Fiskebiologiske undersøkelser i Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner Foto: Atle Rustadbakken

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner 22 Foto: Atle Rustadbakken Naturkompetanse AS, juni 23

2 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 314 Oslo Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner 22 Forfatter(e) Atle Rustadbakken Oppdragsgiver(e) Statkraft SF Naturkompetanse rapportserie 23-4 ISSN ISBN Fagområde Fisk og ferskvann Geografisk område Oppland / Møre og Romsdal Oppdragsreferanse Sjur Gammelsrud Dato Sider Pris 35 s kr 15,- Distribusjon Trykket Sammendrag Aursjømagasinet ble etablert i 1954 med en reguleringshøyde på 28,7 m. Dette førte til 7-8 % reduksjon i tilgjengelig gyte- og oppvekstareal for ørret omkring de tre opprinnelige fjellsjøene Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen. I forbindelse med reguleringen, ble det gitt et utsettingspålegg på 3 stk 1-somrig ørret årlig. Siden 1995 er dette oppfylt ved utsetting av 1 stk 1-årig Tunhovdørret årlig. I 22 ble det i tillegg satt ut ca 65 stk 3- årig Lesjaskogørret i magasinet. All settefisk er fra og med 1995 fettfinneklippet. Ved innføring av vassdragsvise kultiveringssoner, vil en ikke lengre kunne benytte AL Settefisk til produksjon av ørret til Aursjøen. Dersom utsettingspålegget opprettholdes, vil settefisk måtte produseres i et anlegg innenfor Auravassdragets kultiveringssone. I et prøvefiske i Aursjømagasinet i 22 ble det fisket med bunngarn av maskevidder 1 52 mm og flytegarn av maskevidder mm. Det ble til sammen fanget 275 ørret (55,49 kg) og 38 harr (9,19 kg). Ørreten fordelte seg i lengdeintervallet 8,6-43,5 cm med tre markerte lengdegrupper omkring 1, 19 og 27 cm. Harren fordelte seg i lengdeintervallet 12,2-45, cm med èn markert lengdegruppe omkring 2 cm. Kondisjonsfaktoren til ørreten var normalt god i overkant av 1,, og andel kjønnsmodne hunner mindre enn 3 cm var lav. Det ble fanget 29 stk fettfinneklippet ørret, hvorav kun èn over 3 cm. Av disse stammet sannsynligvis 12 stk fra utsettingen av 3-åringer samme år. Det foregår en betydelig naturlig rekruttering til magasinet, selv om denne sannsynligvis varierer mye fra år til år. Det er mulig at en del av rekrutteringen forekommer i magasinets reguleringssone. Det synes å være tetthetsbegrenset overlevelse og vekst spesielt blant ungfiskene i strandsonen, men også blant fiskene i den fangbare delen av bestanden i år med dårlig næringstilgang og/eller høy tetthet av fisk. Fangst per innsats i flytegarna var lav til tross for en tilsynelatende stor tetthet av den storvokste planktonkrepsen Bythotrepes longimanus. Utsetting av større settefisk av stedegen stamme kan tenkes å gi økt produksjon i magasinet dersom den kun benytter de frie vannmassene til næringssøk. Tidligere undersøkelser har imidlertid vist at voksen fisk fanget i flytegarn til tider også hadde brukt strandsonen og bunnære områder til næringssøk. Fiskeutsetting vil med stor sannsynlighet føre til økt konkurranse om skjul og næring i strandsona samt økt fare for overbeiting av viktige næringsdyr. Dette kan gå på bekostning av den naturlige produksjonen av ørret slik at totalproduksjonen i beste fall forblir den samme. Det foreslås at det årlige utsettingspålegget opphører inntil en har fått vurdert effekten av alternative tiltak i tilløpselvene. Dette innebærer fjerning av vandringshindre og biotoptiltak i allerede tilgjengelige områder for å øke den naturlige rekrutteringen av ørret. På denne måten vil systemets produksjon av ørret kunne økes i samsvar med de naturlige svingningene i produksjonsforholdene. Samtidig vil man kunne ta vare på lokale tilpasninger som har utviklet seg. En reduserer faren for overbeiting av viktige næringsdyr, og den positive effekten av disse tiltakene forventes å være større enn effekten av dagens fiskeutsettinger. Emneord Fiskeutsetting, ørret (Salmo trutta), reguleringsmagasin Keywords Stocking, brown trout (Salmo trutta), hydropower reservoir Atle Rustadbakken Naturkompetanse Tomas Westly Faggruppe 1

3 FORORD De fiskebiologiske undersøkelsene i Aursjømagasinet i 22 ble utført av cand. scient. Atle Rustadbakken og cand. scient. Tomas Westly i Naturkompetanse på oppdrag fra Statkraft SF. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe en økologisk status for fiskesamfunnet i Aursjømagasinet slik at det nåværende utsettingspålegget for ørret kan evalueres. Det var også ønskelig med tilrådninger om framtidige kompensasjonstiltak for å bøte på de skadene reguleringen har påført fiskesamfunnet i Aursjømagasinet. Resultater fra tidligere undersøkelser i samme område er trukket inn i vurderingene og evt. påviste endringer er diskutert. I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet ønsker jeg å takke Monika Klungervik og andre involverte ved Statkraft SF på Sunndalsøra for bistand med vannprøvetaking og nyttig informasjon. Lesja Fjellstyre ved Lars Børve har også bidratt med viktige opplysninger. Kai Rune Båtstad bistod med feltarbeid og Espen Lund bistod med labarbeid. Jeg vil også takke Thrond Haugen og Per Aass for nyttige meningsutvekslinger samt kommentarer til den endelige rapporten. 2

4 INNHOLD 1 BAKGRUNN OMRÅDEBESKRIVELSE METODER ANALYSE AV VANNKVALITET PRØVEFISKE MED GARN PRØVETAKING ELV- OG BEKKEREGISTRERINGER RESULTATER VANNKVALITET FANGSTRESULTATER FORHOLDET MELLOM VILL OG UTSATT ØRRET ALDER VEKST KJØNNSMODNING NÆRINGSGRUNNLAG PARASITTER ELV- OG BEKKEREGISTRERINGER Geitåa Søndre Grøven Midtre Grøven Vangsåa Merra Kvita/Svaningi Kvitmyrsbekken VURDERING AV RESULTATENE VANNKVALITET BESTANDSSTATUS UTSETTINGSPÅLEGGET ALTERNATIVE TILTAK FORSLAG TIL STAMFISKESTRATEGI KONKLUSJONER OG TILRÅDINGER LITTERATUR VEDLEGG TILLØPSBEKKER OPPSUMMERING AV GARNFANGST

5 1 BAKGRUNN Aursjømagasinet inngår i Statsreguleringen av Aura og Lilledalsvassdraget med overføring av Aura til Lilledalsvassdraget. Konsesjon for regulering ble gitt i Kongelig resolusjon av Aursjømagasinet danner det øverste vannreservoaret til Osbu kraftstasjon ved Osbusjøen og Aura kraftstasjon i Sunndalsøra. Gjennom konsesjonsvilkårene er det hjemmel for pålegg om fiskeutsetting som avbøtende tiltak etter neddemming av viktige gyte- og oppvekstområder for ørret. Fiskeutsettinger i kompensasjonsøyemed ble igangsatt i 1956, og frem til 1963 ble det årlig gitt et pålegg om utsetting av 3 stk 1-somrig ørret. Etter dette har pålegget vært permanent. I tiden ble det gjort forsøk med utsetting av både Lesjaskogørret og Tunhovdørret av 1- somrig, 1-årig og 2-somrig alder, oppdrettet både i kar og naturdam. All settefisk som inngikk i forsøkene på 7-8-tallet ble merket ved fettfinneklipping, og etter 1995 er all settefisk satt i Aursjømagasinet fettfinneklippet. Det er gjort flere evalueringer av tilslaget gjennom fangstregistreringer og fiskebiologiske undersøkelser de siste 3 årene. Disse presenterer grovt sett en utvikling der avkastningen synes å ha holdt seg nokså stabil samtidig som at settefiskandelen er redusert fra ca 5 % omkring 198 til ca 2 % omkring 199 (Mortensen, 1989; Aass, 199; Haugen og Rygg, 1994). Det er tidligere gjort beregninger av den naturlige rekrutteringa i systemet. Videre er det foreslått biotoptiltak som alternativ til fiskeutsettinger for å øke produksjonen ved å gjøre nye gyte- og oppvekstarealer tilgjengelig for fisken samt forbedre kvaliteten i allerede tilgjengelige områder (Haugen og Rygg, 1992; Haugen, Doseth m. fl., 1999). Formålet med denne undersøkelsen har vært å fremskaffe en økologisk status for fiskesamfunnet i Aursjømagasinet slik at det nåværende utsettingspålegget for ørret kan evalueres. Dette skulle så nyttes til å komme med tilrådninger om framtidige kompensasjonstiltak for å bøte på de skadene reguleringen har påført fiskesamfunnet i Aursjømagasinet. 4

6 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Aursjømagasinet ligger i Lesja kommune i Oppland og Nesset kommune i Møre og Romsdal (figur 1). Magasinet ble bygd i 1954, og innebar ei oppdemming av tre innsjøer; Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen, som opprinnelig lå henholdsvis 851, 837,5 og 831 m o.h. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er 856 m o.h., mens laveste regulerte vannstand (LRV) i Aursjøen er på 827,3 m o.h. Dette gir en reguleringshøyde på 28,7 m i Aursjøen. Ved HRV er magasinet 24 km langt, har maksimaldybde på 67 m og dekker et areal på 33,7 km 2. Ved LRV er arealet 5,92 km 2 (Eklo, 1993). Aursjømagasinet drenerer et nedbørsfelt på 56,7 km 2. Magasinet er vanligvis på topp i månedskiftet juli-august med en vannstand nær HRV. Under fiskens gyteperiode i september er vannstanden vanligvis 1-4 m under HRV. Fra oktober og utover vinteren tappes magasinet gradvis ned mot en bunn i månedskiftet april-mai som normalt ligger ca 1 m over LRV. Berggrunnen i nedbørsfeltet tilhører det Romsdalske grunnfjellsområdet, som hovedsakelig består av gneis/granittiske bergarter med noe innslag av kvartsitter i sør. Dette er tungt forvitrende bergarter som gir grunnlag for et surt jordsmonn. Løsmassene i området stammer hovedsakelig fra moreneavsetninger. Dette virker positivt på vannkvaliteten i deler av nedbørsfeltet. Årsnedbøren i området ligger på 5-1 mm, minst i sør-øst og mest i nord-vest. I fjellområda omkring, som når opp i høyder over 18 m o.h., ligger årsnedbøren på 15-2 mm (Statens-kartverk, 1996). Mye av nedbøren faller som snø. Det finnes flere mindre isbreer i området samt store snøfonner som ligger langt utover sommeren. Den store reguleringshøyden har ført til at reguleringssona er sterkt utvaska og består i stor grad av bart fjell og steinmasser. Det finnes imidlertid også store mudderbanker på flatere og mindre eksponerte steder. Bassenget har i overkant av 5 tilløpsbekker. I de områdene hvor erosjonen har virket sterkt, renner bekkene i fosser eller gjennom steinurer det siste stykket ned mot magasinet. Det finnes to fiskearter i Aursjømagasinet; ørret og harr. Ut i fra fangstdataene ser det ut til at ørretbestanden er noe større enn harrbestanden. Som følge av oppdemminga forsvant 7-8 % av det tilgjengelige gytearealet for ørreten (Haugen og Rygg, 1992). Det er spesielt de større elvene mellom de opprinnelige vannene som berøres av reguleringen. Disse områdene utgjorde viktige gyte- og oppvekstområder for ørreten før oppdemminga. Harren, som er en vårgyter, bruker fremdeles disse områdene til gyting mens vannstanden fremdeles er lav i magasinet. Det største fiskeuttaket fra bassenget blir gjort med garn. Minste maskevidde er 35 mm, og fisket utføres i perioden 1. juni 1. september. Under harrgytinga i juni utføres det et spesielt fiske med håv etter den gytende fisken. Dette, sammen med vanlig sportsfiske, er fritt for alle mot kjøp av fiskekort. Stangfiske er imidlertid lite utbredt da sjøen er stor og fisketettheten liten. 5

7 a) b) Figur 1. Oversikt over Aursjømagasinets opprinnelige inndeling (a) samt høydeprofil (b) (Haugen og Rygg 1994). Magasinets tilløpsbekker er påført nummer. Se vedlegg for navn på bekkene. 6

8 3 METODER Feltarbeidet i Aursjømagasinet ble utført over to perioder mellom 19. august og 5. september 22. Været under feltarbeidet var stort sett fint med sol og lettskyet oppholdsvær, men med varierende vindforhold. Vanntemperaturen i vannet ble målt til 14 C. Laboratoriearbeidet ble gjennomført høsten og vinteren 22/ ANALYSE AV VANNKVALITET Det ble tatt vannprøver fra utløpet av Aursjømagasinet samt 9 av tilløpselvene. Prøvene ble tatt 9. oktober 22 og analysert for ph, alkalitet, ledningsevne og kalsiuminnhold. ph er et mål for vannets surhetsgrad. Skalaen er logaritmisk, og nøytralt vann har ph=7,. Alkalitet har benevningen millimol per liter (mmol/l) og sier noe om vannets motstandsevne mot forsuring. Ledningsevne har benevningen millisiemens pr meter (ms/m) og er et mål for hvor mye salter som finnes oppløst i vannet. Kalsium er det viktigste av saltene og kalsiuminnholdet benevnes med milligram oppløst kalsium pr liter vann (mg Ca/l). Høyt innhold av kalsium indikerer god motstand mot forsuring og gode produksjonsforhold for en del viktige næringsdyr. 3.2 PRØVEFISKE MED GARN Under prøvefisket ble det benyttet både bunn- og flytegarn. Alle garna var av monofilament nylongarn. Bunngarna var 25 x 1,5 meter mens flytegarna var 25 x 6 meter. Noen av bunngarna ble satt i lenker med tre garn av samme maskevidde knyttet sammen. Flytegarna ble satt i to lenker med fire garn av ulik maskevidde i hver. En standard bunngarnserie består vanligvis av 8 garn med maskeviddene 21 (2 stk), 26, 29, 35, 39, 45 og 52 mm. En slik serie fanger ørret fra cm og opp til ca 5 cm. For å få et inntrykk av tettheten av mindre fisk i vannet, ble det i tillegg til standardserien fisket med bunngarn med maskeviddene 1 og 16 mm. Den totale fangstinnsatsen med bunngarn i standardserien var 16 garnnetter. For 1 og 16 mm garn var fangstinnsatsen 2 garnnetter. Bunngarna ble satt fra land med tilfeldig plassering m.h.t. maskevidde. Flytegarn ble benyttet for å fange opp den delen av ørretbestanden som i reguleringsmagasiner ofte benytter de frie vannmassene (pelagialen) til næringssøk. Det ble benyttet en flytegarnserie bestående av 8 garn med maskeviddene 16, 19,5, 22,5, 26, 29, 35, 39 og 45 mm. Den totale fangstinnsatsen med flytegarn var 4 garnnetter. 3.3 PRØVETAKING Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til naturlig utstrukket halespiss. Vekt: Målt i gram på digital vekt. 7

9 Alder og vekst: Skjell og otolitter (øresteiner) ble samlet inn for bestemmelse av alder og tilbakeberegning av vekst. Veksten til ørreten ble tilbakeberegnet fra skjellradiene basert på direkte proporsjonalitet mellom fiskelengde og skjellradie (Dahl, 191). Veksten til harren ble tilbakeberegnet på samme måte, etter avlesning av otolittradier. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert ut fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk, dvs fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: Fargen på fiskekjøttet ble vurdert i tre kategorier; rød, lyserød og hvit. Parasitter: Tarmsystem og bukhule ble undersøkt for parasitter. Infeksjonsgrad ble ikke kvantifisert, men infisert fisk ble notert. Magefylling: Det ble benyttet en skala fra -5 etter hvor mye mat det var i magesekken. Tom mage ble satt til mens 5 er sterkt utspilt magesekk. Mageprøver: Tarmen ble klippet opp fra svelg til blindtarmer, og mageinnholdet ble konservert på 7 % etanol (sprit). Mageinnholdet ble senere analysert på laboratoriet. De ulike næringsdyra ble ikke artsbestemt, men klassifisert etter slektskap og levested. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved: K = Vekt (g) x 1 / Lengde (cm) 3 Jo større vekten er sammenliknet med lengden, jo større blir K-faktoren. En vanlig brukt vurdering av K-faktor er: K =,85 K =,9 K =,95 K = 1,-1,5 K = 1,1-1,15 K > 1,2 Svært mager fisk Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk 3.4 ELV- OG BEKKEREGISTRERINGER For å kartlegge ungfiskbestandene av ørret i innløpselvene, ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat. Strøm fra apparatet bedøver fisken en kort stund slik at den kan fanges opp med hov. All fisk som ble samlet inn, ble oppbevart i bøtter med vann og lengdemålt til nærmeste millimeter før de ble sluppet ut i elva igjen. I de elvene hvor det ble fisket med el.apparat, ble tilfeldige stasjoner valgt ut. Arealet som ble fisket ble ikke målt opp, men tettheten av yngel på de forskjellige stasjonene ble subjektivt vurdert. Stasjonene ble kun fisket en gang. 8

10 4 RESULTATER 4.1 VANNKVALITET Analyser av vannkvaliteten i Aursjøen med tilløpsbekker i oktober 22 viste at ph lå jevnt mellom 6,4 og 6,7, mens alkalitet, ledningsevne og kalsiuminnhold varierte mellom henholdsvis,27-,99 mmol/l,,75-1,85 ms/m og,73-2, mg Ca/l (tabell 1). Tabell 1. Oversikt over vannkvaliteten i Aursjømagasinet samt noen tilløpselver i oktober 22. Surhetsgrad (ph) Alkalitet (mmol/l) Ledningsevne (ms/m) Kalsium (mg Ca/l) Aursjømagasinet Vangsåa Merra Kvita/Svaningi Sørhella Søre Grøven Geitåa Fattigbekken Skjellbreida Turaren FANGSTRESULTATER Etter en innsats på totalt 22 garnnetter (16 med standard bunngarn, 2 med 1 mm og 16 mm garn og 4 med flytegarn) i tiden 19. august til 5. september 22, ble det fanget 275 ørret (55,49 kg) og 38 harr (9,19 kg) i Aursjømagasinet. Av disse ble 255 ørret og 38 harr tatt i bunngarn, mens bare 2 ørret ble tatt i flytegarn. Ørreten fordelte seg i lengdeintervallet 8,6-43,5 cm (gj.snitt ± sd = 24,2 ± 8,4) med tre markerte lengdegrupper omkring 1, 19 og 27 cm. Harren fordelte seg i lengdeintervallet 12,2-45, cm (gj.snitt ± sd = 27, ± 8,2) med èn markert lendegruppe omkring 2 cm (figur 2). Ørret mindre enn 2 og større enn 3 cm utgjorde henholdsvis 34 % og 23 % av totalen. Harr mindre enn 2 cm og større enn 3 cm utgjorde henholdsvis 13 % og 32 % av totalen. Kondisjonsfaktoren til ørret var generelt god, med noe synkende verdier med økende fiskelengde (vedlegg 8.2). K-faktoren var høyere hos vill (gj.snitt ± sd = 1,7 ±,8) enn utsatt (gj.snitt ± sd = 1,2 ±,1) fisk. Dette gjelder også dersom man korrigerer for ulik lengde i de to gruppene. 9

11 a) < Flytegarn Ørret Bunngarn >5 Lengdeintervaller (cm) b) Harr Flytegarn Bunngarn < >5 Lengdeintervaller (cm) Figur 2. Lengdefordeling til ørret (a) og harr (b) fanget under prøvefiske i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22. Ved å se på fangst kun fra standard bunngarn (8 ulike maskevidder), er den beregnede fangst per innsats 3,17 ørret (757 g) og,55 harr (148 g) per 1 m 2 garnnatt (tabell 2). Ørret som ble fanget i flytegarn var større (gj.snitt ± sd = 32,9 ± 5,1 cm) enn de som ble fanget i bunngarn (gj.snitt ± sd = 23,5 ± 8,2 cm). Dette gjelder også dersom man utelater ørret fanget i 1 mm og 16 mm bunngarn. Tabell 2. Fangstoversikt etter prøvefisket i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22. CPUE viser gjennomsnittlig fangst per 1 m 2 garnnatt med hensyn til henholdsvis antall og vekt. Ant. Snittlengde ± sd (mm) Snittvekt ± sd (g) Tot. vekt (kg) Ant. garnnetter CPUE (ant) Totalt (bunn- og Ørret ± ± flytegarn) Harr ± ± CPUE (g) Standard garnserie (8 Ørret ± ± bunngarn) Harr ± ±

12 4.3 FORHOLDET MELLOM VILL OG UTSATT ØRRET Av de 275 ørretene fanget under prøvefisket var 29 fettfinneklippet. Dette gir en settefiskandel på 1,5 % i fangsten (figur 3 a). Settefiskene fordelte seg i lengdeintervallet 15 3 cm (gj.snitt ± sd = 24,4 ± 4,8) med to markerte lengdegrupper omkring henholdsvis 2 og 28 cm (figur 3 b). Det ble ikke fanget utsatt ørret i flytegarna under prøvefisket, og det ble kun fanget èn utsatt fisk over 3 cm totalt. Under feltarbeidet ble vi oppmerksomme på to tilsynelatende ulike typer settefisk. Èn gruppe utsatt fisk var små (18-21 cm), hadde inntakte finner, normal magefyllingsgrad og var ikke kjønnsmodne. En annen gruppe utsatt fisk var større (25-3 cm), hadde tydelig finneslitasje, mange hadde ikke tatt til seg føde den siste tiden, hadde hvitt kjøtt og var kjønnsmodne (figur 3 b). Opplysninger vi fikk inn i ettertid bekreftet at settefisken stammet fra to ulike utsettinger. Lesja Fjellstyre hadde nemlig, i tillegg til de 1 stk 1-årige settefiskene Statkraft står for hvert år, satt ut ca 65 stk settefisk av Lesjaskogstamme fra FOSA settefiskanlegg ca en måned før prøvefisket ble gjennomført. Disse fiskene lå i størrelsesintervallet 2-3 cm og var 3 år gamle ved utsetting. Ved å gruppere settefisken fra fangsten etter parameterene finneslitasje, kjønnsmodning og kjøttfarge, ser vi at de nylig utsatte 3-åringene mest sannsynlig utgjør flesteparten av de finneklippede fiskene mellom 26 og 3 cm (figur 3 c). a) Ørret Settefisk Villfisk < >5 Lengdeintervaller (cm) 11

13 b) c) Ørret settefisk Moden Umoden Ørret settefisk 3-årig settefisk 1-årig settefisk < < Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) Figur 3. Settefiskandelen i fangsten fra prøvefisket i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22 var på 1,5 % (a). De utsatte fiskene var representert i to markerte lengdegrupper (b og c). Dersom vi utelater fisk som angivelig stammer fra den ekstraordnære utsettingen fra beregningene (12 stk), står vi igjen med en settefiskandel av 6,5 % totalt, hvorav 1,6 % i den fangbare delen av bestanden (over 3 cm). 4.4 ALDER Alderen på ørreten fra Aursjømagasinet var mellom 1 og 11 år (gj.snitt ± sd = 4,3 ± 1,9 år), mens harren var mellom 2 og 8 år (gj.snitt ± sd = 3,8 ± 1,7). Det var en jevn nedgang i antall ørret med økende alder over 4 år. For harr var det en topp på 3 år hvoretter det var en brå nedgang i antall eldre fisk (figur 4). Eldste settefisk av ørret var 5 år. a) b) Ørret Flytegarn Bunngarn Harr Flytegarn Bunngarn Mer Mer Alder (år) Alder (år) 12

14 c) d) Ørret Moden Umoden Harr Moden Umoden Mer Mer Alder (år) Alder (år) e) f) Ørret villfisk Moden Umoden Ørret settefisk Moden Umoden Mer Mer Alder (år) Alder (år) Figur 4. Aldersfordeling for 275 ørret og 33 harr fanget ved prøvefiske i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22. Fangsten er delt i bunngarn/flytegarn ørret (a) og harr (b), umoden/moden ørret (c) og harr (d) og umoden og moden villfisk ørret (e) og settefisk ørret (f). 4.5 VEKST Ved tilbakeberegning fra årssoner på skjell og otolitter, ble fiskens lengde ved ulik alder beregnet (figur 5). Villfisk av ørret hadde en årlig tilvekst på 4-5 cm frem til en vekststagnasjon ved 6-7-års alder (figur 5 b). For settefisk av ørret er tilveksten i anlegg noe større med 7-8 cm per år (figur 5 d). Etter utsetting forventes tilveksten å være nokså lik villfiskens dersom de utsatte fiskene klarer overgangen til naturlig føde. På grunn av det lave antallet settefisk i fangstene, er dette imidlertid vanskelig å vise med sikkerhet. I tillegg vil det faktum at det er satt ut flerårig settefisk i systemet ca 1 mnd før prøvefisket i 22, gjøre beregningene enda mer usikre. Ved å gruppere settefiskene etter utsettingsalder, ser vi at fisk utsatt som 1-åringer (17 stk) opplever en redusert vekst etter utsetting sammenlignet med det første året i anlegg. Fisk utsatt som 3-åringer (12 stk) synes å ha hatt en vekst på omkring 8 cm årlig inntil utsetting ca en måned før prøvefisket ble gjennomført (figur 5 d). Harr hadde en årlig tilvekst på 7-8 cm de to første årene for så å synke jevnt til ca 3 cm etter 6 år (figur 5 f). 13

15 a) b) Villfisk Ørret Settefisk Ørret Villfisk Settefisk Lengde (mm) Alder (år) Tilvekst (mm) Alder (år) c) d) 1-årig settefisk Settefisk 3-årig settefisk Settefisk 1-årig settefisk 3-årig settefisk Lengde (mm) Alder (år) Tilvekst (mm) Alder (år) e) f) Harr Harr Lengde (mm) Alder (år) Tilvekst (mm) Alder (år) Figur 5. Tilbakeberegnet lengder og årlig tilvekst for 275 ørret (a-d) og 33 harr (e og f) fanget ved prøvefiske i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september KJØNNSMODNING Kjønnsfordelingen til ørret i fangsten viste noe overvekt av hanner (97 hunner og 145 hanner for villfisk og 12 hunner og 17 hanner for utsatt fisk). For harr var fordelingen 15 hunner og 23 hanner. Blant villfisk av ørret var 43 % av individene kjønnsmodne, mens 55 % av de utsatte ørretene var kjønnsmodne. Blant harren var 32 % av individene kjønnsmodne (figur 6a og d). Alder ved kjønnsmodning hos villfisk av ørret var 3 6 år. Harr kjønnsmodnet ved alder 4 til 6 år (figur 4). Minste kjønnsmodne hunn blant villfisk av ørret var 27 cm, mens minste kjønnsmodne hannfisk var 17 cm. Blant de utsatte ørretene var minste kjønnsmodne hunnfisk 27 cm mens minste kjønnsmodne hannfisk var 26 cm. Blant de ville umodne hunnfiskene var 17 prosent over 3 cm. De ville hunnfiskene ser ut til å kjønnsmodne ved en størrelse mellom 14

16 3 og 35 cm, mens de ville hannfiskene kjønnsmodner ved størrelse mellom 2 og 3 cm (figur 6b og c). a) Ørret < >5 Lengdeintervaller (cm) Moden Umoden b) c) Ørret villfisk hunn Moden Umoden Ørret villfisk hann Moden Umoden < Lengdeintervaller (cm) < Lengdeintervaller (cm) d) Moden Harr Umoden < >5 Lengdeintervaller (cm) Figur 6. Fordelingen av kjønnsmodne individer blant ørret (a) og harr (b) fanget under prøvefiske i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september

17 4.7 NÆRINGSGRUNNLAG Av 274 ørret fanget i prøvefisket var 53 helt uten mageinnhold. Ingen harr hadde tom mage. Det relativt liten forskjell i magefyllingsgrad mellom ørret fanget i bunngarn og flytegarn (tabell 3), men en stor andel av de utsatte fiskene i bunngarna var helt uten mageinnhold. Tabell 3. Prosentvis fordeling av magefyllingsgrad for ørret (a) og harr (b) fanget under prøvefiske i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22. a) Fyllingsgrad Bunngarn 19,7 % 9,4 % 29,1 % 24,8 % 14,2 % 2,8 % Flytegarn 15, % 15, % 35, % 3, % 5, %, % Villfisk 17,1 % 1,2 % 29,4 % 26,1 % 14,3 % 2,9 % Settefisk 37,9 % 6,9 % 31, % 17,2 % 6,9 %, % Totalt 19,3 % 9,9 % 29,6 % 25,2 % 13,5 % 2,6 % b) Fyllingsgrad Totalt, %, %, % 44,7 % 52,6 % 2,6 % Analyser av mageinnholdet fra 148 ørret og 21 harr viste at det var tre byttedyrgrupper som dominerte; linsekreps (Eurycercus lammelatus), overflateinsekter og den rovlevende planktonkrepsen Bythotrepes longimanus. Ellers ble det også funnet skjoldkreps (Lepidurus arcticus), insektlarver, ertemuslinger, fjærmygglarver og fjærmyggpupper samt noen mindre forekomster av andre zooplankton (vannlopper og hoppekreps), teger, fåbørstemark og edderkoppdyr (midd og edderkopper) (tabell 4). Kun èn ørret hadde spist fisk. Tabell 4. Prosentvis fordeling av byttedyr funnet i mageprøvene fra 148 ørret (a) og 21 harr (b) fanget under prøvefiske i Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22. Volum angir mengden av de ulike byttedyrene mens frekvens angir antall individer som hadde spist de ulike byttedyrgruppene. a) Bunngarn Flytegarn Totalt Næringsdyr Volum Frekvens Volum Frekvens Volum Frekvens overflateinsekter 2. % 44.4 % 4.3 % 73.3 % 22.1 % 47.3 % zooplankton.8 % 11.3 % 1.4 % 13.3 %.8 % 11.5 % Bythotrepes longimanus 23.6 % 6.9 % 56.9 % 93.3 % 27. % 64.2 % skjoldkreps 5.5 % 8.3 %. %. % 5. % 7.4 % linsekreps 37.8 % 71.4 %.8 % 2. % 34. % 66.2 % fjærmygglarve 4.3 % 2.3 %. %. % 3.9 % 18.2 % fjærmyggpuppe.2 % 8.3 %.5 % 6.7 %.3 % 8.1 % insektlarve 3.8 % 14.3 %.1 % 6.7 % 3.4 % 13.5 % ertemusling 1.4 % 6.8 %. %. % 1.3 % 6.1 % annet 2.5 % 13.5 %. %. % 2.2 % 12.2 % 16

18 b) Bunngarn Næringsdyr Volum Frekvens overflateinsekter 1.8 % 66.7 % zooplankton 1.3 % 14.3 % Bythotrepes longimanus 6.5 % 47.6 % skjoldkreps.7 % 9.5 % linsekreps 62.9 % 1. % fjærmygglarve 1. % 19. % fjærmyggpuppe. %. % insektlarve 2.5 % 19. % ertemusling 1.9 % 4.8 % annet 12.4 % 71.4 % Det var relativt stor forskjell i kjøttfarge mellom ørret fanget i bunngarn og ørret fanget i flytegarn. I flytegarna var 9 % av ørretene røde i kjøttet mens 1 % var lyserøde. I bunngarna var 37 % av fiskene røde i kjøttet, 15 % var lyserøde og 48 % var hvite. Totalt var 55 % av ørreten lys rød eller rød i kjøttet. Det var også forskjell i kjøttfarge mellom villfisk og utsatt fisk. Blant villfisken var 59 % av ørreten lys rød eller rød i kjøttet, mens det blant de utsatte fiskene var 28 % med lys rød eller rød kjøttfarge. 4.8 PARASITTER Det ble ikke lagt stor innsats i å kontrollere parasittering på fiskene fra Aursjømagasinet. Der det var synlige infeksjoner, ble imidlertid dette notert. Det ble funnet cyster på utsiden av tarmen til noen få ørret (8 %), men ingen på harr. Disse cystene er sannsynligvis larver av bendelmarken Diphyllobothruim ditremum, også kalt fiskeandmarken. Denne arten har fisk som mellomvert og fiskespisende ender, lom eller skarv som hovedvert. Mennesker kan ikke bli smittet med disse bendelmarkene, og marken er normalt heller ikke spesielt skadelig for fisken. Sterkt infisert fisk kan imidlertid få nedsatt vekst. 4.9 ELV- OG BEKKEREGISTRERINGER Under feltarbeidet i Aursjømagasinet ble 7 av tilløpselvene undersøkt med elektrisk fiskeapparat. Til sammen ble det registrert og lengdemålt 197 ørretunger og 2 harrunger i tilløpselvene Geitåa, Søndre Grøven, Midtre Grøven, Vangsåa, Merra, Kvita/Svaningi og Kvitmyrsbekken. Lengdene på ørretungene varierte mellom 2,7 og 25 cm (figur 7). Harrungene var 4,9 og 5, cm lange. 17

19 < >155 Lengde (mm) Figur 7. Lengdefordeling til 197 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i 7 av tilløpselvene til Aursjømagasinet i perioden 19. august til 5. september 22. Ungfisktettheten varierte mye mellom tilløpselvene. Det ble ikke gjort kvantitative tetthetsregistreringer ifm denne undersøkelsen, men de elvene og bekkene som ble befart ble vurdert mht. substrat, standplasser for stor fisk, potensielle gyteområder, vandringshindre og potensielle stamfiskelokaliteter Geitåa Geitåa ble befart oppstrøms utløpsoset samt oppstrøms brua der elva renner under veien. Elva er relativt stor med opptil 15 meters bredde. Elva har relativt høy vannhastighet og grovt substrat som varierer mellom bart fjell, blokk og grus. Det er fine områder i nedre del med standplasser både for ungfisk og gytefisk samt områder med egnet gytesubstrat. Stamfiske med strøm er mulig flere steder oppover den nedre delen av elva. Totalt ble det registrert 31 ørretunger i Geitåa i lengdeintervallet mm (figur 8). På strekningen fra brua og oppover var substratet tilsynelatende det samme som i den nedre delen. Her ble det imidlertid ikke registrert noen ørretunger. Dette antas å skyldes et vandringshinder som ligger ca 4 m oppstrøms utløpet. Vannet i elva holdt 12 C under el.fisket. Geitåa < >155 Lengde (mm) Figur 8. Lengdefordeling til 31 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Geitåa. 18

20 4.9.2 Søndre Grøven Søndre Grøven ble befart oppstrøms utløpsos samt et område ca 3 m nedenfor vei. Dette er en mellomstor bekk med opptil 5 meters bredde. Substratet varierer mellom bart fjell og grov stein med partier med grov grus innimellom. Dype kulper flere steder gir gode standplasser for voksen fisk. I kulpene var det også flere potensielle gyteområder med egnet substrat. Bekken renner vekslende gjennom bjørkeskog og myrterreng i et beiteområde tilknyttet seterdrift i området. Bekken synes å ha endret løp den senere tid, og renner nå i partier fordelt på flere småløp. I den nedre delen ble det observert gytefisk (3-4 cm) i flere av kulpene samt ørretunger av flere årsklasser. Et område ca 3 m ovenfor utløp kan være vanskelig å forsere ved lav vannføring. Bekken går her over en lengre strekning med glatt fjell og flere mindre fall. Det ble ikke observert + ovenfor dette området, men vi fant både eldre ørretunger og voksen gytefisk. Totalt ble det registrert 23 ørretunger i Søndre Grøven i lengdeintervallet mm (figur 9). Det var potensielle stamfiskelokaliteter flere steder i Søndre Grøven, men stor avstand til veg kan være en ulempe. Vannet i elva holdt 13 C under el.fisket. Søndre Grøven < >155 Lengde (mm) Figur 9. Lengdefordeling til 23 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Søndre Grøven Midtre Grøven Midtre Grøven ble befart oppstrøms utløp. Bekken er forholdsvis liten med 1-3 meters bredde. Substratet varierer mellom grus med innslag av bart fjell i strømpartiene og sediment i enkelte sakteflytende strekninger. Bekken renner til dels stilleflytende gjennom myrlendt terreng det nederste partiet. Området brukes som beitemark ifm. seterdrift og bekken er tydelelig påvirket av næringstilførsel. Det ble registrert relativt høy tetthet av + samt flere områder med egnet gytesubstrat. Det var imidlertid få standplasser for voksen fisk. I Midtre Grøven ble det registrert til sammen 33 ørretunger i lengdeintervallet mm (figur 1). 19

21 Midtre Grøven < >155 Lengde (mm) Figur 1. Lengdefordeling til 33 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Midtre Grøven Vangsåa Vangsåa ble befart fra utløp og opp til en foss som danner et vandringshinder etter ca 25 m. Elva er 5-15 meter bred. Substratet domineres av stor stein og blokk med noen områder med grus og egnet gytesubstrat innimellom. Vi observerte mer enn 2 gytefisk (3-5 cm) mellom utløpsoset og fossen. Det stod i tillegg mye stor fisk i kulpen under fossen. I Vangsåa ble det registrert til sammen 3 ørretunger i lengdeintervallet mm (figur 11). Det var mange fine kulper med mulighet for stamfiske. Vannet i elva holdt 11 C under el.fisket. Vangsåa < >155 Lengde (mm) Figur 11. Lengdefordeling til 3 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Vangsåa Merra Merra ble befart fra utløpet og opp til et fossefall etter ca 15 m. Elva er 1-15 meter bred og renner gjennom ei kløft i fjellet det siste stykket. Substratet domineres av fjell/berg og blokk med innslag av grus og stein. Noen kulper danner fine oppholdsplasser for stor fisk og det finnes egnet gytesubstrat bak store steiner og i bakkant av kulpene. Det ble observert mellom 5 og 1 gytefisk samt 19 ørretunger i lengdeintervallet 42-2 mm på denne strekningen (figur 12). Det er gode muligheter for fangst av stamfisk her. Vannet i elva holdt 1,5 C under el.fisket. 2

22 Merra < >155 Lengde (mm) Figur 12. Lengdefordeling til 19 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Merra Kvita/Svaningi Kvita/Svaningi ble befart fra flatt myrområde og opp til vei. Nederst på strekningen er bekken flat og stilleflytende. Substratet består stort sett av fin grus med lite skjulområder i det flate partiet. Lengre opp blir bekken mer levende og substratet har et større innslag av stein med egnet gytesubstrat i mellom. Det ble observert 3 gytefisk (25-3 cm) samt til sammen 42 ørretunger i lengdeintervallet mm på denne strekningen (figur 13). Vannet i elva holdt 11 C under el.fisket. Kvita/Svaningi < >155 Lengde (mm) Figur 13. Lengdefordeling til 42 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Kvita/Svaningi Kvitmyrsbekken Kvitmyrsbekken ble befart ved gammel bru nedenfor ca 3 m nedenfor vei. Bekken er forholdsvis liten med en bredde på 2-3 meter. Den likner Kvita/Svaningi, men har noe dypere kulper. Det ble observert 2 gytefisk (25-3 cm) samt 18 ørretunger i lengdeintervallet 3-15 mm (figur 14). Vannet i elva holdt 1 C under el.fisket. 21

23 Kvitmyrsbekken < >155 Lengde (mm) Figur 14. Lengdefordeling til 18 ørretunger fanget med elektrisk fiskeapparat i Kvitmyrsbekken. 22

24 5 VURDERING AV RESULTATENE 5.1 VANNKVALITET Analyse av vannprøver fra Aursjømagasinet og tilløpselver fra ulike deler av nedbørsfeltet viser en middelmådig vannkvalitet med tanke på overlevelse og produksjonsforhold for ørret. Verdiene for ph var alle høyere enn 6,, og dette karakteriseres som gode verdier (Qvenild, 2). Kalsiumverdier under 3, mg/l betegnes som dårlige (Qvenild, 2), og helst bør verdiene ligge over 2, mg/l. Kalsiumverdiene i bekkene omkring Aursjømagasinet varierte fra,73 til 2, mg/l. Lavt kalsiuminnhold i vannet kan virke begrensende på produksjonen av viktige næringsdyr for ørret, som f.eks. snegler, muslinger og krepsdyr, som er avhengige av kalsium til oppbygging av hus og skall. I Norge er det imidlertid mange vann som har naturlig lavt kalsiuminnhold, og i en undersøkelse av 15 norske innsjøer var medianen av kalsium 1, mg/l (Skjelkvåle, Henriksen m. fl., 1996). Tatt i betraktning geologien i området, antas de målte verdiene å være normale for området omkring Aursjømagasinet. 5.2 BESTANDSSTATUS I tidligere fiskebiologiske undersøkelser i Aursjømagasinet samt vurderinger av fangststatistikker fra fiskere, er biomassefordelinga mellom ørret og harr anslått å være ca 5/5 (Mortensen, 1989; Aass, 199; Haugen og Rygg, 1994). Avkastninga av de to artene i Aursjømagasinet har vært beregnet til mellom,5 og,8 kg/ha, noe som er ansett som lite i forhold til andre sammenlignbare sjøer i Norge (Langeland, 1978). Vi har ikke gjort noen beregninger av produksjonen av fisk i Aursjømagasinet i denne undersøkelsen. Resultatene våre tyder imidlertid på at andelen harr i dag er betydelig lavere enn tidligere. Med en innsats på totalt 22 garnnetter (18 med bunngarn og 4 med flytegarn) oppnådde vi en andel harr på 12 % av totalfangsten. Selv om vi utelater fangsten fra flytegarna, blir andelen harr allikevel bare 13 %. Erfaringer fra garnfiske i Aursjømagasinet viser at harrandelen i fangsten normalt synker noe utover sesongen (Thrond Haugen pers. med.). Dette kan allikevel ikke alene forklare den lave andelen i 22. Det fortelles om et spesifikt fiske etter gyteharr i bekkene på våren med hensikt å redusere harrbestanden. Det er imidlertid uvisst om dette alene er årsaken til nedgangen. Det er vanskelig å sammenligne resultater fra et prøvefiske hvor det brukes et helt spekter av maskevidder (1-52 mm) med et ordinært garnfiske hvor det kun brukes garn med maskevidder over 35 mm. For fiskerettshaverne er det imidlertid avkastningen av den fangbare delen av ørretbestanden som er det mest interessante. Det vil derfor bli satt fokus på dette i disse vurderingene. Det hadde imidlertid vært ønskelig med presise fangstrapporter fra fiskere i Aursjømagasinet. Tidligere vurderinger av de fiskebiologiske forholdene i Aursjømagasinet ble gjort bl. a. på grunnlag av fangstrapporter fra fiskere som hadde fisket med samme innsats og metode over flere år i de samme områdene. Det samles også i dag inn fangstrapporter i regi av fjellstyrene. Disse rapportene baserer seg imidlertid på fiskevekt i sløyd tilstand, og vurdering av finneklipping synes stort sett å mangle. Dette gjør opplysningene lite sammenlignbare med resultatene fra undersøkelsen i

25 Ørreten i Aursjøen synes å gjennomgå et moderat vekstforløp med en årlig tilvekst i underkant av 5 cm de første leveårene. Dette gjenspeiler de lokale miljøforholdene med vanntemperatur og næringstilgang samt konkurranse med andre individer om mat og skjulplasser. Fiskens magefyllingsgrad ble vurdert og dietten er beskrevet etter analyser av mageinnholdet til 148 ørret og 21 harr. Mageinnhold hos fisk fanget i bunngarn og flytegarn kan vise forskjeller i byttedyrtilbudet mellom strandsonen og de frie vannmassene. Mageprøveanalyser gir imidlertid kun et bilde av hvilke byttedyr fisken har spist de siste dagene. Fiskens preferanser avhenger både av byttedyrets tilgjengelighet og den energimessige kostnaden som følger det å søke opp og fange et bytte. Analysene fra fisk tatt i bunngarn viser at linsekreps, B. longimanus og overflateinsekter dominerte dietten hos ørret i strandsonen, mens linsekreps og overflateinsekter dominerte dietten hos harr. B. longimanus og overflateinsekter dominerte dietten hos ørret i de frie vannmassene. Haugen og Rygg (1994) viste etter et omfattende prøvefiske i Aursjømagasinet i 1991, at byttedyrtilgangen endret seg gjennom sesongen. I juni var dietten hos både ørret og harr dominert av fjærmyggpupper. I juli derimot spiste harren linsekreps, mens ørreten spiste en mer blandet diett hvor insekter og insektlarver var viktig. I august og september dominerte linsekreps dietten til harr, og skjoldkreps og B. longimanus dominerte dietten til ørret. Andelen fiskespisere var også her svært liten (,6 % hos ørret) (Haugen og Rygg, 1994). Jensen (1982) hevder at pupper av fjærmygg er den viktigste næringskilden for fisk i de fleste reguleringsmagasiner den første perioden av vekstsesongen. I juni er vanligvis tettheten av krepsdyr lav, mens tettheten av fjærmyggpupper er høy. Den store andelen overflateinsekter i dietten til fisk fanget i 22 både fra strandsonen og de frie vannmassene antas å skyldes det gode været i perioden prøvefisket ble gjennomført. Dette førte trolig til store sverminger av innsekter som så falt ned på overflaten. Andelen skjoldkreps i 22 var lavere enn hva Haugen og Rygg (1994) fant i tilsvarende periode av året. Skjoldkreps og linsekreps kan klare seg forholdsvis bra etter en regulering, mens andre byttedyrforekomster gjerne blir sterkt redusert. Produksjonen av skjoldkreps og linsekreps i Aursjømagasinet vil svinge i takt med de fluktuerende miljøforholdene. Dersom beitetrykket blir for høyt, vil disse forekomstene også reduseres. Ved å sette ut et konstant antall settefisk årlig, kan beitetrykket på næringsdyrene opprettholdes på et kunstig høyt nivå i perioder hvor miljøet tilsier dårlig produksjonsforhold. Dersom dette er situasjonen i Aursjømagasinet, vil fiskeutsettinger kunne virke mot sin hensikt som kompensasjonstiltak. Etter at oppdemningseffekten i et reguleringsmagasin avtar, vil en forvente at næringstilgangen i strandsona er svært begrenset. En ser da ofte at de frie vannmassene blir viktige i fiskens næringssøk. Dette gjelder spesielt for den voksne delen av bestanden, da det synes som om at de yngste årsklassene (< 2 cm) foretrekker strandnære områder og områder langs bunnen hvor det finnes grov struktur i substratet. Dette antas å være antipredatoradferd (Thrond Haugen upubl, Hegge m. fl. 1993). I 22 fikk vi imidlertid en lav fangst i flytegarna (CPUE (flytegarn) =,33 stk per 1 m 2 garnnatt) i forhold til bunngarna (CPUE (bunngarn) = 3,78 stk per 1 m 2 garnnatt). Tilsvarende ble også påvist av Haugen og Rygg (1994). Haugen og Rygg (1994) viste at de mellomstore og store ørretene gjerne gjorde hyppige næringsvandringer mellom bunn- og strandnære områder og de frie vannmassene. Det kan derfor tenkes at andelen av ørret som bruker de frie vannmassene i Aursjømagasinet i perioder er høyere enn hva vi observerte. 24

26 I de frie vannmassene i Aursjømagasinet synes det å være en god forekomst av planktonkrepsdyret B. longimanus. Dette er en storvokst form som lever av andre mindre planktonkreps. B. longimanus vil, pga størrelsen, være en av de første planktonkrepsene som blir beitet ned ved høyt beitetrykk i de frie vannmassene. En høy tetthet av denne tilsier derfor at beitetrykket er lavt. I et tidligere studie konkluderte også Jensen (1982) med at zooplanktonsamfunnet i Aursjøen i liten grad er påvirket av beiting. Han hevdet videre at det er et potensiale for økt produksjon av fisk i magasinet dersom en større del av fiskebestanden ville benytte de frie vannmassene til næringssøk. Haugen og Rygg (1994) viste at det finnes planktonspisende fisk i magasinet, men kun i et lite antall. For å få til en vesentlig økning i produksjonen av fangbar fisk i Aursjømagasinet, er en avhengig av at en større andel av fisken forlater strandsona og begynner pelagisk næringssøk. Dette styres i stor grad av predasjonsrisiko, men også til en viss grad genetiske tilpasninger. I et system med fiskespisere som f.eks. abbor, gjedde eller stor ørret, vil sannsynligheten for å bli spist synke med økende kroppsstørrelse. Fiskens vekst vil dermed være avgjørende for hvor lenge den vil måtte leve beskyttet blant strukturer i strandsonen og langs bunnen, før den evt. vil kunne gå ut i de frie vannmassene hvor konkurransen om næring er lavere. Andelen fiskespisere synes både i denne undersøkelsen og i undersøkelsen foretatt av Haugen og Rygg (1994) å være lav. Den reelle andelen er sannsynligvis høyere, da fisk fordøyes relativt raskt i forhold til invertebrater, som i større grad består av harde skall og strukturer. Predatoreffekten i et system på byttefiskenes habitatvalg og adferd synes imidlertid ofte å være nokså sterk selv ved lav tetthet av fiskespisere (Thrond Haugen pers. med.). Dette kan derfor være med på å forklare hvorfor andelen fisk som benytter de frie vannmassene i Aursjømagasinet er så lav. Et materiale fra Aursjømagasinet innsamlet etter en fangstinnsats på garnnetter (4 mm garn) pr år i perioden , viser en nedadgående fangstutvikling for utsatt fisk i hele perioden. For villfisken var også fangstutviklinga nedadgående fram til 1983, men etter dette har fangstene steget og stabilisert seg på et nivå 4-5 ganger høyere enn den utsatte fisken (Haugen, 1998). Denne økningen inntreffer i en periode hvor utsettingspraksisen ble endret fra å sette ut + til å sette ut 1-åringer. Det kan dermed tenkes at den naturlig rekrutterte yngelen som gikk ut i bassenget som 1-somring, opplevde mindre konkurranse om næring og skjulplasser enn tidligere. Det finnes også resultater som tyder på at det er en betydelig interaksjon mellom utsatt og vill fisk i Aursjømagasinet også blant de eldre årsklassene. Det finnes et tak for produksjonen av fisk i en innsjø. Produksjonskapasiteten i et reguleringsmagasin vil kunne svinge betydelig fra år til år som følge av varierende miljøforhold. Ved å plotte årlig gjennomsnittsvekt hos fisken mot fangst per innsats for de ulike åra, fant Haugen (1998) en negativ korrelasjon. Dette kan tyde på at produksjonen av ørret i dag ligger oppunder systemets bæreevne til tross for den lave andelen settefisk i fangbar størrelse. Den naturlige rekrutteringa av ørret til Aursjømagasinet er sannsynligvis vesentlig redusert som følge av oppdemmingen. Men den synes å være større enn tidligere antatt, og yngelproduksjonen er tildels god i enkelte tilløpsbekker. Det kan godt tenkes at det også forkommer betydelig gyting i de gamle elveløpa under HRV. Haugen og Vøllestad (1996) undersøkte fem store innløpselver i Aursjømagasinet og fant bare èn plommesekkyngel i en av dem (Haugen og Vøllestad, 1996). I 1997 fant imidlertid Haugen mange 25

27 plommesekkyngel i Midtre Grøven omlag 3 meter under HRV (Haugen, Doseth m. fl., 1999). Hvorvidt dette bidrar til produksjon av ørret i vannet er uvisst, og det bør gjøres en innsats for å dokumentere dette. Det er tidligere gjort omfattende registreringer av gytefisk, yngelproduksjon og tilgjengelige gyte- og oppvekstområder for ørret i Aursjømagasinets tilløpsbekker (Haugen og Rygg, 1992; Nyvold Larsen, 1998; Haugen, Doseth m. fl., 1999). Det er også gjort vurdering av hvilke effekt fjerning av vandringshindre og biotoptiltak kan forventes å ha på den naturlige produksjonen av ørret (Haugen og Rygg, 1992; Haugen, Doseth m. fl., 1999). Den naturlige produksjonen varierer mye. I noen av tilløpene vi befarte i 22, var det tildels god tetthet av ørretunger. Sammenlignet med ungfiskregistreringene foretatt i 1991, syntes det også som at tettheten av ørretunger var større i 22. Ulike fysiske forhold som tilgjengelig areal, substrat, strøm og temperatur kan være èn forklaring på variasjoner mellom tilløpsbekkene. Vannkjemiske og næringsmessige forhold som følge av skrinn berggrunn, kan være en annen. I tillegg vil manøvreringen av magasinet påvirke gytefiskens tilgang til gyteområder samt fiskeungenes oppvekstområder slik at produksjonen kan variere mye fra år til år. I de fleste tilløpene hvor det foregår naturlig rekruttering, ser det ut til at fiskeungene vandrer ut av bekken allerede etter første sommeren eller på våren som 1-åringer. Kun i noen av de større tilløpselvene synes ørretungene å tilbringe to eller tre år på elv før utvandring (figur 7 til 14). 5.3 UTSETTINGSPÅLEGGET Forflytning, kunstig produksjon og utsetting av fisk har lenge vært vanlige kultiveringstiltak med formål å øke fangstene av en ønsket fiskeart, kompensere for reduksjoner i fiskebestander etter tekniske inngrep eller for å skape nye fiskerier i vassdragene våre. Fiskeutsettinger er til tider blitt utført tildels ukritisk i mange områder. Etter hvert som man er blitt bedre kjent med de økologiske mekanismene i naturen, søkes disse lagt til grunn for tiltak gjennom forvaltningsmessige retningslinjer i lovverket (eks. innføring av kultiveringssoner og pålegg om bruk av stedegen fisk, etc.). Det anses som viktig å formulere presise forvaltningsmessige og biologiske målsettinger som kan evalueres for å teste om den ønskede effekten oppnås (Vøllestad og Hesthagen, 21). For å kunne måle effekten av et kultiveringstiltak, må det foreligge kunnskap om systemet slik det var før tiltaket ble gjennomført. Det betinger at det er foretatt grundig kartlegging av de fysiske, kjemiske og biologiske forhold som ligger til grunn for den naturlige produksjonen av både fisk og næringsdyr. Flaskehalsene i systemet må være kjent for å unngå å iverksette kultiveringstiltak som medfører uforutsette negative effekter. De økonomiske aspektene tilsier også at kultiveringstiltak som ikke medfører de ønskede effektene bør avvikles. Prosentandelen av settefisk i fangsten sier lite om hvor vellykket en fiskeutsetting er. Dersom målet med å sette ut fisk er å øke det totale fangstutbyttet i et vann, må suksessen av utsettingen måles i hvor mye utsatt fisk som fanges i tillegg til mengden av villfisk som ville blitt fanget uansett utsetting eller ikke. I alle vann vil tetthetsavhengige faktorer som konkurranse om mat og skjul sette en øvre grense for hvor mye fisk vannet kan produsere. Ved å sette ut fisk kan bæreevnen i vannet overskrides. Den totale produksjonen er vist å kunne økes ved å øke antallet settefisk, men dette kan samtidig gå på bekostning av individuell vekst og overlevelse hos fisken (Hesthagen og Johnsen, 1992). 26