itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 itrollheimen AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 itrollheimen AS"

Transkript

1 itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 itrollheimen AS i

2 Forord I anledning utplassering av en elev fra Skjetlein, foretok itrollheimen AS med tillatelse fra grunneier Lars Helgetun et prøvefiske i Langvatnet. Grunneier hadde rapporter om brukbar fisk i vannet og ønske om gjennomføring for et prøvefiske. Vannet er mye brukt av hytteturister og lokale. Målet med fisket var i første rekke å analysere kondisjonen på fisken. De fiskebiologiske undersøkelsene i Helgetunmarka i 2015 ble gjennomført av Gøran Bolme. I forbindelse med undersøkelsen vil jeg takke Ingeborg Rindalsholt for hjelp ved utsetting og opptaking av garn samt plotting av data og grunneier Lars Helgetun for utlån av båt. Rindal, Gøran Bolme itrollheimen AS Framsidefoto: Gøran Bolme, itrollheimen itrollheimen AS ii

3 itrollheimen rapport : Tittel: Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 Forfatter: Gøran Bolme Referanse Bolme, G. (2015). Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka itrollheimen Rapport Oppdragsgiver: Lars Helgetun, grunneier Prosjektleder: Gøran Bolme Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Prøvefiske, fiskekvalitet, gytetilstand, kondisjon, Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 13 (med vedlegg) Kontaktopplysninger itrollheimen AS: Post: Postboks 140, 6659 Rindal Internett: Itrollheimen.no E-post: post@itrollheimen.no Telefon: Navn: Gøran Bolme itrollheimen AS iii

4 Sammendrag Prøvegarnfiske for Langvatnet ble utført i perioden september Analysearbeidet og rapporten ble utarbeidet oktober Langvatnet er et næringsfattig fjellvann beliggende i Helgetunmarka, Rindal kommune. Vannet innehar artene ørret, ørekyte og tre-pigget stingsild. Under prøvefisket ble det fanget 8 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 46 ørret). Fisken hadde en gjennomsnittsvekt på 280 gram og en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,93. Vannet ble vurdert til kategori E: Middels tett bestand med fisk av middels størrelse. Det ble påvist fiskeetende individer ved prøvegarnfiske etter at en av ørretene hadde fire trepigget stingsild i magesekken. Det ble også påvist parasitter i enkelte fisk. itrollheimen AS iv

5 Innholdsfortegnelse FORORD... II SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER STUDIEOMRÅDET PRØVEFISKE MED GARN PRØVETAKING KARAKTERSETTING AV ØRRETBESTANDEN RESULTAT OMRÅDEBESKRIVELSE KJØNNSMODNING OG KONDISJON KJØTTFARGE OG DIETT VURDERING KULTIVERINGSTILTAK VEDLEGG 1 RÅDATA VEDLEGG 2 TIL FISKERENS INTERESSE itrollheimen AS v

6 1 Innledning I etterkant av delprosjekter Fjellfiske i Trollheimen har det blitt en del fokus på tilstanden til innlandssjøer i og rundt Trollheimen. Det ble i 2012 foretatt prøvefiske av 6 vatn i Trollheimen i forbindelse med dette prosjektet (Bolme 2013). Langvatnet er et vann som ligger i nær tilknytning til flere hytteområder og er også hyppig brukt av lokalbefolkningen. Det ligger en gapahuk ved vestenden av vannet som innehar en trimpost. Det er mulighet til å leie seg båt og vannet blir benyttet til fiske både sommer og vinter. Prøvefiske med garn har de siste tiår i økende grad blitt brukt som metode når det skal samles inn tilfeldige utvalg for senere bastandsanalyser. Siden hver maskevidde fanger innenfor et snevert størrelsesintervall vil det være nødvendig å benytte ulike maskestørrelser ved prøvefiske. I dag er seksjonerte fleromfarsgarn (Nordisk standard) brukt til stort sett alt prøvefiske her til lands. Et prøvefiske vil blant annet gi en oversikt over fiskebestandens tetthet, rekruttering, fiskens diett, alder ved kjønnsmodning og gjennomsnittlige størrelse og kondisjon. Angående fiskens diett vil invertebratfaunaen og dens tilgjengelighet i en innsjø forandre seg i løpet av året. Blant annet vil klekkeaktivitet hos bunndyr og sesongvariasjon i dyreplanktontetthet være avgjørende for fiskens næringsvalg. Tidspunktet for prøvefiske kan derfor være avgjørende for forekomsten av invertebrater i mageprøvene (Borgstrøm & Hansen 2000). Hovedformålet med prøvefiske er ofte å gi råd om hvordan fremtidig kultivering og regulering bør utføres for å opparbeide og over tid forvalte en ørretbestand som er attraktiv som fritidsfiskeressurs. Det er viktig å merke seg at fangster tatt med garn kan variere mye fra en natt til en annen. itrollheimen AS 1

7 2 Materiale og metoder Prøvefisket ble utført i perioden 28. til 29. september Været under arbeidet var skyfri himmel med sol. Vanntemperaturen i vannet var 8 grader. 2.1 Studieområdet Prøvefisket ble gjennomført i Langvatnet som ligger i Helgetunmarka, Rindal kommune. 2.2 Prøvefiske med garn Under prøvefisket ble det benyttet bunngarn i standard Jensen- serie. Alle garna var monofilament nylongarn, 25 x 1,5 m. En slik standard bunngarnserie består av 8 garn med maskevidde 21 (2 stk.), 26 (1 stk.), 29 (1 stk.), 35 (1 stk.), 39 (1 stk.), 45 (1 stk.) og 52 (1 stk.) mm og fanger ørret fra rundt cm og opp til 50 cm (Jensen, 1972). Bunngarna ble satt enkeltvis fra land med tilfeldig plassering med tanke på maskevidde og god avstand mellom garna. En komplett garnserier i tillegg til en garnserie uten 52 mm over én natt, tilsvarende 15 garnnetter. 2.3 Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til enden av naturlig utstrakt halefinne. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk det vil si fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: ble subjektivt beskrevet som hvit, rosa eller rød. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktor (K) er et utrykk for hvor godt hold fisken er i, (Tab.1) gitt ved: K = Vekt (g) x 100/lengde (cm) 3 Tabell 1. Jo større vekten er sammenlignet med lengden, jo større blir K- faktoren. En vanlig brukt vurdering av K faktor er: K < 0,85 K = 0,90 K = 0,95 K = 1,0-1,05 K = 1,10-1,15 K = >1,2 Svært mager fisk Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk itrollheimen AS 2

8 2.4 Karaktersetting av ørretbestanden Basert på mål og prøver av fisken ble vannet klassifisert etter Ugedal et al. (2005) sin standard for klassifisering av innlandsørretbestander basert på en karaktersetting av tetthet og vekstforhold hos ørreten. Tettheten er basert på antall ørret pr. 100 m 2 garnflate: Der F= 100m 2 relevant garnflate pr. natt, A= antall fisk 15cm, G= antall garnserier benyttet og O= omregningsfaktoren for den benyttede garnserien ( som i denne undersøkelsen var Jensen 1 som har O = 0,33). Vekstforholdene er basert på gjennomsnittslengde (cm) av kjønnsmodne hunner i fangsten. En samlet vurdering av tettheten av ørret og bestandens vekstforhold gir et todimensjonalt system med til sammen ni mulige utfall (Fig. 1). Denne standardiserte klassifiseringen vil si noe om nåtilstanden i bestanden. Figur 1. Diagrammet for vurdering av innsjøbestander av ørret med hensyn på tetthet av fisk og fiskens vekstforhold basert på størrelsen av kjønnsmodne hunfisk. Bokstavene i diagrammet henviser til teksten. Ugedal et al itrollheimen AS 3

9 I det følgende gis en kort beskrivelse av ulike kombinasjoner med hensyn på bestandstetthet og vekstforhold (se figur 2), med vekt på hva tilstanden indikerer med hensyn på rekruttering og næringsbegrensning hos ørreten. For å gjennomføre en mer utfyllende vurdering av tilstanden må beskatningen av ørret i den enkelte lokalitet tas i betraktning. Storvokst ørret Storvokst ørret er bestander hvor fisken oppnår stor kroppsstørrelse, enten ved en jevn vekst i høy alder eller ved en rask vekst og utflating av veksten ved stor kroppsstørrelse (f.eks. mange storørretbestander). At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 35 cm innebærer at det ikke er uvanlig at det fanges ørret på en kilo eller større. A) Tynn bestand med storvokst fisk I innsjøer hvor ørreten lever er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter kan også predasjon eller konkurranse fra disse artene bidra til redusert rekruttering. I innsjøer med andre fiskearter vil fisk vanligvis være et viktig byttedyr for ørreten. De aller fleste innsjøene med kjent forekomst av storørret (storvokst fiskespisende ørret) havner i denne klassen. B) Middels tett bestand med storvokst fisk Dette er lokaliteter med gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er tilfredsstillende og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret (mye næring og/eller store byttedyr). Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. De andre fiskeartene utøver ikke noe betydelig konkurranse på ørreten. C) Tett bestand med storvokst fisk Lokaliteter med svært gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er god og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret. Sannsynligvis har innsjøen gode bestander av store næringsdyr som for eksempel marflo eller skjoldkreps, som gir ørreten mulighet for vedvarende vekst. Forekommer nesten utelukkende i lokaliteter hvor ørreten lever alene. Ørret av middels størrelse Ørret av middels størrelse er ørretbestander hvor fisken verken kan sies å være storvokst eller småvokst. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mellom 25 cm og 35 cm innebærer at fisk større enn 30 cm er vanlig, men at fangst av kilosfisk eller større er sjelden. Tilstandsbeskrivelsen for lokaliteten med ørret av middels størrelse vil være en mellomting mellom de tilsvarende beskrivelser for småvokst og storvokst ørret. D) Tynn bestand med fisk av middels størrelse I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter utøver disse artene et visst konkurransepress på ørreten og kan også bidra til redusert rekruttering. Lokalitetene har dårligere grunnlag for produksjon av stor fisk enn lokaliteter under klasse A. E) Middels tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er en vanlig forekommende tilstand i norske ørretlokaliteter. Rekrutteringen er tilfredsstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der ørreten lever alene eller sammen med andre arter. F) Tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er ofte lokaliteter hvor ørreten lever alene eller sammen med andre arter som i liten grad påvirker ørretens vekst. Rekrutteringsforholdene er gode, og det er en brukbar balanse mellom rekrutteringens størrelse og næringsgrunnlag. Kilde: Ugedal et al itrollheimen AS 4

10 Småvokst ørret Småvokst ørret er bestander hvor fiskens vekst stagnerer ved liten størrelse. I slike bestander er veksten hos de største fiskende klart næringsbegrenset, dvs. at næringsgrunnlaget i lokaliteten pr. i dag ikke er godt nok til at fisken kan vokse seg større. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm innebærer at det fanges lite fisk større enn 30 cm. G) Tynn bestand med småvokst fisk Denne tilstanden opptrer vanligvis når rekrutteringen av ungfisk er begrenset av små gyte- og oppvekstområder og innsjøen har svært lav produktivitet og/eller lite egnende områder for ørretproduksjon. Tilstanden opptrer også ofte i innsjøer hvor ørreten lever i konkurranse med en eller flere fiskearter som er tallrike og som utøver et sterkt konkurransepress på ørreten. H) Middels tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret er tilfredsstillende og som har klart bedre vilkår for ørretproduksjon enn lokaliteter under klasse G. Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på at innsjøen har lav til middels produktivitet og at bestanden tenderer til overbefolkning. I tilfeller hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter utøver disse et ikke ubetydelig konkurransepress. I) Tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret vanligvis er stor i forhold til næringsområdets størrelse. Dette kan gi tette bestander av fisk hvor konkurransen mellom ørretene er sterk. De typiske overbefolkede ørretbestandene havner vanligvis i denne klassen. Forekommer også i innsjøer med andre fiskearter (for eksempel røye), som ved å konkurrere med ørreten reduserer dens næringstilgang. Kilde: Ugedal et al itrollheimen AS 5

11 3 Resultat 3.1 Områdebeskrivelse Langvatnet (489,8 moh.) ligger i Rindal kommune. (M711-kartblad / UTM 32V ). Vannet har et areal på ca. 132 ha. Strandlinja ligger på 9,33 km. Prøvefiske ble bare gjennomført i delen av vatnet som ligger innenfor Rindal kommune. Denne delen har et areal på omtrentlig 60,9 ha med en strandlinje på 6,1 km. N Figur 2. Langvatnet med markerte GPS-punkter for hver av de 15 prøvefiskegarna. Langvatnet innehar artene ørret, ørekyte og trepigget stingsild. Gyteforholdene til ørret ser ut til å være gode med flere gunstige bekkeløp. Påvisning av ørekyta i vannet er relativt ny, innen ett ti-års perspektiv, men den kan ha vært her mye lengre enn det. Om ørekyta har utgjort noen økologisk konsekvens for ørretstammen vites ikke. 3.2 Kjønnsmodning og kondisjon Langvatnet ble undersøkt september. Det var skyfri himmel med en vanntemperatur på 8 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 46 ørret under prøvegarnfiske. Ørretene målte mellom mm (Fig. 3). med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 305 mm og 280,3 g. Gjennomsnittlig K- faktor var 0,93. Fangst per innsats var 8 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (23 fisk per garnserie). Av de 46 fiskene som ble fanget var 33 individer kjønnsmodne, herav 13 hunner som skulle gyte denne høsten (Fig. 3). itrollheimen AS 6

12 Lengdefordeling (20 mm intervall) Antall < < Lengde (mm) Kjønnsmodning Antall Umoden Moden Lengde (mm) Figur 3. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 46 stk. ørret under prøvegarnfiske i Langvatet september Som vi kan se ut fra figur 4 øker kondisjonen så vidt med økende lengde. De minste fiskene med lengde mm har en gjennomsnittlig kondisjon på 0,8 mens de lengste mm har en gjennomsnittlig kondisjon tilnærmet 1,00 som karakteriseres som god fisk. itrollheimen AS 7

13 Kondisjon 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 Kondisjonsfaktor 0,70 15,0 17,0 19,0 21,0 23,0 25,0 27,0 29,0 31,0 33,0 35,0 37,0 39,0 41,0 43,0 Lengde (cm) Figur 4. K-faktor plottet mot lengde i tillegg til lineær trend-linje for 46 stk. ørret under prøvegarnfiske i Langvatnet September Kjøttfarge og diett Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av. Stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Langvatnet ble av rødere kolør ved individer over 25 cm og holdt seg ganske jevnt opp til de lengste fiskene(fig. 5) Kjøttfarge fordelt på lengde Hvit Rosa Rød cm 25,1-30 cm 30,1-35 cm >35 cm Figur 5. Fordeling av kjøttfarge for 46 stk. ørret under prøvegarnfiske i Langvatnet september 2015 Det ble tatt noen stikkprøver av mageinnhold til fisk av forskjellig lengde. De fleste hadde forskjellige typer tovinger (Diptera spp) i tillegg til noe skivesnegl (Gyraulus acronicus) som diett. Den tyngste fisken vi fikk hadde minst fire trepiggede itrollheimen AS 8

14 stingsild (Gasterosteus aculeatus) i magesekken (Fig. 6). Dette beviser at enkelte større fisk har gått over til å bli pichivore (fiseetere) i Langvatnet. Det ble også funnet en del parasitter i enkelte fisk (Fig. 7). Figur 6. Trepigget stingsild ble funnet i dietten til en ørret. 3.4 Vurdering Med en bestandstetthet på 8 fisk per 100m2 garnflate og en gjennomsnittlig lengde på 29,8 cm for gyteklare hunnfisk faller Langvatnet under kategorien verdi E: Middels tett bestand med fisk av middels størrelse (Ugedal et al. 2005). Langvatnet har en vanlig forekommende tilstand for norske ørretlokaliteter. Rekrutteringen er tilfredsstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten hos yngel. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der ørreten lever alene eller sammen med andre arter. Som tidligere sagt fant vi stingsild i ett av de større individene. Stingsilda kan utgjøre en betydelig del av dietten til ørret, særlig hos litt større fisk. Stingsilda kan dermed være ett springbrett for økt størrelse og en faktor som gjør at ørreten går over på annen fiskeføde som småørret. I Langvatnet kan dette også være ørekyte. Stingsild er ett veldig viktig element i mange ferskvannsystemer. Så lenge det er en nokså høy tetthet av ørret og fiskeetere vil stingsildene stabiliseres og oppholde seg ved strandkanten. Stingsilda er en god zooplanktonspiser og kan itrollheimen AS 9

15 utnytte zooplanktonet i de frie vannmassene. Nedbeiting av de større zooplankton som vannlopper (Daphnia) kan medføre oppblomstring av uønskede alger. Dette tror jeg for øvrig ikke er et problem i Langvatnet. Stingsilda spiser også mye hoppekreps og kan dermed bli sterkt infisert av flere bendelmarkarter (Nematodea spp) som stingsildmark og måkemark (Fig. 6). Når ørreten som neste ledd i økosystemet spiser stingsilda blir parasittene overført til dem (Borgstrøm & Hansen 2000). Det ble funnet måkemark i enkelte individer i Langvatnet. Det er ikke farlig å spise fisk som er infisert av bendelorm så lenge den blir varmebehandlet. Den bør ikke spises rå. Figur 7. Bendelorm funnet i magesekkanalyse under prøvegarnfiske i Langvatnet. Så lenge ørreten er den eneste dominerende arten i innsjøen vil bestandens bruk av de åpne vannmassene i første rekke trolig være en funksjon av tilgjengelige matressurser i strandnære områder ((Borgstrøm 1993). Ut fra kondisjons-faktoren på fisk i Langvatnet er fisken å beregne som normal fet fisk. Kjøttfargen er fin, noe som tyder på gode næringsforhold. Det ser også ut til å være gode gyteforhold til å opprettholde en bærekraftig rekruttering. Siden det er påvist fikeetende individer kan det hende at fiskeetende ørret er med på å begrense rekrutteringen i en viss grad. itrollheimen AS 10

16 Det kan også være at de påviste parasittene kan hemme vekst. 3.5 Kultiveringstiltak For det første skal det presiseres at en natts frittstående prøvefiske gir et begrenset kunnskapsgrunnlag om sammenhenger mellom miljøforhold og effekter på fiskebestanden. Det er først når man får lengre dataserier og bedre kunnskap om både næringsdyr, gytemuligheter og andre viktige parametere at man med større sikkerhet kan gi konkrete tiltak. Basert på dette prøvefisket og de små trendene vi fant her er det likevel en del retningslinjer man kan arbeide mot. Når det kommer til de påviste parasittene kan dette være en faktor som kan utvikle seg og hemme rekruttering hvis mindre fisk blir infisert av disse. Det kan også være at de påviste parasittene kan hemme vekst hos større individer. Konkrete tiltak mot å begrense spredning av måkemark er å utilgjengeliggjøre fiskeavfall til fiskemåken og andre fugler som f.eks storlom. På Langvatnet er det noen få fiskemåker sommers tid og de kan være med på å spre disse parasittene. Det er også observert hekkende storlom Siden det er påvist ørekyte i Langvatnet er dette noe som bør overvåkes. Ørekyta er en art som er mer aggressiv enn ørreten og vil utkonkurrere småørreten i standnære soner der småørret vanligvis holder til. Det er vanskelig å utrydde ørekyta men å sette ruser i strandsonen er en god start. Det ble observert mye småfisk i vestsiden av vannet mellom gapahuk og båtnaust. I Langvatnet som er et så tilgjengelig fiskevann med muligheter får båtleie og bruk av gapahuk like ved er det naturlig at det vil være bra med folk som fisker. Får å få et så gått kunnskapsgrunnlag som mulig kunne det vært utarbeidet et enkelt rapporteringsskjema. Her er noen postkasser med en papirlappe, en liten vekt og linjal nok til at man kan få gode opplysninger om fisket og følge med vannets tilstand. Noen konkrete kultiveringstiltak for fisken etter denne ene enkle undersøkelsen tør jeg ikke gi. Ut fra størrelse og vekt-forhold viser det at kondisjonen på fisken er bra at de største fiskene er i tilfredsstillende godt hold med klassifisering som fet fisk. På bakgrunn av dette er det bare å opprettholde dagen fisketrykk slik at det blir tatt ut en jevn biomasse for å forhindre overfiske. Det anbefales en ny undersøkelse om 2-4 år. itrollheimen AS 11

17 4 Litteratur Bolme, G. (2013). Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen. Fjellfiske i Trollheimen, s. 39. Borgstrøm, R. & Hansen, L.P. (2000). Fiske i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. 2. Utg. Landbruksforlaget Borgstrøm, R. (1993). ( Dynamics and reseource use in populations of brown trout, Salmo trutta. Dr. Agric. Avhandling, Noges landbrukshøyskole. Jensen, K.W. (1972). Drift av fiskevann. - Fisk og fiskestell 5: 1-61 Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. (2005). Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karaktersetting av aurebestander. NINA Rapport pp. itrollheimen AS 12

18 VEDLEGG 1 Rådata ID Art Lengde(cm) Vekt(g) Kjønn Stadium K-faktor Kjøttfarge 01RLA01 Ørret 22,5 88,0 F 2 0,77 Rosa 01RLA02 Ørret 20,0 75,0 M 2 0,94 Hvit 01RLA03 Ørret 23,0 92,0 F 2 0,76 Hvit 01RLA04 Ørret 21,0 84,0 F 2 0,91 Hvit 02RLA01 Ørret 27,0 152,0 M 3 0,77 Rød 03RLA01 Ørret 29,0 200,0 F 3 0,82 Rød 03RLA02 Ørret 26,0 143,0 F 2 0,81 Rød 03RLA03 Ørret 33,5 391,0 M 3 1,04 Rød 04RLA01 Ørret 33,0 326,0 M 2 0,91 Rød 04RLA02 Ørret 36,0 376,0 M 6 0,81 Rød 04RLA03 Ørret 33,0 328,0 F 6 0,91 Rød 04RLA04 Ørret 29,5 236,0 M 3 0,92 Rød 04RLA05 Ørret 31,0 239,0 M 3 0,80 Rød 04RLA06 Ørret 31,0 283,0 M 6 0,95 Rød 04RLA07 Ørret 33,0 284,0 M 4 0,79 Rød 04RLA08 Ørret 27,0 179,0 M 2 0,91 Rosa 04RLA09 Ørret 28,0 214,0 F 6 0,97 Hvit 06RLA01 Ørret 37,0 463,0 F 6 0,91 Hvit 06RLA02 Ørret 40,0 623,0 M 3 0,97 Rosa 09RLA01 Ørret 20,5 71,0 M 3 0,82 Rosa 09RLA02 Ørret 24,0 104,0 M 3 0,75 Rosa 09RLA03 Ørret 20,0 69,0 M 3 0,86 Hvit 10RLA01 Ørret 31,5 289,0 M 2 0,92 Rød 10RLA02 Ørret 29,5 223,0 F 2 0,87 Rød 10RLA03 Ørret 24,0 119,0 F 3 0,86 Rød 11RLA01 Ørret 31,5 284,0 F 4 0,91 Rød 11RLA02 Ørret 30,0 213,0 M 2 0,79 Rød 11RLA03 Ørret 31,0 298,0 F 3 1,00 Rød 11RLA04 Ørret 30,0 214,0 F 3 0,79 Rød 11RLA05 Ørret 30,0 238,0 F 3 0,88 Rød 11RLA06 Ørret 29,0 209,0 M 2 0,86 Rød 11RLA07 Ørret 32,0 298,0 F 6 0,91 Hvit 11RLA08 Ørret 23,0 110,0 M 2 0,90 Hvit 12RLA01 Ørret 31,0 226,0 F 2 0,76 Rød 12RLA02 Ørret 37,0 510,0 M 3 1,01 Rød 12RLA03 Ørret 33,0 340,0 F 6 0,95 Hvit 12RLA04 Ørret 30,0 250,0 M 4 0,93 Rosa 13RLA01 Ørret 31,0 287,0 M 6 0,96 Rød 13RLA02 Ørret 37,0 443 M 3 0,87 Rød 14RLA01 Ørret 37,0 445 M 6 0,88 Rosa 15RLA01 Ørret 37,5 557 M 6 1,06 Hvit 15RLA02 Ørret M 6 0,84 Hvit 15RLA03 Ørret 35,5 371 F 6 0,83 Rosa 15RLA04 Ørret 34,5 400 F 6 0,97 Rosa itrollheimen AS 13

19 15RLA05 Ørret 39,5 587 M 3 0,95 Rosa 15RLA06 Ørret 40,5 633 M 4 0,95 Rød itrollheimen AS 14

20 VEDLEGG 2 Til fiskerens interesse Kartet visualiserer hvor de enkelte garn var satt og er knyttet til informasjon om hvert enkelt garn i tabellen under. Garnnr. Maskevidde (mm) Antall fisk Total vekt (g) Gjennomsnitt vekt (g) Gjennomsnitt lengde (cm) Gjennomsnitt K- faktor LO ,5 21,25 21,6 0,85 L ,77 L ,5 0,89 L ,8 31,2 0,89 L05 21 NA NA NA NA NA L ,5 0,94 L07 21 NA NA NA NA NA L08 35 NA NA NA NA NA L ,3 21,5 0,81 L ,3 28,3 0,88 L ,5 0,88 L ,5 32,8 0,91 L ,92 L ,2 1,06 L ,9 0,93 itrollheimen AS 15

itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS

itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019

Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019 Vannområdet Numedalslågen Kommunene i Grønn dal: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Larvik og Sandefjord Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 219 Av Ingar Aasestad Grønn dal Side

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Foto: Tor Varpestuen. Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre- og Nedre Sikkilsdalsvatn, Nord- Fron kommune

MILJØVERNAVDELINGEN. Foto: Tor Varpestuen. Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre- og Nedre Sikkilsdalsvatn, Nord- Fron kommune MILJØVERNAVDELINGEN Foto: Tor Varpestuen Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre- og Nedre Sikkilsdalsvatn, Nord- Fron kommune Rapportnr.: 9/13 Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre og Nedre Sikkilsdalsvatn,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017 . Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen 73 Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Tirsdag 25. Mars 2014 kl på Tusenhjemmet

Tirsdag 25. Mars 2014 kl på Tusenhjemmet Valnesvatnet Grunneierlag Innkalling til årsmøte Tirsdag 25. Mars 2014 kl. 1800 på Tusenhjemmet Saksliste: 1. Åpning ved formannen 2. Godkjenning av innkalling 3. Valg av møtedirigent og referent 4. Godkjenne

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fiskeundersøkelser i Vestre Bjonevatn og Samsjøen - Et utdrag fra Fagrapport 2011 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE

Detaljer

Blefjell Fiskeforening

Blefjell Fiskeforening Blefjell Fiskeforening En omtale av hvert enkelt vann Langevatnet Ørreten i Langevann har en gjennomsnittlig k-faktor rett i overkant av 0,9. Enkelte av fiskene er svært tynne. K-faktor har en sterkt nedadgående

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Forprosjekt 2012 for Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Flyfoto fra www.norgeibilder.no Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av vatnet... 3 3. Målsetting... 4 4. Prøvetaking

Detaljer

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning Prøvefiske i Gausdal statsallmenning 2004-2014 Om prøvefiske I Gausdal statsallmenning blir det gjennomført diverse tiltak for å forbedre fisket og fiskemulighetene. I vatn med liten naturlig rekruttering

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen

Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen Foto: Gøran Bolme Fjellfiske i Trollheimen, Mars 2013 1 Sammendrag En av målsetningene til prosjektet Fjellfiske i Trollheimen er å foreta biologiske undersøkelser

Detaljer

Blefjell Fiskeforening

Blefjell Fiskeforening Langevann/Storevann Litt om de enkelte vann Innsjønummer (nve) 12488 og Notodden Høyde over havet 1138 Overflateareal 0,24 km 2 Et vann med mye, men små fisk. Langevann er et vann hvor en ikke setter ut

Detaljer

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Bacheloroppgave 6SU298. Undersøkelse av ørretbestanden. i Melingen, Vågå kommune

Bacheloroppgave 6SU298. Undersøkelse av ørretbestanden. i Melingen, Vågå kommune Campus Evenstad Skog- og Utmarksfag Hilde Hammer Bacheloroppgave 6SU298 Undersøkelse av ørretbestanden i Melingen, Vågå kommune Survey of the trout population in Lake Melingen, Vågå municipality Utmarksforvaltning

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring , Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK IN.STITUTT

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Teinefiske - praktiske erfaringer

Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske hvor starter man? Prøvefiske år 0 Oversiktsgarn (Nordisk serie, ikke Jensen) Hvordan ser bestanden ut - når er den overtallig? Utstyrsbehov Teiner I små innsjøer

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren 831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Detaljer

En tabell laget av Hallgeir Tveiten

En tabell laget av Hallgeir Tveiten 1 Litt historikk. Fiskeforvaltningen er et samarbeid med tre sameier : Liset Devegg og Kråkås sameier. Disse sameiene er er veldig gamle, helt tilbake til ca. 1850. I 1973 ble det laget en driftsplan for

Detaljer

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 4 Aurebestanden i Nordvatn 29 Aurebestanden i Nordvatn 29 Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999

Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999 Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999 Sandnes, januar 2 Luramyrveien 23 Miljøavdelingen, Boks 1137 N-4397 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47 51 6388 Fax.:+ 47 51 63161 E-Post: post@rcc.no Tittel:

Detaljer

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner

Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag med potensielle bestander av sjovandrende laksefisk Andoy, Bo og Flakstad kommuner Norcinorske Ferskvonnsbio oger Sort land Rapport 2004-3 Kart legging av vassdrag

Detaljer

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid

Detaljer

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005 Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske 20. 21. juni 2005 av 1) Jon Museth og 2) Atle Rustadbakken 1) Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og utmarksfag, N-2480 Koppang, 2) Naturkompetanse

Detaljer

Ørreten i Østervikvannet/Snubbavannet/Duorgajavri

Ørreten i Østervikvannet/Snubbavannet/Duorgajavri Ørreten i Østervikvannet/Snubbavannet/Duorgajavri Duorggajavri = «Krattvannet» Gorsajoknjarga Stakkneset Stakknesskjæran Tverrelvmunningen Anders Larsa skjæret Storholmen Storelvmunningen Storelvneset

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,

Detaljer

Rapport Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær

Rapport Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Rapport 19-1 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Gaggajavri Tittel : Ferskvannsbiologiske undersøkelser i regulerte innsjøer i Sulitjelma,

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009 Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden Hol kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr. 2-2013 1 WWW.NATURFORVALTNING.COM Rapport nr. 2-2013 Jørn Enerud,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 2017

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 2017 . Rapport 1-7 Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-7 Rapport nr. 1-7 sider - 13 Tittel - Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune Foto: Tomas Westly

Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune Foto: Tomas Westly Fiskebiologiske undersøkelser i Strandavatnet, Hol kommune 2002 Foto: Tomas Westly Naturkompetanse AS, mars 2003 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i

Detaljer

Olav Berge og Pål Adolfsen. Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport

Olav Berge og Pål Adolfsen. Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport Olav Berge og Pål Adolfsen Fiskebestanden i Savalen prøvefiskerapport 2000 2001 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 4 2002 Online-versjon (pdf) Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer