Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag"

Transkript

1 Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1

2 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen av driftsplanen er å gi rettighetshaverne et verktøy de kan arbeide ut ifra for å få en bærekraftig drift av Nea og Selbusjøen i perioden I driftsplanen samordnes og koordineres virksomhet rettet mot selve fiskebestanden og utnyttelse av fiskeressursen gjennom ulike former for fiske. Planen viser også hvordan situasjonen er i Nea og Selbusjøen når det gjelder fiskeressursene og hva som må prioriteres av biologiske og næringsmessige tiltak. I tillegg klarlegges hvem som har ansvaret for ulike tiltak og satsninger og hvordan planaktivitetene skal finansieres. Finansiering av aktiviteter og drift blir en viktig del av arbeidet. Driftsplanen blir lagas virksomhetsplan fram til Beskrivelse av planområdene Planområdet til Nea Elveeierlag strekker seg fra Heggsetdammen og ned til Teigen bru ved elvas utløp til Selbusjøen, ei strekning på ca 34 km. Elva går parallelt med Fv. 705 stort sett over hele strekket. Det gjør adkomsten til elva enkel. Nea er regulert og vannføringa kan variere noe. Planområdet til Selbusjøen Grunneierlag er den delen av Selbusjøen som ligger i Selbu kommune. Sjøen er ca da. stor. Den er 214 m. på det dypeste og er regulert mellom ,3 moh så vannstanden kan variere noe. Sommervannstand min 160 moh. Sjøen er Selbus naturlige midtpunkt, midt i et nydelig kulturlandskap. Den østlige delen breier seg ut mellom grendene i Selbu før den smalner inn til det som ligner en vestlandsk fjord vestover mot Klæbu, der sjøen renner ut i Nidelva. I østre del av Selbusjøen hvor Nea, Garbergselva, Slindelva og Tømra renner ut er sjøen grunn, og produksjon av plankton i sommerhalvåret er bra i forhold til næringssalter. Dette har betydning for næringstilgangen for røya, og det er i dette området vi vil finne den. I ytre del av Selbusjøen fra Amdal på nordre side, og Eggen på søndre side utover mot Klæbu er sjøen dyp, ned mot 214m. Her er sjøen fattig på næringssalter, og kunne passet godt for oppdrett av røye og ørret i merder. Dette ville tilføre store mengder næringssalter som ville virke positivt på tilgangen av næring til fisken. Rettighetshavere i Nea og Selbusjøen Det er 132 rettighetshavere i Nea og 156 rettighetshavere i Selbusjøen. Offentlige planer og vedtak som angår fisk og fiske i driftsplanområde Plan for reparasjon av terskler og biotopjusterende tiltak i Nea. Statkraft vil gjennomføre undersøkelser for å få kunnskap om de fysiske og biologiske forholdene for fisk på strekningen Heggsetdammen- Bogstadhølen. Dette for å kunne få et 2

3 grunnlag for planlegging av biotopjusterende tiltak i elva. Det vil også bli utført ungfisk- undersøkelser på strekningen da forrige undersøkelse ble utført så langt tilbake som i Bonitering, ungfiskundersøkelser og planleggingsarbeid vil bli utført høsten De omfattende tiltakene i vassdraget som krever planlegging og forundersøkelser vil etter plan bli gjennomført i Delplan biologi Opplysninger gjengitt i delplan biologi er hentet fra en tiltaksrettet fiskebiologisk undersøkelse foretatt i Selbusjøen og Nea i tidsrommet Undersøkelsen ble foretatt av Jo Vegar Arnekleiv, Jarl Koksvik, Lars Rønning og Gaute Kjærstad, Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet, Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, N Trondheim. Hydrografi, plankton og mysis Hydrografiske og vannkjemiske målinger i Selbusjøen i 2003 og 2004 viser næringsfattige vannmasser med ph nær nøytralt, siktedyp på 4,2-5,2 m og temperatursjiktning (sprangsjikt) i vannmassene i juli og august. Mengden vannlopper (Cladocera) som er fiskens viktigste næringsdyr, var imidlertid lav til svært lav ved alle prøvetakningspunktene. Holopedium gibberum og Bosmina longispina var de mest tallrike vannloppene, i tillegg var det en del Daphnia galeata i Av hoppekreps (Copepoda) var det størst forekomst av Cyclops scutifer og Heterocope appendiculata, mens det i 2004 også ble registrert Arctodiaptomus laticeps. Undersøkelsen tyder på at mysis sammen med fisk, fortsatt utøver et svært sterkt beitetrykk på bestanden av plankton i Selbusjøen. Det må foretas nye undersøkelser for å kartlegge dagens situasjon. De gamle målingene er over 10 år gamle. Tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Selbusjøen Ørret Ørreten i Selbusjøen hadde til dels svært god vekst. For fisk i aldersgruppen 2-4 år lå den gjennomsnittlige årlige tilveksten på godt over 5 cm/år og ingen av de registrerte aldersklassene hadde lavere tilvekst enn 5 cm/år. Høyest var den årlige tilveksten for aldersklassene 3 og 4 år som begge lå på litt over 8 cm/år. Registreringer av fiskens kjøttfarge viste at de fleste ørretene under 20 cm hadde hvitt kjøtt, men andelen fisk med farget fiskekjøtt økte med kroppsstørrelsen og all ørret over 30 cm hadde lyserød og rød kjøttfarge. Ørretbestanden i Selbusjøen er karakterisert ved meget god vekst, sein kjønnsmodning, god kondisjon og utnytting av et bredt spekter med næringsdyr. 3

4 Det må gjennomføres nye fiskebiologiske undersøkelser for å se om det er endringer fra 10 år tilbake! Dette gjelder både kondisjon og vekstforhold samt gjenfangst av utsatt fisk. Røye Aldersfordelinga for et representativt utvalg røye i Selbusjøen viser at det var størst andel 4 år gammel fisk i fangstene (35 %). Røya hadde god vekst (6,6-5,7 cm/år) fram til en alder på 3 år hvoretter veksten stagnerte. Røyas k- faktor i mai/juni var lav (0,67-0,78), men økte utover sommeren til 0,97-1,0 for røye over 25 cm i august- oktober (stor andel gytefisk). Små røye hadde lavest k- faktor (< 0,8) i alle periodene. Andelen fisk med farget fiskekjøtt økte med kroppstørrelsen, men hos røye var det over 50 % av fisken som var hvit i kjøttet også innenfor de største lengdegruppene. Røyas næringsvalg varierte mindre enn hos ørreten, og røye utnyttet mest dyreplankton, mysis og pallasea i august og oktober. Utbyttedata fra både bunngarn og flytegarn tyder på at røyebestanden har blitt ytterligere svekket siden prøvefisket i Resultatene indikerer svikt i næringstilgangen for røyebestanden som også er utsatt for en viss predasjon fra lake. Lake Lakens diett var i hele sommerhalvåret dominert av mysis. I vintermaterialet var imidlertid fiskeegg og fjærmygg artens viktigste næringskategorier. Etter en sterk økning i lakebestanden på tidlig 80- tallet kan populasjonen hos denne arten nå se ut til å ha stabilisert seg på et noe lavere nivå. Ørekyte og gjedde Undersøkelsen viser at ørekyta nå har etablert seg i strandsonen i hele Selbusjøen, og at den her danner til dels tette bestander. Gjedde er en ny art for Selbusjøen, og det er fanget gjedder opp mot 10 kg. En må forvente at gjedda har betydning for utvikling av matforholdene til ørret og røye da den nye arten har fått et sterkt fortfeste i Selbusjøen. Tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Nea Det er spesielt med såpass høy andel stor ørret i et innlands- elvesystem som det er i Nea. Ørreten i Nea blir relativt seint kjønnsmoden, og % av ørreten >30 cm var gjellfisk. Fiskens lengdevekst basert på skjellanalyser viser at ørreten vokser godt i hele Nea. Ørreten i Nea når en gjennomsnittslengde på 25 cm som fireåring og 44 cm som sjuåring. Gjennomsnittlig årlig tilvekst mellom 1 og 5 år varierte fra 5,3 til 7 cm, noe som er meget god vekst for ørret i elv. Gjennomsnittlig k- faktor for ørret i Nea varierte mellom 0,90 og 0,93. Ørreten i Nea utnyttet et bredt spekter av næringsdyr. Volummessig utgjorde fisk % av mageinnholdet og sannsynligvis var dette i overveiende grad ørekyte. Ørekyte har etablert seg i hele Nea og hadde sterkt variable, men også svært høye tettheter i enkelte områder. Dersom en ikke regner med utsatt fisk (merket) var tettheten av naturlig produsert ørret (> 0+) meget lav når en tar i betraktning at flere av områdene ble vurdert som gode habitater for eldre ørretunger. Også tettheten av naturlig produsert årsyngel var lav. Resultatene viser at det i 2002 og 2003 ble registrert betydelig lavere tettheter av ørret, 4

5 både årsyngel og eldre på strekningen Bogstadhølen til utløpet av Nea sammenlignet med tidligere år. Prøvefisket viser at elva har hatt, og fortsatt har en god ørretbestand med til dels storvokst ørret, hvor en del av bestanden er vandrende gytefisk fra Selbusjøen. Utbytte av voksen ørret viser at vekst, kondisjon og kjønnsmodning har vært relativt stabil, uten at forskerne kunne peke på noen trend i utviklingen. Utbyttet av småørret var imidlertid lavt spesielt helt nederst i Nea, og tettheten av ørretunger ved el.fiske var meget dårlig i For å optimalisere produksjonen av ørretyngel i Nea, er det viktig at bekker og elver som ikke er regulerte- og som renner inn i Nea har en god produksjon. Dette vil også være med på å sikre mangfoldet i ørretstammen, samtidig som det øker antallet av utvandringsklar ørretsmolt til Selbusjøen. Prøvefiske i oktober både i 2003 og 2004 ga bare 4 lake (0,04 fisk/garnnatt). Dette kan tyde på en reduksjon i bestanden av lake i Nea de siste årene. Settefisk av ørret i Selbusjøen og Nea I Selbusjøen og Nea ble det totalt satt ut finneklippet settefisk i perioden Settefisken i både Selbusjøen og Nea hadde relativt god vekst etter utsetting, men noe lavere enn villfisken. Gjennomsnittlig årlig tilvekst hos 3- årig og 4- årig settefisk var på henholdsvis 7,3 og 5,6 cm. Det var en lav andel gytefisk blant settefisken liksom hos villfisken, men det ble registrert en gytemoden settefisk hunn i stamfisket. K- faktoren hos settefisken i både Selbusjøen og Nea var middels god til god (0,9-1,02) innenfor alle lengdegruppene. I Selbusjøen hadde en stor del av settefisken oppnådd farget kjøtt og andelen økte med størrelsen. I lengdegruppen 30,1-35 cm hadde hele 64 % av fisken kraftig rødt kjøtt, mens resten (36 %) var lyserød. Kjøttfargen hos settefisken i Selbusjøen viser at krepsdyr er en viktig del av dietten. På lik linje med villfisken ser man da også at mysis, plankton og pallasea er viktige næringsdyr. Vekstanalysene og parametrene som brukes for å vurdere fiskens kvalitet viser at settefisken vokser bra, har fin kvalitet og en bra kondisjonsfaktor. Dette tyder på at det er nok næring og at konkurransen med villfisken ikke er for stor. Totalt utgjorde merket ørret 15 % av fangsten ved prøvefisket i 2003 og Det kommer tydelig fram at gjenfangsten var størst for to- somrig framfor ettårig settefisk som også ga langt bedre tilslag enn ensomrig fisk. I senere tid har merket fisk vært oppe i 40 til 50% av totalfangsten basert på fgangstrapporter. Dette tyder på at utsatt, merket fisk har vært vellykket, og at produksjonen av villfisk er urovekkende lav. Det er særs viktig at settefisk produseres av egen stamfisk fra NEA, fanget nedenfor Heggsetdammen, for å bevare storørretstammen. 5

6 Effekter av vannkraftutbygging og vurderinger av kompensasjonstiltak Selbusjøen er regulert 6 m, og tidligere undersøkelser i sjøen, før etableringen av mysis, har antatt at det var en sammenheng mellom vannstandsvariasjoner og fiskeavkastning. Spesielt vil reguleringseffektene kunne virke negativt inn på de yngste aldersklassene av ørret etter at disse slipper seg ut i sjøen etter 1-3 år i elv eller bekk. Ungfisken oppholder seg gjerne nær strandsona hvor tilgangen på skjul er god, men hvor altså reguleringseffekten er størst. I tillegg til denne antatte negative reguleringseffekten har også økosystemet i Selbusjøen vært i sterk endring grunnet utsetting av mysis og pallasea, og i de senere år blitt påvirket av to nye forhold; etableringen av ørekyte og gjedde. I Selbusjøen tyder forskernes resultater på at det er godt med næring for ørreten som bl.a utnytter mysis og pallasea, og at produksjonspotensialet ikke synes å være fullt utnyttet. Det bør følgelig være betingelser for å kunne øke produksjonen av ørret noe gjennom økt naturlig rekruttering. I Selbusjøen pålegger Fylkesmannen å bruke to- somrig settefisk som kompensasjonsutsetting for reguleringsskader. Utviklinga i fiskebestandene i Nea og Selbusjøen etter 2005 Det har ikke blitt utført undersøkelser vedrørende utviklinga av fiskebestandene i Nea eller Selbusjøen etter at den tiltaksrettede fiskebiologiske undersøkelsen ble foretatt i Det som framkommer i driftsplanen under beskrivelse av utviklinga av fiskebestandene i Nea og Selbusjøen etter 2005, bygger på rapporter gitt av grunneiere og fritidsfiskere. Når det gjelder røyas utvikling har den vært positiv. Både i mengde og i kvalitet har utviklinga vært positiv spesielt i de siste tre åra. Vekta på fisken er jevnt bra med et gjennomsnitt på gram. Ikke uvanlig er det tatt røye på opptil 1 kg. Røye med størrelser som her er nevnt har kraftig rødt kjøtt og har god kondisjon, noe som tyder på at næringsgrunnlaget er bedret og at røya i økende grad utnytter dette. Undersøkelse av mageinnhold viser at mysis er blitt et viktig næringsvalg for røya. Det må i samarbeid med Fylkesmannen vurderes om flytegarnfiske i Selbusjøen begrenses eller forbys. Ingen er lengre avhengig av næringsfiske, og må derfor følge samme reglement som gjelder for våre saltvannsfjorder. Her er det totalforbud mot flytegarn. Dette for å verne sjø- øretten og sjørøya mot for hard beskatning. Ørreten i Selbusjøen er truet, og når vi vet at det blir tatt ca 30% ørret av totalfangsten i flytegarn, er det logisk å begrense eller forby dette fisket. Det skal også nevnes at det aldri er dokumenter for mye fisk i sjøen, selv ikke i røyas glansdager på tallet. Bestanden av ørret har ikke utviklet seg positivt etter Kvaliteten på fisken er fremdeles meget bra, men det ser ut til at mengden er sterkt redusert. Det gjelder først og fremst i Selbusjøen. I Nea er ikke den negative utviklingen like markert. Utsetting av settefisk har ikke hatt den virkningen en har håpet på. Mange mener at utsettingen har vært for konsentrert, og det til områder der gjedda dominerer. Større spredning av utsettingsområdene er gjennomført fra høsten

7 Å bruke større ressurser på naturlig produksjon av ørret er en tanke som vinner fram både hos vannkraftutbyggere og grunneiere. Da må innsatsen rettes mot elver og bekker i vassdraget. Undersøkelsen fra viser at produksjonen av villfisk har vært lav og at den i ettertid er blitt ytterligere redusert. Periodevis lav vannføring i Nea og dårlig tilrettelegging for gytefisk som ønsker å gå opp i elver og bekker for å gyte er en årsak til dette. Positivt er det at Statkraft nå er villig til å bruke ressurser for å bedre forholdene for naturlig produksjon i Nea. Vannkraftutbyggeren innser at terskelbyggingen i Nea som ble gjennomført med tanke på det estetiske ikke slo heldig ut for fiskevelferden. Tersklene vil nå bli endret slik at vi får en bedre gjennomstrømning av vann hele året slik at fiskens vandring ikke blir hindret. Selv om Nea er viktigste bidragsyter i forhold til tilvekst av villfisk til Selbusjøen, er det også mange andre viktige kilder som kan bidra. Kan nevne Garbergselva, Tømra, Renåa, Gullsetelva, Slindelva, Dambekken, Grøttemselva, Stamneselva, Tangvella, Mobekken og Amdalsbekken. En tilrettelegging av disse for å bedre gyteforholda vil være av stor betydning og er en prioritert oppgave for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag. De to laga skal utarbeide en tilstandsrapport for elver og bekker som har utløp til Selbusjøen og Nea der vurdering av gyteforholda blir vektlagt. I undersøkelsen fra konkluderte fiskebiologene med at gjedda var i etableringsfasen og at den ville ekspandere i de grunnere delene av Selbusjøen. Det var en spådom som slo til. I dag har vi gjedde i hele sjøen. Det er i løpet av de siste to åra tatt gjedder på oppimot 10 kilo. Det tyder på at gjedda trives og at den er kommet for å bli. Gjedda er en fiskeart vi helst ville vært foruten, men når vi nå har fått den må vi gjøre det beste ut av situasjonen. Mange liker å fiske etter gjedde. Den gir fiskeren en heftig kamp. Også her i Selbu har vi opplevd at sportsfiskere har kommet på besøk for å utfordre Selbu- gjedda, så for reiselivsnæringa kan etableringen av gjedde være en positiv attraksjon. Slik situasjonen er nå, må målet være å begrense utbredelsen av gjeddebestanden. Det kan en gjøre ved å fiske hardt med garn og nøter i grunne siv- bevokste områder der en vet at gjedda kommer for å gyte i månedsskiftet mai/juni. Videre bør en fortsette med markedsføring av gjeddefiske, og gjeddefiskedagene videreføres. Tillatelse til rusefiske/garnfiske etter gjedde på begrensede områder i sjøen, og tilrettelegging av dette, eventuelt i samarbeid med andre aktører. Gjedda er en stor predator som jakter like mye på sine artsfrender som på annen fisk. Storgjedda er det viktigste våpenet i kampen for å holde bestanden av gjedde nede. Det blir også viktig å iverksette tiltak som hindrer gjedda i å komme opp i elver og bekker der ørret gyter. Det blir en utfordring som Selbusjøen Grunneierlag og Nea Elveeierlag må ta. Fiskesperre i Tømra. Virkning av tiltaket dokumenteres gjennom prøvefiske og undersøkelser om tilstand i elva. Fiskesperre i Garbergselva og andre elver og bekker vurderes ut fra erfaring med prosjekt i Tømmerelva. 7

8 Størst problemer med etableringen av gjedde i Selbusjøen ser det ut til at laken har fått. Gjedda er for hurtig for laken som ser ut til å ha blitt en viktig del av gjeddas kosthold. Begge artene har sammen med ørekyta etablert seg i strandsonen. At gjedda går seirende ut av kampen om strandsona er det ingen tvil om. Positivt vil det være for røya da både lake og ørekyte i likhet med røya har mysis som hovedrett. Røya mister da to av sine konkurrenter på matfatet. Lakebestanden ser ut til å gå sterkt tilbake. Isfiske etter lake i dens gyteperiode i månedsskiftet februar/mars viser at bestanden i tillegg til å ha gått tilbake i antall også er blitt mager og småvokst. Prioriterte tiltak, Nea og Selbusjøen Arbeide for at settefisk ER fra sted- egen stamme, dvs. den storørretstemmen som i dag er og har vært i Nea/Selbusjøen. Stamfisk som brukes MÅ komme fra nedstrøms Heggsetdammen. To- somrig settefisk av god kvalitet øker overlevelsen for settefisken. Vi forutsetter at dette blir fulgt opp av Statkraft i nært samarbeid med rettighetshavere og kvalitetssikres. Registrere de viktigste side- elver/bekker til Nea mellom Selbusjøen og Heggsetdammen for å se på gytemuligheter og øvrig oppvekstforhold. Vi har prioritert 4 bekker som skal undersøkes nærmere, detter er: Bogstadelva, ca 1,5 km, Kvennbekken (Kleset) ca 1 km, Litjelva/Litjevjbekken ca 1,5 km og Svartbekken (Flora) ca 500 m. Enkelte av disse har hindringer som ørret ikke kan passere Enkle grep kan gi gode gytemuligheter i tillegg til hovedelva. Svært viktig å utnytte mulighetene for naturlig foryngelse. Her kan det etableres et samarbeid med Selbu Jeger og Fisk mot en viss godtgjørelse. Nye fiskebiologiske undersøkelser, det er over 10 år siden det sist er gjennomført. Det må foretas undersøkelser både på biologi og bestand. Fiskesperre i Tømra bygd i 2014 Her vil det sommeren 2015 foretas prøvefiske for å dokumentere effekt av oppsatt sperre. Dette vil gjentas over flere år for å se langsiktige virkninger. Tiltak i andre elver/bekker som renner ut i Selbusjøen vurderes når en ser effekt av tiltaket i Tømra. Terskler i Nea Følges opp i dialog med Statkraft og NVE, befaring ble gjennomført høsten SWECO har gjort undersøkelser og fremmet konkrete forslag til forbedringer/tiltak. Avventer høring våren Gjennomgang av fiskeregler Bestemmelser og regler gjennomgås og justeres til dagens situasjon. Ørekyte vurder muligheter for reduksjon av bestand, her trenger vi bistand fra fagpersoner, kostnader må vurderes. Gjedde har kommet for å bli, følge utviklingen nøye, registrer fangster og utvikling i bestand så godt det lar seg gjøre. Ørret Må være den dominerende arten i sjøen og Nea slik den har vært. Det må være en balanse slik at gjedde ikke overtar. 8

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering

En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-1 En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering Jan Ivar Koksvik

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring , Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK IN.STITUTT

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år etter introduksjon av Mysis relicta

Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år etter introduksjon av Mysis relicta 1039 Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år etter introduksjon av Mysis relicta Hans Mack Berger Bjørn Ove Johnsen Randi Saksgård Torbjørn Forseth Ann Kristin L. Schartau

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Prøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk

Prøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk Jarl Koksvik og Lars Rønning Zoologisk rapport serie 2009-1 Prøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Tiltaksrettet fiskebiologisk undersøkelse i Selbusjøen og Nea

Tiltaksrettet fiskebiologisk undersøkelse i Selbusjøen og Nea Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk rapport 2006-2 Tiltaksrettet fiskebiologisk undersøkelse i Selbusjøen og Nea 2001-2005 Jo Vegar Arnekleiv, Jarl Koksvik, Lars Rønning

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446 Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner

Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Saknr. 12/1261-3 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Forprosjekt 2012 for Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Flyfoto fra www.norgeibilder.no Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av vatnet... 3 3. Målsetting... 4 4. Prøvetaking

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Essandsjøen 2008 og 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i Essandsjøen 2008 og 2009 Zoologisk rapport 2011-2 Fiskebiologiske undersøkelser i Essandsjøen 2008 og 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-926-5 ISSN 0802-0833 Jo Vegar Arnekleiv,

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning Prøvefiske i Gausdal statsallmenning 2004-2014 Om prøvefiske I Gausdal statsallmenning blir det gjennomført diverse tiltak for å forbedre fisket og fiskemulighetene. I vatn med liten naturlig rekruttering

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON. Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON. Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Stugusjøen 2012

Fiskebiologiske undersøkelser i Stugusjøen 2012 Aslak D. Sjursen, Jan G. Davidsen, Lars Rønning, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Fiskebiologiske undersøkelser i Stugusjøen 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-4 NTNU Vitenskapsmuseet

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren 831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

., ' #, Il..',, <r *-:!,?,-i' k i.,<,'> , /dgi :i',-: ;-w,- * ..,lrrnaj'~/ 9.' .,<.:b, : 2,., B,,,c. -.-T' a. ' >.,..

., ' #, Il..',, <r *-:!,?,-i' k i.,<,'> , /dgi :i',-: ;-w,- * ..,lrrnaj'~/ 9.' .,<.:b, : 2,., B,,,c. -.-T' a. ' >.,.. .., --...,..:,,..-, -. I. 8, >..b, *....,...,. =j.*_ I-.._..-r,. -,,,.,. -....-:. r.. i%. ' 0 t,..,.. - 7.,.. r..i 4.,. i.'.h '. -, q ' - '.'. ---....,,-. m d ;,:, - -.. - - - -...-L.., ' #, Il..',,

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Limingen 2006

Fiskebiologiske undersøkelser i Limingen 2006 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2007-3 Fiskebiologiske undersøkelser i Limingen 2006 Jo Vegar Arnekleiv, Jan Ivar Koksvik, Jarl Koksvik, Gaute Kjærstad &

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003 Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 3 HORDALAND VOSS OSTERØY GRANVIN BERGEN JONDAL MAURANGER ODDA TYSSEDAL RØLDAL SULDAL ETNE MVA-rapport

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Kanadarøyeog røyei Kvesjøen og Rømmervatnai Lierne

Kanadarøyeog røyei Kvesjøen og Rømmervatnai Lierne Kanadarøyeog røyei Kvesjøen og Rømmervatnai Lierne Arnfinn Langeland NORSK INSTITUIT FOR NA=FORSKNING Kanadarøye og røye i Kvesjøen og Rømmervatna i Lierne Arnfinn Langeland NORSK INSTI= FOR NATURFORSENING

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Boks 1172

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING ,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743 Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1743 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika 19.1.2010. Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien til de 20 fremmøte. Informerte om kveldens foredrag. I kveld kommer vi til å gå enda dypere i materien

Detaljer