Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner"

Transkript

1 Rapportnr. 17 ISSN nr ISBN nr Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

2 Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo Publiseringsform: Trykket og elektronisk (pdf) Forfattere: Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes Sitering: Brabrand, Å., Saltveit, S.J., Pavels, H. og Bremnes, T Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore-Uvdal kommuner. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 17, 28 s. ISSN nr ISBN nr Fra 2011 inngår forskningsrapportene fra LFI i ny rapportserie ved Naturhistorisk museum, men gis samtidig fortløpende nummer i LFI s opprinnelige rapportserie. LFI rapport nr. 297 (ISSN X). Forsidebilde: Henning Pavels

3 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

4

5 Antall sider og bilag: 28 sider Tittel Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommune Forfatter(e)/ enhet: Åge Brabrand (NHM) Svein Jakob Saltveit (NHM) Henning Pavels (NHM) Trond Bremnes (NHM) Rapportnummer: 17 Gradering: Åpen Prosjektleder: Svein Jakob Saltveit Prosjektnummer: ISSN Dato: Oppdragsgiver(e): E-CO Vannkraft AS ISBN Oppdragsgiversref. Bjørn Otto Dønnum Sammendrag: Rødungen i Ål og Nore-Uvdal kommuner inngår i Uste-Nes reguleringen i Hallingdal. Før reguleringen var Rødungen kjent for å være et godt ørretvann. Etter regulering er det i tillegg til ørret etablert bestander av sik, ørekyt og røye. Rødungen bærer preg av å være et gammelt reguleringsmagasin. Undersøkelsen i 2011 hadde som mål å dokumentere fiskeribiologisk status etter at det ble foretatt endringer i mengde og alder på utsatt fisk i 2006, til dagens pålegg på stk. 1-årig ørret. Det foregår beskatning med garn og sportsfiskeredskap, primært etter ørret. Fisket forvaltes noe ulikt i søndre og nordre del. Føring av fangststatistikk er mangelfull, og fiskere skiller ikke mellom utsatt fettfinneklippet ørret og vill ørret. Dagens beskatning på garn tar trolig primært fiskespisende ørret. Strandsonen er preget av vannstandsvariasjon, og næringstilbudet for fisk er begrenset. Det viktige krepsdyret skjoldkreps (Lepidurus arcticus) ble funnet i en ørret, men skjoldkrepsbestanden antas å være lav. Ørretens kondisjon var relativt dårlig, og inntaket av næringsdyr fra strandsonen var begrenset. Selv om enkelte ørret ikke var fettfinneklippet (23 av et totalt materiale på 85 ørret), konkluderes det på grunnlag av vekstmønsteret at all ørret tatt under prøvefiske i 2011 var utsatt ørret. Ørreten i Rødungen vurderes derfor å ikke ha egen rekruttering, verken i tilløpsbekker eller i strandsonen i selve magasinet. Det ble heller ikke tatt gytemoden ørret under prøvefiske, noe som ikke uten videre lar seg forklare. Sammenliknet med 2003 var det dårligere vekst hos ørret. Røye og sik hadde bestander med egenrekruttering. Begge artene er typisk planktonspisere, og har derfor betydelig bedre næringsgrunnlag enn ørret. Det anbefales en nærmere utredning om årsaksforhold knyttet til fravær av gytemoden fisk og fravær av rekruttering hos ørret. Kvaliteten på fisk som settes ut bør vurderes. To mulige gytebekker bør vurderes for eventuell utlegging av gytegrus. Ørretbestanden i Rødungen er i dagens situasjon avhengig av utsettinger. Kondisjonen på ørret under 28 cm var lav, noe som tyder på at bestanden av ørret er for høy i forhold til næringsgrunnlaget. Det anbefales at utsettingsantallet reduseres noe.

6

7 Forord Rødungen i Ål og Nore-Uvdal kommuner inngår i Uste-Nes reguleringen i Hallingdal etter at Oslo Lysverker (E-CO Vannkraft AS) ble gitt konsesjon i Før reguleringen var Rødungen kjent for å være et godt ørretvann. Etter regulering er det etablert bestand av sik, ørekyt og røye, og Rødungen bærer preg av å være et gammelt reguleringsmagasin. Den foreliggende undersøkelse har som mål å dokumentere fiskeribiologisk status etter at det ble foretatt endringer i mengde og alder på utsatt fisk i 2006, til dagens pålegg på stk. 1-årig ørret. Oslo 30. april 2012 Svein Jakob Saltveit

8

9 Innhold 1. INNLEDNING MANDAT METODIKK VANNKJEMI BUNNDYR OG ZOOPLANKTON GARNFISKE ELEKTROFISKE RESULTATER VANNKJEMI OG SIKTEDYP PLANKTON BUNNDYR PRØVEFISKE LENGDEFORDELING ALDERSSAMMENSETNING OG VEKST KJØNNSFORDELING OG KJØNNSMODNING KJØTTFARGE KONDISJON ERNÆRING NATURLIG REKRUTTERING FANGSTOPPLYSNINGER KOMMENTARER BUNNDYR OG PLANKTON FISK FANGSTUTBYTTE UNDER PRØVEFISKE REGULERINGSEFFEKTER PÅ FISK VURDERING AV TILTAK LITTERATUR... 29

