Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner"

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsetting av årig ørret i Halnefjorden. I Øvre Hein foreslås det å sette ut 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 15. februar Revidert utsettingspålegg vil deretter bli stadfestet med hjemmel i konsesjonsvilkårene. Vi viser til tidligere saksdokumenter i forhold til fiskestatus og fiskeribiologiske undersøkelser i Halne/Heinvassdraget, samt rapport fra undersøkelser i 2015 (rapp nr , NaturPartner). Vi viser også til konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen meddelt ved kgl.res.18. mai Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fisken i vatna sett i lys av forrige undersøkelse som ble gjennomført i I Halnefjorden blir det årlig satt ut årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i Undersøkelsen i 2007 konkluderte med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden. I Øvre Hein tilsa naturlig rekruttering og tilgang på småfisk at det ikke var behov for utsetting av ørret. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte derfor Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. I 2015 gjennomførte NaturPartner og Gustavsen Naturanalyser fiskeribiologiske undersøkelser i vatna etter faglig opplegg som var utformet i samråd med Fylkesmannen. Resultatene ble summert opp i rapport Fokus i undersøkelsene ble lagt opp med hensyn på bestandsstatus i vatna og naturlig rekruttering, samt effekt av utsetting i Halnefjorden. Feltarbeidet ble lagt opp etter samme mal og innsats som for undersøkelsene i I tillegg skulle det foreslås tiltak for å styrke naturlig rekruttering. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post:

2 Side 2 av 6 Det ble fisket med standardiserte utvida Jensen bunngarnserier, seksjonerte oversiktsgarn (Nordisk) og flytegarn i begge vatna. I bekker/elver ble det fisket med elektrisk fiskeapparat. I tillegg ble det samlet inn vannprøver og dyreplanktonprøver. Resultat Halnefjorden Undersøkelsen i Halnefjorden ble gjennomført med 70 bunngarnsett rundt det meste av fjorden, samt flytegarn. Totalt ble det fanget 96 ørret hvorav 64 ble tatt på bunngarn og 32 stk på oversiktsgarn. Fangst av ørret per 100 m 2 garnmaskevidde i 2015 lå på 3,5 fisk mot 4,9 stk i Kondisjon var til dels meget god ( ). Veksten var god og vedvarende (4-6 cm/år). De fleste ørreten var 6 år eller yngre. Ørret 7 år og eldre utgjorde ca. 30 %. Innsalget av større fisk (> 36 cm) var beskjedent (< 5%). Sammen med den gode veksten må dette trolig bl.a. tilskrives høg fangstrate under næringsfiske. Dette fisket utøves med garn med maskevidde på 40 mm og større. Det ble bare fanget en kjønnsmoden ørret, noe som bekrefter tynn bestand, god vekst og høy beskatningsrate. Innsalget av utsatt fisk i 2015 lå på rundt 53 % mot 70,5 % i Det ble i tillegg registrert over 200 ørekyte i fleromfarsgarna. Dette tilsvarer ca. 25 ørekyte per 100 m 2 garnareal, noe som indikerer høy tetthet i strandsona. De høge tetthetene av ørekyte som ble registrert i garnfisket i Halnefjorden, viste at ørekyte utgjør en stor biomasse som konsumerer store mengder næringsdyr. Siden næringsoverlapp mellom ørekyte og ørret er betydelig, er ørekyta en sterk konkurrent til ørreten. Dette gjelder spesielt for unge årsklasser av ørret. Tettheten av ørret per garnmaskevidde i Halnefjorden lå omtrent på samme nivå i 2015 som i Sett under ett tilsier fangsten i 2015 moderat til tynn bestand av ørret. Dette må imidlertid sees i lys av den høge beskatningsraten. I rapporten er det oppgitt en avkastning i Halnefjorden på ca. 1 kg/ha i Tilsvarende i 2007 ble til under 0,5 kg per å ha. Det synes derfor som det er skjedd en økning i de senere år. Øvre Hein I Øvre Hein var fangstinnsatsen 60 bunngarnnetter i tillegg til flytegarnlenke. Totalt ble det fanget 179 ørret hvorav 105 stk ble tatt på bunngarn og 73 stk på oversiktsgarn. Fangst per garn serie var 20,9 fisk dvs. ca. dobbelt av det som ble registrert i Halnefjorden. Fangst av ørret per 100 m 2 garnmaskevidde var 7 stk. Kondisjonsfaktor var i gjennomsnitt rundt 1, noe som tilsvarer normal god tilstand. Imidlertid var det en god del ørret med mager til middels kondisjon (0,85-0,95). Dette indikerer konkurranse om næring. Veksten var under 4 cm per år og stagnerte til under 2 cm etter 8 år. Aldersfordelingen var mer jamt fordelt enn i Halnefjorden med større innslag av eldre ørret. Ca. 50 % var eldre enn 7 år. Selv om ørreten var eldre og veksten lavere var rundt 75 % under 25 cm. Innsalget av større fisk (> 36 cm) var beskjedent (< 5%). Lengde og aldersfordelingen understreker en tettere bestand av mer småfallen ørret i Øvre Hein med lavere kondisjon og vekst enn i Halnefjorden. Relativt liten andel større ørret må også tilskrives en viss beskatning i vatnet, selv om denne er vesentlig lavere enn i Halnefjorden. Det ble bare registrert en merket ørret i Øvre Hein, noe som indikerer lite utvandring av utsatt ørret fra Halnefjorden. I tillegg ble det fanget 290 ørekyte som tilsvarer 32,2 stk per 100 m 2.

3 Side 3 av 6 Siden næringsoverlappet mellom ørekyte og ørret er betydelig, er ørekyta en sterk konkurrent til ørreten. Høg tetthet av ørekyte fører derfor til økt konkurranse for ørreten om næring i strandsona. Den relativt lave kondisjonsfaktoren hos ørreten understreker dette. Dette gjelder spesielt for unge årsklasser. I forhold til prøvefiske i 2007 har det ikke skjedd vesentlig endring i bestanden i Øvre Hein. I 2007 lå fangsten på 21.3 fisk per serie mot 20.9 i Tilgangen på småfisk var vesentlig høyere i Øvre Hein enn i Halnefjorden. På småmaska garn ble det tatt 6.4 ørret i Øvre Hein mot 1.2 stk i Halnefjorden, det vil si ca.5 ganger flere enn i Halnefjorden. I og med at det ikke settes ut ørret i Øvre Hein stammer denne fisken fra naturlig rekruttering. Rekruttering Forekomst av ørretunger i de viktigste tilløpselvene/bekkene var relativt moderat. Flest ørretunger ble registrert i Skaupa og Svera, med observerte tettheter fra fisk per 100 kvm. Ørekyte forekom med ulik frekvens i undersøkte lokalitetene. Vurdering Halnefjorden De viktigste lokalitetene for rekruttering av ørret til Halnefjorden, er Sevra og Skaupa. Selv om tettheten per areal av ørretunger ikke er spesielt høgt, er utstrekningene av oppvekst/arealene relativt store. Dette fører samlet til et stort rekrutteringspotensial. I Halnebekken er det tidligere funnet høy tetthet av ørretunger, men bekken har liten utstrekning med hensyn på oppvekstarealer. Bidraget til Halnefjorden er derfor mer beskjedent. Også i Skuleviksåni skjer det rekruttering, men i mindre utstrekning enn i de to innløpselvene. Sundet i søre del av Halnefjorden bidrar trolig også med rekruttering av ørret. Det samme gjelder utløpskanalen. Selv om det fortsatt er en del gyte - og oppvekstområder, har disse for lav tetthet av ørretunger til å sikre tilstrekkelig rekruttering til Halnefjorden. Dette kan skyldes både konkurranse fra ørekyte, men også mangel på gytefisk. I følge rapporten synes en god del av hunfisken å bli høstet før de blir kjønnsmodne siden det fiskes med 39 m m garn. Når det gjelder ørekyte viste undersøkelsen i 2015 fortsatt høy tetthet både i bekkene og i vatna. Før regulering var Sleipa ei viktig gyteelv også for ørreten i Halnefjorden. Reguleringen førte til at gytevandring av ørret ut i Sleipa ble avskåret. Fisk som slapp seg ut over dammen eller gjennom tappeluka kunne heller ikke vandre tilbake til Halnefjorden. Reguleringen førte derfor til at gyte- og rekrutteringsområdene ble vesentlig redusert. Dette var derfor bakgrunnen for å gi pålegg om utsetting av ørret i vatnet som kompensasjon for tapt rekruttering. På begynnelsen av 2000 tallet ble det bygd fisketrapp på utløpet av Halnefjorden. Trappa har gjenopprettet tovegs vandring av ørret mellom Sleipa og Halnefjorden. Den gir også ørretunger mulighet til å vandre opp i Halnefjorden viss disse har opphav i gytefisk fra fjorden. Om høsten blir det observert mye ørret i Sleipa opp mot demningen. Dette kan være både gytefisk fra Øvre Hein, men det kan også være ørret som har sluppet seg ut fra Halnefjorden. I og med at dammen har ligget på utløpet i over 60 år, vil det imidlertid ta noe tid før reetablering av ørretens vandringsmønster gjenopptas. På sikt vil imidlertid denne

4 Side 4 av 6 trappa kunne styrke ørretbestanden i Halnefjorden. Det gjelder både oppvandring av ungfisk og eldre ørret som har slept seg over dammen eller ut gjennom tappeluka. I følge resultatene fra undersøkelsen i 2015, er bestanden av ørret i Halnefjorden middels tett. Det synes ikke å ha skjedd vesentlig endring i forhold til forrige prøvefisket i Gjenfangst av utsatt ørret var 53 mot 70 % i Selv om det som nevnt trolig pågår en viss rekruttering i innløpsbekkene, samt i sundet og i utløpskanal, synes ørretbestanden å være helt avhengig at utsetting for å opprettholde et akseptabelt nivå. I dag settes det årig ørret i Halnefjorden. Både gjenfangstprosenten, vekstmønsteret, bestandstettheten og avkastningen tilsier at utsettingspålegget må opprettholdes. På bakgrunn av de bestandsmessige data, vurderinger og anbefalinger som har framkommet i undersøkelsen fra Halnefjorden, vil Fylkesmannen derfor foreslå at utsettingspålegget i Halnefjorden opprettholdes på dagens nivå dvs Sammen med fiskestatus må dette også ses i lys av den lave rekruttering av ørret det er til vatnet, og det høge innslaget av utsatt ørret i fangstene. Det bør imidlertid settes krav til størrelsen på den fisken som settes. Ørreten bør ligge i området cm. Hvis det settes fisk av mindre størrelse omregnes denne i henhold til tabell 1. Tabell 1. Utsettingsantall av ørret i forhold til alder og størrelse på fisken. Ut fra Halnefjordens beskaffenhet og produksjonsgrunnlag bør utsettingspålegget kunne opprettholde en akseptabel ørretbestand og dermed også en rimelig avkastning. Sammenlignet med andre reguleringsmagasin, og sett i lys av Halnefjordens reguleringsgrad, er det ikke urimelig å forvente en avkastning 1-2 kg per å ha i vatnet, selv om det er ørekyte. Øvre Hein I Øvre Hein synes ikke fiskestatus å ha endret seg vesentlig i forhold til forrige undersøkelse. Tettheten var moderat. Men bestandsparameterne tilsier at fiskebestanden ikke er for tynn i forhold til produksjonsgrunnlaget. Forekomsten av fisk på 21 mm garn var vesentlig høyere enn i Halnefjorden. Det synes heller ikke å ha skjedd vesentlig endring i bestandstetthet i forhold til i Bestandsforhold og tilgang på egenrekruttert ørret tilsier derfor at det ikke er grunnlag for å gjeninnføre utsettingspålegg i vatnet. Imidlertid er det uttak av større kjønnsmoden ørret under stamfiske ( fisk) i Sleipa. Rogna fra denne ørreten blir lagt inn i Nore 2 Fiskeanlegg ved Norefjorden for bl.a. effektuere utsettingspålegget i Halnefjorden med lokal stamme. Stamfisken i Sleipa er i alt vesentlig ørret fra Øvre Hein. Uttak av stamfisk virker derfor som et bestandsmessige negativt element for Øvre Hein, siden ørreten ikke settes tilbake til elva etter stryking, men blir satt ut i

5 Side 5 av 6 Halnefjorden. Fylkesmannen ser derfor behov for å utforme et pålegg som tar hensyn til dette uttaket. Vi vil derfor foreslå at det settes ut 500 stk flerårig ørret (ca. 25 cm) i Øvre Hein som kompensasjon for uttak av stamfisk. Biotoptiltak Undersøkelsen i 2015 viste at naturlig rekruttering til Halnefjorden er relativt lav, og ikke utgjør mer enn ca. 40 %. Målet for vannforekomster som må betegnes som sterkt modifiserte (SMVF) er bl.a. at de skal ha bærekraftige bestander gjennom egenrekruttering. Ut fra erfaring med biotopforbedrende tiltak i Bjornesfjorden og Langesjøen med utlegging av gytegrus for å styrke rekrutteringen, bør tilsvarende forsøkes gjennomført i Halnefjorden. Det er tidligere blitt skissert planer for utlegging av gytegrus bl.a. i sundet sør i Halnefjorden. Dette bør følges opp, samt at andre lokaliteter, bl.a. i utløpskanalen oppstrøms damluka, utredes med hensyn på etablering av gyteområder. Også i innløpsområdet til Sleipa i Øvre Hein bør det vurderes som det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus. Dette vil kunne styrke rekruttering av villfisk og kunne kompensere for tapte gyteområder som følge av redusert vannføring i øvre deler av Sleipa i perioder med manglende overløp. Biotoptiltak for å styrke naturlig rekruttering i Halnefjorden og Øvre Hein vil være positivt med hensyn på styrke bestandene basert på naturlig rekruttering. Hvis det lykkes med slike tiltak vil også behovet for utsetting av fisk reduseres. Beskatning I dag foregår fiske i hovedsak med garn med 39 m.m. Imidlertid bør rettighetshaverne fortrinnsvis i Halnefjorden, fiske med hovedvekt på bruk av 45 m m garn. Dette vil gi de fleste hunfiskene mulighet for å gyte før de fiskes opp. Andel kjønnsmoden fisk vil gi en større gytebestand og derfor et større rekrutteringspotensial. Større andel stor fisk vil også være fordelaktig med hensyn på predasjon og begrensing av ørekytebestanden. For å få løpende informasjon om fiskestatus er det viktig at de som fisker med garn årlig noterer fangsten. Dette vil kunne gi mulighet for å følge med i bestandsutviklingen. Konklusjon Basert på fiskestatus i Halnefjorden og Øvre Hein som har framkommet gjennom den fiskeribiologiske undersøkelsen i 2015, samt en skjønnsmessig vurdering, tilsier at naturlig rekrutteringen av ørret til Halnefjorden er for liten. I Øvre Hein anses det å være akseptabel tilgang på småfisk, men bestanden tappes årlig som følge av uttak av stamfisk i Sleipa. Basert på bestandsstatus, vekst, kondisjon, og næringstilgang foreslår derfor Fylkesmannen følgende utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein Utsettingspålegget på årig ørret i Halnefjorden opprettholdes. o Ørreten som sette skal være i størrelses område cm. Viss ørreten er mindre i snitt kompenseres antallet i henhold til tabell 1. I Øvre Hein settes det 500 stk flerårig ørret i Sleipa som kompensasjon for uttak av stamfisk i elva.

6 Side 6 av 6 I sundet og på egna plasser (bl.a. i utløpskanalen) i Halnefjorden legges det ut gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. I innløpsområdet til Sleipa i Øvre Hein bør det vurderes som det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. Fisken merkes med fettfinneklipping. Effekt av biotoptiltak og utsetting av ørret evalueres etter 5-7 år. Høring Forslaget til revisjon av utsettingspåleggene i Halnefjorden og Øvre Hein sendes på høring. Frist for på komme med innspill settes 15. februar Pålegget vil deretter utformes med hjemmel i konsesjonsvilkårene for Norereguleringen. Med hilsen Hilde Sundt Skålevåg Fagsjef Erik Garnås Adressater: Halne Sameige v/lars Hamarsbøen Kvisla 3580 Geilo Kjell Ole Fønstelien 3632 Uvdal NLB 3630 Rødberg Emil Steira Dagalivegen 120, 3588 Dagali Statkraft Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo Håvard Åsen 3632 Uvdal Ola Hvammen 3620 Uvdal Arnold Hvammen 3580 Geilo Inger Tove Løvlie 3580 Geilo Nore og Uvdal kommune Hol kommune Eidfjord kommune Kopi Miljødirektoratet Fylkesmannen i Hordaland

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder

Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en

Detaljer

Vurdering av forurensning fra kunstgressbanen til Fiskum IL på Darbu i Øvre Eiker kommune

Vurdering av forurensning fra kunstgressbanen til Fiskum IL på Darbu i Øvre Eiker kommune Vår dato: 16.11.2016 Vår referanse: 2016/6452 Arkivnr.: 460 Deres referanse: 3.10.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Fiskum IL v/ Dan Ove Gundersen Boxrudveien 3 3322 Fiskum (dan-ove.gundersen@telenor.com)

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Halnefjorden og Øvre Hein 2015

Rapport Prøvefiske i Halnefjorden og Øvre Hein 2015 Rapport 2-2015 Prøvefiske i Halnefjorden og Øvre Hein 2015 Skien, 31. mai 2016 Innledning Side 2 av 49 På oppdrag fra Numedals-Laugens Brugseierforening utførte NaturPartner AS og Gustavsen Naturanalyser

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Anmeldelse av utfylling i Randselva ved Hvalsmoen i Ringerike kommune

Anmeldelse av utfylling i Randselva ved Hvalsmoen i Ringerike kommune Vår dato: 03.09.2010 Vår referanse: 2010/5752 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Nordre Buskerud Politidistrikt Askveien 4, 3510 Hønefoss Anmeldelse av utfylling

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra 3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 152 Fiskebiologiske undersøkelser i Halnefjorden, Store og Vesle Krækkja, Krækjungen, Heinungen og Øvre og Nedre Hein august 27

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren

Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren 831 NINA Oppdragsmelding Fiskeribiologiske undersøkelser i Hajeren og Øksneren Randi Saksgård Ola Ugedal L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap for

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Spørsmål knyttet til akutt vannstandsfall i Drammenselva ved Hellefoss

Spørsmål knyttet til akutt vannstandsfall i Drammenselva ved Hellefoss Vår dato: 19.09.2013 Vår referanse: 2013/6198 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås EB Kraftproduksjon Postboks 1563, 3007 Drammen Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Spørsmål knyttet til

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra 3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn

Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn Fiskebiologiske undersøkelser i Samsjøen og Vestre Bjonevatn 2004-2005 Foto: Espen Lund Naturkompetanse AS, februar 2006 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen 73 Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Tidsbegrenset utvidelse av tillatelse for Grønneflåta laguneanlegg og Tunhovd laguneanlegg for kloakkslam

Tidsbegrenset utvidelse av tillatelse for Grønneflåta laguneanlegg og Tunhovd laguneanlegg for kloakkslam Vår dato: 24.08.2011 Vår referanse: 2010/6939 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Birger Deinboll Saksbehandler: Håkon Dalen Nore og Uvdal kommune Innvalgstelefon: 32266826 3630 Rødberg Tidsbegrenset utvidelse

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS - Kleivi - mellomlagring av avfall - rapportnummer I.FMBU

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS - Kleivi - mellomlagring av avfall - rapportnummer I.FMBU Vår dato: 06.09.2016 Vår referanse: 2016/5591 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Svein Eide Saksbehandler: Gunlaug Kristin Engen Hallindal Renovasjon IKS Kleivi Næringspark 31 ÅL Innvalgstelefon: 32266823

Detaljer

NGOFA-info november 2016

NGOFA-info november 2016 NGOFA-info november 2016 Trist syn på oversiden av hjulet i soli den 10-09-16. Etter iherdig jobbing/ rapportskriving og godt samarbeid med Fiskeforvalter/Nve/Sarpsborg kommune og Grunneiere. Ser det nå

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

Rapport Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 2015/2016

Rapport Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 2015/2016 . Rapport 17-7 Fiskefaglige undersøkelser på Glomfjordfjellet 15/16 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Tor Næss Ferskvannsbiologen Rapport 17-7 Rapport nr. 17-7 Antall sider - 9 Tittel - Fiskefaglige

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015

Rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 2015 . Rapport 1-1 Fiskebiologiske undersøkelser i Holmvatn, Hundålvatn, Finnknevatn og Grytåvatn i 15 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-1 Rapport nr. 1-1 Antall sider - Tittel - Fiskebiologiske

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007

Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.28 BEGNAVASSDRAGET 3.28.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Begna, (Fig. 21) ligger i kommunene Vang, Vestre-Slidre, Nord Aurdal og Sør Aurdal, Oppland fylke, og i Ringerike kommune, Buskerud fylke. I Oppland fylke

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Avslag på søknad om utvidelse av konsesjon for kompostering av forurenset masse

Avslag på søknad om utvidelse av konsesjon for kompostering av forurenset masse Vår dato: 26.06.2015 Vår referanse: 2007/105 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 12.09.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum Oredalen AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Tynningsfiske i Skrevatn 2011 Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Detaljer

Vedlegg 2 Merknader etter offentlig ettersyn

Vedlegg 2 Merknader etter offentlig ettersyn Vedlegg 2 Merknader etter offentlig ettersyn Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Dato: 16.05.2017 Saksref: 201718559-2 Deres ref.: 15/204804 Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Stig Hagelid

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Teinefiske - praktiske erfaringer

Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske hvor starter man? Prøvefiske år 0 Oversiktsgarn (Nordisk serie, ikke Jensen) Hvordan ser bestanden ut - når er den overtallig? Utstyrsbehov Teiner I små innsjøer

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer