Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune Foto: Grete Svarteberg

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune 2004 Foto: Grete Svarteberg Naturkompetanse AS, april 2005

2 Naturkompetanse AS Brugata Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet, Hol kommune 2004 Forfatter(e) Tomas Westly Oppdragsgiver(e) E-CO Vannkraft AS Naturkompetanse rapportserie ISSN Fagområde Ferskvann Oppdragsreferanse Magnar Dalen ISBN Dato Sider Pris 29 + vedl. 150,- Geografisk område Buskerud Sammendrag Formålet med undersøkelsene var å få en oppdatert bestandsstatus for fiskesamfunnet i Varaldsetvatnet slik at det nåværende utsettingspålegget for ørret kan evalueres. Prøvefisket ble utført med både standard bunngarn i Jensen-serie, småmaskede garn og flytegarn. I denne rapporten er en del av resultatene fra undersøkelsene i 2004 sammenlignet med resultater fra tilsvarende undersøkelser i 1980 og Resultatene fra tyder på at det har skjedd store forandringer i fiskesamfunnet i Varaldsetvatnet de siste tjue årene. Røyebestanden er kraftig redusert, mens ørretbestanden har økt. I tillegg ser ørekytebestanden ut til å ha økt kraftig. I 1980 var artsforholdet i fangsten 35 % ørret og 65 % røye, mens det i 2004 var 96 % ørret og 4 % røye. Fangst pr. innsats i Jensen-serien var høyere for ørret i 2004 enn i 1980, men mye lavere for røye. Vurdert etter antall fisk pr. serie, kan ørretbestanden allikevel karakteriseres som tynn. Gjennomsnittvekten for begge artene var gått opp. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for både røye og ørret var 1,06. Analyser av vannprøver tyder på gode forhold for fisk og næringsdyr, og det ble bla. funnet skjoldkreps i magene hos ørreten. Veksten hos ørret har økt i forhold til tidligere undersøkelser, og gjennomsnittslengde for vill ørret var 266 mm ved 5 års alder. Gjennomsnittslengden for kjønnsmoden hunnfisk var 353 mm, noe som tyder på gode vekstforhold. Andelen utsatt fisk i fangsten var 17 %. Mesteparten av ørretbestanden ser dermed ut til å stamme fra naturlig reproduksjon. Det ble funnet naturlig rekruttering i tre av tilløpsbekkene. Det var imidlertid kun èn bekk der det ble funnet flere årsklasser, og tettheten av ørretyngel var generelt lav. Med dagens næringssituasjon synes rekrutteringen å virke begrensende på produksjonen av ørret. Rapporter fra fiskerettighetshavere tyder imidlertid på at den totale avkastningen ved ordinært garnfiske er uforandret til tross for forandringene i fiskebestandene. Produksjonen av ørret i vannet vil muligens kunne økes ved å sette ut fisk, men dette vil samtidig kunne gå på bekostning av kvaliteten på fisken. Den optimale utsettingsstrategien i tiden fremover vil i stor grad avhenge av bestandsutviklingen av røye i vannet. Utsettingspålegget bør derfor vurderes fortløpende i forhold til denne. Bestandsutviklingen vil kunne følges gjennom fangstrapporter fra fiskerettighetshavere. Dette krever imidlertid presise og fullstendige rapporter. Dersom resultatene fra slike rapporter i årene som kommer tyder på at avkastningen ved garnfiske synker ved en stabil garninnsats, vil det være hensiktsmessig å øke utsettingene. Vi foreslår derfor at det utarbeides en driftsplan for å forvalte fiskeressursene i vannet på best mulig måte gjennom definerte målsetninger forankret hos grunneier/rettighetshavere. Til slutt i denne rapporten er det foretatt en vurdering av fisketap gjennom tappetunneler. Etter vurdering av tilgjengelige opplysninger om de lokale forholdene i Varaldsetvatnet, ser det ut til at fisketapet gjennom driftstunnelen her er forholdsvis beskjedent. Utvandring av fisk gjennom tappetunneler generelt, synes imidlertid å være en komplisert problemstilling som det foreligger liten kunnskap om. Det bør derfor gjennomføres et større forskningsprosjekt over denne problemstillingen der flere regulerte vann undersøkes. Varaldsetvatnet bør inngå som et av disse studieobjektene. Emneord Fiskeutsetting, ørret (Salmo trutta), reguleringsmagasin Keywords Stocking, brown trout (Salmo trutta), hydropower reservoir 1

3 Forord De fiskebiologiske undersøkelsene i Varaldsetvatnet i 2004 ble utført av cand. scient. Tomas Westly og cand. scient. Espen Lund i Naturkompetanse på oppdrag for E-CO Vannkraft. I forbindelse med undersøkelsen ønsker vi å takke Kjell Engene og Ragnar Rotebakkdokken for tekniske opplysninger, Geir Johne Carlsen for vannstandsdata, samt andre ansatte ved E-CO Vannkraft på Hovet for hjelp vi fikk under feltarbeidet. Vi takker også Knut Arne Svarteberg og Torleiv K. Svarteberg for hjelp under feltarbeidet og Grete Svarteberg for lån av forsidefoto. Tomas Westly Naturkompetanse Atle Rustadbakken Faggruppe 2

4 Innhold 1 INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE MATERIALE OG METODER ANALYSE AV VANNKVALITET PRØVEFISKE MED GARN PLANKTONTREKK PRØVETAKING FISKE MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT FANGSTRAPPORTERING FRA FISKERETTSHAVERE RESULTATER VANNKVALITET FANGSTRESULTATER FORHOLDET MELLOM NATURLIG REPRODUKSJON OG UTSATT FISK LENGDE OG ALDERSFORDELING VEKST KONDISJON KJØNNSMODNING NÆRINGSGRUNNLAG KJØTTFARGE PARASITTER DYREPLANKTONSAMFUNN GYTEGRUNNER FOR RØYE FANGSTRAPPORTER FRA FISKERETTIGHETSHAVERE NATURLIG REKRUTTERING AV ØRRET ØREKYTE VURDERING AV MATERIALET VANNKVALITET FANGSTRESULTATER FORHOLDET MELLOM NATURLIG REPRODUKSJON OG UTSATT FISK LENGDE OG ALDERSFORDELING VEKST KONDISJON KJØNNSMODNING NÆRINGSGRUNNLAG KJØTTFARGE PARASITTER DYREPLANKTONSAMFUNN GYTEGRUNNER FOR RØYE FANGSTRAPPORTER FRA FISKERETTIGHETSHAVERE NATURLIG REKRUTTERING AV ØRRET ØREKYTE VURDERING AV UTSETTINGSPÅLEGGET FORSLAG TIL DRIFT AV VANNET VURDERING AV FISKETAP I TAPPETUNNEL LITTERATUR

5 1 Innledning Varaldsetvatnet er en del av Holsreguleringen og ble regulert gjennom Kongelig resolusjon i Vannet ligger 1005 moh. og har et areal på 120 hektar ved høyeste regulerte vannstand (HRV). Reguleringen er 8 m, hvorav 6 m er oppdemming og 2 m er senking. Varaldsetvatnets naturlige avløp til Holsfjorden er stengt ved demning. I stedet føres vannet ned til kraftstasjon Hol 1 i Hovet. Vann blir overført fra innsjøen Rødungen til Varaldsetvatnet fra gjennom tunnel. Fisk kan dermed vandre begge veier mellom Rødungen og Varaldsetvatnet. I konsesjonsvilkårene er E-CO Vannkraft AS pålagt utsetting av ørret. På sekstitallet ble det satt ut 5000 stk ørretyngel og 1000 stk 1-somrig ørret årlig. Dette ble senere endret til 2000 stk 1-somrig ørret i Siden 90-tallet har utsettingsantallet vært 700 stk 1-årig ørret levert fra fiskeanlegget på Hovet. Utsatt fisk merkes ved fettfinneklipping. I 1980 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet (Garnås & Gunnerød 1981). Undersøkelsen viste at vannet hadde en tett bestand av småvokst røye og en tynn ørretbestand. I 1990 ble vannet prøvefisket i regi av Prosjekt Fjellfisk. Resultatene fra dette fisket tydet på at ørretbestanden var blitt noe større og at gjennomsnittstørrelsen på røye var blitt noe høyere. I følge rettighetshavere i Varaldsetvatnet, er det et generelt inntrykk at tettheten av både ørret og røye har gått tilbake de senere år. Det har vært spekulert i mange ulike årsaker til en eventuell bestandsnedgang. Fiskedød på grunn av utfelling av jern fra neddemte myrområder og fisketap gjennom tappetunnel er noen av teoriene som er foreslått. For å få en oppdatert status for fiskebestandene, ble det i 2004 gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Varaldsetvatnet. 4

6 2 Områdebeskrivelse Varaldsetvatnet ligger i Hol kommune i høyfjellsområdet nordøst for Hallingskarvet. Nedbørsfeltet er 34,2 km 2, og midlere årlig tilsig er 29 mill. m 3. Berggrunnen i området består for det meste av den kalkholdige sedimentære bergarten fyllitt som har gunstig innflytelse på vannkvaliteten. Vegetasjonen rundt vannet er dominert av vier, lyng og gress. Det ligger flere hytter og setervoller rundt vannet. På både nord- og sørsiden av vannet finnes store myrområder som drenerer til Varaldsetvatnet. Den totale reguleringshøyden er 8 m, og magasinet har et volum på 6,4 mil m 3. Ved høyeste regulerte vannstand (HRV) ligger vannet 1005 moh. og arealet er 120 hektar. Ved laveste regulerte vannstand (LRV) ligger vannet 997 moh. Sommervannstand i Varaldsetvatnet før reguleringen var på 999,0. Tapperegimet i Varaldsetvatnet følger et mønster der vannstanden som regel er lavest i april og høyest i desember-januar (Figur 1). Vannstand Høyest Lavest Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 1. Gjennomsnittsverdier for høyeste og laveste månedsvise vannstander i Varaldsetvatnet i perioden 1990 til Varaldsetvatnets naturlige avløp til Holsfjorden er stengt ved demning. I stedet føres vannet i en driftstunnel ned til kraftstasjon Hol 1 i Hovet. Inntaket ligger ved et lukehus sør-vest i vannet (Figur 2). Inntaket med luker ligger på kote 992,5. Her er det grinder som er 4,7 x 7 m, og lysåpningen mellom stavene er 50 mm. Hastighet på vannet vil ved grinden være maks 0,7 m/sek. Fra inntaksterskel går det en åpen kanal ca 10 m inn mot 2 inntaksluker som har terskel på 992,7. Lukene er 2,5 m brede og 3,2 m høye, og derfra går en tunnel med en åpning på 18 m 2. Tunnelen er 4520 m lang ned til ventilkammeret for Hol 1 kraftverk. Her er det finvaregrinder som har en lysåpning mellom stavene på 20 mm. I magasinet ligger også en omløpstunnel i nærheten av demningen. Tunnelen ligger med bunn på kote 992, og har avløp ut i det gamle elveleiet. Tunnelen kan maksimalt tappe 18 m 3 /s. Tapping gjennom omløpstunnelen skjer kun unntaksvis dersom magasinet er i ferd med å overfylles. Siste gang det ble tappet gjennom denne tunnelen var i Vann overføres til Varaldset fra Stolsvann, Bergsjø og Rødungen via en overføringstunnel fra Rødungen. Total mengde vann som passerer Varaldset fra disse magasinene er 348,3 mill. m 3 per år. Under snøsmelting blir det overført vann i en 5

7 periode som varierer fra en til fire uker fra Varaldset til Rødungen. Det kan tappes opp til 10 m 3 /s avhengig av vannstand. Denne overføringen er svært varierende etter som snøsmeltingen går. Fisk kan vandre aktivt begge veier mellom Rødungen og Varaldsetvatnet gjennom tunnelen. I Varaldsetvatnet finnes i dag ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og ørekyte (Phoxinux phoxinus). Ørret var den eneste opprinnelige arten i vannet. Røye kom inn i vannet i forbindelse med reguleringen, mens ørekyte har kommet til vannet på et seinere tidspunkt. Varaldsetvatnet har flere innløpsbekker som kan fungere som gytebekker for ørret. Ingen av bekkene er navngitt på kart, og bekkene ble derfor nummerert fra 1 til 5 (Figur 2) Inntak kraftstasjon Figur 2. Kart over Varaldsetvatnet i Hol kommune. På kartet er bekkene som ble undersøkt med elektrisk fiskeapparat i 2004 markert med grønne piler og nummerert fra 1 til 5. Stasjoner for vannprøver er markert med røde sirkler. Plasseringen av flytegarna er markert med stiplede linjer. Kartkilde E-CO Vannkraft. 6

8 3 Materiale og metoder Feltarbeidet ble utført i perioden august Været under arbeidet skiftet fra strålende solskinn til regn og tåke. Vanntemperaturen i magasinet varierte mellom 15,4 og 17,6 C, og vannstanden i magasinet variert mellom 1001,6 moh. og 1002,4 moh. Vanntemperaturen i bekkene var omkring 14,5 C i feltperioden. 3.1 Analyse av vannkvalitet Det ble tatt tre vannprøver i magasinet og to i tilløpsbekkene under feltarbeidet (Figur 2). Vannprøve 1 ble tatt øst i magasinet på 14 m dyp med en vannhenter (KPT type). Prøve 2 ble tatt på grunt vann og prøve 3 på 3-4 m dyp vest i magasinet. Det var i tillegg planlagt at det skulle tas prøver under snøsmeltinga våren 2004, men pga.. rask snøsmelting og påfølgende flom, var dette dessverre ikke mulig. Vannprøvene ble analysert for ph, alkalitet, ledningsevne, kalsiuminnhold, jerninnhold og totalt organisk karbon (TOC). ph er et mål for surhetsgrad i vannet. Skalaen er logaritmisk, og nøytralt vann har ph=7,0. Alkalitet er et mål for vannets motstandsevne mot forsuring, og benevningen er millimol pr. liter (mmol/l). Ledningsevne er et mål for hvor mye oppløste salter det finnes i vannet, og benevningen er millisiemens pr. m (ms/m). Kalsium er det viktigste av saltene. Høyt innhold av kalsium indikerer god motstand mot forsuring og gode produksjonsforhold for viktige næringsdyr. Kalsiuminnholdet benevnes med milligram oppløst kalsium pr. liter (mg Ca/l). Jern vil i oksygenholdig vann være bundet til for eksempel humusstoffer, være utfelt eller i partikulær form. Kun i oksygenfritt og surt vann forekommer jernet i ioneform. Ved bestemmelse må derfor prøven oksideres for å få jern i reaktiv form. Vannets innhold av jern benevnes med milligram pr. liter (mg/l). Totalt organisk karbon (TOC) er et mål for vannets innhold av humus. Benevnelsen er milligram pr. liter (mg/l). 3.2 Prøvefiske med garn Under prøvefisket ble det benyttet både bunn- og flytegarn. Alle garna var monofilament nylongarn. Bunngarna var 25 x 1,5 m mens flytegarna var 25 x 6 m. En standard bunngarnserie består vanligvis av 8 garn med maskeviddene 21 (2 stk), 26, 29, 35, 39, 45 og 52 mm. En slik serie fanger ørret fra rundt cm og opp til rundt 50 cm. For å få et inntrykk av tettheten av mindre fisk i vannet, ble det i tillegg til standardserien fisket med bunngarn med maskeviddene 10 og 16 mm. Den totale fangstinnsatsen med bunngarn i standardserien var 32 garnnetter. For 10 og 16 mm garn var fangstinnsatsen 4 garnnetter hver. Bunngarna ble satt enkeltvis fra land rundt hele vannet med tilfeldig plassering mhp. maskevidde. Flytegarn ble benyttet for å fange røye og ørret som i reguleringsmagasiner ofte benytter de frie vannmassene til næringssøk i sommerhalvåret. Det ble benyttet en flytegarnserie bestående av 8 garn med maskeviddene 16, 19,5, 22,5, 26, 29, 35, 39, og 45 mm. Garna ble bundet sammen i to lenker med 4 garn i hver. Den totale fangstinnsatsen med flytegarn var 16 garnnetter. Flytegarna ble satt i den østre delen av vannet (Figur 2). Dybden der flytegarna ble plassert varierte mellom 9 og 17 m. Garna ble satt i overflaten og fisket således fra 0 til 6 ms dyp. Den totale fangstinnsatsen under prøvefisket var 56 garnnetter. 7

9 3.3 Planktontrekk Det ble foretatt 3 håvtrekk for å samle inn dyreplankton. Håvtrekkene ble foretatt fra båt ved at håven ble senket ned til bunnen og deretter trukket vertikalt opp igjen. Planktontrekkene ble foretatt på 3 ulike steder i magasinet ved dybder på 4-12 m. Håven som ble benyttet har en diameter på 27,5 cm og maskevidde på 90 µm. Det oppsamlede planktonet ble konservert med Lugol i et dramsglass for seinere analyser på laboratoriet. 3.4 Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til naturlig utstrekt halespiss. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Alder og vekst: Skjellprøver og otolitter (øresteiner) ble brukt til bestemmelse av alder. Veksten til fisken ble beregnet ved å plotte alder mot lengde (empirisk vekstberegning). Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert ut fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk dvs. fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: Fargen på fiskekjøttet ble subjektivt vurdert i tre kategorier; rød, lyserød og hvit. Parasitter: Tarmsystem og bukhule ble undersøkt for parasitter. Graden av inf.eks.jon ble vurdert etter en skala fra 0-5, der 0 er parasittfri og 5 er sterkt infisert. Magefylling: Det ble benyttet en skala fra 0-5 etter hvor mye mat det var i magesekken. Tom mage ble satt til 0 mens 5 er sterkt utspilt magesekk. Mageprøver: Tarmen ble klippet opp fra svelg til blindtarmer, og mageinnholdet ble konservert på 70 % etanol (sprit). Mageinnholdet ble senere analysert på laboratoriet. De ulike næringsdyra ble ikke artsbestemt, men klassifisert etter slektskap og levested. Alle flygende insekter ble klassifisert som overflateinsekter. Dyreplankton ble klassifisert i én gruppe med unntak av linsekreps som ble klassifisert som en egen gruppe. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved: K = Vekt (g) x 100/ Lengde (cm) 3 Jo større vekten er sammenliknet med lengden, jo større blir K-faktoren. En vanlig brukt vurdering av K-faktor er: K = 0,85 K = 0,90 K = 0,95 K = 1,0-1,05 K = 1,10-1,15 K over 1,2 Svært mager fisk Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk 8

10 3.5 Fiske med elektrisk fiskeapparat For å kartlegge ungfiskbestandene av ørret i innløpsbekkene, ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat. Strøm fra apparatet bedøver fisken en kort stund slik at den kan fanges opp med hov. All fisk som ble samlet inn, ble oppbevart i bøtter med vann og lengdemålt til nærmeste millimeter før de ble sluppet ut i bekken igjen. I de bekkene hvor det ble fisket med el.apparat, ble tilfeldige stasjoner valgt ut. Tettheten av yngel på de forskjellige stasjonene ble subjektivt vurdert. Stasjonene ble kun fisket èn gang. Bekk 1 og 4 (Figur 1) ble ikke fisket, men vurdert som uaktuelle som gytebekker pga. for liten vannføring. I bekk 3 ble det fisket fra utløpet og ca 100 m opp til veien som går rundt vannet. Under veien er bekken lagt i en kulvert som er lagt på en slik måte at den hindrer fisk i å vandre lenger opp i bekken. Bekken er fra 0,5 til 3 m bred. Substratet består for det meste av stein og grus med innslag av sand. Det er få dype kulper i bekken. I bekk 2 ble det fisket på tre stasjoner fra magasinet og ca 700 m oppover. Bekken er den største innløpsbekken til Varaldsetvatnet og drenerer fra flere myrer og småtjern nordvest for vannet. Bekken har varierende bredde, men er inntil 10 m på det bredeste. Bekken veksler mellom sakteflytende loner og strømfulle partier med enkelte større kulper innimellom. Substratet består for det meste av stor stein med enkelte innslag av grus og sand. Det er en del begroing av grønnalger på steinene. I bekk 5 ble det fisket fra magasinet og ca 200 m opp til en liten foss som sannsynligvis er et vandringshinder for fisk. Bekken er fra 0,5 til 1 m bred. Den renner gjennom bratt terreng og har derfor mange strømfulle partier med enkelte kulper. Substratet består for det meste av stor stein. 3.6 Fangstrapportering fra fiskerettshavere Fiskeretthaverne i Varldsetvatnet begynte i 2003 å føre fangstskjema for garnfisket i vannet. På fangstskjemaet registreres antall garn benyttet, antall ørret og røye fanget, samt total fangstvekt. I 2004 ble det også registrert om fanget ørret er settefisk eller villfisk, men det er usikkert hvor mange av fiskerne som kontrollerte dette. Det blir solgt fiskekort i vannet, men det foreligger ikke fangstregistreringer fra dette fisket. 9

11 4 Resultater 4.1 Vannkvalitet Analyse av vannprøvene fra Varaldsetvatnet og tilløpsbekkene viste at ph lå mellom 6,7 og 7,2 (Tabell 1). Alkaliteten var lavere i prøve 2 enn i de to andre prøvene fra magasinet. Totalt organisk karbon (TOC) var høyest i prøve 1, mens jern var relativt mye høyere i prøve 3 enn i de to andre. Ledningsevne og kalsium var relativ lik for alle prøvene tatt i magasinet. Det var liten forskjell i vannkvalitet mellom de to bekkene, men verdiene for bekkene var stort sett høyere enn i magasinet. Tabell 1. Oversikt over vannkvaliteten i Varaldsetvatnet og noen av tilløpsbekkene Param/Lokalitet Magasin 1 Magasin 2 Magasin3 Bekk 2 Bekk 3 Surhetsgrad (ph) 7,0 6,8 6,7 6,8 7,2 Alkalitet (mmol/l) 0,106 0,109 0,115 0,208 0,264 Ledningsevne (ms/m) 1,71 1,84 1,72 2,71 3,63 TOC (mg C/l) 5,7 2,0 2,7 4,7 3,7 Jern (mg Fe/l) 0,047 0,031 0,184 0,564 0,123 Kalsium (mg Ca/l) 1,5 1,7 1,7 3,0 4,2 4.2 Fangstresultater Det ble totalt fanget 101 fisk under prøvefisket i Av disse var 13 røye og 88 ørret. I standard bunngarn i Jensen-serien (21-52 mm) ble det totalt fanget 47 fisk. Av disse var 45 ørret og 2 røye. For å kunne sammenligne resultatene med prøvefiske fra 1980 og 1990, er kun fangsten fra standard bunngarnserier vist i Tabell 2. Fordelingen av fangsten på de ulike maskeviddene er vist i vedlegg 1. Resultatene fra prøvefisket med standardserien tyder på at det har skjedd store forandringer i fiskesamfunnet i Varaldsetvatnet de siste tjue årene. I 1980 var fordelingen mellom de to artene i standard bunngarn 35 % ørret og 65 % røye, i 1990 var 74 % ørret og 26 % røye, og i 2004 var fordelingen 96 % ørret og 4 % røye. Fangsten fra standardserien viser at antall ørret pr. serie er noe lavere i 2004 enn i 1990, men at vekt pr. serie er høyere fordi gjennomsnittsvekten på fisken har gått opp. For røye er antall fisk pr. serie kraftig redusert i 2004 i forhold til 1980 og Dette medfører at vekt pr. serie også er kraftig redusert selv om også gjennomsnittsvekten på røye har gått opp. Totalt var vekt pr. serie for både ørret og røye høyest i Tabell 2. Resultater fra prøvefiske i Varaldsetvatnet 2004 med standardserie (21-52 mm) sammenliknet med prøvefiske fra 1980 og Antall serier Antall garnnetter Antall fisk Samlet vekt, g Snitt-vekt, g Vekt, g/ serie Antall fisk/serie Ørret ,5 Ørret Ørret ,25 Røye Røye ,5 Røye ,5 I tillegg til fisken fra standardserien ble det fanget 35 fisk i bunngarn med maskevidde 10 og 16 mm og 19 fisk i flytegarn. Fisk fanget i flytegarn samt 10 og 16 mm bunngarn under prøvefisket 2004 er inkludert i Tabell 3. 10

12 Tabell 3. Resultater fra prøvefiske i Varaldsetvatnet 2004 med flytegarn, standardserier, og bunngarn med maskevidder 10 og 16 mm samt totalfangst Antall garnnetter Antall fisk Samlet vekt, g Snittvekt, g Vekt, g/ garn Antall fisk/garn Ørret Flytegarn Røye Flytegarn ,18 Ørret 10 mm ,25 Røye 10 mm ,75 Ørret 16 mm ,75 Røye 16 mm Standardserier ,5 Totalfangst ,8 4.3 Forholdet mellom naturlig reproduksjon og utsatt fisk Av de 88 ørretene som ble fanget ved prøvefiske i 2004, var 15 merket ved fettfinneklipping og stammer således fra utsettinger. Dette gir en andel av utsatt fisk i fangsten på 17 %. Kun to av de 15 settefiskene ble fanget i flytegarn. I 1980 og 1990 ble det ikke skilt mellom settefisk og villfisk i fangsten. 4.4 Lengde og aldersfordeling Lengden på ørreten fanget i garna varierte fra 140 til 565 mm (Figur 3). Gjennomsnittslengden for ørret var 247 mm. Lengste utsatte ørret var 379 mm. Lengden på røya varierte fra 90 til 365 mm, og gjennomsnittslengden for røye var 217 mm Antall Ørret villfisk Ørret settefisk Røye Mer Lengde (mm) Figur 3. Lengdefordelingen for 88 ørret og 13 røye fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet For ørret er fangsten delt mellom villfisk og utsatt fisk. Alderen på ørreten varierte fra 2 til over 10 år (Figur 4). Eldste utsatte ørret var 6 år gammel, og yngste 2 år. Eldste villfisk av ørret var over 10 år gammel og yngste 3 år. Gjennomsnittlig alder for utsatt ørret var 3,5 år og for villfisk 4,7 år. Alderen for røye varierte fra 1 til 8 år, og gjennomsnittsalderen var 3,5 år. 11

13 Antall Ørret villfisk Ørret settefisk Røye Mer Alder (år) Figur 4. Aldersfordelingen for 88 ørret og 13 røye fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet For ørret er fangsten delt mellom villfisk og utsatt fisk. 4.5 Vekst Lengden hos fisken fanget ved prøvefisket i 2004 varierte en del innen de ulike aldersgruppene (Figur 5). For 5 år gammel vill ørret varierte lengden fra 192 til 313 mm. Gjennomsnittslengden for 5 år gammel villfisk var 266 mm. Ved prøvefisket i 1980 var gjennomsnittslengden for 5 år gammel ørret 206 mm, og i mm. Generelt var veksten for utsatt ørret høyere enn hos villfisk. Gjennomsnittslengden for 5 år gammel settefisk var 350 mm. Også røye så ut til å vokse fortere en vill ørret i Varaldsetvatnet. Gjennomsnittslengden for 5 år gammel røye var 327 mm. I 1980 var gjennomsnittslengden for 5 år gammel røye 204 mm, mens det ikke forligger data fra Alder (år) Ørret villfisk Ørret settefisk Røye Lengde (mm) Figur 5. Lengder ved estimert alder for 88 ørret og 13 røye fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet For ørret er fangsten delt mellom villfisk og utsatt fisk. 4.6 Kondisjon Kondisjonsfaktoren for ørret varierte fra 0,76 til 1,31, og hos røye fra 0,70 til 1,56. Gjennomsnittelig kondisjonsfaktor var 1,06 for både ørret og røye (tabell 4). Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren for ørret har økt i forhold til 1980 og 1990, og er 12

14 over 1,0 for de fleste lengdegrupper. Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren for røye økte fra 1980 til 1990, men var lavere i 2004 enn i Dette skyldes imidlertid at kondisjonen hos røye er svært variabel innen de ulike lengdegruppene. I de minste lengdegruppene er kondisjonsfaktoren svært lav, men øker kraftig med økende lengde. I 2004 ble det fanget flere røyer i de minste lengdegruppene enn i 1990, og dette fører til at det totale gjennomsnittet blir lavere. For røye i de større lengdegruppene var kondisjonsfaktorene høyere i 2004 enn i For ørret var det en tendens til at kondisjonsfaktoren sank med økende lengde. Tabell 4. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for ørret og røye i ulike lengdegrupper, samt for den totale fangsten, fra prøvefiske i Varaldsetvatnet 1980, 1990 og Tallene fra 1980 er noe modifisert som følge av tilpassning til andre lengdeintervaller. Lengdegrupper Totalt mm mm mm mm mm mm Ørret ,96 0,89 0, ,88 Røye ,87 0, ,81 Ørret ,70 0,89 1,01 1,00 0,93-0,81 Røye ,75-1,20 1, ,14 Ørret ,05 1,08 1,09 1,00 0,82 1,06 Røye ,77 0,92 1,22 1, , Kjønnsmodning Kjønnsfordelingen hos ørret var 47 hunnfisk og 41 hannfisk. Totalt var kun 13 av 88 ørret kjønnsmodne, dvs. fisk som skulle ha gytt høsten Dette gir en andel av kjønnsmodne fisker i fangsten på 16 %. I 1980 var andelen kjønnsmodne fisk i fangsten på 24 %, og i 1990 var det ingen kjønnsmodne fisk i fangsten. Av de kjønnsmodne ørretene fanget i 2004 var 5 hanner og 8 hunner. Kun 2 av disse var utsatt fisk. Hovedandelen av de kjønnsmodne ørretene var 6 år gamle. Minste kjønnsmodne hannørret var 155 mm og 3 år gammel. Minste kjønnsmodne hunnørret var 265 mm og 5 år gammel. Gjennomsnittslengden for kjønnsmodne hunnørreter var 353 mm. For røye var 7 av 13 fisk kjønnsmodne. Alle røyene over 4 år var kjønnsmodne. Minste kjønnsmodne hannrøye var 170 mm og 3 år gammel, mens minste kjønnsmodne hunnrøye var 300 mm og 5 år gammel. 4.8 Næringsgrunnlag Av de 88 ørretene som ble fanget under prøvefisket var 15 helt uten mageinnhold ved fangsttidspunktet. Alle ørretene med tomme mager ble fanget i bunngarna (Tabell 5). Av de 10 røyene som ble undersøkt for mageinnhold hadde 3 helt tomme mager. Tabell 5. Prosentvis fordeling av magefyllingsgrad for ørret og røye fanget ved prøvefiske Varaldsetvatnet i I tabellen er det skilt mellom fisk fanget i flytegarn og bunngarn Fyllningsgrad Ørret Flytegarn 0 % 40 % 33 % 7 % 20 % 0 % Ørret Bunngarn 21 % 16 % 16 % 25 % 18 % 4 % Røye Flytegarn 25 % 50 % 25 % 0 % 0 % 0 % Røye Bunngarn 33 % 17 % 33 % 17 % 0 % 0 % Dietten hos ørreten var variert og besto av mange ulike typer næringsdyr. Overflateinsekter var den dominerende næringsdyrgruppen i mageprøvene hos ørret (Tabell 6). Ørret fanget i flytegarn hadde stort sett bare spist overflateinsekter og dyreplankton, mens ørret fanget i bunngarn hadde en mer varierende diett. I gruppen dyreplankton var planktonkrepsen Bythotrephes longimanus og arter av vannlopper mest vanlig. Andre krepsdyr som ble funnet i mageinnholdet var skjoldkreps (Lepidurus arcticus) og linsekreps (Eurycercus lamellatus). Det ble også funnet larver 13

15 av vårfluer og fjærmygg i mageprøvene. Noen ørret hadde også spist fisk. Selv om fisken i mageprøvene var delvis fordøyd, ble all byttefisk vurdert til å være ørekyte. Minste ørret som hadde spist fisk var 184 mm lang. Tabell 6. Prosentvis fordeling av næringsdyr funnet i mageprøvene fra 88 ørret fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet Volum er mengden hver byttedyrgruppe utgjorde i mageprøvene. Frekvens angir antall individer som hadde spist de ulike byttedyrgruppene Bunngarn Flytegarn Totalt Næringsdyr Volum Frekvens Volum Frekvens Volum Frekvens Overflateinsekter 44 % 50 % 66 % 80 % 49 % 56 % Dyreplankton 11 % 14 % 24 % 33 % 14 % 17 % Skjoldkreps 7 % 10 % 0 % 0 % 6 % 8 % Linsekreps 16 % 22 % 0 % 0 % 13 % 18 % Fjærmygglarver 2 % 15 % 8 % 27 % 4 % 17 % Vårfluelarver 2 % 10 % 0 % 0 % 1 % 8 % Fisk 14 % 8 % 2 % 7 % 12 % 8 % Annet 2 % 20 % 0, % 0 % 2 % 17 % Dietten hos røye var mindre variert enn hos ørret. Både røye fanget i bunngarn og flytegarn hadde en diett dominert av dyreplankton (Tabell 7). Tabell 7. Prosentvis fordeling av næringsdyr funnet i mageprøvene fra 10 røye fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet Volum er mengden hver byttedyrgruppe utgjorde i mageprøvene. Frekvens angir antall individer som hadde spist de ulike byttedyrgruppene Bunngarn Flytegarn Totalt Næringsdyr Volum Frekvens Volum Frekvens Volum Frekvens Overflateinsekter 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Dyreplankton 80 % 67 % 83 % 75 % 81 % 67 % Skjoldkreps 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Linsekreps 10 % 17 % 0 % 0 % 6 % 17 % Fjærmygglarver 5 % 17 % 0 % 0 % 3 % 17 % Vårfluelarver 0 % 0 % 17 % 25 % 7 % 0 % Fisk 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Annet 5 % 17 % 0 % 0 % 3 % 17 % 4.9 Kjøttfarge Totalt var over 60 % av ørreten rød eller lyserød i kjøttet (Tabell 8). I flytegarna var så godt som all fisken rød eller lyserød i kjøttet, mens 37 % av fisken fra bunngarna hadde hvit kjøttfarge. Ingen av røyene var røde i kjøttet, men mesteparten hadde en lyserød kjøttfarge. Tabell 8. Prosentvis fordeling av kjøttfarge hos ørret og røye fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet Rød Lyserød Hvit Ørret Flytegarn 73 % 27 % 0 % Ørret Bunngarn 25 % 38 % 37 % Ørret Totalt 33 % 36 % 31 % Røye Flytegarn 0 % 100 % 0 % Røye Bunngarn 0 % 67 % 33 % Røye Totalt 0 % 80 % 20 % 4.10 Parasitter Over halvparten av ørreten fanget ved prøvefiske i 2004 var infisert med parasitter (Tabell 9). Inf.eks.jonsgraden var høyere for fisk fanget i flytegarn enn i bunngarn. Alle de undersøkte røyene var infisert med parasitter. Også her var inf.eks.jonsgraden 14

16 høyere for fisk fanget i flytegarn enn i bunngarn. I 1980 var 41 % av ørreten og 70 % av røyene infisert. Parasittene ble ikke artsbestemt, men det antas at bendelmarkene Eubothrium crassum, også kalt ørretmarken, og Eubothrium salvelini, røyemarken, var dominerende blant de parasittene som ble funnet i fisken. Markene lever inne i bakre del av tarmen og går ikke inn i fiskekjøttet. Et lite krepsdyr fungerer som mellomvert for marken, mens ørret eller røye er sluttvert. Mennesker kan ikke bli smittet med disse bendelmarkene. Marken ser ikke ut til å være skadelig for fisken, men sterkt infiserte fisker kan få nedsatt vekst. Det ble også funnet cyster på utsiden av tarmen hos enkelte fisker. Disse cystene er sannsynligvis larver av bendelmarken Diphyllobothrium ditremum, også kalt fiskeandmarken. Denne arten har fisk som en mellomvert og hovedverten er fiskespisende ender, lom eller skarv. Heller ikke denne arten kan smitte mennesker. Tabell 9. Prosentvis fordeling av inf.eks.jonsgrad med parasitter hos ørret og røye fanget ved prøvefiske i Varaldsetvatnet Parasittgrad Ørret Flytegarn 13 % 20 % 33 % 20 % 13 % 0 % Ørret Bunngarn 59 % 20 % 11 % 8 % 1 % 0 % Ørret Totalt 51 % 20 % 15 % 10 % 3 % 0 % Røye Flytegarn 0 % 0 % 25 % 25 % 50 % 0 % Røye Bunngarn 0 % 66 % 17 % 17 % 0 % 0 % Røye Totalt 0 % 40 % 20 % 20 % 0 % 0 % 4.11 Dyreplanktonsamfunn I planktonprøvene fra Varaldsetvatnet ble det funnet til sammen fire artet vannlopper (Cladocera), fire arter hoppekreps (Copepoda) og fem arter hjuldyr (Rotatoria). En fullstendig artsliste er gitt i vedlegg 2. De fire vannloppene som ble funnet var Daphnia longispina, Bosmina longispina. Holopedium gibberum og Bythotrepes longimannus. Den prosentvise fordelingen for disse artene er vist i figur 6. Prosent (%) Daphnia longispina Bosmina longispina Holopedium gibberum Bythotrepes longimanus Art Figur 6. Prosentvis fordeling av vannlopper funnet i planktonprøver tatt i Varaldsetvatnet Gytegrunner for røye Røye er ikke en opprinnelig art i Varaldsetvatnet, og det finnes derfor ingen tradisjonelle gytegrunner for røye i vannet. I følge lokalkjente benytter imidlertid røye steintippene fra reguleringen som gyteplasser. Disse steintippene stammer fra masse som ble sprengt ut av fjellet på hver side av vannet for å lage tunnelene fra Rødungen 15

17 til Varaldsetvatnet og fra Varaldsetvatnet til kraftstasjonen på Hovet. Steintippene går ut på begge sider av vannet og skilles kun av en smal kanal på midten (se forsidefoto). Steintippene er om lag 3 m brede, ca 3-4 m høye og består av stein fra 5 til 50 cm i diameter. Under prøvefisket i 2004 ble dybden ved toppen av steintippene målt til 1,5 til 2,3 m ved hjelp av ekkolodd. Ved måling var vannstanden i magasinet på kote 1001,6. Toppen av steintippene varierer således fra kote 1000,1 til 999, Fangstrapporter fra fiskerettighetshavere Fangsrapporter fra fiskerettighetshavere tyder på at det i dag fanges betydelig færre antall røyer ved garnfiske enn i 1980 (Tabell 10). Samtidig fanges det flere ørret, og gjennomsnittsvekten på fisken i vannet har økt. Opplysningen på fangstskjemaene var dessverre for mangelfulle til å kunne sammenligne fangst pr. innsats og forholdet mellom naturlig reproduksjon og utsatt fisk. Tabell 10. Fangstresultater i Varaldsetvatnet i 1980, 2003 og 2004 basert på fangstskjemaer fra fiskerettighetshavere (*=mangelfulle opplysninger). Det foreligger ikke fangstrapporter fra År Antall ørret Antall røye Antall fisk totalt Antall garnnetter Samlet vekt (kg) Snittvekt (g) Vekt, g/garn Antall fisk/ garn * * * * 197,4 278 * * , , Naturlig rekruttering av ørret Det ble funnet naturlig reproduksjon i tre av Varaldsetvatnets innløpsbekker. Til sammen ble det fanget 37 ørret med lengder mellom 27 og 250 mm i bekkene (Figur 7). Det ble ikke tatt skjell eller andre strukturer for aldersbestemming av disse fiskene, men det antas at fisk under 50 mm er 0+, dvs. fisk som er mindre enn ett år gammel. Denne fisken stammer fra fjorårets gyting, og er inne i sin første vekstsesong i bekken. Fisk mellom 70 og 100 mm antas å være 1+, dvs. fisk som har begynt sin andre vekstsesong i bekken. For større fisk er alderen mer usikker Antall Villfisk Settefisk 2 0 Mer Lengde (mm) Figur 7. Lengdefordeling for 37 ørret fanget med elektrisk fiskeapparat i tre av tilløpsbekene til Varaldsetvatnet I bekk 3 ble det kun fanget 3 ørret på strekningen fra magasinet og opp til veien (ca 100 m). Av disse var 2 villfisk og 1 settefisk. Villfiskene var 85 og 135 mm. Det ble ikke funnet årsyngel i bekken. 16

18 I bekk 5 ble det kun fanget 2 ørret fra magasinet og opp til en liten foss som sannsynligvis hindrer videre oppvandring (ca 200 m). Begge var villfisk og var 114 og 120 mm lange. Det ble ikke funnet årsyngel i bekken. I bekk 2 ble det fisket på 3 forskjellige stasjoner. Stasjon 1 var ca 100 m ovenfor utløpet i magasinet. Stasjonen var 25 x 10 m. Det ble fanget 8 ørret på stasjonen hvorav 7 var villfisk og 1 settefisk. Av villfisken var 1 årsyngel, 1 ettåring, mens resten var eldre (tabell 11). Stasjon 2 var ca 400 ovenfor utløp og var 25 x 8 m. Det ble fanget 9 ørret på stasjonen hvorav 6 årsyngel og 3 eldre enn 1 år. Alle var villfisk. Stasjon 3 var ca 700 m ovenfor utløp og var 20 x 5 m. Det ble fanget 15 ørret på stasjonen hvorav 10 årsyngel, 1 ettåring og 4 eldre. Alle var villfisk. Tabell 11. Antall ørret fanget med elektrisk fiskeapparat ved tre ulike stasjoner i innløpsbekk 2 ved Varaldsetvatnet Stasjon Areal Eldre 1 25 x 10 m x 8 m x 5 m Ørekyte Det ble observert mye ørekyte i strandsonen i Varaldsetvatnet under prøvefisket I tillegg ble det fanget 234 ørekyte i garna med 10 mm maskevidde. Også i bekkene ble det observert mye ørekyte. I bekk 3 ble det fanget 140 ørekyter på den samme strekningen der det kun ble fanget 3 ørret. I bekk 5 ble det fanget 20 ørekyte mot 2 ørret. I bekk 2 var det svært tett med ørekyte, og det ble derfor ikke gjort noe forsøk på å telle. 17

19 5 Vurdering av materialet 5.1 Vannkvalitet Analyse av vannprøver fra Varaldsetvatnet og noen av tilløpsbekkene tyder gunstig vannkvalitet med tanke på overlevelse og produksjonsforhold for ørret. Verdiene for ph og alkalitet var alle over grensen for det som betegnes som meget god vannkvalitet (ph >6,5 og alkalitet > 0,2 mmol/l) i henhold til SFTs system for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997). Selv om det bare ble tatt én vannprøve i løpet av sesongen, tyder høye verdier for ledningsevne og alkalitet på god motstandsevne mot forsuring. Kalsiumverdier under 3,0 mg/l betegnes som dårlige for ørret (Qvenild 2000), og helst bør kalsiuminnholdet ligge over 2,0 mg/l. I Norge er det imidlertid mange vann som har naturlig lavt kalsiuminnhold, og i en undersøkelse av 1500 norsk sjøer var medianen av kalsium 1,0 mg/l (Sjelkvåle m.fl 1996). Kalsiumverdiene fra Varaldsetvatnet var alle over 1,0 mg/l, og i bekkene var verdiene over 3,0 mg/l. Lavt kalsiuminnhold i vannet kan virke begrensende på produksjonen av viktige næringsdyr for ørret som f.eks. snegler, muslinger og krepsdyr, som er avhengige av kalsium til oppbygging av hus og skall. Det ble funnet både muslinger og snegl i mageprøvene fra fisken under prøvefisket, hvilket tyder på at kalsiumverdiene er høye nok til produksjon av slike næringsdyr. Det har vært spekulert i om utfelling av jern fra neddemte myrer kan forårsake fiskedød i Varaldsetvatnet når magasinet tappes mot LRV. Settefiskanlegget i Hovet mottar vann fra Varaldsetvatnet og har hatt problemer med fiskedød pga. jern i vannet (Astrid Tveito pers. med.). Høye jernkonsentrasjoner i vann kan forårsake fiskeskader og dødelighet. Jern kan forekomme i ulike tilstandsformer. Når to-verdig jern (Fe2+) kommer i kontakt med luft, oksideres det til tre-verdig jern (Fe3+). Normalt vil det tre-verdige jernet felles ut som jernhydroksid (Fe(OH)3). I denne fasen med kjemisk ustabilitet vil jernet kunne felles ut på fiskens gjeller, såkalt "okerkvelning". Fellingstiden avhenger av vannets ph, saltinnhold og temperatur. Forsøk har vist redusert giftighet av jern når humusinnholdet (TOC) er høyt. Undersøkelser gjort av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) viser at problemer kan oppstå når vannets totale innhold av jern ligger i området mg Fe/l og der forholdet Fe/TOC blir større enn 40 (NIVA Faktaark; Giftighet av jern - et økende problem for settefisknæringen?). Konsentrasjonen av jern i vannprøvene fra Varaldsetvatnet tatt under prøvefisket sommeren 2004 var varierende, men ligger alle langt under grensen for det som betegnes som skadelig for fisk. Jerninnholdet i bekkene tyder på at grunnen rundt Varaldsetvatnet innholder mye jern, I bekk 3 ble det observert jernutfelling på steiner i bekken under feltarbeidet. Prøve 3 fra magasinet ble tatt rett over bunnen vest i magasinet i området med neddemte myrer. I denne prøven var konsentrasjonen av jern høyere enn i de andre prøvene fra magasinet, og dette kan tyde på at det felles ut jern fra de neddemte myrene. Trolig vil jernkonsentrasjonen i vannet øke når magasinet er nedtappet om våren. Det er imidlertid usikkert om konsentrasjonene vil kunne øke så mye at det vil skape problemer for fisk. For å få en endelig avklaring på det bør det imidlertid tas vannprøver fra de aktuelle områdene nårvannstanden i magasinet er på det laveste om våren. 18

20 5.2 Fangstresultater Antall ørret pr. standardserie har gått ned siden Dette kan tyde på at tettheten av ørret er redusert. Vekt pr. serie er imidlertid gått opp siden 1990 som følge av at gjennomsnittsvekten på fisken i fangsten har økt. Dette tyder på at ørretbestanden i Varaldsetvatnet i dag består av færre og større individer enn i Forandringene kan skyldes en kombinasjon av forandring i utsettingspålegget på 90-tallet og en kraftig reduksjon i røyebestanden. Basert på antall fisk pr. serie kan ørretbestanden i Varaldsetvatnet karakteriseres som tynn (Ugedal m.fl. 2003). Tettheten av røye synes å være kraftig redusert siden 1980 og Nedgangen i tetthet har også ført til at vekt pr. serie er redusert, til tross for at gjennomsnittsvekta for de gjenværende individene har økt. Mulige årsaker til reduksjonen i røyebestanden kan være tørrlegging av rogn på gytegrunner (se avsnitt 5.12). Fangsten fra flytegarn viser at deler av ørretbestanden oppholder seg i de frie vannmassene om sommeren. I reguleringsmagasiner vil det ofte være betydelige mengder av dyreplankton i de frie vannmassene om sommeren. Hvilke individer som utnytter de frie vannmassene avhenger i stor grad av predasjonsrisiko og næringskonkurranse i vannet. Gjennomsnittsvekten fra fangsten i flytegarna tyder på at mange av de større fiskene bruker dette habitatet til næringssøk om sommeren. Fangsten fra bunngarna alene vil derfor gi et feilaktig bilde av den totale ørretbestanden i Varaldsetvatnet. Røye er en mer effektiv dyreplanktonspiser, og benytter oftere de frie vannmassene til næringssøk enn ørret. En skulle derfor forvente å fange mer røye enn ørret i flytegarna. Det lave antallet røye som ble fanget i flytegarna under prøvefisket 2004 bekrefter resultatene fra standardserien om at røyebestanden i Varaldsetvatnet er kraftig redusert. Ut i fra fangsten i garna med 10 mm maskevidde, kan det se ut som om tettheten av mindre fisk i Varaldsetvatnet er lav. De lave fangstallene kan imidlertid skyldes at garn er passive fiskeredskaper som ikke fanger like effektivt i alle størrelsesklasser. Undersøkelser har vist at fangbarheten øker med økende fiskestørrelse og maskevidde (Borgstrøm 1989, Hamley 1980), og de minste fiskene kan derfor være underrepresentert i fangsten. I tillegg viser fiske med elektrisk fiskeapparat at en del fisk lever flere år på bekken før de går ut i Varaldsetvatnet og således ikke vil kunne fanges med garn. Fangsten fra garna med 16 mm maskevidde tyder på at tettheten av mindre ørret i Varaldsetvatnet er relativ høy, og at rekrutteringen er god. Også blant røye kan de minste årsklassene være underrepresentert i fangsten. Det lave antallet røye i forhold til ørret i 16 mm garn tyder på liten rekruttering av røye i Varaldsetvatnet. 5.3 Forholdet mellom naturlig reproduksjon og utsatt fisk Forholdet mellom utsatt fisk og villfisk var nokså likt (ca 15 %) innen de fleste lengdegruppene i fangsten. Unntaket er de største lengdegruppene der det ikke ble fanget utsatt fisk. Her var imidlertid den totale fangsten så lav at tilfeldigheter kan gjøre store utslag. Innslaget av settefisk i lengdegruppene mm viser at settefisk bidrar i fangsten til matfisket. Den høye andelen av villfisk tyder imidlertid på at mesteparten av ørretbestanden stammer fra naturlig reproduksjon i bekkene omkring Varaldsetvatnet. 19

21 5.4 Lengde og aldersfordeling Lengdefordelingen i fangsten avspeiler en naturlig lengdefordeling der antallet fisk i hver lengdegruppe avtar med økende lengde som følge av naturlig dødelighet og fangst. Den høye andelen av mindre fisk i fangsten av villørret tyder på god rekruttering, men på grunn av fangstmetoden (garn) er sannsynligvis fisk under 150 mm underrepresentert i fangsten. Antallet fisk i hver lengdegruppe avtar raskt etter hvert som fisken kommer inn i fangbar størrelse for garn med mm maskevidder, dvs mm. Utsatt fisk ser ut til å nå fangbar størrelse allerede ved 4-5 års alder, mens villfisken først kommer inn i fangsten rundt 6 års alder. Dette kan være en av årsakene til at det ikke ble funnet utsatt fisk som var eldre enn 6 år i fangsten i Undersøkelser fra andre vann har vist at andelen utsatt fisk i fangsten synker med økende alder og at utsatt fisk lever kortere enn villfisk (Hesthagen & Skurdal 1989, Hesthagen m.fl 1999). 5.5 Vekst Den store variasjonen i vekst hos villørret kan tyde på at individer har stått forskjellig antall år på bekk, har forskjellig næringsvalg og/eller forskjellig alder ved kjønnsmodning. Gjennomsnittslengde ved 5 års alder tyder på vekst over 5 cm årlig. Dette kan betegnes som god vekst. Veksten synes å ha økt siden Dette tyder på bedre vekstvilkår i form av bedre næringstilgang pr. individ. Den utsatte fisken stammer fra settefiskanlegg der den får mer mat enn villfisken. Settefisken i Varaldsetvatnet settes ut på sommeren og fisken har da hatt nesten to vekstsesonger i anlegget. Ved utsetting er fisken cm lange (Astrid Tveito pers. med.), og har et vekstmessig forsprang i forhold til villfisken. Settefisken ser ut til å beholde dette forspranget og vokser like godt eller bedre enn villfisken i Varaldsetvatnet. Veksten hos røye har økt formidabelt siden 1980 som følge av redusert tetthet og bedre næringsforhold for de gjenværende individene. 5.6 Kondisjon Gjennomsnittelig kondisjonsfaktor kan betegnes som god for både øret og røye i Varaldsetvatnet. Økningen i kondisjonsfaktor (K-faktor) for både røye og ørret fra 1980 til 2004 skyldes sannsynligvis bedre næringsforhold for den enkelte fisk som følge av en redusert totalbestand. For ørret var det en tendens til at kondisjonsfaktoren sank med økende lengde. Dette kan tyde på dårligere næringsgrunnlag for større fisk. Kondisjonsfaktoren var imidlertid god for fisk opp til 500 mm. Det ble også fanget kun én fisk over 500 mm og denne var svært mager. For røye var kondisjonsfaktoren stigende med økende lengde. Dette har sannsynligvis sammenheng med et nisjeskift der røye skifter fra å spise bunndyr på dypt vann som liten til å spise dyreplankton i de frie vannmassene når den blir større. Enkelte av de større røyene fanget i flytegarna var svært feite med en kondisjonsfaktor på over 1,5. Dette tyder på svært gode næringsforhold i de frie vannmassene. 5.7 Kjønnsmodning Hos ørret er det normalt at hannfisken kjønnsmodner tidligere og ved en mindre størrelse enn hunnfisken. Antallet rognkorn en ørrethunn kan produsere avhenger av hvor stor hunn er. Ved gode vekstforhold utsetter ofte hunnfisken kjønnsmodningen til fordel for videre vekst. Den høye gjennomsnittslengden for kjønnsmodne hunnørret i Varaldsetvatnet tyder derfor på gode vekstforhold. Det var imidlertid flere av de største hunnfiskene i fangsten som ikke hadde utviklet rogn. Det kan derfor tenkes at 20

22 kjønnsmoden fisk som hadde gytt året før står over gyting dette året. Gjennomsnittslengden for kjønnsmodne hunnrøyer i Varaldsetvatnet var også høy. Dette tyder på gode vekstforhold også for røye. 5.8 Næringsgrunnlag Både fødeinntak og fordøyelse hos fisk er i stor grad bestemt av vanntemperatur. Under prøvefisket i 2004 var vanntemperaturen relativ høy. Høye andeler av fisk med tomme mager kan derfor skyldes lavt fødeinntak og rask fordøyelse under fangstperioden. Tilgjengeligheten av ulike byttedyr vil være svært varierende gjennom sesongen og dyra i mageprøvene viser derfor kun et øyeblikksbilde av hva som har vært tilgjengelig under fangstperioden. I magene hos ørret var overflateinsekter dominerende og dette skyldes trolig sverming av ulike arter tovinger under feltperioden. Mageprøvene fra fisken tatt i bunngarna viser at linsekreps og skjoldkreps er vanlige byttedyr her. Disse to artene klarer seg ofte bra i strandsona i reguleringsmagasiner, mens andre byttedyrarter gjerne blir sterkt redusert. Linsekreps var også blant de dominerende byttedyra i mageprøvene ved prøvefisket i 1980, men det ble ikke funnet skjoldkreps den gangen. På grunn av redusert fiskebestand er trolig beitetrykket på skjoldkrepsen redusert slik at bestanden av skjoldkreps i Varaldsetvatnet har økt. Det er ikke funnet marflo i mageprøvene ved noen av prøvefiskene, og det er derfor usikkert om denne viktige byttedyrarten finnes i vannet. Fisken fra flytegarna hadde i liten grad spist linsekreps eller skjoldkreps, men derimot en del pelagisk dyreplankton. Disse dyra er små, men når de forekommer i store mengder blir det lønnsomt selv for større ørret å beite på dem (se også avsnitt 5.11). Funnene av ørekyte i mageprøvene viser at ørreten kan begynne å spise fisk allerede ved mm lengde. Overgang til fiskediett gjør at enkelte individer kan vokse seg relativt store. Ørekyte ble imidlertid funnet hovedsakelig i magen på fisk under 250 mm. Undersøkelser fra Tunhovdfjorden viser at ørekyte stort sett ble spist av ørret under 330 mm og at svært få fisker over 400 mm spiste ørekyte (L Àbée-Lund m.fl 2002). I Tunhovd spiser større ørret hovedsakelig røye. Det ble ikke funnet røye i noen av mageprøvene fra Varaldsetvatnet, og sannsynligvis er røyebestanden for liten til å opprettholde en fiskespisende ørretbestand. Totalt sett tyder resultatene fra mageprøvene på gode næringsforhold for fiskebestandene i Varaldsetvatnet 5.9 Kjøttfarge Ørretenes kjøttfarge påvirkes bla av næringsdyra den spiser. Krepsdyr inneholder mye karotenoider, fargestoffer, som gir ørreten en rød farge på kjøttet. Evnen til å ta opp karotenoider øker med alderen. Små ørreter blir sjelden rød i kjøttet selv om de spiser mye krepsdyr. Fisk fanget i bunngarna var gjennomsnittlig mindre enn fisken i flytegarna og dette forklarer den lave andelen med rød kjøttfarge til tross for mye krepsdyr i dietten. Vurderingen av kjøttfarge er subjektiv og grensen mellom hva som betegnes som rød og lyserød kan variere fra person til person. Både i 1980 og 1990 var over 50 % av ørretene ørreten vurdert som hvite i kjøttet mens bare 30 % ble vurdert som hvite i Dette kan skyldes økt gjennomsnittstørrelse på fisken og større innslag av krepsdyr i kosten hos ørreten i Varaldsetvatnet. For røye var imidlertid andelen fisk med hvit kjøttfarge omtrent uforandret i forhold til Parasitter Andelen av infisert ørret har økt noe siden 1980, og kan skyldes at ørretbestanden ser ut til å ha blitt større. Overføring av parasitter skjer lettere i tette bestander. Dette kan være årsaken til høyere inf.eks.jonsgrader i Inf.eks.jonsgraden hos røye har 21

23 imidlertid også økt siden 1980 til tross for en reduksjon i røyebestanden. Årsaken til høyere inf.eks.jonsgrad hos både ørret og røye kan være forandringer i dietten. Resultatene fra næringsprøvene i 2004 kan tyde på at flere fisker beiter på pelagisk dyreplankton i forhold til De fleste av de observerte parasittene har pelagiske krepsdyr som mellomvert, og fisken blir infisert ved å beite på disse krepsdyrene. Den gode veksten tyder imidlertid på at fisken i liten grad bærer noe preg av parasittbyrden Dyreplanktonsamfunn Forekomsten av enkelte dyreplanktonarter, som f.eks. Dapnia Longispina, kan brukes som indikatorer på beitepresset fra fisk på dyreplanktonsamfunnet i vann (Nilssen & Wærvågen 2002). I vann med arter som abbor og røye vil denne arten nærmest forsvinne pga. beitepress, og de få gjenværende individene vil være små. Voksne individer med kroppslengder over 1,5 mm finnes kun i sjøer med lavt beitepress fra fisk. I Varldsetvatnet var Dapnia Longispina den dominerende arten i dyreplanktonsamfunnet, og gjennomsnittelig kroppslengde for voksne var 2,1 mm. Dette tyder på at beitepresset fra fisk er lavt i Varaldsetvatnet, noe som trolig henger sammen med at røyebestanden er kraftig redusert Gytegrunner for røye Røye gyter i innsjøer på dyp fra 0,5 til m. Eggene legges vanligvis i grus, men de kan også legges blant større steinblokker der eggene faller ned i sprekker. Gytetid er fra september til desember og rogna klekker i perioden fra mars til april. Dersom røye gyter på steintippene i Varaldsetvatnet om høsten, vil toppen av disse ligge på 2-7 ms dyp avhengig av vannstanden i magasinet (Figur 1). Utover vinteren vil det imidlertid være fare for at rogn kan bli tørrlagt dersom vannstanden i magasinet synker under kote 1000 før klekketidspunkt. Rogn som blir tørrlagt vil sannsynligvis dø etter kort tid pga. frost eller oksygenmangel. Vannstanden i april måned vil således kunne spille en viktig rolle for rekrutteringen til røyebestanden. Den kraftige reduksjonen i røyebestanden kan derfor ha sammenheng med at vannstanden i april måned oftere tappes (under kote 1000) ned mot LRV i perioden etter 1990 enn før (Figur 8). Vannstand (kote) Årstall Figur 8. Laveste målte vannstand i Varaldsetvatnet i april måned under perioden 1977 til Rød linje angir omtrentlig høyde for toppen av steintippene som sannsynligvis er gyteplass for røye i Varaldsetvatnet. 22

24 5.13 Fangstrapporter fra fiskerettighetshavere Fangsrapportene fra rettighetshavernes garnfiske viser også at det fanges mindre røye og mer ørret nå i enn i Totalt fanges det færre fisk, men på grunn av økt snittvekt ser avkastningen ut til å være nokså lik. Avkastningen pr. areal beregnet ved HRV var 1,2 kg/ha i 1980, 1,6 kg/ha i 2003 og 1,1 kg/ha i Det foreligger dessverre ikke nok data om den totale garninnsatsen til å sammenlikne fangst pr. innsats. Dersom fangstinnsatsen har vært omtrent lik fra år til år, ser det ut til at den totale produksjonen av fisk er uforandret til tross for forandringene i bestandssammensetningen. Produksjonen av ørret har altså økt, mens produksjonen av røye har gått ned Naturlig rekruttering av ørret Det ble funnet mest ungfisk i bekk 2, som er hovedinnløpet til Varaldsetvatnet. Og det var kun her det ble funnet flere aldersklasser av ørret. Dette tyder på at det forekommer gyting hvert år, og bekken må derfor regnes som den viktigste gytebekken for ørreten i Varaldsetvatnet. Det er kun flekkvis substrat som er egnet for gyting i bekken, og tettheten av ørretyngel var relativt lav. Bekken er imidlertid bred og fisken kan vandre et langt stykke oppover slik at det totale arealet med gyte- og oppvekstområder i bekken allikevel blir relativt stort. I de to andre bekkene der det ble funnet ørretunger, kan det tenkes at rekrutteringen varierer fra år til år som følge av vannføring, klimatiske forhold etc. Vår oppfatning tilsier at den totale naturlige rekrutteringen er liten i forhold til vannets størrelse Ørekyte Det er uklart når og hvordan ørekyte har kommet til Varaldsetvatnet. I 1980 ble det observert ørekyte i vannet, men tettheten var lav. I hovedinnløpsbekken ble det over en strekning på 150 m kun observert 7 ørekyte i Under prøvefisket i 2004 var tettheten av ørekyte i den samme bekken så stor at det var umulig å telle. Ørekytebestanden må i dag betegnes som meget tett. Ørekyte kan raskt etablere levedyktige bestander i regulerte innsjøer fordi den gyter om våren og har kort klekkeperiode. Ørekyte er en næringskonkurrent til ørret, spesielt for ørretyngel. Rekrutteringen av ørret kan bli dramatisk redusert etter etablering av ørekyte (Borgstrøm m.fl.1996). Samtidig er den også en byttefisk for større ørret. Generelt er det likevel antatt at selv om ørreten i noen grad beiter på ørekyte, kompenserer dette bare i liten grad for den reduserte produksjonen av næringsdyr for ørret som ørekyten forårsaker, spesielt i lokaliteter med skjoldkreps og marflo (Saltveit & Brabrand 1991). 23

25 6 Vurdering av utsettingspålegget Utsettingspålegget i Varaldsetvatnet er blitt justert flere ganger. På sekstitallet ble det satt ut 5000 stk ørretyngel og 1000 stk 1-somrig ørret årlig. Dette ble senere endret til 2000 stk 1-somrig ørret i Siden nittitallet har utsettingsantallet vært åringer. En sammenlikning av resultater fra prøvefisker i 1980, 1990 og 2004 tyder på at snittvekten og fangstutbyttet av ørret pr. garnserie har økt gjennom perioden. Samtidig ser imidlertid røyebestanden i vannet ut til å ha blitt kraftig redusert, og det er derfor vanskelig å skille effektene av reduserte utsettinger fra effektene av redusert næringskonkurranse fra røye. Ut fra en kategorisering av ørretbestander basert på garnfangst og størrelse på gytefisk plasseres Varaldsetvatnet i kategorien tynn bestand med storvokst fisk (Ugedal m.fl. 2003). I slike bestander er rekrutteringen av ungfisk for liten i forhold til næringsområdets størrelse. Liten rekruttering kan skyldes mangel på gyteområder eller predasjon og konkurranse fra andre arter. Med dagens næringssituasjon før ørret i Varaldsetvatnet kan rekrutteringen virke begrensende for produksjonen av ørret. Dette kan skyldes at gyte- og oppvekstområdene er for små i forhold til vannets størrelse, eller at en tett bestand av ørekyte reduserer rekrutteringen. Andelen av utsatt fisk i fangsten var imidlertid kun 17 %, hvilket tyder på at mesteparten av ørretbestanden allikevel stammer fra naturlig reproduksjon i bekkene omkring Varaldsetvatnet. Prosentandelen av settefisk i fangsten sier lite om hvor vellykket en fiskeutsetting er. Dersom målet med å sette ut fisk er å øke det totale fangstutbyttet i et vann, må suksessen av utsettingen måles i hvor mye utsatt fisk som fanges i tillegg til mengden av villfisk som ville blitt fanget uansett utsetting eller ikke. I alle vann vil tetthetsavhengige faktorer som f.eks. konkurranse om mat og skjul sette en øvre grense for hvor mye fisk vannet kan produsere. Ved å sette ut fisk kan bæreevnen overskrides og resultatet blir redusert individuell vekst og overlevelse. Undersøkelser i Aursjøen i Lesja har vist at fangsten av vill ørret synker med økende antall utsatt fisk, sannsynligvis pga. økt konkurranse (Haugen 1998). Den totale produksjonen i et vann kan økes ved å øke antallet settefisk, men dette kan samtidig gå på bekostning av individuell vekst hos fisken i vannet (Hesthagen og Johnsen 1992). De høye k- faktorene tyder ikke på tetthetsbegrenset vekst hos fisken i Varaldsetvatnet. Antallet fisk i vannet ser dermed ut til å ligge godt under bæreevnen, til tross for utsettingene. Den totale produksjonen i vannet vil således kunne økes ved å sette ut mer fisk. Dette vil imidlertid kunne føre til lavere individuell vekst. I så fall vil k-faktoren på fisken gå ned og det vil ta lenger tid før fisken kommer opp i fangbar størrelse. Dersom røyebestanden i Varaldsetvatnet fortsetter å minke, vil dette trolig føre til enda bedre næringsforhold for ørretbestanden. Således vil produksjonen av ørret kunne øke som følge av økt individuell vekst. Men det er usikkert om dette vil kunne kompensere for tapt produksjon av røye. Dersom det ikke gjør det vil en risikere at avkastningen ved garnfiske går ned. I en slik situasjon vil det trolig være nødvendig å øke utsetting av ørret for opprettholde avkastningen på dagens nivå. Behov for endringer i utsettingspålegget vil således i stor grad avhenge av bestandsutviklingen av røye i vannet, og bør derfor vurderes fortløpende i forhold til denne. Bestandsutviklingen vil kunne følges gjennom fangstrapporter fra 24

26 fiskerettighetshavere, men vil avhenge av presise og fullstendige rapporter. Dersom resultatene fra slike rapporter i årene som kommer tyder på at avkastningen ved garnfiske synker ved en stabil garninnsats, vil det etter vår mening være hensiktsmessig å øke utsettingene. 7 Forslag til drift av vannet Fisket i Varaldsetvatnet blir drevet av fiskerettshavere og eventuelle leietagere. Det blir fisket med garn, stang, oter og isfiske om vinteren. Det selges fiskekort i vannet. Det har ikke vært noen rutinemessig innlevering av fangstrapporter i forbindelse med garnfiske etter matfisk. Vannet har vært prøvefisket flere ganger etter reguleringen, men det har gått forholdsvis lang tid mellom hver gang. Utsettingspålegget i vannet har vært endret en rekke ganger, senest på 90-tallet. På grunn av manglende fangstrapportering fra fiskerettshavere vites det lite om hvordan fangsttrykk og fangstutbytte i vannet har variert i forhold til forandringene i utsettingspålegget. For å få en mer målrettet forvaltning av fiskeressursene i Varaldsetvatnetet anbefales det at det utarbeides en detaljert driftsplan for vannet. DN har satt som mål at forvaltningen av innlandsfisk innen 2006 skal bygge på driftsplaner (DN 2002). Driftsplaner deles ofte i tre hovedtemaer: 1-Biologi, 2- Forvaltning, næring og rekreasjon, og 3-Økonomi og finansiering. Arbeidet med en driftsplan skal munne ut i en tiltaksrettet plan hvor det blir lagt stor vekt på prioritering av ulike tiltak og sette disse inn i en økonomisk sammenheng. De fiskebiologiske undersøkelsene i 2004 vil kunne danne et godt grunnlag for den biologiske delen av en driftsplan. Undersøkelsene gir en oppdatert bestandstatus for magasinet som en kan bygge den framtidige forvaltningen på. En driftsplanbasert forvaltning av vannet vil kunne gi en maksimal utnyttelse av fiskeressursene. Fangstrapportering vil være spesielt viktig med tanke på å følge bestandsutviklingen av både ørret og røye i vannet. I fangsrapportene bør derfor antall og vekt av røye og ørret noteres hver for seg. I tillegg må antall utsatt ørret i fangsten noteres. Alle fiskerettighetshavere bør derfor gjøres oppmerksomme på hvordan de kan se at fettfinnen er klippet av. Antall garn per natt må også føres for å få et mål for fangst pr. innsats og totalt fangsttrykk. Fangstrapporter bør også inneholde opplysninger om hvilke maskevidder som blir brukt. For å utnytte vekstpotensialet og forhindre at fisk fanges før den kjønnsmodner, anbefaler vi at det settes en minste maskevidde på 29 eller 35 mm. Sportsfiske i vannet antas å fange så lite fisk i forhold til garnfiske at det ikke er hensiktsmessig å føre fangstrapporter fra sportsfisket. Andre tiltak som kan være verdt å diskutere i en driftplan er bekjempelse av ørekyte. Utfisking av ørekyte med ruser har vært forsøkt i en rekke vann med varierende resultater, og synes først og fremst å ha effekt i små og grunne vann (Taugbøl m. fl 2002). Utfisking er dessuten svært tids- og arbeidskrevende. Det kan imidlertid tenkes at utfisking av ørekyte i bekker og strandsone kan føre til økt vekst og overlevelse hos ørretyngel i Varaldsetvatnet. Det er grunneiere og fiskerettshavere som har hovedansvar for driftsplanarbeidet. Driftsplanlegging er hjemlet i lov om laksefiske og innlandsfisk. Minst like viktig som 25

27 selve planen er gjennomføring av planprosessen. Økt bevisstgjøring er en viktig del av planarbeidet. Deltagelse i arbeidet med en driftsplan gir rettighetshavere økt innflytelse og råderett over sine egne ressurser. For at driftsplanen skal være basert på et best mulig faglig grunnlag, bør også en fiskebiolog delta i prosessen. De fleste driftsplanene blir finansiert av egeninnsats/egenkapital i lokale grunneierlag og tilskudd fra kommune, fiskefond og SND. I Varaldsetvatnetets tilfelle vil det kanskje være naturlig at utgiftene deles mellom grunneierlaget, regulanten og det offentlige. For å fange opp endringer i naturlig rekruttering eller andre biologiske forhold, bør en driftsplan evalueres minst hvert femte år. 8 Vurdering av fisketap i tappetunnel Fiskerettighetshavere i Varaldsetvatnet har mistanker om at en del fisk forsvinner fra vannet gjennom tappetunnelene. Dersom dette er tilfellet vil det i så fall kunne føre til redusert avkasting. Utvandring av fisk via tappetunneler er vist å kunne anta store dimensjoner. I Pålsbufjorden kunne 10 til 30 % av røyebestanden vandre ut under vintertapping enkelt år (Aass 1968). Mange ulike metoder er blitt tatt i bruk for å hindre at fisk havner i kraftverksinntak, tappetunneler ol. Fysiske stengsler som f.eks. gitter er mye brukt, selv om dette ofte medfører redusert vanngjennomstrømning og høye vedlikeholdskostnader. I tillegg er ulike ikke-mekaniske sperringer som elektriske sperringer, boblegardiner, kunstige lysstråler og akustiske undervannssystemer forsøkt (Sand m.fl 2001). De fleste forsøk er imidlertid gjort i forbindelse med elvekraftverk, og det er få eller ingen undersøkelser som dokumenterer fisketap i tappetunneler fra reguleringsmagasiner (J. H. L'Abee-Lund, NVE pers. med.). Noen av de få forsøkene som er gjort i Norge ble foretatt på 1950 og 60-tallet av Dr.philos Per Aass. Aass studerte utvandring av fisk i Pålsbufjorden i Buskerud, og Limingen i Trøndelag (Aass 1968). I Pålsbu ble utvandring studert ved merking/gjenfangst, mens det i Limingen ble gjort ved oppsamling av fisk på gitter i tappetunnel. I disse magasinene samlet det seg store ansamlinger av røye foran inntaket til tappetunnelen i forbindelse med vintertapping. Ansamlingen av fisk skyldes trolig at den var på jakt etter drivende næring i strømdraget fra tappetunnelen. Aass fant at store mengder røye vandret ut fra magasinene gjennom tappetunnelene, men at utvandringen trolig var en passiv forflytning. Fisk som kom for nær utløpet, havnet i strømmen og ble dratt med av denne. Mesteparten av utvandringen i Påsbufjorden fant sted om våren, men ved tapping om høsten vandret det også noe fisk ut av magasinene. I Limingen var utvandringen mindre enn i Pålsbufjorden. Her lå årlig utvandring på mellom 1700 og 3700 røye og 12 til 21 ørret (Per Aass pers. med). Aass forklarer dette med at Limingen bare tappes om vinteren og at tappestedet ligger grunt. I begge magasinene hadde ørret en lavere utvandringstendens enn røye. I en annen undersøkelse av Borgstrøm & Saltveit (1981) ble det funnet en betydelig utvandring av røye og sik i tappetunnel fra Nedre Norsjø i Telemark. Utvandringen av sik skjedde hovedsaklig på vår og høst, men røye vandret ut hele året. Undersøkelsene ble gjort ved oppsamling av fisk på gitter i tappetunnelen. I tillegg til røye og sik ble det også funnet krøkle, abbor, gjedde og ål på gitteret. Det ble ikke funnet ørret på gitteret til tross for at det finnes ørret i vannet. 26

28 I Varaldsetvatnet er det grinder både ved inntak og i ventilkammeret (se områdebeskrivelse). På disse grindene har det under tapping av driftstunnel aldri vært observert fisk (Asle Strand pers. med). Ved siste tømming i 2003 gikk to ansatte fra E-CO hele tunnelen fra ventilkammeret til Varaldsetvatnet uten at det ble observert fisk i tunnelen. I ventilkammeret som er knyttet til Strandavatn har det imidlertid til tider vært observert fisk på grindene. I overføringstunnelen mellom Varaldsetvatnet og Rødungen har ansatte i E-CO har under arbeid i tunnelen observert mye fisk (Ragnar Rotebakkdokken pers. med.). Det er med dagens kunnskapsnivå vanskelig å kvantifisere et eventuelt fisketap gjennom tappetunnelen fra Varaldsetvatnet. Omløpstunnelen tappes så sjelden at et fisketap via denne må betraktes som ubetydelig. Driftstunnelen mot Hol har to grinder der det aldri er observert fisk. Grindene renses svært sjelden slik at det kan tenkes at fisk som blir liggende på grinden lenge, brytes delvis ned og spyles gjennom grinden. Observasjon av fisk på grinden fra Strandatvatn tyder imidlertid på at det også skulle være mulig å observere fisk på grinden fra Varaldsetvatnet dersom fisk ble fanget her. Avstanden mellom lysåpningene på grinden er 20 mm slik at små fisk kan tenkes og gå igjennom. Større fisk vil derimot bli liggende en stund på risten. At det ikke er observert fisk på grinden fra Varaldsetvatnet tyder på at utvandringen gjennom driftstunnelen er liten. Observasjon av fisk på risten fra Strandavatn kan skyldes ulikheter i utforming og dybde på tappetunneler. I overføringstunnelen mellom Rødungen og Varaldset kan fisken gå begge veier. Det kan således både skje en utvandring og innvandring av fisk gjennom denne, og medføre enten et nettotap eller nettogevinst av fisk til Varaldsetvatnet. Før det settes inn tiltak for å forhindre fisk i å vandre ut gjennom tappetunneler, bør det undersøkes i hvilken grad utvandring forekommer. Med dagens teknologi finnes mange muligheter for å fastslå med sikkerhet om det forkommer fisketap via tappetunneler. Den enkleste metoden ville trolig være å sette inn et finmasket gitter i tappetunnelen og kontrollere dette med jevne mellomrom. Dette vil imidlertid kreve gjentatte stopp av tappingen i driftstunnelen og vil i praksis bli så kostbart og omfattende at det er lite realistisk. En annen mulighet er overvåking av tappetunnelene med undervannskameraer. Kameraene kan kobles til videomaskin som gjør opptak av en eventuell utvandrende fisk ved hjelp av sensorer. På denne måten kan en registrere art, størrelse og tidspunkt for utvandring. Metoden er lite arbeidskrevende, men leie av utstyr og kompetanse vil sannsynligvis bli ganske kostbart. En tredje metode som kan benyttes er innfanging og merking av fisk med radiosendere. Radiomerket fisk kan deretter peiles med jevne mellomrom for å undersøke om fortsatt oppholder seg i vannet. Posisjonen til fisken kan også registreres i forhold til tunnelinntakene med automatiske lyttestasjoner. Denne metoden krever imidlertid tilgang på et visst antall fisk og vil være relativt kostbar med tanke på nødvendig utstyr og kompetanse. Utvandring av fisk gjennom tappetunneler synes å være en komplisert problemstilling som det foreligger liten kunnskap om. Forsøk viser at utvandring forekommer, men avhenger trolig av mange faktorer som tappetunnelens utforming, dybde, manøvreringsregime ol. Graden av utvandring varierer i tillegg trolig gjennom året og er forskjellig for ulike fiskearter. Utvandring av fisk gjennom tappetunneler forekommer trolig i mange regulerte vassdrag i landet. Det bør derfor gjennomføres et 27

29 større forskningsprosjekt over denne problemstillingen der en rekke regulerte vann undersøkes. Varaldsetvatnet bør inngå som et av studieobjektene. 28

30 9 Litteratur Aass, P Vassdragsregulering. s Sportsfiskerns leksikon. Gyldendal Norsk Forlag. Borgstrøm, R Direct estimation of gill-nett selectivity for Roach (Rutilus rutilus (L.)) in a small lake. Fisheries Research 7, Borgstrøm, R. Brittain, J.E. Hasle, K. Skjølås, S.& Dokk, J.G Reduced recruitment in brown trout Salmo trutta, the role of interactions with the minnow Phoxinus phoxinus. Nordic J. Freshw. Res :38 Borgstrøm, R. & Saltveit, S En vurdering av fisketap gjennom tappetunnelene fra Nedre Norsjø til Rafnes og Porsgrunn fabrikker. LFI Rapport nr 51. Direktoratet for naturforvaltning Strategisk plan for innlandsfisk DN Rapport Garnås, E. & Gunnerød, T.B Fiskeribiologiske Undersøkelser i regulerte vann i Hallingdal. Rapport nr Reguleringsundersøkelsene. DVF. 104 s. Hamley, J.M Sampling with gillnets. European Inland Fisheries Advisory Commision Technical Papers 33, Haugen, T Svarer årlige aureutsettinger til forventningene? Aursjøen som eksempel. EnFO Publikasjon 281:1-5. Hesthagen, T. & Skurdal, J Innsjøutsetting av ensomrig aure oppdretta i jorddam og kar. NTNF.Miljøvirkninger av Vassdragsutbygging, rapport A Hesthagen, T. & Johnsen, B.O Effects on fish density and size on survival, growth and production of hatchery reared brown trout (Salmo trutta L.) in lakes. Fish.Res Hesthagen, T, Fløystad, L.,Hegge, O., Staurnes, M. & Skurdal, J Comparative life-history characteristics of native and hatchery reared brown trout, Salmo trutta L., in a sub-alpine reservoir. Fish. managem. Ecol. 6: Sand, O., Enger, P.S., Karlsen, H.E., & Knudsen, F.R Detection of infrasound in fish and behavioral responses to intense infrasound in juvenile salmonids and eurpoean silver eels: a minireview. American Fisheries Society Symposium 26:183:193. Saltveit, S.J. & Brabrand, Å Ørekyt. En litteraturoversikt om økologi og utbredelse i N orge Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske 130:1-21. Statens Forurensingstilsyn (SFT) Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04, TA-1468 Skjelkvåle, B.L. Henriksen, A. Faafeng, B. Fjeld, E. Traaen, T.S. Lien, L. Lydersen, E. & Buan, A.K Regional innsjøundersøkelse En vannkjemisk undersøkelse av 1500 norske innsjøer. Norsk institutt for vannforskning (NIVA); 1996; 73s. Taugbøl, T., Hesthagen, T., Musetj, J. Dervo. B., & Andersen, O Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. NINA oppdragsmelding 753. Qvenild, T Ørret og ørretfiske. Aschehoug forlag. 420 s. Ugedal,O. Forseth, T. & Hestahagen, T Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Foreløpig versjon, november

31 Vedlegg 1 Oversikt over garnfangst fra prøvefisket i Varaldsetvatnet august 2004 fordelt på de enkelte maskevidder: Garntype Maskevidde Antall ørret Antall røye Antall garnnetter (mm) Bunngarn Bunngarn Bunngarn Bunngarn Bunngarn Bunngarn Bunngarn Bunngarn Flytegarn Flytegarn Flytegarn 19, Flytegarn 22, Flytegarn Flytegarn Flytegarn Flytegarn Flytegarn SUM

32 Vedlegg 2 Oversikt over arter av zooplankton funnet i planktontrekk fra Varaldsetvatnet 4. august 2004: Heterocope saliens Acantodiaptomus denticornis Cyclops scutifer Cyclops abyssorum Daphnia longispina Bosmina longispina Holopedium gibberum Bythotrepes longimannus Kellicottia longispina Keratella cochlearis Polyarthra sp. Conochilus unicornis Ploesoma hudsoni Asplanchna priodonta 31

33 ISBN ISSN