10

11 1. Innledning Rødungen Sør ligger i Ål og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud og ble regulert i Reguleringen innebar stenging av Rødungselva (utløp) og en overføring av vann til Usta kraftstasjon som har avløp til Hallingdalselva ved Strandafjorden. Vann fra Ustevann kan føres til Rødungen via Usta kraftstasjon. Rødungen har en reguleringshøyde på 13,5. Det må derfor forventes rimelig stabile forhold når det gjelder effekter av regulering. Vannet er tidligere undersøkt, senest i Det var opprinnelig bare ørret i Rødungen, men ved overføring fra Ustevann finnes nå sik, røye og ørekyt. Fiskesamfunnet består derfor i dag av fire arter. Det er et et pålegg om utsetting av ørret. Dette har vært endret fra opprinnelig ca ørretyngel årlig på 1960-tallet. Fra 1980-tallet og fram til 2005 ble det satt ut stk. 2-somrige settefisk av ørret årlig. Fra 2006 har det blitt satt ut stk. 1-årige ørretunger fra Tunhovdstammen årlig. All utsatt fisk skal merkes ved finneklipping. Siste endring er gjort på grunnlag av undersøkelsen i 2003 som konkluderte med at en akseptabel ørretbestand var helt avhengig av regelmessige utsettinger. Dette pålegget skulle vurderes etter fem år. Det foregår beskatning med garn og sportsfiskeredskap, primært etter ørret, med maskevidder fra 35 til 52 mm. Det tas en del større ørret, og ørret på flere kilo tas årlig (Enerud 2003) Mandat Hensikten med undersøkelsen i Rødungen er beskrevet av fylkesmannen i Buskerud (brev av 19. januar 2011). For at bestandene og effektene av regulering skulle kunne vurderes over tid var det ønskelig med et opplegg for undersøkelsene og prøvetakning som ved tidligere undersøkelser. Målsetting var undersøkelsen var å: Kartlegge bestandsstatus Vurdere effekten av utsettingspålegget Kartlegge naturlig rekruttering Kartlegge avkastningen 2. Metodikk 2.1. Vannkjemi Det ble tatt vannprøver i de to hovedbassengene, samt siktedyp med Secchi-skive. Følgende parametre ble målt: ph, tot-n, Tot-P, TOC, kalsium, turbiditet, farge, ledningsevne. 11

12 2.2. Bunndyr og zooplankton Bunndyr ble samlet inn i strandsonen nær dammen i sørøstenden. Innsamling av bunndyr ble foretatt med rotehåv, der en del bunnmateriale fra et område med steinbunn ble rotet opp med foten og samlet inn. Det ble benyttet en innsamlingstid på 2 minutter. Materialet ble fiksert og senere sortert på laboratoriet. De fleste grupper ble artsbestemt. Dyreplankton ble samlet inn ved fire vertikale håvtrekk (håv diameter 25 cm, maskevidde 90 µm) fordelt på to trekk i hvert basseng. Vannlopper (Cladocera) ble bestemt til art eller slekt Garnfiske Det ble fisket med standard Jensenserie utvidet med maskeviddene 10 og 16 mm bunngarn (til sammen 10 garn á 25 x 1,5 meter). Garna ble satt enkeltvis fra land og rett ut. Garna fisket fra kveld til påfølgende morgen. Det ble fisket med til sammen 7 bunngarnserier, dvs. til sammen 70 garnnetter spredt over hele innsjøen, Fig. 1. Det ble satt en flytegarnserie på 4 flytegarn (6 x 25 m, maskevidder: 19.5, 29, 35 og 39 mm). Fiskens lengde ble målt i mm fra snute til naturlig utstrukket halespiss, og fiskens vekt avlest i gram på digital vekt. Skjell og otolitter (øresteiner) ble benyttet for bestemmelse av alder og vekst. Veksten ble tilbakeberegnet for ørret og sik (Dahl 1910). Lengde ved fangst er tatt med som siste års tilvekst. Røya ble aldersbestemt, men vekst ble ikke tilbvakeberegnet. Kjønn ble bestemt og stadium vurdert fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk, dvs. fisk som ikke skal gyte kommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Fargen på fiskekjøttet ble vurdert i tre kategorier; rød, lyserød og hvit. Magesekk ble konservert på 70 % etanol for senere bestemmelse. Magefylling og ernæring ble angitt på skala fra 0-12; tom mage ble satt til 0 mens 12 er sterkt utspilt magesekk. De ulike næringsdyrene ble gitt poeng iht. andel av magefylling. Kondisjonsfaktoren ble beregnet, K = V(g) x 100 / L 3 (cm), som er et uttrykk for fisken kvalitet. Lav verdi (< 1,0) angir mager fisk, mens høy verdi (>1,0) angir fisk med god kondisjon Elektrofiske For undersøkelse av fisk på innløpsbekker og i strandsonen ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat konstruert av ingeniør Paulsen. Apparatet leverer kondensatorpulser med spenning ca V og frekvens 80 Hz. Feltinnsamling ble foretatt i september 2011 under gode forhold. Det ble fisket i fire bekker og i strandsonen nær disse. Lokaliteter er vist i Fig

13 Figur 1. Kart over Rødungen i Ål og Nore-Uvdal kommuner, med avmerkete områder for garnfiske ( ), planktontrekk ( ), bunndyr ( ), og elektrofiske ( ) i september Resultater 3.1. Vannkjemi og siktedyp De vannkjemiske målingene er vist i Tab. 1, der det er vist svært lavt innhold av næringssalter, og med ph verdier mellom 6,3 og 6,7. Det er derfor ingen tegn til sure fohold for fisk eller bunndyr. Siktedypet ble målt til 10,1 og 9,2 m, og må betegnes som typisk for norske høyfjellsjøer. Tabell 1. Resultater fra vannkjemiske målinger fra Rødungen ELEMENT Enheter Syd vest ende Syd vest ende Ved dam Ved dam N-total mg/l 0,1 0,15 0,15 0,18 P-total mg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 TOC mg/l 26,2 7,74 3,27 44,6 Fargetall mg Pt/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Turbiditet FNU 0,67 0,7 0,98 0,85 ph 6,68 6,34 6,59 6,74 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 1,86 1,85 1,81 1,8 Ca mg/l 2,13 2,17 2,07 2,14 Siktedyp m 10,1 9,2 Farge Lys grønn Lys grønn 13

14 3.2. Plankton Dyreplanktonsamunnet var artsfattig, og i de pelagiske områdene var det total dominans av hoppekreps, vesentlig små cyclopoide copepoda. Av vannlopper ble Daphnia funnet med andel av 11 %. Bythotrephes longimanus ble funnet i mageprøver hos fisk, men ikke påvist i vertikale prøver tatt i de frie vannmassene uavhengig av land. I horisontale trekk nær land var prøvene totalt dominert av Daphnia (98 %), mens hoppekreps og Bythotrephes longimanus ble funnet med en andel på 1 % hver. Ved dammen Hovedbasseng DAPHNIA CYCLOPS BOSMINA HOLOPEDIUM DAPHNIA CYCLOPS BOSMINA HOLOPEDIUM Fig. 2. Sammensetning av dyreplankton samlet inn med håvtrekk i Rødungen i september Bunndyr I strandsonen ble det funnet et bunndyrsamfunn som er typisk for gamle høyfjellsmagasiner, med dominans av fåbørstemark og fjærmygg (tabell 2). Vårfluer og døgnfluer var fraværende, mens det ble funnet noen få indvider av steinfluer fra slekten Nemoura. Det ble også funnet store mengder av linsekreps som er et viktig næringsdyr for fisk i reguleringsmagasiner. Tabell 2. Arter og grupper av bunndyr i strandsonen i Rødungen (sydøst) i september NEMATODA 12 OLIGOCHAETA 1250 COLLEMBOLA 4 PLECOPTERA Nemoura sp. 8 DIPTERA CHIRONOMIDAE Larver 900 Pupper 60 TIPULIDAE Tipula sp. 12 EPHYDRIDAE 2 MUSCIDAE 1 CRUSTACEA Eurycercus lamellatus 1000 Chydoridae ubestemte 1450 Ostracoda ubestemte

15 3.4. Prøvefiske Resultatet av prøvefiske med 7 bunngarnserier var: 85 ørret, 43 røye og 15 sik, samt 20 ørekyt. På flytegarnserien ble det kun tatt 1 røye. Fangst pr. garnnatt viser gjennomgående lave fangster av alle tre arter (Tabell 3). Størst utbytte av antall ørret ble tatt på maskevidde 19.5 mm, mens det i vekt var størst utbytte på 22.5 mm. På flytegarn ble det ikke tatt ørret eller sik, kun ei røye på 397 g på maskevidde 39 mm. Av 85 ørret var 23 ikke finneklippet, og derved i utgangspunktet vurdert som villfisk. Under vurderingen av vekstforløpet ble det konkludert med at disse overveiende sannsynlig også var utsatt fisk. Disse var enten ikke finneklippet, eller hadde regenerert fettfinne. Det ble derfor konkludert med at all ørret i fansten var utsatt fisk, og at ingen var villfisk, dvs. naturlig rekruttert. Tabell 3. Fangstresultat ved prøvefiske i strandsonen i Rødungen i september Det er benyttet 7 bunngarnnetter pr. maskevidde og 1 flytegarnnetter pr. maskevidde. Bunngarn Ørret pr. garnnatt Røye pr. garnnatt Sik pr. garnnatt mm Antall Vekt Gj. vekt Antall Vekt Gj. vekt Antall Vekt Gj. vekt 10 0,14 9,3 65,0 0,00 0,0-0,00 0,0-16 2,14 81,5 38,1 2,14 91,0 42,5 0,14 4,9 34, ,14 267,3 64,5 1,00 66,4 66,4 0,14 6,8 47, ,86 350,1 90,8 0,86 86,5 100,9 0,29 34,7 121,4 26 0,86 125,1 146,0 1,00 158,6 158,6 1,14 153,3 134,2 29 0,29 19,2 67,3 0,29 17,7 61,9 0,29 48,2 168,9 35 0,29 78,7 275,5 0,86 336,2 392,2 0,00 0,0-39 0,29 123,3 431,5 0,00 0,0-0,14 42,1 294,4 45 0,14 122,9 860,0 0,00 0,0-0,00 0,0-52 0,00 0,0-0,00 0,0-0,00 0,0 - Totalt pr. serie 12, ,40 6,14 756,33 2,14 290,04 Flytegarn Ørret pr. garnnatt Røye pr. garnnatt Sik pr. garnnatt mm Antall Vekt Gj. vekt Antall Vekt Gj. vekt Antall Vekt Gj. vekt ,5 397,

16 Prosent Prosent Prosent 3.5. Lengdefordeling Ørret fra ca cm utgjorde den vesentlige delen av materialet (Fig. 3). Av 85 ørret var kun 6 større enn 26 cm. Materialet av røye fordelte seg fra cm. De fleste sik i materialet var mellom 25 og 30 cm, og største sik var 31,6 cm (Fig. 3). 20 Ørret Fiskelengde (cm) Røye Fiskelengde (cm) Sik Fiskelengde (cm) Fig. 3. Lengdefordeling av ørret (n=85), røye (n=43) og sik (n=15) tatt under prøvefiske i Rødungen i september

17 Prosent Prosent Prosent 70 Ørret Alder (antall vekstsesonger) 30 Røye Alder (antall vekstsesonger) 30 Sik Alder (antall vekstsesonger) Fig. 4. Aldersfordeling av ørret (n=85), røye (n=43) og sik (n=15) tatt under prøvefiske i Rødungen i september

18 3.6. Alderssammensetning og vekst Den 1-årige ørreten som settes ut er klekket i januar og fôret fram til utsetting i juli (noen også i september) året etter. Fisken har da første år levd en vinter og en hel vekstsesong, og videre vekst i anlegg fram til juli/ evt. september det året de settes ut. Fangsten av ørret besto av fisk fra 2 til 7 år (vekstsesonger), med dominans av fisk med 3 vekstsesonger (2 vintersoner, hvorav 1 vinter i anlegg), (Fig. 4). De med 2 vekstsesonger er derfor tatt det året de er satt ut. Fra 3 til 7 vekstsesonger (2-6 vintersoner) var det jevnt fallende forekomst, noe som antyder jevn årlig dødelighet, men desidert størst dødelighet fra tredje til fjerde vekstsesong (Fig. 4). Fangsten av røye var dominert av fisk med 3-6 vekstsesonger, og eldste fisk hadde hatt 9 vekstsesonger (Fig. 4). Materialet av sik besto av mye eldre fisk, med jevn forekomst av individer med 6 til 14 vekstsesonger. Av fisk yngre enn 6 vekstsesonger ble det bare tatt fisk med 3 vekstsesonger. Vekst hos ørret, røye og sik er vist i Fig. 5. For ørret er utsettingsstørrelsen tilbakeberegnet til 10,1 cm (95 % K.L. ±0,4). Deretter er det en årlig tilvekst på ca 4 cm. Det er ikke tegn til vekststagnasjon. Noen få individer med god vekst med 6 og 7 vekstsesonger drar kurven opp, og antyder at enkelte individer kan slå over på fiskediett med økt årlig tilvekst. For røye og sik er det jevn vekst og ikke typisk vekststagnasjon, men for sik avtagende vekst etter 7 vekstsesonger 25,9 cm (95 % K.L. ±0,83) (Fig. 5). For røye ble det ikke foretatt tilbakeberegning, men det fremgår av Fig. 5 at det var stor variasjon i individuell vekst. For røye med 6 vekstsesonger varierte lengde fra 19,1 til 33,5 cm Kjønnsfordeling og kjønnsmodning I materialet av ørret ble det ikke påvist individer som skulle gyte kommende høst. Det ble kun påvist ørret i stadium 1 og 2, for begge kjønn (Fig. 6). Med prøvefiske i september burde gytere være lett å påvise, og det er med en viss undring at gytere ikke ble påvist i materialet. Det ble heller ikke fanget eller observert gytere i bekker. For røye ble det påvist hanner fra lengde ca 14 cm og hunner fra ca 18 cm som skulle gyte kommende høst. For sik var tilsvarende både hunner og hanner kjønnsmodne fra ca 25 cm. 18

19 Fiskens lengde (cm) Fiskens lengde (cm) Fiskens lengde (cm) 50 Ørret Antall vekstsesonger Røye Antall vekstsesonger Sik Antall vekstsesonger Figur 5. Vekst hos ørret (tilbakeberegnet), røye (empirisk) og sik (tilbakeberegnet) tatt under prøvefiske i Rødungen i sept

20 Gytestadium Gytestadium Gytestadium HANN HUNN Ørret Fiskens lengde (cm) HANN HUNN Sik Fiskens lengde (cm) HANN HUNN Røye Fiskens lengde (cm) Figur 6. Kjønnsmodning hos ørret, sik og røye tatt under prøvefiske i Rødungen i september

21 3.8. Kjøttfarge Ørret i Rødungen hadde lyserød kjøttfarge ved lengde større enn ca 23 cm, og kun èn ørret på 31,2 cm hadde klar rødfarge (Fig. 7). For røye inntraff lyserød kjøttfarge ved lengde ca 16 cm og rød kjøttfarge fra 22 cm. Rød Ørret Lyserød Hvit Fiskens lengde (cm) Rød Røye Lyserød Hvit Fiskens lengde (cm) Figur 7. Kjøttfarge hos ørret og røye tatt under prøvefiske i Rødungen i september Kondisjon For ørret var det gjennomgående dårlig kondisjon for en stor del av materialet, og det var ingen sammenheng mellom fiskens kondisjon og fiskens lengde. Gjennomsnittlig K-faktor var 0,97, se Fig. 8. En stor del av materialet hadde en k-faktor mellom 0,82 og 0,90, noe som er lavt sett i lys av at innsamlig ble foretatt i september, dvs. på slutten av en vekstsesong og at ingen fisk skulle gyte kommende høst. For røye var det en klar sammenheng med økende K-faktor og økende fiskelengde. 21

22 Kondisjonsfaktor Kondisjonsfaktor Ørret 1,2 1,1 1,0 K=1,0 0,9 0,8 0,7 0, Fiskelengde (cm) Røye 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0, Fiskelengde (cm) Figur 8. Kondisjon hos ørret og røye tatt under prøvefiske i Rødungen i september Ernæring Ørretens næring besto av all hovedak av landinsekter, Bythotrephes og linsekreps for de fleste lengdegrupper (Fig.9). Skjoldkreps (Lepidurus) ble påvist i lengdegruppen cm. Næringsopptaket tyder på relativt sparsomt næringstilbud i stransonen, idet få bunndyr herfra inngikk i dietten. For røya tatt på flytegarn ble bare Daphnia påvist (Fig.10). 22

23 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ørret bunngarn cm15-20 cm20-25 cm25-30 cm > 30 cm Vannkalv Landinsekter Stankelbein Fjærmygg Vårfluer Gastopoda Bythotrephes Daphnia Eurycercus Lepidurus 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Røye bunngarn cm cm cm cm > 30 cm Landinsekter Fjærmygg Cyclops Bythotrephes Daphnia Eurycercus 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sik bunngarn cm cm cm > 30 cm Cyclops Bythotrephes Daphnia Eurycercus Bosmina Figur 9. Volumprosent av ulike næringsdyr hos ørret, røye og sik tatt på bunngarn i Rødungen i september

24 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Røye flytegarn cm cm cm cm > 30 cm Cyclops Bythotrephes Daphnia Eurycercus Lepidurus Bosmina Figur 10. Volumprosent av ulike næringsdyr hos røye (n=1) tatt på flytegarn i Rødungen i september Naturlig rekruttering Det ble ikke påvist ville rekrutter av ørret i strandsonen på de undersøkte lokalitetene. I tilløpsbekken fra Ostjønn ble det fanget 3 ørret, alle cm og ikke fettfinneklippet. Alt tydet imidlertid på at de likevel var utsatt fisk, og utsatt samme år. I Bjørnsbubekken og bekk i nordvest ble det, foruten ørekyt, påvist to ørret, begge 18 cm og fettfinneklippet. Det konkluderes derfor med at det ikke ble påvist villrekruttert ørret i Rødungen under feltarbeidet i Fangstopplysninger I Rødungen har fire grunneiere rett til å fiske med garn i nordre basseng (nordre del), mens 40 grunneiere har rett til å fiske i søndre basseng (søndre del). Det fiskes med maskevidde mm i nordre basseng og opp til 52 mm i søndre. Flytegarn benyttes ikke. Resultatene fra 2011 fra nordre basseng (ikke fangststatistikk) er gitt i tabell 4 og og fra søndre basseng i tabell 5. Tabell 4. Fangstopplysninger fra nordre basseng i Rødungen, tatt på garn av grunneiere i Det er ikke ført fangststatistikk. Tallene er oppgitt på grunnlag av erindring (vekt i kg). Vekt i kg Antall Total Snitt vekt Ørret ,460 Sik ,180 Røye 5 2 0,400 Det ble fanget 20 ørret over 1 kg og største ørret var 4,5 kg. Da det ikke var kjent at utsatt ørret var fettfinneklippet, ble ørret ikke spesielt undersøkt. Det opplyses at minst tre var fettfinneklippet. I søndre basseng er det 40 grunneiere. Fisket med garn er bortleid til to hyttelag. Både i 2010 og 2011 foreligger det fangstoppgave fra fem fiskere, se tabell 5. Det var små forskjeller i fangst av ørret 24

25 mellom 2010 og I 2011 ble det fanget langt færre sik enn i 2010, mens det i 2011 ble fanget flere røye. Tabell 5. Fangstopplysninger fra søndre basseng i Rødungen, tatt på garn av fem grunneiere i 2010 og 2011 (vekt i kg). ØRRET SIK RØYE Antall Vekt Snitt vekt Antall Vekt Snitt vekt Antall Vekt Snitt vekt ,1 0, ,4 0, ,5 0, , ,7 0, ,2 0,493 Det er ikke kjent hvor mange garn som benyttes, verken i nordre eller søndre basseng. 4. Kommentarer 4.1. Bunndyr og plankton Av bunndyr i strandsonen ble det funnet relativt få grupper, med dominans av fåbørstemark og fjærmygg. Strandsonen må angis å være preget av vannstandsvariasjon, og næringstilbudet for fisk er her derfor begrenset. Imidlertid er det forekomst av linsekreps, et viktig næringsdyr for ørret i gamle reguleringsmagasiner Fisk På bakgrunn av prøvefiske i 2011 må ørreten i Rødungen vurdres ikke å ha (påvisbar) egen rekruttering, verken i tilløpsbekker eller i strandsonen i selve magasinet. Dette til tross for at enkelte bekker er vurdert til å ha gytemuligheter. Selv om det var enkelte individer i materialet som ikke var fettfinneklippet, tydet vekstmønsteret på at dette likevel var fisk fra anlegg. De få ørretene som ble fanget under elektrofiske i bekk fra Ostjønn var heller ikke fettfinneklippet, men hadde finneslitasje som viste at dette med stor sannsynlighet var utsatt fisk. Ørretens kondisjon var relativt dårlig, og inntaket av næringsdyr fra strandsonen var begrenset. I nærvær av planktonspisende sik og røye vil derfor ørret ikke ha stor mulighet til å foreta næringsvandringer ut de frie vannmasser pga. næringskonkurranse. Sammeliknet med 2003 var det dårligere vekst i 2011, og veksten var relativ lik den funnet i 1976, selv om størrelsen ved utsetting var større i Røye og sik hadde bestander med egenrekruttering, og det var relativt gamle individer til stede hos sik, yngre hos røye. Begge artene er typisk planktonspisere, og har derfor betydelig bedre næringsgrunnlag enn ørret. Dietten hos begge viste da også et betydelig innslag av plankton fra de frie vannmassene. Dette betyr også at det produktive arealet for ørret på den ene siden, og sik og røye på den andre, vil være forskjellig. Det produktive arealet for ørret vil være strandnære områder, dvs. et belte langs land, mens hele magasinarealet vil være det produktive arealet for røye og sik. 25

26 Antall fisk/garnserie og natt Fiskens lengde (cm) Fiskens alder Fig. 11. Tilbakeberegnet vekst hos ørret i 1976, 2003 og Det er et tankekors at det ikke ble påvist rekrutter i noen av innløpsbekkene, at det ikke ble påvist villfisk i bestanden, og at det heller ikke ble påvist kjønnsmoden ørret. Antall og størrelse på innløpsbekker er begrenset, og flere er vurdert å kunne tørke ut i tørre somre og også fryse til i kalde vintre med lite snø. Den opprinnelige utløpselva som nå er stengt var opplagt den ene viktige gytelokaliteten. Muligens vil det år om annet være gytemuligheter i Bjørnsbubekken Fangstutbytte under prøvefiske Fangstutbytte under prøvefiske med bunngarn (antall fisk/bunngarnserie og natt) var høyere i 2011 enn i 2003, men langt mindre enn det fanget i 1976 (Fig. 12). I 2011 ble det tatt 12,1 ørret pr. garnserie og natt, mens det i 1976 ble tatt 23,7 og i 2003 tatt 7,2 ørret pr. garnserie og natt. Fangstene av sik og røye var også noe høyere i 2011 enn i 2003, men betydelig lavere enn i Ørret Sik Røye Fig. 12. Antall fisk tatt pr. bunngarnserie og natt i 1976, 2003 og

27 Kotehøyde (m oh.) Lengdefordelingen av ørret tatt under prøvefiske i 2011 viste kun ytterst få fisk over 28 cm. Når beskatningen med garn skjer med maskevisse 40 mm eller større, vil dette beskatte kun en svært liten del av den totale ørretbestanden. Sannsynligvis skjer beskatningen på garn kun på den delen av ørretbestanden som har slått over på fiskediett. Det bør angis at denne delen av ørretbestanden er lett å overbeskatte med garn Reguleringseffekter på fisk Fiskesamfunnet i Rødungen består av ørret, røye, sik og ørekyt. Reguleringshøyden og oppfylling så sent som i begynnelsen av august (Fig. 13) tilsier lav produksjon av næringsdyr i strandsonen. Bunndyrsamfunnet i 2011 viste også fravær av større insektlarver, snegl og marflo, og dominans av fåbørstemark og fjærmygglarver. Linsekreps ble påvist i strandsonen. Den vesentligste delen av næringsdyrproduksjonen for fisk vil, foruten linsekreps i strandsonen, foregå i de frie vannmassene i form av zooplankton, der viktige grupper/arter som Daphnia sp. og Bythotrephes longimanus ble påvist både i håvtrekk og i mageinnholdet hos fisk. Hos ørret besto næringen mye av overflateinsekter, linsekreps, Bythotrephes longimanus. Det viktige krepsdyret skjoldkreps (Lepidurus arcticus) ble funnet i en ørret. Dette næringsdyret er relativt frittsvømmende og har stor toleranse for store reguleringshøyder, bare eggene som legges på grunt vann blir vanndekket tidlig nok slik at klekking, vekst og ny egglegging kan skje i løpet av sommer og høst. Skjoldkreps er særlig attraktivt for fisk, og blir relativt lett nedbeitet dersom det er tett fiskebestand. Den sene fyllingen av Rødungen (juli) fører til at eggene til skjoldkreps vanndekkes sent på sommeren. Skjoldkreps ble funnet i en ørret i 2011, og den ble ikke påvist i undersøkelsen i 2003 (Enerud 2003). Mye tyder derfor på at skjoldkrepsbestanden er svært lav og at manøvreringen er en begrensende faktor. Ørekyt er funnet å være en viktig predator på larvestadiet (Borgstrøm et al. 1985), og ørekyt i Rødungen kan også være en begrensende faktor for skjoldkreps Fig. 13. Vannstand i Rødungen sør i to 3 års perioder: og (stiplet). For sik og røye vil produksjonen av zooplankton i magasinet kunne utnyttes bedre enn av ørret, da disse artene er mer typiske planktonspisere. I nærvær av sik og røye vil ørret ha en svært ugunstig situasjon når det gjelder næringsdyr, med stor næringskonkurranse fra sik og røye om zooplankton, 27

28 og med liten næringsdyrproduksjon i strandsonen pga. regulering. Her vil linsekreps, skjoldkreps og overflatenæring være viktig næring for ørret. Imidlertid vil enkelte få ørret kunne slå over på fiskediett, dvs. ørekyt, småsik og smårøye, og disse vil kunne oppnå betydelig vekst og størrelse, noe jevnlig fangst av større ørret bekrefter. Dette vil likevel være en ytterst liten andel av den totale ørretbestanden. Det kritiske her vil være overgangen til å ete fisk, og tilgjengeligheten av større næringsdyr som ørekyt, skjoldkreps, smårøye og småsik vil her være en viktig faktor. Det ble ikke funnet villrekruttert ørret under prøvefiske i 2011, selv om en del ørret ikke var finneklippet. Den tilsynelatende forklaringen er at utløpselv er stengt og at innløpsbekkene er lite egnet for gyting. Det er likevel underlig at ingen av ørretene tatt i 2011 hadde utviklete gonader, dvs. ikke kjønnsmodne. Med stor dødelighet de første årene etter utsetting som 1 årig ørret, ingen naturlig rekruttering og fravær av kjønnsmodning bør kvaliteten på fisk som settes ut vurderes. I 2003 ble det funnet en kjønnsmoden ørret av et totalmateriale på 43 ørret og 82 % av fangsten besto av 2 og 3 år gammel fisk. Heller ikke i 2003 ble det påvist naturlig rekruttert ørret, og all ørret bar preg av å være utsatt. Forholdene i 2003 var derfor svært lik den funnet i 2011, dog med unntak av noe større fangstutbytte og også betydelig dårligere vekst og kondisjon hos ørret i Den omlegging av utsettingsalder som skjedde i 2005 ser derfor ikke å ha endret verken stor dødelighet på utsatt fisk de første årene eller kjønnsmodning, mens vekst og kondisjon er betydelig dårligere i 2011 sammenliknet med Det er sannsynlig at dette enten henger sammen med at tettheten av ørret har økt, dvs. utsettingsantallet i forhold til næringsgrunnlaget, eller med kvaliteten på utsatt fisk Vurdering av tiltak Det er underlig at bestandssituasjonen med hensyn på vekst, kondisjon og kjøttfarge for ørret i 2011 var såpass dårlig, idet fangstutbyttet under prøvefiske ga lavere fangst sammenliknet med Økt tetthet som følge av endret utsettingspålegg kan derfor alene vanskelig forklare bestandsforholdene. Det kan spekuleres på om det nå har gått såpass lang tid etter regulering at sortering/sedimentering av løsmasser i reguleringssonen nå gir mer redusert siktedyp i perioder med vind når vannstanden er lav. En vannstand nær LRV store deler av sommeren vil ved mye vind kunne gi økt turbiditet, og ved akkumulering av finpartikkulært materiale langt ned i reguleringssonen vil turbiditet kunne øke i gamle magasiner, eksempelvis i Pålsbufjorden (Brabrand et al. 2008). At redusert siktedyp i seg selv, uansett årsak, gir redusert fiskeproduksjon er vist i en rekke undersøkelser (Aass, 1978, 1986, Borgstrøm et al. 1992). Det er imidlertid uklart om vanntilførselen fra Ustevann og manøvreringen av dette magasinet i perioder påvirker vannkvaliteten i Rødungen. Det er imidlertid opplyst lokalt at episoder med lavt siktedyp faktisk oppstår, senest etter flom i juli 2011, men årsaken bør dokumenteres bedre. 1. Det anbefales derfor en nærmere utredning om årsaksforhold knyttet til den dårlige bestandssituasjonen for ørret, herunder dårlig kondisjon og fravær av rekruttering. Selv om det ikke kan forventes høy produksjon av ørret i et reguleringsmagasin i nærvær av både røye og sik, burde det være tilstede ørret med bedre kvalitet enn dagens bestand. Uansett om magasinet i Vannrammedirektivet blir klassifisert som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) eller ikke, så bør det rettes fokus mot dagens antatte fravær av naturlig rekruttering. Videre anbefales en vurdering av kvaliteten på den ørreten som settes ut, herunder utvalg av fisk til stryking, forhold under eggutvikling, klekking og i anlegg fram til utsetting. 2. Potensiale for naturlig rekruttering i Rødungen er lavt, men to innløpsbekker med potensiale for gyting bør gjennomgås mtp. gytesubstrat og om det er vannføring hele året. Utlegging av 28

29 gytegrus kan være aktuelt. Det bør legges ut temperaturloggere for å dokumentere om bekkene tørrlegges i enkelte perioder. 3. Ørretbestanden i Rødungen er i dagens situasjon avhengig av utsettinger. Kondisjonen på ørret under 28 cm var lav, noe som tyder på at bestanden av ørret er for høy i forhold til næringsgrunnlaget. Det anbefales at utsettingsantallet reduseres. All utsatt ørret må fettfinneklippes. 4. Det bør utarbeides driftsplan, og det bør skaffes tilveie fangststatistikk. Det må skaffes oversikt over maskevidder og mengde garnnetter som benyttes. 5. Litteratur Aass, P Tilslammingen av Hallingdalselva : fisket i Ustedalsfjord og Strandafjord. (I. Gunnerød, T.B. og Mellquist, P. red.). Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasiner og lakseelver. Foredrag og diskusjoner ved symposiet mai 1978, NVE og DVF, Aass, P Utvidet senking i regulerte innsjøer effekt på fisket. Fauna 39, Borgstrøm, R., Garnås, E. & Saltveit, S.J Interactions between brown trout, Salmo trutta L.,and minnow Phoxinus phoxinus (L.) for their common prey, Lepidurus arcticus (Pallas). Internat. Verein.Limnol. 22: Borgstrøm, R., Brabrand, Å. And Solheim, J.T Effects of siltation on resource utlilization and dynamics of allopatric brown trout, Salmo trutta, in a reservoir. Environ. Biol. Fishes 34, Brabrand, Å., Bremnes, T., Saltveit, S. J., Aass, P., Wollebæk, J., Heggenes, J. og Røed, K Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden. Hovedrapport. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 260, 75 s. Dahl, K Alder og vekst hos laks og ørret belyst ved studier av deres skjæl, Centraltrykkeriet, Kristiania. Enerud, J Fiskeribiologiske undersøkelser i Rødungen sør, Ål og Nore-Uvdal kommuner, Buskerud fylke. Fisk og miljøundersøkelser, Rapport 2003, 23 s Quenild, T Fiskeribiologiske undersøkelser i Uste-Nesvassdraget i Rapport fra Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. 29

Fiskeribiologisk undersøkelse i Strandavatn i Hol kommune.

Fiskeribiologisk undersøkelse i Strandavatn i Hol kommune. Rapport nr. 25 ISSN: 1891-8050 ISBN: 978-82-7970-039-5 2013 Fiskeribiologisk undersøkelse i Strandavatn i Hol kommune. Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes Denne rapportserien

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Boks 1172

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Ståvatn i Vinje og Odda kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Ståvatn i Vinje og Odda kommuner Rapport Rapportnr. 3 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-012-8 2011 Fiskeribiologisk undersøkelse i Ståvatn i Vinje og Odda kommuner Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune

Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune Rapportnr. 53 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-72-2 216 Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune

Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune Rapportnr. 47 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-063-0 2015 Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels, Ståle Haaland, Lars Gjemlestad

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON. Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON. Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske

Detaljer

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 265 2008 ISSN 0333-161x Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Våsjøen i Moksavassdraget, Øyer kommune

Fiskeribiologisk undersøkelse i Våsjøen i Moksavassdraget, Øyer kommune Rapportnr. 19 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-031-9 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Våsjøen i Moksavassdraget, Øyer kommune Åge Brabrand, Trond Bremnes, Lars Jakob Gjemlestad, Ståle Haaland,

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden. Årsrapport 2002

Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden. Årsrapport 2002 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 222 2003 ISSN 0333-161x Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden Årsrapport 2002 Åge Brabrand, Trond Bremnes,

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering

En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-1 En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering Jan Ivar Koksvik

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder 1992.

Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder 1992. 1 Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder 1992. Ole Roger Lindås Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Forord 3

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 21 Finn Gregersen FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 4, 22 Ref.: Gregersen F. 22. Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004. Stein Johnsen

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004. Stein Johnsen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 7/05 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004 Stein Johnsen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren 831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner

Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner Rapportnr. 45 ISSN nr. 1891-8050 ISBN 978-82-7970-061-6 2015 Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne rapportserien

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring , Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK IN.STITUTT

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden. Årsrapport 2004

Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden. Årsrapport 2004 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 237 25 ISSN 333-161x Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden Årsrapport 24 Åge Brabrand, Trond Bremnes, Svein

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden 2009 Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden Ål kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr. 3-2013 1 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune Foto: Tomas Westly

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune Foto: Tomas Westly Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune 2002 Foto: Tomas Westly Naturkompetanse AS, mars 2003 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i

Detaljer

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke.

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. I. Bunndyr og fisk. Sigurd Kjetil Bjørtuft og Åge Brabrand II. Vannkjemi og krepsdyr. Bjørn Walseng

Detaljer

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 266 2008 ISSN 0333-161x Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

RAPPORT NR FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØ,OLOGI OG INNLANDSFISKE, ZOOLOGISK MUS2UM, UNIVERSITET:' I OSLO

RAPPORT NR FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØ,OLOGI OG INNLANDSFISKE, ZOOLOGISK MUS2UM, UNIVERSITET:' I OSLO RAPPORT NR 181 1974 FRA LABORATORUM FOR FERSKVANNSØ,OLOG OG NNLANDSFSKE, ZOOLOGSK MUS2UM, UNVERSTET:' OSLO DYBDLFORDSLNG OG krnferng HOS SK, ØRRET UST:!VANN FORSLAG TL WS CATNNGSWTER RØYE OG REDAR BORGSTRuM

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder, 1991.

Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder, 1991. Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder, 1991. Ole Roger Lindås Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE), Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. 3 FORORD

Detaljer

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 174 Prøvefiske i Torfinnsvatnet, august 2009 Gunnar Bekke Lehmann og Ole Rugeldal Sandven LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune Foto: Grete Svarteberg

Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune Foto: Grete Svarteberg Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune 2004 Foto: Grete Svarteberg Naturkompetanse AS, april 2005 Naturkompetanse AS Brugata 50 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009 Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden Hol kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr. 2-2013 1 WWW.NATURFORVALTNING.COM Rapport nr. 2-2013 Jørn Enerud,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Olav Berge og Pål Adolfsen. Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport

Olav Berge og Pål Adolfsen. Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport Olav Berge og Pål Adolfsen Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport 2000 2001 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 4 2002 Online-versjon (pdf) Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk 1107 Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2076 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011

Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011 862 Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011 Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl Åge Brabrand Svein Jakob Saltveit John Gunnar Dokk Henning Pavels NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Virkning av reguleringshøyde og ulik manøvrering på næringsdyr i reguleringsmagasiner.

Virkning av reguleringshøyde og ulik manøvrering på næringsdyr i reguleringsmagasiner. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 281 2010 ISSN 0333-161x Virkning av reguleringshøyde og ulik manøvrering på næringsdyr i reguleringsmagasiner.

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

FISIM^T I USTF.VADiN, SLØTFJORD, NfGiØSVANN, BFRGSMULVAPTNT OG PINSEVANN RIDAR BORGSTRØM

FISIM^T I USTF.VADiN, SLØTFJORD, NfGiØSVANN, BFRGSMULVAPTNT OG PINSEVANN RIDAR BORGSTRØM FISIM^T I USTF.VADiN, SLØTFJORD, NfGiØSVANN, BFRGSMULVAPTNT OG PINSEVANN FWSLFG TIL BDSSiATNINGSMl-.TLR RIDAR BORGSTRØM Undersøkelsene er utfart etter oppdrag fra Oslo Lysverker av Laboratorium for forskvannsokologi

Detaljer

Prøvefiske i Østensjøvannet, Oslo kommune 2014

Prøvefiske i Østensjøvannet, Oslo kommune 2014 Rapportnr. 43 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-059-3 2015 Prøvefiske i Østensjøvannet, Oslo kommune 2014 Åge Brabrand, Henning Pavels, Trond Bremnes Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer