Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner."

Transkript

1 Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000

2 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST... 6 KONDISJON... 6 PLANKTON... 6 ANDRE OPPLYSNINGER... 6 RESULTATER... 7 GARNFISKE... 7 GULLVEDERBUK... 7 Lengdefordeling... 7 Alder... 8 Vekst... 9 Kjønnsmodning... 9 Kondisjon... 9 Ernæring AURE Lengdefordeling Alder Vekst Kjønnsmodning Kondisjon Ernæring KARUSS Lengdefordeling Alder og vekst Kjønnsmodning Kondisjon Ernæring PLANKTON VURDERING MULIGE PROBLEMER Konkurranse med andre arter Sykdommsspredning Planktonbalansen Videre spredning av privatpersoner SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Virkninger i vassdraget Tiltak LITTERATUR OG KILDER

3 Innledning Vederbuk (Leucius idus) er en karpefisk som i Norge nesten utelukkende finnes i lavereliggende strøk på Østlandet. Gullvederbuk er en orangefarget variant av denne arten. Noen steder i Norge er den satt ut som prydfisk i dammer, bl.a. i Bergen, i Øystese i Hardanger og ved Ravnedalen i Kristiansand. Vederbuken foretrekker rolige elver og klarvannssjøer. Formeringsevnen er stor. En hunn legger gjerne over egg. Gytingen skjer helst i rennende vann, men kan også foregå på grunt vann i innsjøer. Ungene lever mest av plankton, etterhvert går de fleste over på insekter og plantekost. Store vederbuk kan også ta fisk (Pethon 1998). Tidlig på 1990-tallet ble det observert gullvederbuk i den nedre delen av Barselvann. Etter opplysninger fra det lokale fiskelag kom gullvederbukene til Barselvann rundt Nærmeste forekomst var en dam inne i Kristiansand dyrepark, noen få gikk også en periode i et akvarieanlegg i sørlandssenteret. Sannsynlig kilde for fiskene i Barselvann var dyreparken. I september 1994 ble det gjort et prøvefiske i Barselvann. Dette viste en nylig etablert bestand, formering så ikke ut til å ha skjedd (Simonsen 1995). Det ble ikke påvist andre fiskearter i vannet den gang. I september 2000 er det gjort et nytt fiske. Dette er ikke utført som standard prøvefiske, blant annet er det ikke fisket med mindre maskevidder enn 28 mm. All fisken som ble fanget er heller ikke med i materialet. Hensikten med denne undesøkelsen er å finne ut om gullvederbuken har spredd seg nedover i vassdraget, hva det har å bety for vassdraget, og vurdere eventuelle tiltak. 3

4 Områdebeskrivelse Barselvann ligger i Vest-Agder, like syd for E18 ved Kristiansand dyrepark. Etter utbygging av kjøpesenteret og industriområdet ble vannet delt i to av en veifylling. Høyden over havet er 61 meter, arealet er ca. 30 da, maksimaldyp er ca. 16 m og gjennomsnittsdypet er ca. 10 m. Barselvann er det øverste vann i Ånavassdraget som for det meste ligger i Aust-Agder og munner ut innerst i Kvåsefjorden. Vassdraget er vernet, og er et viktig sjøaurevassdrag (Simonsen 1999). Nederst i vassdraget ligger ph mellom 6,5 og 7. Høsten 2000 ble det påvist stor sjøaure og mye yngel mellom Åltjenn og Rossevann. Basisdata for Ånavassdraget: Vassdragsnummer Z Kartblad (M711) Utløp (UTM) (WGS) Areal nedbørfelt 5,3 km² Gjennomsnitt vannføring 131 l/sek Nedover i vassdraget ligger først Igletjenn (50,5 m.o.h.), dernest Grundebutjennene (37 m.o.h.), Bjorvatnet (32 m.o.h), Rossevann (27 m.o.h.) og Åltjenn (14 m.o.h.). Fiskearter påvist i vassdraget: Aure (stasjonær og sjøaure), abbor, ål, karuss og vederbuk. Figur 1. Oversiktskart over området ved dyreparken. Numrene refererer til lokaliteter omtalt i teksten. Nr.1: Dammen i dyreparken hvor det finnes gullvederbuk. Nr.2: Liten dam i parken. Nr.3: Hoveddelen av Barselvann. Nr.4: Del av Barselvannet som ble adskilt fra hoveddelen med en veifylling. Nr.5: Igletjenn. 4

5 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet er gjort september Personer fra dyreparken fisket i Barselvann (begge sider av veifyllingen) og Igletjenn med garn av maskevidder fra mm. Prøvetaking Det ble tatt fullstendige prøver av 31 vederbuk, samt alle aure og karuss. De øvrige vederbukene ble målt og veid. Hos noen av karpefiskene var det vanskelig å fastslå kjønn med sikkerhet. For alle fiskeartene er det tatt mageprøver fra et utvalg i hvert vann. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure ble anslått etter Dahls metode. Karpefiskene ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. Følgende grupper ble anslått som volumprosent: Vårfluer Steinfluer Døgnfluer Buksvømmer Biller Øyenstikke r Fjærmygg Andre tovinger Plank -ton Snegl og skjell Fisk Plante Landinsekt Annet - Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i en mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Vederbukene ble aldersbestemt ved hjelp av skjell og rensede gjellelokk. Skjellene gav best resultat, og veksten ble beregnet fra skjellene. Karussene var vanskelige å aldersbestemme, det var ikke lett å finne gode strukturer. 5

6 Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort etter Lea Dahls formel : Ln = L * Sn / S, der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Sn er avstand fra sentrum til vintersone og S er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Plankton Plankton ble samlet inn med en hov med diameter 27 cm og maskevidde 90 mikrometer. Denne ble kastet ut fra land og trukket inn. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. Andre opplysninger Opplysninger brukt i denne undersøkelsen er blant annet hentet fra følgende personer: Åge Brabrandt, LFI, Zoologisk museum, Oslo Ove Nicolaysen, biolog Jens Petter Nilssen, biolog Hjalmar Nordal, Åna Fiskelag Thor Rosseli, Åna Fiskelag Erik Sterud, Veterinærinstituttet Åsmund Soldal, Hordaland folkeblad Hans Petter Vestnes, Kristiansand Dyrepark 6

7 Resultater Garnfiske Tabell 1. Garnfiske i september Fisket ble utført i regi av Kristiansand Dyrepark. Dato Omfar Fangst x 22 omf 20 gullvederbuk Barselvann 5 x 20 omf (natt) Barselvann (dag) Barselvann (dag) (andre siden av veien) Tjenna på nedsiden 1 x 22 omf 3 x 20 omf 5 x 18 omf 5 x 16 omf 2 x 16 omf 2 x 14 omf 1 x 12 omf 1 x 9 omf 87 gullvederbuk 2 karuss 8 ørret (store) 1 x 16 omf 4 karuss 1 x 22 omf 1 x 20 omf 1 x 18 omf 16 gullvederbuk 1 karuss (12 omf) 4 gullvederbuk 10 ørret (små) Gullvederbuk Det ble totalt fanget 123 vederbuk i Barselvann og 4 i Igletjenn. Ingen vederbuk fantes i den "gamle" delen av Barselvann (lokalitet nr.4, fig. 1) Lengdefordeling Minste vederbuk som ble tatt var 22,0 cm, den største var 38,5 cm. Ellers fordelte fiskene seg på tre tydelige lengdegrupper, en rundt 24 cm, en rundt 29 cm og en rundt 36 cm (figur 2). Disse gruppene representerer aldersgrupper, sannsynligvis 2, 3 og 4 år (sommere). I henhold til litteraturen burde det vært to årsklasser/lengdegrupper mindre enn 20 cm, normalt er vederbuken 5-7 cm etter første år og cm etter andre år (Pethon 1998). Siden veksten i dette vannet ser ut til å være meget bra, er det både sannsynlig og mulig at vederbuken har så god vekst andre år at den blir over 20 cm. 7

8 Antall Lengde (mm) Figur 2. Lengdefordeling hos gullvederbuk i Barselvann. Her er tre tydelige lengdegrupper. Alder Yngste vederbuk var 2 sommere gammel, eldste var 6 sommere. Årets yngel ble ikke tatt. Alderskurven viser en bestand med jevn dødelighet. At det ikke var eldre fisk kan tyde på at bestanden er tett. Vederbuk kan ellers bli opp til 20 år gammel. Antall Alder (antall sommere) Figur 2. Aldersfordeling hos gullvederbuk i Barselvann. 8

9 Vekst Tilbakeberegnet vekstkurve (fig. 3) viser at veksten er svært god fram til kjønnsmodning i 3-4 års alderen. Deretter avtar den, det er normalt. 400 Lengde (mm) Alder (år) Figur 3. Tilbakeberegnet vekst hos gullvederbuk i Barselvann. Kjønnsmodning Noen vederbuk er modne allerede etter 2 vekstsesonger. Dette er hanner. Ellers blir de modne 3. eller 4. året. Andel av bestanden 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 umodne modne Alder (sommere) Figur 4. Kjønnsmodning hos gullvederbuk i Barselvann. Kondisjon Kondisjonsfaktor (K-faktor) er et tall som viser hvor feit en fisk er. Faktoren er opprinnelig utviklet for aure, og regnes ut på grunnlag av lengde og vekt (se metodekapitlet). Normal K- faktor for aure er 1,0. For andre fiske arter kan faktoren brukes til å sammenligne forskjellige bestander, eller følge utviklingen i enkeltbestander. Vi ser at faktoren i Barselvann omtrent er den samme i 2000 som i 1994: K-faktor 1994: 1,16 K-faktor 2000: 1,18 9

10 Ernæring Gullvederbuken har hovedsakelig spist plankton på det tidspunkt fisket ble gjort. I tillegg har den tatt endel plantemateriale og fjærmygglarver. Plantemateriale Plankton Fjærmygg Volumprosent av mageinnhold Figur 5. Ernæring hos gullvederbuk i Barselvann. Aure Det ble tatt 8 aure i Barselvann og 10 aure i Igletjenn. Dessverre er ikke auren fra Barselvann med i denne undersøkelsen. Disse aurene ble opplyst å ha en vekt mellom gram og var røde og fine i kjøttet. Lengdefordeling Aurene i Igletjenn hadde en lengde som lå mellom 21,6 og 35,4 cm. De fleste var mellom 25 og 30 cm. Materialet er for lite til å si noe mer. 8 6 Antall Lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling hos aure i Igletjenn. 10

11 Alder Auren i Igletjenn hadde en alder melllom 3 og 5 vekstsesonger. Antall Alder (sommere) Figur 7. Aldersfordeling hos aure i Igletjenn. Vekst Tilbakeberenget vekstkurve viser en god vekst som er normal for lavereliggende vann på Sørlandet. Veksten er imidlertid best andre året, og avtar deretter. Det er vanlig at veksten hos fisk er best det andre året og avtar sterkt etter kjønnsmodning. Lengde (mm) Alder (år) Figur 8. Tilbakeberegnet vekst hos auren i Igletjenn. Kjønnsmodning 8 av de 10 aurene i Igletjenn var kjønnsmodne Kondisjon K-faktor for auren i Igletjenn var på 0,95. Dette er normalt. 11

12 Ernæring Auren i Igletjenn levde hovedsakelig av fjærmygglarver når fisket ble gjort. Vi merker oss at auren ikke hadde tatt plankton. Konkurransen med vederbuken var dermed liten på dette tidspunkt. Fjærmygg Øyenstikkere Døgnfluer Vårfluer Annet Volumprosent av mageinnhold Figur 9. Ernæring hos aure i Igletjenn. Karuss Det ble tatt 7 karuss i Barselvannet, 4 av disse på oversiden av veifyllingen. Lengdefordeling Lengden varierte fra 13,8 til 39,0 cm, hovedtyngden lå rundt mm. Karuss finnes i to former, en liten og en stor form. Den store finnes bare i vann med god næringstilgang, og det var denne som var i Barselvann. Alder og vekst Det var vanskelig å lese alderen på karussene. Den største kunne se ut til å være 6 år, de mindre kunne være fra ett til tre år. Kjønnsmodning Den største karussen så ikke ut til å være kjønnsmoden, ellers var alle modne for gyting til våren. Kondisjon K-faktor hos karussene var i snitt 1,79, et høyt tall, men sannsynligvis normalt for karuss. 12

13 Ernæring Karussene hadde i hovedsak levd av fjærmygglarver og vårfluelarver. De konkurrerer demed ikke med gullvederbukene, men med auren. Slike forhold kan imidlertid variere gjennom året. Fjærmygg Vårfluer Plankton Volumprosent i mageinnhold Figur 9. Ernæring hos karuss i Barselvann. Plankton Prøven inneholdt store mengder zooplankton, bl.a. Daphnia longispina., Bosmina sp., Polyphemus pediculus og hoppekreps med lange antenner (calanoide copepoder). 13

14 Vurdering Mulige problemer Konkurranse med andre arter I vassdraget finnes påvist foruten gullvederbuken: aure (sjøaure og stasjonær aure), abbor, ål og karuss. I tillegg finnes sannsynligvis 3-pigget stingsild. Vassdraget er et meget godt sjøaurevassdrag, og det viktigste spørsmålet er om vi her får konflikter. Det er ikke konkurranse mellom yngel av aure og vederbuk, da vederbuken på yngelstadiet for det meste lever av plankton i stille vann, mens auren lever av insekter i bekk. Som voksen kan vederbuken gå over på plantekost (makrovegetasjon), særlig dersom det er lite insekter eller der den må konkurrere med andre fiskearter. Stor vederbuk kan ta fiskeyngel, men det er heller et "problem" den andre veien, at aure (og abbor) vil beite på eventuell vederbukyngel. Ove Nicolaysen har hatt hovedoppgave på gullvederbuk i Øystese i Hardanger. Han har opplyst at aure og vederbuk her har levd side om side i alle år. Problemet der er nå at vederbuken er i ferd med å forsvinne, muligens på grunn av at stingsild spiser eggene dens. En slik effekt vil kanskje også være tilfelle nedover i dette vassdraget. Voksne fisk av alle artene i vassdraget vil konkurrere om insekter og andre bunndyr. Som voksen ser det ut til at vederbuken tar mye zooplankton og plantekost, særlig i konkurranse med andre arter, eller ved lite tilgang på annen næring. Det største konkurranseforholdet vil muligens være med abboren. Abbor tar endel zooplankton som voksne. En kan da tenke seg at abborbestanden vil bli presset, men at de abborene som tar yngel av vederbuk vil få en meget god vekst og bli store. Sykdommsspredning De fleste karpefisk, inkludert vederbuk, er kjent for å være verter for en lang rekke parasitter. Erik Sterud ved veterinærinstituttet opplyser imidlertid at disse parasittene er spesielle for karpefisk, og at de ikke kan gå over på andre fiskearter. Han mener at parasitter hos vederbuk ikke kan skape problemer for aure eller abbor i vassdraget. Planktonbalansen Zopplanktonsamfunnet i vann der det finnes arter av karpefisk kan bli svært nedbeitet, og tilbake vil det bare være små bestander av små planktonarter. Dette har vært tydelig i vann i Aust -Agder der det er introdusert sørv (opplysninger fra Jens Petter Nilssen). Planktontrekk i Barselvann viste imidlertid et rikt planktonsamfunn med flere relativt store arter. Det ser dermed ikke ut som om gullvederbuken ødelegger planktonsamfunnet i vannene. 14

15 Videre spredning av privatpersoner Gullvederbuken er med sin vakre farge og store størrelse en mye brukt damfisk. Det er klart at personer i Kristiansandsområdet har hentet vederbuk i Barselvann og satt dem ut i egne hagedammer. Dersom disse dammene har avløp til vassdrag er dette en kilde til videre spredning av gullvederbuken. Det er derfor viktig å opplyse om at dette ikke må gjøres ukontrollert, enten ved oppslag ved Barselvann, eller via media. Sammendrag og konklusjon Virkninger i vassdraget Gullvederbuken i Barselvann har spredd seg nedover i vassdraget, i det minste til Igletjenn. I denne tjenna har den vært i minst tre år. Samtaler med Knut Hermansen (formann), Hjalmar Nordal og Thor Rosseli i Åna Fiskelag tyder på at den foreløpig ikke har spredd seg videre nedover. I Barselvann er det fremdeles en stor bestand. Både i Barselvann og Igletjenn var det også aure. Denne så ut til å være av normal kvalitet, men materialet av aure var lite. I tillegg er det nå kommet karuss i Barselvann. Det er ikke sannsynlig at gullvederbuken vil utgjøre noen trussel for auren i vassdraget. I Øystese i Hardanger har gullvederbuk og aure levd sammen problemfritt i mange år. Sannsynligvis vil konkurranseforholdet med abboren være sterkere. Eventuell stingsild nedover i vassdraget vil sannsynligvis ha en negativ effekt på gullvederbuken gjennom at den spiser egg. Gullvederbuken vil antageligvis ha de største bestandene øverst i vassdraget, der konkurransen fra andre fisk er minst. I USA har vanlig vederbuk (samme art) mange steder forsvunnet fra vasssdrag der den er satt ut. Det må imidlertid understrekes at disse konklusjonene hovedsakelig er basert på erfaringer fra andre steder, ikke på grundige undersøkelser i dette vassdraget. Zooplanktonsammfunnet ser ikke ut til å bli ødelagt av gullvederbuken. Næringsproduksjonen i Barselvann ser ut til å være meget god. Det er store mengder gullvederbuk og store mengder zooplankton. Ved undersøkelsen i 1994 var det også mye zooplankton og store mengder bunndyr langs land. Funnet av den store formen av karuss tyder også på mye næring. Tiltak Det er et faktum at gullvederbuken har spredd seg nedover i vassdraget. Det vil nå være praktisk umulig å fjerne den. Selv om rotenon hadde blitt brukt på et tidlig tidspunkt ville det vært usikkert om bestanden kunne ha vært fjernet. Barselvann har et maksimumsdyp på ca. 16 meter, og det hadde vært vanskelig å fullbehandlet vannet. I tillegg måtte skadene på sjaøaure nedover i vassdraget vært grundig vurdert. 15

16 Imidlertid vil gullvederbuken sannsynligvis ikke skape store problemer. Hvis det likevel er ønskelig å redusere bestanden vil det mest effektive være å fiske med stormaskede garn på grunt vann i gytetiden på våren/forsommeren. Gullvederbuken har etter all sannsynlighet kommet fra dammen i dyreparken. Herfra kommer nok også karussen. Spredning har skjedd, og det har liten hensikt å sette inn tiltak for å hindre mer spredning herfra. Det viktigste er nå at det ikke settes ut andre fiskearter i denne dammen enn de som allerede finnes der. Gullvederbuken må hindres i å spre seg til andre vassdrag. Dette kan lett skje ved at privatpersoner flytter fisk ulovlig til egne dammer. Informasjon i media eller i form av plakater ved vannet kan redusere dette. Litteratur og kilder Pethon, P Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S. 447s. Simonsen, J. H Gullvederbuk i Barselvann, ved dyreparken i Kristiansand. Rapport for Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder. 4 s. Simonsen, J. H Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Ellers finnes opplysninger om gullvederbuk og vanlig vederbuk bl.a. på følgende nettsteder: (vederbuk) (vederbuk) (gullvederbuk) (parasitter) (parasitter) (parasitter) 16

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Rapport 3-2012 2010 Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Skien 1. mars 2012 Side 2 av 42 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 biologisk oppfølging av fire

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Stavanger, 31. oktober 2004 AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Biologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke.

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. I. Bunndyr og fisk. Sigurd Kjetil Bjørtuft og Åge Brabrand II. Vannkjemi og krepsdyr. Bjørn Walseng

Detaljer

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743 Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1743 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og

Detaljer

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003 Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 3 HORDALAND VOSS OSTERØY GRANVIN BERGEN JONDAL MAURANGER ODDA TYSSEDAL RØLDAL SULDAL ETNE MVA-rapport

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011

Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011 862 Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011 Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl Åge Brabrand Svein Jakob Saltveit John Gunnar Dokk Henning Pavels NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 174 Prøvefiske i Torfinnsvatnet, august 2009 Gunnar Bekke Lehmann og Ole Rugeldal Sandven LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2001 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 21 Finn Gregersen FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 4, 22 Ref.: Gregersen F. 22. Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov

Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 2011 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov Fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske i Sørungen (Selbu kommune) i 0 med forslag til tiltak og videre kunnskapsbehov En rapport utarbeidet av Kapittel: Sammendrag: Innholdsfortegnelse Sammendrag:...3

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske og tilrådingar for drift av Botnavatnet, Mosavatnet, Klovskardvatnet og Sørlivatna i Fitjar kommune i 997 FORFATTER: Cand. scient. Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN '; " ~:..t '. ~.' \.,. '!

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN ';  ~:..t '. ~.' \.,. '! '; " ~:..t '. ~.' \.,. '! FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPRT nr. 1-1987 va.,n ;avløp ' enov"'~jon.'d~ rd.-= I Fiskeundersøkelser i ppløyvassdraget FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN

Detaljer

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli 2002 - april 2003

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli 2002 - april 2003 Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli - april 3 HORDALAND VOSS ULVIK OSA BERGEN EIDFJORD TINNHØLEN MAURANGER ODDA TYSSEDAL MVA-rapport

Detaljer

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen 2005 1 FORORD. Stavåsdammen ligger cirka 2 km vest for Hernes Barneskole i Elverum Kommune.

Detaljer

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014. Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik

Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014. Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik 1156 Fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014 Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Randi Saksgård, Frode Staldvik NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2076 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING ,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv

Detaljer

Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan

Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 2007. Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Fiskebestandene i Veressjøen i Vera Verdal kommune, Tilstand 7 Hans Mack Berger Anton Rikstad Jan Erik Asphaug Jardar Sandstad Morten André Bergan Berger FeltBIO Flygata 6 75 STJØRDAL http://www.feltbio.no

Detaljer

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer

Detaljer

Ås kommune 2009. Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser 32594811 6614756 2400 jordbruk 2009 1 1 1 2 3. Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier

Ås kommune 2009. Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser 32594811 6614756 2400 jordbruk 2009 1 1 1 2 3. Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier Amfibielokaliteter i Ås kommune Oppdatert pr: 20.10.2009 (KJELL SANDAAS). Arbeidet har vært innrettet mot å konstatere forekomst av viktige arter raskt. Begge froskeartene og padde er klart underregistrert.

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim,

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne

Detaljer

RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE SKJØNN NISSER OG FYRESVATN OVENFORLIGGENDE REGULERINGERS VIRKNING P4 FISKET I NISSER, BORSTPDVATN OG FYRESVATNIDRANG REIDPR BORGSTRØM

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer