjervallvatn dominerte vannloppen Bosmina littoralprøven og Holopedium gibberum i pelagialprøven. Cyclopoida copepoder var den vanligste hoppekrepsgruppen i pelagialen, mens de calanoide ble registrert i størst antall i littoralen. Et ubestemt individ av slekten Daphnia ble observert i littoralprøven. 24

25 Prøvefiske i Rogaland, 23 Planktonprøvetakingen viste at vannkvaliteten er tilstrekkelig god for Dapnia i begge de undersøkte innsjøene. Aurebestanden er imidlertid tett både i Kjervallvatn og Eidsvatn, og høyt beitepress er trolig årsaken til at relativt få individer ble innsamlet. Tabell Resultater fra dyreplanktonundersøkelsene i Kjervallvatn og Eidsvatn. DYREGRUPPE/ART KJERVALLVATN EIDSVATN Pelagialen Littoralen Pelagialen Littoralen Vannlopper (Cladocera) Alanopsis elongata 1 1 Bosmina sp Bythotrephes longimanus 1 Ceriodaphnia sp. 23 Daphnia sp. 1 Daphnia longispina Holopedium gibberum Leptodora kindti 15 3 Polyphemus pediculus 1 Rhynchotalata falcata 1 Sida crystallina 7 Hoppekreps (Copepoda) Calanoida copepoder ~6 ~2 Cyclopoida copepoder ~4 6 Naupliuslarver/copepoditer ~33 1 ~9 ~6 Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus spp. ~4 >15 ~1 Kellicottia longispina Keratella cochlearis 16 Lecane sp. 1 Polyarthra sp. 1 Ubestemte rotatorier ~1 Totalt antall arter/grupper Totalt antall individer >1624 >15358 ~212 ~1171 Totalt antall arter Cladocera Totalt antall Cladocera Dybdemålinger Dybdekartene som er utarbeidet på bakgrunn av gjennomførte dybdemålinger er å finne i vedlegg V. 25

26 Prøvefiske i Rogaland, 23 4 REFERANSER Berg, E Melding om fiskebiologiske granskingar i Rogaland Kjervallvatnet. Rogaland Skogsselskap Berg, E Melding om fiskebiologiske granskingar i Rogaland Kjervallvatnet. Rogaland Skogselskap Dagestad, K. H. 21. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland, miljønotat 2-21 Fjellheim, A. and Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. Sci. Tot. Environment. 96: Helgøy, S. 21. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland, miljønotat 3-21 Helgøy, S. 21. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland, miljønotat 4-21 Hellen, B. A., Brekke E., Johnsen, G. H. og Kålås, S. 2. Prøvefiske i 14 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten Rådgivende Biologier. Rapport nr sider. ISBN Nordland, J. 2. Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland RC Consultants, rapport nr Persson, U Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, miljørapport nr sider. ISBN nr Persson, U Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland, 1991.Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, miljørapport nr sider.issn nr Persson, U Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland 1992.Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, miljørapport nr sider. ISSN nr Raddum, G. G. 1999: Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. Pp7-16 In: Raddum, G.G., Rosseland B.O. and Bowman, J. (ed.) 1999: Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA-report ISBN pp. 26

27 Prøvefiske i Rogaland, 23 5 VEDLEGG Vedlegg I: Rådata for prøvefiske med garn Vedlegg II: Prosentvis aldersfordeling Vedlegg III: Prosentvis lengdefordeling Vedlegg IV: Artsliste bunnfaunaundersøkelse Vedlegg V: Dybdekart 27

28 Prøvefiske i Rogaland, 23 Vedlegg I: Rådata fra prøvefiske med garn Indre Melkevatn bunngarn. Utvalg for skjellanalyser, aure Kjøttfarge Kjønn Lengde Vekt K- 1=rød, 1=gytefisk Beregnet lengde ved vinter (mm ) 1= (mm) (g) faktor 2=lyserød, =gjellfisk = 3= hvit , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Indre Melkevatn bunngarn. Lengde, vekt og K-faktor for resterende fangst, aure Indre Melkevatn Lille Indre Melkevatn Lengde Vekt K- Lengde Vekt K- (mm) (g) faktor (mm) (g) faktor , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99 28

29 Prøvefiske i Rogaland, 23 Indre Melkevatn bunngarn. Utvalg for otolittanalyser, røye Kjøttfarge Kjønn Lengde Vekt K- 1=rød, 1=gytefisk ALDER 1= (mm) (g) faktor 2=lyserød, =gjellfisk = 3= hvit , x , x , x ,9 2 1 x , x , x , x , x , x , x , x ,9 2 1 x , x , x , x , x , x , x , x , x , x , x , x ,81 2 x ,76 2 x Indre Melkevatn bunngarn. Lengde, vekt og K-faktor for resterende fangst, røye Lengde Vekt K- Lengde Vekt K- (mm) (g) faktor (mm) (g) faktor , , , , , , , , ,69 29

30 Prøvefiske i Rogaland, 23 Aurebekktjørn. Total fangst, aure Kjøttfarge Lengde Vekt K- 1=rød, (mm) (g) faktor 2=lyserød, 3= hvit 1=gytefisk =gjellfisk Kjønn 1= = , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Beregnet lengde ved vinter (mm ) 3

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 999 FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sogn

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Stavanger, 31. oktober 2004 AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Biologiske undersøkelser

Detaljer

Biologisk oppfølging av lokale kalkingstiltak Selura i Flekkefjord kommune

Biologisk oppfølging av lokale kalkingstiltak Selura i Flekkefjord kommune Biologisk oppfølging av lokale kalkingstiltak Selura i Flekkefjord kommune Stavanger, oktober 2005 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009 Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009 Stavanger, juli 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser

Detaljer

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743 Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1743 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Rapport 3-2012 2010 Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Skien 1. mars 2012 Side 2 av 42 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 biologisk oppfølging av fire

Detaljer

Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden og Voss kommuner 2010 og 2011 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1536

Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden og Voss kommuner 2010 og 2011 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1536 Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden og Voss kommuner 21 og 211 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1536 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 6 innsjøer i Vest-Agder høsten 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1313

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 6 innsjøer i Vest-Agder høsten 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1313 Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 6 innsjøer i Vest-Agder høsten 2009 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1313 Forsidefoto: Lauvlandsvatnet i Farsund Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Indre Skålvikvatnet i forbindelse med oppdemming FORFATTERE Tone Telnes Bjart Are Hellen Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Marine

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Rapport 4-2010 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Skien 30. september 2010 Side 2 av 13 Forord Gjennom over 100 år har

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1731 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i 5 innsjøer i Etnefjellene i 2012 FORFATTERE:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2076 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1433

Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1433 Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1433 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 21 FORFATTERE:

Detaljer

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782 Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1782 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 141 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planene om utvidelse av Iveland kraftverk, august 26 Helge Skoglund Bjørn

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske og tilrådingar for drift av Botnavatnet, Mosavatnet, Klovskardvatnet og Sørlivatna i Fitjar kommune i 997 FORFATTER: Cand. scient. Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 174 Prøvefiske i Torfinnsvatnet, august 2009 Gunnar Bekke Lehmann og Ole Rugeldal Sandven LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003

UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003 ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003 FISKESTATUS, VANNKJEMI OG KALKING (Espen Enge, des. 2003) Kolsvatn (vestkilen) ESPEN ENGE -

Detaljer

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Fiskeundersøkelse for BKK i Indre Kløvtveitvatnet, Austgulen, august 2014

Fiskeundersøkelse for BKK i Indre Kløvtveitvatnet, Austgulen, august 2014 Rapport nr. 236 Fiskeundersøkelse for BKK i Indre Kløvtveitvatnet, Austgulen, august 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003 Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 3 HORDALAND VOSS OSTERØY GRANVIN BERGEN JONDAL MAURANGER ODDA TYSSEDAL RØLDAL SULDAL ETNE MVA-rapport

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014. Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik

Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014. Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik 1156 Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014 Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og

Detaljer

Laksesmoltproduksjon i innsjøer i kalka elver i Rogaland

Laksesmoltproduksjon i innsjøer i kalka elver i Rogaland Laksesmoltproduksjon i innsjøer i kalka elver i Rogaland Stavanger, 30. mars 2005 Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Laksesmoltproduksjon i innsjøer i

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 1996-23 Del 1: Faktorer med betydning for bestandsstatus R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 751 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 1 Nygard pumpekraftverk Prøvefiske i Stølsvatnet og Steinslandsvatnet 7 Arne Fjellheim Gunnar Raddum LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) _ Prøvefiske i (Årdal).. oktober Espen Enge (des. ) fra prøvefisket i Adr.: Østhusvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tittel: Prøvefiske i (Årdal)..

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) 8_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene sommeren 28 Espen Enge (apr. 29) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876 793 962 MVA) SAMMENDRAG/KONKLUSJON

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 154 Fiskebiologiske undersøkelser i Skytjedalsvatnet og Skytjedalselven, Eidfjord, september 2008 Gunnar Bekke Lehmann 2 LABORATORIUM

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli 2002 - april 2003

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli 2002 - april 2003 Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli - april 3 HORDALAND VOSS ULVIK OSA BERGEN EIDFJORD TINNHØLEN MAURANGER ODDA TYSSEDAL MVA-rapport

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk 1107 Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer