Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden 2009"

Transkript

1 Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden Ål kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr

2 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Rapport nr Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjorden Ål kommune, Buskerud fylke,

3 FORORD Fiskebiologiske undersøkelser ble i 2009 gjennomført i Holsfjorden, Hovsfjorden og Strandefjorden i Øvre Hallingdal. Disse innsjøene er regulert og E-CO Vannkraft er regulant. Undertegnede fikk i oppdrag av E-CO Vannkraft å undersøke disse magasinene. Det faglige innholdet skulle ligge på samme nivå som sist magasinene ble undersøkt. Hovsjorden ble sist prøvefisket i august Feltarbeidet ble utført av Kjell Sandaas og undertegnede. Grunneierne Odd Breie og Ole Stensgård takkes for hjelp under feltarbeidet. Undertegnede har analysert skjellprøvene og denne rapporten er skrevet av Jan Ivar Larsen i samarbeid med undertegnede. Asker, 25. mai 2013 Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser 3

4 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden 2009 INNHOLD Side SAMMENDRAG 5 1. INNLEDNING 7 2. VASSDRAGSBESKRIVELSE Vann-Nett Vannregion Vest-Viken Vannområde Hallingdal Vannforekomst Holsfjorden Geologi, vegetasjon og vannkvalitet Vannkraftreguleringer Utsettingspålegg METODER RESULTATER Fangst av fisk Fangst av ørret i bunngarnseriene Lengde, kjønnsfordeling og kjønnsmodning Lengdefordeling Kjønnsfordeling Kjønnsmodning Aldersfordeling Vekst Kondisjon og kvalitet Ørret og k-faktor Kjøttfarge hos ørret Næringsforhold (ørret) Fiske med elektrisk fiskeapparat Vannprøver VURDERING AV RESULTATET OG FORSLAG TIL TILTAK Ørret Røye Ørekyt KILDER / LITTERATUR 29 4

5 SAMMENDRAG Fangstinnsats. Det ble prøvefisket natten fra 2. til 3. september 2009 og natten fra 3. til 4. september med to bunngarnserier (Jensen-serier) hver natt. I tillegg ble det satt ut ett 10 millimeters og ett 16 millimeters bunngarn hver natt. Fangst. Fangsten i de fire Jensen-seriene utgjorde i 2009 hele 38,480 kg ørret og bare 0,612 kg røye. Antall ørret var 267 og antall røye var 3. I de finmaskede garnene ble det fanget 13 ørret, 19 røye og 18 ørekye. Stabil ørretbestand. Det har ikke vært dramatiske endringer i ørretbestanden i Strandefjorden siden Vekt pr. garnserie har øket fra 7,7 kg i 1986 til 9,6 kg i I 1995 var vekt pr. garnserie 10,3 kg. Det ser ut til at ørretbestanden har blitt noe tettere siden 1995 og at dette har ført til lavere gjennomsnittsvekt for ørreten. Maskevidder. Bunngarn med maskevidde 21 mm fanget flest ørret pr. garnnatt både i 1986 og Vektutbyttet pr. garnnatt var i 2009 høyest i garn med maskevidde 29 mm (1667 gram). Det var 1255 gram i garn med maskevidde 26 mm og 1172 gram i garn med maskevidde 21 mm. Lengdefordeling. Den lengste ørreten som ble fanget i 2009 var 40 cm lang. Flest ørret ble fanget i lengdegruppen 22,1-25,0 cm. I 1986 var det flest ørret i lengdegruppen 19,1-22,0 cm. I 1995 var fisk i lengdegruppen 25,1-28,0 dominerende. I det hele tatt er fordelingen en del forskjellig fra lengdefordelingene fra 1986 og Kjønnsfordeling. I 1986 besto ørretfangsten av 47,6 % hannfisk og 52,4 % hunnfisk. Tilsvarende tall for 2009 var 51,3 % og 48,7 %. En kjønnfordeling på 1:1 er normalt i en fiskebestand. Kjønnsmodning. I 2009 var 7 av 85 ørret kjønnsmodne, dvs 8,2 % av ørretfangsten. Av disse var 6 hannfisk og 1 hunnfisk. Hunnfisken var i stadium 5 og veide 630 gram og var den største fangede fisken. Aldersfordeling. Alle de 85 ørretene som ble fanget i serie 1 og i serie 3, ble aldersbestemt ved hjelp av skjellanalyser. Alle fiskene var 2, 3 eller 4 år gamle, og hele 75,3 % var utsatt fisk. Vekst. Gjennomsnittlig årlig tilvekst var 65 mm for utsatt fisk og 63 mm for villfisk. Utsatt fisk vokste raskest de to første leveårene og villfisk vokste mest pr. år i tredje og fjerde leveår. 5

6 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden 2009 K-faktor. Fisken hadde en gjennomsnittlig k-verdi på 1,01, dvs. fisk i normalt godt hold. K-faktoren var lavere i 2009 enn ved tidligere undersøkelser. I de lengdegruppene med størst antall fisk (fra 161 mm til 310 mm) ligger gjennomsnittlig k-faktor i 2009 på ca. 1,00, mens den tidligere har ligget mellom 1,05 og 1,11. Kjøttfarge. Kun 1 av 85 undersøkte ørrethadde rød kjøttfarge. Det tilsvarer 1,2 %. De fleste ørretene hadde hvit kjøttfarge (68,2 %), og i underkant av en tredjedel (30,6 %) hadde lyserød kjøttfarge. Næring. Marflo var dominerende næring. El-fiske. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat i innløpselva Usteåne (ved Kleivi). Det ble fanget 28 ørret og 10 ørekyte. Avfisket areal var 100 m 2. Vurdering av prøvefisket. Hvis vi sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser, ser det ut til at ørretbestanden har blitt tettere. Gjennomsnittsvekten har gått ned fra 207 gram i 1995 til 144 gram i 2009, og dette skyldes trolig stor beskatning av matfisk. Undersøkelsen viste at utsatt ørret hadde større årlig tilvekst enn villfisk de to første leveårene. Ørreten i Strandefjorden blir relativt sent kjønnsmoden og dette er positivt for veksten. Kvaliteten på ørreten er god med en gjennomsnittlig k-verdi på 1,01. Det vil neppe etablere seg en reproduserende bestand av røye, fordi innsjøen er for grunn. Røye kan slippe seg ned fra vann lenger opp i vassdraget. Elfisket antyder middels god tetthet i innløpselva. Tiltak. På bakgrunn av resultatene fra prøvefisket er det fortsatt behov for å sette ut settefisk av ørret i Strandefjorden. Selv om det ble funnet en del naturlig rekruttering i innløpselva, er dette ikke nok for å dekke rekrutteringen til hele innsjøen. Hele 75,3 % av ørreten vi fikk i Strandefjorden var utsatt fisk. Utsettingspålegget er i dag på en-somrig ørret årlig. Vi anbefaler å gå over til å bruke større settefisk som vil klare seg bedre i konkurranse med ørekyte og foreslår utsetting av ettårig settefisk hvert år. Det er vanlig å halvere antallet hvis man setter ut ettårig istedenfor ensomrig ørret. Vi reduserer antallet litt mer fordi prøvefisket antyder at ørretbestanden er litt i tetteste laget. 6

7 1. INNLEDNING Ved kgl. res. av 20. juli 1962 fikk Oslo Lysverker tillatelse til regulering av Strandefjorden i Ål kommune. Reguleringshøyden er 1,2 meter. Regulanten er pålagt å bekoste utsetting av fisk, samt bekoste fiskebiologiske undersøkelser når dette var nødvendig, som kompensasjon for reguleringsinngrepet. Opprinnelig var utsettingspålegget for Strandefjorden somrige ørret som følge av Holsreguleringen. I 1972 ble utsettingspåleggene for Uste-Nes-reguleringene igjen endret. Da ble det opprinnelige pålegget for Strandefjorden uteglemt, slik at det fra 1972 bare ble satt ut somrig ørret. På grunn av dette ble det i 1976 foretatt en fiskebiologisk undersøkelse for å fastslå om dette lave utsettingstallet var tilstrekkelig til å utnytte de næringsforholdene som innsjøen hadde. Konklusjonen på denne undersøkelsen (Qvenild 1978) var at bestanden var for tynn i forhold til tilgjengelig næring og beskatning. Det ble da fremmet forslag om å øke pålegget til somrig ørret. Dette ble vedtatt i 1978 og årlig utsettingspålegg har siden ligget på dette nivå. I 2009 ble det prøvefisket i Hovsfjorden, Holsfjorden og Strandefjorden i Øvre Hallingdal. Pilen peker på Strandefjorden. 7

8 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden VASSDRAGSBESKRIVELSE Mye av informasjonen i kapittel 2 er hentet fra: Vann-Nett: Vannportalen : Vann-Nett eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), og systemet er stasjonert hos og driftes av NVE. Vann-Nett skal sikre tilgang på miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmennheten. 2.1 Vann-Nett Miljødata som er tilgjengelig i Vann-Nett skal danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand. I Vann-Nett er vassdrag, kystvann og grunnvann inndelt i geografisk avgrensede vannforekomster. Vannforekomstene er forvaltbare enheter og det knyttes informasjon om miljøtilstand, påvirkninger og miljømål til hver enkelt for å gi et helhetlig bilde. Miljøtilstanden vurderes etter økologiske kriterier som blant annet forekomst av fisk, vannplanter, plankton, næringssalt og miljøgifter. I Vann-Nett finnes informasjon om miljøtilstanden for hver av disse temaene. Systemet gir informasjon om kjente menneskeskapte påvirkninger og virkningen av disse, sammen med en vurdering av utviklingen i vannforekomsten i forhold til miljømålet om god miljøtilstand. Systemet er åpent for allmennheten og det er innsyn på alle data ned på hver enkel innsjø, deler av vassdrag og kystvannsforekomster Vannregion Vest-Viken Norge er inndelt i 17 vannregioner. Hallingdal er en del av Vest-Viken vannregion (se kartet øverst på neste side). De andre vannregionene er: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Finnmark, Glomma, Hordaland, Kemijoki, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Torneå, Tornionjoen, Troms, Trøndelag og Västerhavet. Vannregion Vest-Viken har et areal på km 2. Det er registrert 2543 elver og 747 innsjøer i vannregionen. Elvenes samlede lengde er km og innsjøenes samlede areal er km Vannområde Hallingdal Hver vannregion er inndelt i vannområder. Hallingdal er et eget vannområde og grenser til Valdres vannområde i nord og til vannområdene Numedalslågen, Simoa og Tyrifjorden i syd. Alle disse vannområdene tilhører Vest-Viken vannregion. I nordvest grenser Hallingdal vannområder til en annen vannregion. 8

9 Kartet viser avgrensningen av vannregion Vest-Viken. Vannområde Hallingdal følger stort sett grensen for Hallingdalskommunene, med små deler av Ulvik, Vang og Lærdal øverst. I tillegg inkluderer vannområdet Krødsherad, til og med utløpet av Krøderen. Nedbørfeltet har et areal på 5100 km 2. I nedslagsfeltet er det en rekke større og mindre vann. I øvre deler er det også flere større vannkraftmagasin. Hovedvassdraget er Hallingdalselva. Elva har opprinnelse i Usteåne som kommer fra Ustevatnet, og fra Holsåne som kommer fra Strandavatnet. Fra Strandefjorden i Ål renner Hallingdalselva gjennom hoveddalføret ned til Krøderen, en strekning på ca 8,7 mil. Vannområde Hallingdal. Strandefjordens beliggenhet er markert med en gul stjerne. 9

10 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Vannforekomst Strandeforden Strandefjorden har vannforekomstnummeret L. VannforekomstID består av vassdragsnummer fra REGINE (tre siffer), løpenummer og en bokstav som angir hvilke kategori vannforekomst det er (for å forenkle utveksling av data benyttes Engelsk; R = river, L = lake og C = coast). Strandefjorden ligger 445 meter o.h. Innsjøen har et areal på 283 hektar og nedbørsfeltets areal er 1596,71 km 2. Innsjøen er ca. 7 km land og ca. 500 meter på det bredeste. Strandefjorden har store grunne partier. Største dyp er 15,4 meter. Foruten Hallingdalselva (som er både inn- og utløpselv) er det ingen tilløpselver av betydning. Ørret og ørekyt er de vanligste fiskeartene i Strandefjorden. Røye og sik forekommer også. 2.2 Geologi, vegetasjon og vannkvalitet i Hallingdal Berggrunnen i de øvre fjellområdene består av skyvedekker med prekambrisk opprinnelse, samt metamorfe /magmatiske bergarter. Ellers i nedbørfeltet domineres bergrunnen av prekambrisk grunnfjell som består bl.a. av granitt og gneis. I øvre deler av området er det snaufjell. Snaufjell forekommer også stedvis på hver side av hoveddalføret i Flå og Krødsherad. Skoggrensa ligger på ca 1000 m fra overgangen fra et til dels tett bjørkebelte. Gran og furu dominerer nedover i dalføret. I en årrekke har det pågått overvåking av vannkvaliteten i hovedvassdraget. Generelt må vannkvaliteten sies å være god med få unntak på elvestrekningene i tilknytning til renseanleggene. 2.3 Vannkraftreguleringer Store deler av Hallingdalsvassdraget er regulert til kraftproduksjon. Vannet utnyttes ved overføring i flere til dels lange kraftverkstunneler. Dette medfører at vannføringen varierer gjennom året. På strekningen Gol Hol ligger vannføringen fra m 3 /sek avhengig av kraftproduksjon. I øvre deler av Hallingdal er det flere store reguleringsmagasin med varierende reguleringsgrenser. Reguleringene påvirker vannmiljøet gjennom varierende vannstand med regelmessig tørrlegging av strandsonene med redusert næringsdyrproduksjon. Også rekruttering av ørret er påvirket ved bortfall av gytearealer. I magasinene er de negative effektene på fisk ofte kompensert med utsettingspålegg av ørret i regi av regulantene. Overføring av vann fører også til elver med sterkt redusert vannføring. Dette virker negativ på rekruttering og oppvekst av ørret, noe som fører til reduserte bestander. 10

11 2.3.1 Utsettingspålegg Ifølge konsesjonsvilkårene kan regulanten pålegges å bekoste utsetting av yngel og/eller settefisk i det antall departementet/direktoratet finner påkrevet. I Strandefjorden blir det satt ut en-somrige settefisk av ørret hvert år. 11

12 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Metoder Under prøvefisket ble det brukt standardiserte bunngarnserier (Jensen-serier) i monofilament. Hvert garn har et areal på 25 x 1,5 meter. For å se på innslaget av småfisk i bestanden, ble det i tillegg benyttet ett 10mm og ett 16 mm bunn-garn. Bunngarnene ble satt fra land, enkeltvis og tilfeldig med hensyn til maske-vidde. En prøvegarnserie er sammensatt av 8 garn med følgende maskevidder: 1 x 52 mm (12 omfar) 1 x 29 mm (22 omfar) 1 x 45 mm (14 omfar) 1 x 26 mm (24 omfar) 1 x 39 mm (16 omfar) 2 x 21 mm (30 omfar) 1 x 35 mm (18 omfar) Fangstintensiteten for en Jensen-serie er tilnærmet lik på alle lengdegrupper av ørret mellom 19 og 45 cm (Jensen 1972). Under prøvefisket ble det i tillegg benyttet 3 flytegarn med maskevidder 21 mm, 29 mm og 39 mm. Garnene var bundet sammen i en lenke og plassert i dybdeintervallet 0-10 meter. I felt ble det tatt følgende målinger og prøver av fisken: - Lengde - målt fra snutespiss til spissen av halefinnen i naturlig utspilt stilling. Angitt til nærmeste mm. - Vekt - det ble benyttet en digitalvekt med nøyaktighet til nærmeste gram. - Kjønnsbestemmelse - Kjønnsutvikling - Gonadens utviklingsstadium ble angitt etter en skala fra 1-7, hvor 1-2 er umoden fisk, 3-6 er gytefisk, mens 7 betegner utgytt fisk. - Kjøttfarge - ble klassifisert som hvit, lyserød eller rød. - Parasitter - infeksjonsgraden er vurdert etter en fire-delt skala: liten, stor, mye og svært mye. - Skjellprøver - ble tatt av ørret i overkant av sidelinjen i området mellom rygg- og fettfinne. Mageinnholdet ble bestemt i felt. Fyllingsgraden er vurdert ut fra en 6-delt skala der 0 er tom mage, 1 er kun rester, 2 er litt, 3 er endel, 4 er full, men ikke utspilt og 5 er fullt utspilt mage. Mageinnholdet ble gruppert etter følgende 10 nærings-dyrgrupper etter volum. 1. Overflateinsekter (voksne insekter med og uten larvestadium i vann) 2. Flomdrift (meitemark, maur og annen drivfauna) 3. Fisk 4. Insekter i vann (larver, pupper, vannkalv etc.) 5. Marflo (Gammarus lacustris) 6. Skjoldkreps (Lepidurus arcticus) 8. Dyreplankton 9. Snegler og muslinger 10. Annet og ubestemt 12

13 Frekvensprosent gir uttrykk for antall fiskemager der en dyregruppe (art) fins i prosent av totalt antall undersøkte fiskemager. Volumprosent er uttrykk for det volum hver dyregruppe (art) er av totalt volum mageinnhold. Alder og vekst: Skjell er brukt til alder- og vekstbestemmelse for ørret. Kondisjon: K-faktor er regnet ut etter Fultons formel: K-faktoren forteller hvor feit (eller mager) fisken er. K 0,85 = svært mager fisk K 0,90 = mager fisk K 0,95 = middels kondisjon K 1,0-1,1 = god kondisjon K 1,1-1,2 = meget god kondisjon K >1,2 = svært feit fisk Elektrisk fiske: Til fangst av fisk på bekkene ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat konstruert av ing. Steinar Paulsen. Vannprøver: Vannprøver for kjemiske analyser i laboratorium ble tatt midtfjords. 13

14 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Resultater Det ble prøvefisket natten fra 2. til 3. september 2009 og natten fra 3. til 4. september med to bunngarnserier (Jensen-serier) hver natt. I tillegg ble det satt ut ett 10 millimeters og ett 16 millimeters bunngarn hver natt. Det ble ikke fisket med flytegarn, fordi det var for grunt. Været: Overskyet og frisk bris. Temperaturen i vannet var 14 grader C. I luften lå temperaturen på grader C. Kartet viser garnplasseringene. 4.1 Fangst av fisk Fangsten i de fire Jensen-seriene utgjorde i 2009 hele 38,480 kg ørret og bare 0,612 kg røye. Antall ørret var 267 og antall røye var 3. I de finmaskede garnene ble det fanget 13 ørret, 19 røye og 18 ørekye. All ørret og røye ble fanget i 16 mm garn og all ørekyte ble fanget i 10 mm garn. Samlet vekt for de 13 ørretene var 500 gram og for de 19 røyene var samlet vekt 665 gram. Tabellene på neste side gir en oversikt over fangsten for de tre siste gangene det er prøvefisket i Strandefjorden. Det ble ikke fisket med finmaskede garn i 1986 og

15 Som tabellene over viser Tabellene ovenfor viser fangst av ørret og røye i bunngarnserier (Jensen-serier) i årene 1986, 1997 og Som tabellene over viser, så har det ikke vært dramatiske endringer i ørretbestanden i Strandefjorden siden Vekt pr. garnserie har øket fra 7,7 kg i 1986 til 9,6 kg i I 1995 var vekt pr. garnserie 10,3 kg. Antall ørret pr. garnserie økt fra 47,5 i 1986 til 50 i 1995 og 67 i Det gir en gjennomsnittvekt på 144 g i 2009, 162 g i 1986 og 207 g i Dette resultatet antyder at ørretbestanden har blitt noe tettere siden 1995 og at dette har ført til lavere gjennomsnittsvekt for ørreten. Den øverste tabellen viser dessuten at ørretbestanden er noe tettere i vest enn i øst. På grunn av høyere gjennomsnittsvekt og tettere ørretbestand vest i innsjøen, er vekt pr. serie over to kilogram høyere i vest enn i øst. Vekten er g i vest og 8521 gram i øst. 15

16 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden ,1.1 Fangst av ørret i bunngarnseriene Fangst i bunngarnseriene (Jensen-seriene) i 2009, 1995 og Rapporten fra prøvefisket i 1995 har bare sammenlignbare data for totalfangsten. For serie 2 og 4 i 2009 mangler også data om vekt og antall for de enkelte maskeviddene. Fangst i bunngarnseriene. Fangst i finmaskede bunngarn er ikke tatt med. 16

17 Histogrammet over viser antall ørret pr. garnnatt på forskjellige maskevidder (bunngarn) i 1986 og Histogrammet over viser vekt (g) pr. garnnatt på forskjellige maskevidder (bunngarn) i 1986 og Histogrammet over viser gjennomsnittlig vekt (g) for ørretfangsten på forskjellige maske-vidder (bunngarn) i 1986 og

18 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden 2009 Bunngarn med maskevidde 21 mm fanget flest ørret pr. garnnatt både i 1986 og Antallet var 14 i 1986 og 12 i Garn med maskevidde 26 fanget hhv 9 og 8 ørret pr. garnnatt i 1986 og I garn med maskevidde 29 ble det fanget en ørret mindre enn i garn med maskevidde 26 mm, både i 1986 og i Det ble fanget ørret i alle maskevidder, unntatt 45 og 52 mm. I maskeviddene 21, 26 og 29 mm ble det fanget 29 ørret, både i 1986 og i I maskeviddene 35 og 39 mm ble det fanget 4,5 ørret i 1986 og 2 ørret i Vektutbyttet pr. garnnatt var i 2009 høyest i garn med maskevidde 29 mm (1667 gram). Det var 1255 gram i garn med maskevidde 26 mm og 1172 gram i garn med maskevidde 21 mm. Også i 1986 var vektutbyttet pr. garnnatt høyest i garn med maskevidde 29 mm (1626 gram). I garn med maskevidde 21, 35 og 26 mm var det noe lavere (hhv 1486 gram, 1401 gram og 1360 gram). I garn med maskevidde 39 mm var det 300 gram. Histogrammet nederst på forrige side viser at gjennomsnittsvekten økte kontinuerlig fra 21 mm til 39 mm maskevidde og at det var små forskjeller mellom 1986 og Lengdefordeling, kjønnsfordeling og kjønnsmodning Lengde og vekt ble målt for 113 ørret. For de samme fiskene ble kjønn og kjønnsmodning bestemt. Serie 1: Alle 38 ørret som ble fanget Serie 2: Et utvalg på 12 ørret Serie 3: Alle 47 ørret som ble fanget Serie 4: Et utvalg på 6 ørret 16 mm garn: Alle 10 ørret fra første natt Lengdefordeling Figuren øverst på neste side viser lengdefordeling av undersøkt ørret i 1986, 1995 og For 2009 er bare de 85 ørretene som ble fanget i serie 1 og serie 3 tatt med i datagrunnlaget. Den lengste ørret som ble fanget i 2009 var 40 cm lang. Flest ørret ble fanget i lengdegruppen 22,1-25,0 cm. I 1986 var det flest ørret i lengdegruppen 19,1-22,0 cm. I 1995 var fisk i lengdegruppen 25,1-28,0 dominerende. I det hele tatt er 1995-fordelingen en del forskjellig fra lengdefordelingene fra 1986 og

19 Lengdefordeling for ørret fanget under prøvefiske i 1986, 1995 og For 2009 er bare de 85 ørretene som ble fanget i serie 1 og i serie 3 tatt med i datagrunnlaget Kjønnsfordeling I 1986 besto ørretfangsten av 47,6 % hannfisk og 52,4 % hunnfisk. Tilsvarende tall for 2009 var 51,3 % og 48,7 %. En kjønnfordeling på 1:1 er normalt i en fiskebestand Kjønnsmodning I Strandefjorden var 7 av 85 ørret kjønnsmodne, dvs 8,2 % av ørretfangsten. Av disse var 6 hannfisk og 1 hunnfisk. Hunnfisken var i stadium 5 og veide 630 gram og var den største fangede fisken. Tabellen til venstre viser andel kjønnsmoden fisk i 1986, 1995 og Tabellen under viser data for de sju kjønnsmodne ørretene som ble fanget i

20 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden 2009 Også med hensyn til kjønnsmodning er det godt samsvar mellom tallene for 1986 og I 2009 var de to minste, kjønnsmodne hannene 23 og 24 cm lange. De fire største var alle over 30 cm. Hunnfisken hadde en lengde på 38,5 cm. 4.3 Aldersfordeling Alle de 85 ørretene som ble fanget i serie 1 og i serie 3, ble aldersbestemt ved hjelp av skjellanalyser. Alle fiskene var 2, 3 eller 4 år gamle, og hele 75,3 % var utsatt fisk. Av de 54 toårigene var det 47 utsatt fisk og 7 villfisk. Av 25 treåringer var 15 utsatt og 10 var villfisk. Og av 6 fire-åringer var 2 utsatt ørret og 4 var villfisk. Tabellen over viser lengde og årlig tilvekst for utsatt fisk og villfisk (ørret) i Nederste del av tabellen viser andel utsatt fisk og villfisk i de forskjellige aldersgruppene. 20

21 Ørretens aldersfordeling i 1976, 1986, 1995 og Antall undersøkte fisk var hhv 28, 46, 100 og Vekst Tabellen på forrige side viser årlig tilvekst for ørret i Strandefjorden i Gjennomsnittlig årlig tilvekst var 65 mm for utsatt fisk og 63 mm for villfisk, men som tabellen viser vokste utsatt fisk raskest de to første leveårene og villfisk vokste mer pr. år i tredje og fjerde leveår. Dette er synliggjort i diagrammet nedenfor. Årlig tilvekst for utsatt ørret og villfisk i

22 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Kondisjon og kvalitet Ørret og k-faktor Ørret som ble fanget under prøvefisket i 2009 hadde en gjennomsnittlig k-verdi på 1,01, dvs. fisk i normalt godt hold. Som diagrammet nedenfor viser, var k-faktoren lavere i 2009 enn ved tidligere undersøkelser. I de lengdegruppene med størst antall fisk (fra 161 mm til 310 mm) ligger gjennomsnittlig k-faktor i 2009 på ca. 1,00, mens den tidligere har ligget mellom 1,05 og 1,11. K-faktor for forskjellige lengdegrupper i 2009, 1995, 1986 og

23 4.5.2 Kjøttfarge hos ørret Kjøttfargen hos ørret gjenspeiler ernæringen og benyttes sammen med k-faktor til å beskrive fiskens kvalitet. Det er astaxanthin, som finnes i del næringsdyr og spesielt i krepsdyr, som gir rødfargen i kjøttet hos ørret. Kjøttfarge hos ørret i Strandefjorden I 2009 hadde 1 av 85 undersøkte ørret (serie 1 og serie 3) rød kjøttfarge. Det tilsvarer 1,2 %. I 1995 hadde ingen ørret rød kjøttfarge, mens i 1986 og 1976 var andelen henholdsvis 19,9 % og 43,0 %. De fleste ørretene i 2009 hadde hvit kjøttfarge (68,2 %). I 1995 hadde bare 20 % av fangsten hvit kjøttfarge. I 1986 og 1976 var andelen henholdsvis 46,8 % og 32 %. I underkant av en tredjedel av fangsten (30,6 %) hadde lyserød kjøttfarge i I 1995 hadde hele 80 % denne fargen, mens andelen i 1986 og 1976 var henholdsvis 33,3 % 25,0 %. Astaxanthin (C 40 H 52 O 4 ) er et rødfarget pigment (karotenoid) fra planter og dyr, særlig krepsdyr. Laksefiskenes naturlige rødfarge skyldes astaxanthin. Laksefisk kan ikke lage astaxanthin og er avhengig av at det finnes i føden. Tidligere ble det syntetiske stoffet canthaxanthin brukt i fôret til oppdrett av laksefisk og krepsdyr, men etter at astaxanthin ble tilgjengelig syntetisk, brukes dette for å få sterk rødfarge. Ordet astaxanthin er dannet av gresk: astakos (hummer, kreps) og xanthos (gul). Kilde: Store norske leksikon. 23

24 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Næringsforhold (ørret) Mageinnholdet gir et øyeblikksbilde av hvilken næring fisken har spist i tidsrommet før prøvefisket. I 1986 var insekter i vann dominerende næring for ørreten, mens det i 2009 var marflo som var dominerende. Marflo var nest viktigst i 1986, og insekter i vann var nest viktigst i Mageinnhold i 2009 og Volumprosent er uttrykk for det volum hver dyregruppe (art) er av totalt volum mageinnhold. Mageinnhold i 2009 og Frekvensprosent gir uttrykk for antall fiskemager der en dyregruppe (art) fins i prosent av totalt antall undersøkte fiskemager. 24

25 4.7 Fiske med elektrisk fiskeapparat For å vurdere forekomsten av naturlig rekruttering ble det den 5. september fisket i innløpselva Usteåne (ved Kleivi) med elektrisk fiskeapparat. Fangsten besto av 28 ørret og 10 ørekyte. Avfisket areal var 100 m 2. Elfiske i Usteåne ved Kleivi. 25

26 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Vannprøver Vi prøvefisket også Hovsfjorden og Strandefjorden i Det ble tatt vannprøver fra alle tre innsjøene. For sammenligningens skyld vises her analyseresultatene for innsjøene: Parameter Enhet Hovsfjorden Holsfjorden Strandafjorden Dato Alkalitet mmol/l 0,06 0,2 0,09 Fargetall filtrert Kalsium, AES mg Ca/l 1,74 4,72 2,43 Konduktivitet ms/m 1,2 3,2 1,5 ph 6,16 7,19 6,45 Total fosfor mg P/l 0 0,004 0 Tot. org. karbon mg C/l 6,9 4,1 7 Turbiditet FNU 0,5 0,56 0,8 Analyseresultatene viser at vannkvaliteten er god for fisk og fiskens næringsdyr. Kalk-ing er det ikke behov for og generelt er surt vann ikke et stort problem i Hallingdal. Hallingdølen, 30. mars 2011: Surt vann er ikke et stort problem i Hallingdal. 26

27 5. Vurdering av prøvefisket og forslag til tiltak 5.1 Ørret Tett bestand. Hvis vi sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser, ser det ut til at ørretbestanden har blitt tettere. I 1986 ble det fanget 47 ørret pr. garnserie, mot 50 i 1995 og 67 i Gjennomsnittsvekten har gått ned fra 207 gram i 1995 til 144 gram i Dette skyldes trolig stor beskatning av matfisk. Garnfiske. Fisket i Strandefjorden foregår hovedsaklig med bunngarn med maskevidde mm. Det betyr at hovedbeskatningen skjer på fisk rundt 40 cm. God vekst. Utsatt ørret i Strandefjorden årlig gjennomsnittlig tilvekst på mm i de fire første årene. Villfisken hadde en årlig gjennomsnittlig tilvekst på mm. Utsatt ørret hadde større årlig tilvekst enn villfisk de to første leveårene. For 3. og 4. leveår var det omvendt, men det må understrekes at det var lite materiale for denne siste sammenligningen. Strandefjorden er et grunt, produktivt vann og har stort innslag av større krepsdyr, som gir grunnlag for god vekst. Litt mer kjønnsmoden fisk. I fangsten var 8,2 % kjønnsmodne. Det var 6 hannfisker og 1 hunnfisk. Hunnfisken var størst. Den var 38,5 cm lang og veide 630 gram. Hannfiskene var 23,0 cm og 36,0 cm. Ørreten i Strandefjorden blir relativt sent kjønnsmoden og dette er positivt for veksten. Lavere k-faktor. Kvaliteten på ørreten er god med en gjennomsnittlig k-verdi på 1,01. Kondisjonsverdien for de forskjellige lengdegruppene varierte fra 0,96 til 1,23. Det var to ørret mindre enn 160 mm som hadde gjennomsnittlig k-verdi på 1,23 (utsatt ørret). K-faktoren var lavere enn ved tidligere undersøkelser og har trolig sammenheng med at fiskebestanden har blitt tettere. Kun en ørret med rød kjøttfarge. Kjøttfarge brukes også som mål på kvalitet for ørret. Ørret får vanligvis lyserød kjøttfarge ved ca 25 cm lengde og rød kjøttfarge ved lengder på over 30 cm. Dette gjelder i vassdrag der en vesentlig del av maten består av krepsdyr. Dette synes også å være tilfelle i Strandefjorden hvor marflo er ett viktig næringsdyr for ørreten. Det var vesentlig flere ørret med rød kjøttfarge i 1986 og Elfiske. Det ble fanget 28 ørret på en omgang med elektrisk fiskeapparat. Dette antyder middels god tetthet. Det ble fanget 10 ørekyte. 27

28 Fiskebiologiske undersøkelser i Strandefjordenfjorden Røye Det ble fanget kun 3 røye. Gjennomsnittsvekten var 204 gram. Røye ble ikke påvist ved de tidligere undersøkelsene. I 1986 ble det opplyst at det ble fanget 1 røye pr. 100 ørret. Det finnes en god bestand av røye høyere opp i vassdraget, og denne fisken har mulighet til å slippe seg nedover. Arten vil neppe etablere en reproduserende bestand i Strandefjorden fordi den er for grunn. 5.3 Ørekyt Ørekyt finnes i innselva og i innsjøen. Bestanden bør holdes nede. Ørekyt er en liten karpefisk som har fått en omfattende spredning de siste årene. I Buskerud har ørekyta spredt seg til kommunene i nordvest; Ål, Hol og Nore og Uvdal. Spredningen skyldes hovedsakelig at arten har vært brukt som levende agn ved fiske, men den har også blitt spredt i forbindelse med fiskeutsettinger og vassdragsreguleringer, spesielt gjennom overføringstuneller. 5.4 Tiltak På bakgrunn av resultatene fra prøvefisket er det fortsatt behov for å sette ut settefisk av ørret i Strandefjorden. Selv om det ble funnet en del naturlig rekruttering i innløpselva, er dette ikke nok for å dekke rekrutteringen til hele innsjøen. Hele 75,3 % av ørreten vi fikk i Strandefjorden var utsatt fisk. Utsettingspålegget er i dag på en-somrig ørret årlig. Vi anbefaler å gå over til å bruke større settefisk som vil klare seg bedre i konkurranse med ørekyte og foreslår utsetting av ettårig settefisk hvert år. Det er vanlig å halvere antallet hvis man setter ut ettårig istedenfor ensomrig ørret. Vi reduserer antallet litt mer fordi prøvefisket antyder at ørretbestanden er litt i tetteste laget. Beskatning av ørret bør skje med garn med maskevidde 35 til 42 mm. Det er etablert en bestand av ørekyte i Strandefjorden. Bestanden bør holdes nede. Produksjonsforholdene i Strandefjorden bør kunne gi grunnlag for et årlig uttak på minst 4-5 kg fisk pr. hektar. Dette tilsvarer over ett tonn fisk. Med 2 ørret pr. kg blir det ca 2000 ørret i året eller en fangstinnsats på 2000 garnnetter med en fisk pr. garnnatt (garn med maskevidde 39 mm). I 2009 ble det fanget 930 kg ørret ifølge fangststatistikk fra grunneieren. For å følge med fiskebestandens utvikling er det viktig at alle garn- og sportsfiskere fører fangstjournal. Dette vil kunne gi grunnlag for å vurdere om avkastningen er optimal og man vil raskere kunne endre utsettingspålegget hvis det skulle bli nødvendig. 28

29 6. KILDER / LITTERATUR Artsdatabanken om ørekyte: Internett: Faktaark28.pdf Fylkesmannen i Buskerud - Miljøvernavdelingen (1987): Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandefjorden, Ål kommune, Buskerud fylke ) 18 sider. Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen (1999): Fiskeribiologiske undersøkelser i Holsfjorden og Hovsfjorden, Hol kommune. 28 sider. Hol kommune (2010): Sportsfiske i Hol kommune. 36 sider. Kjell W. Jensen (1984): Sportsfiskerens leksikon. Kunnskapsforlaget. 851 sider. Norsk Kompetansesenter for Fjellfisk (1995): Prøvefiske og biologisk driftsplan. Strandafjorden s. NVE: Register over nedbørsfelt. Prosjekt Fjellfisk (1986): Prøvefiske og driftsplan for Holsfjorden. 12 sider. Prosjekt Fjellfisk (1986): Prøvefiske og driftsplan for Hovsfjorden. 12 sider. Qvenild, T. (1978): Fiskeribiologiske undersøkelser i Uste-Nes, Hol kommune Rapport fra Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. Vann fra fjell til fjord (2012): Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Hallingdal. Versjon nr. / Høringsutkast. 24 sider. Vann-Nett: Vannportalen : Østre Hol JFFs nettsider: ostre_hol 29

Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009 Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden Hol kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr. 2-2013 1 WWW.NATURFORVALTNING.COM Rapport nr. 2-2013 Jørn Enerud,

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra 3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune Foto: Tomas Westly

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune Foto: Tomas Westly Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune 2002 Foto: Tomas Westly Naturkompetanse AS, mars 2003 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra 3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Boks 1172

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005

NINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow NINA Minirapport 157. 10 s. Trondheim,

Detaljer

Olav Berge og Pål Adolfsen. Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport

Olav Berge og Pål Adolfsen. Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport Olav Berge og Pål Adolfsen Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport 2000 2001 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 4 2002 Online-versjon (pdf) Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn

Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn 2004-2005 Foto: Espen Lund Naturkompetanse AS, februar 2006 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren 831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune Foto: Grete Svarteberg

Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune Foto: Grete Svarteberg Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune 2004 Foto: Grete Svarteberg Naturkompetanse AS, april 2005 Naturkompetanse AS Brugata 50 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet,

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Strandavatn i Hol kommune.

Fiskeribiologisk undersøkelse i Strandavatn i Hol kommune. Rapport nr. 25 ISSN: 1891-8050 ISBN: 978-82-7970-039-5 2013 Fiskeribiologisk undersøkelse i Strandavatn i Hol kommune. Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes Denne rapportserien

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk

Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk OH: Grensen mellom god tilstand og moderat tilstand er langt fra bra- Dette er et minimumskrav som følger av direktivet og vannforskriften.

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er bra. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. Magasin (HRV) Overflate areal (ha)

Vannkvaliteten i vassdraget er bra. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. Magasin (HRV) Overflate areal (ha) 3.1. OTTAVASSDRAGET 3.1.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE OG REGULERING Det 130 km lange Ottavassdraget (Otta ned til samløp med Lågen) (Fig. 2) ligger i kommunene Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Ca. 80 % av det 4200 km

Detaljer