Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten Rapport nr.

Transkript

1 Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr Arendal 21

2 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 48 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvann og Store Stangevenn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Myklandsvatn og Mjålandsvatn i Froland kommune, to vann som er sterkt påvirket av fullkalkede vann oppstrøms. Også Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn, to fullkalkede vann i Evje og Hornnes kommune er prøvefisket. Abbor dominerte i Myklandsvatn og Mjålandsvatn, det var også aure og noe bekkerøye til stede. Abboren i Myklandsvatn var småvokst, nesten ingen indvider var over 2 cm. I Mjålandsvatn var det derimot større abbor, den største var hele 42 cm, en kjempe etter Sørlandske forhold. I dette vannet gikk endel av de eldre abborene over til å spise fisk, noe som gir kraftig vekst. Auren var som forventet i vann der denne finnes sammen med abbor. Gyte- og oppvekstforhold i vassdraget mellom vannene var meget gode. I Lisleøygardsvatn og Stangevatn var det aure. Stangevatn hadde også bekkerøye. Auren i Lisleøygardsvatn viste bedre vekst enn i Stangevatn, sannsynligvis grunnet manglende konkurranse fra bekkeøye. Kvaliteten på fisken var normalt god. Gyteforholdene er dårlige, og det er foreslått å legge ut gytegrus i bekken mellom vannene. Hvis ikke dette virker etter hensikten må det fortsatt settes ut aure. Gyting i innsjøene er en usikkerhetsfaktor. Bunndyr ble undersøkt i tre bekker, Baetis rhodani som er en indikator på god vannkvalitet, ble funnet i Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn. Det er også tatt zooplanktontrekkk i disse to vannene. Emneord: kalking, prøvefiske, abbor, aure, bunndyr ISSN

3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 198-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil nå har det meste av overvåkningen bestått av jevnlige vannprøver, men også noen vann er prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode er det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Arendal, 27. april 21 Reidar Malm fylkesmiljøvernsjef Dag Matzow fiskeforvalter 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 SAMMENDRAG... 5 INNLEDNING... 6 LOKALITETSBESKRIVELSER... 7 MJÅLANDSVATN... 8 MYKLANDSVATN... 9 LISLEØYGARDSVANN... 1 STORE STANGEVANN METODIKK FELTARBEID PRØVETAKING AV FISK ALDERSBESTEMMELSE VEKST KONDISJON BUNNDYR OG ZOOPLANKTON RESULTATER GENERELT ABBOR Lengdefordeling Aldersfordeling Veksthastighet K-faktor Alder ved kjønnsmodning... 2 Mageinnhold AURE Lengdefordeling og alder Vekst K-faktor og fett rundt innvoller Kjøttfarge Mageinnhold BEKKERØYE Lengde- og aldersfordeling K-faktor, fett og kjøttfarge Vekst Mageinnhold BUNNDYR... 3 ZOOPLANKTON VURDERINGER MYKLANDSVATN OG MJÅLANDSVATN STORE STANGEVATN OG LISLEØYGARDSVATN LITTERATUR

5 Sammendrag Det er prøvefisket i Myklandsvatn og Mjålandsvatn i Froland kommune, to vann som er sterkt påvirket av de fullkalkede Flekevatn og Saurdalsvatn vann oppstrøms. Også Store Stangevatn og Lisleøygardsvatn, to fullkalkede vann i Evje og Hornnes kommune er prøvefisket. Disse kalkes med helikopter. Vannkvaliteten i alle lokalitetene var dårligere enn normalt, etter den regnfulle høsten 2. Det ble totalt tatt 248 fisk fordelt på denne måten: Abbor Perca fluviatilis Aure Salmo trutta Bekkerøye Salvelinus fontinalis Mjålandsvatn 12 8 Myklandsvatn Lisleøygardsv. 12 Store Stangevann 9 12 Abbor dominerte i Myklandsvatn og Mjålandsvatn, det var også aure og noe bekkerøye til stede. Abboren i Myklandsvatn var småvokst, nesten ingen indvider var over 2 cm. I Mjålandsvatn var det derimot større abbor, den største var hele 42 cm og 1154 gram, en kjempe etter Sørlandske forhold. I dette vannet gikk endel av de eldre abborene over til å spise fisk, noe som gir kraftig vekst. K-faktoren på eldre abbor var her svært god. Auren var som normal i vann der denne finnes sammen med abbor. K-faktoren lå rundt 1, i begge vann. Gyte- og oppvekstforhold i vassdraget mellom vannene var meget gode. Det ble påvist mye aureyngel og noe bekkerøye i Kvernåna mellom vannene. I Lisleøygardsvatn og Stangevatn var det aure. Stangevatn hadde også bekkerøye. Auren i Lisleøygardsvatn viste bedre vekst enn i Stangevatn, sannsynligvis grunnet manglende konkurranse fra bekkeøye. Kvaliteten på fisken var normalt god, med K-faktor opp mot 1,1. Aureyngel ble påvist i bekken mellom vannene, men gyteforholdene er dårlige, og det er foreslått å legge ut gytegrus i bekken. Hvis ikke dette virker etter hensikten må det fortsatt settes ut aure. Gyting i innsjøene er en usikkerhetsfaktor. Bunndyr ble undersøkt i tre bekker, to innløpsbekker til Mjålandsvatn og i bekken mellom Lisleøygardsvatn og Stangevatn. Baetis rhodani, en døgnflueart som er en indikator på god vannkvalitet (ph), ble funnet i Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn. Ellers var bunndyrene som forventet i forsuringspåvirkede vassdrag i våre områder. Det er også tatt zooplanktontrekk i disse to vannene. 5

6 Innledning Aust-Agder er et av de fylkene som har vært hardest rammet av forsuring. Etter den sureste perioden på 197- og 198-tallet var ca. 7 % av de naturlige aurebestandene utryddet eller hardt skadet. Omfattende kalking i mange vann og vassdrag har ført til at fisken nå kommer tilbake flere steder. I tillegg er svovelnedfallet halvert, slik at også vannkvaliteten i ukalkede vann bedres. Forsuringen rammet hardest i indre- og vestre deler av fylket. Dette har sin årsak både i geologiske og klimatiske forhold. Blant annet finnes det gjerne kalkrike løsmasser som skaper bedre forhold under den såkalte marine grense (Hindar og Kleiven 199). I Aust- Agder varierer marin grense fra ca. 11 meter over havet lengst i øst til 35 meter lengst i vest. Årlig kalkes det for ca. 7 millioner kroner i Aust-Agder. Dette tilsvarer en kalkmengde på over 1. tonn, hvorav størstedelen brukes i Tovdalsvassdraget. Kalkede lokaliteter følges gjerne opp med vannprøver to ganger i året, slik at kalkmengden til en hver tid tilpasses behovet. I flere kalkdoserere i vassdragene er det installert ph-styrt dosering av kalkmengde. Dette er gunstig, både med tanke på vannkvalitet og økonomi. Etter det langvarige regnet høsten 2 ble vi imidlertid påminnet om at forsuringstrusselen fremdeles eksisterer. PH i flere kalkede vann sank under det forventede, og fisk i enkelte ukalkede bekker forsvant. Direktoratet for naturforvaltning har i sin handlingsplan for kalking mot år 2 gjort det klart at hovedmålet med kalkingen er å bevare biologisk mangfold i forsuringsskadde vassdrag. Dette gjelder ikke bare fisk, men også insekter, krepsdyr, amfibier og lignende. Vi må også huske at planter er en del av det biologiske mangfoldet. Grundige undersøkelser av det biologiske mangfoldet før kalking er blant annet gjort i Tovdalsvassdraget (Brandrud 1999). Først når man kjenner tilstanden i vann og vassdrag før kalking, kan man etter kalking vurdere effekten av denne. Prøvefiske og biologiske undersøkelser i vann før og etter kalking er derfor viktig. Miljøvernavdelingen i Aust-Agder har laget en plan for undersøkelser i kalkede vann i årene som kommer. Noe er allerede gjort i Setesdalsheiene, og et visst antall vann skal fiskes hvert år. I denne rapporten foreligger resultater fra undersøkelser i to fullkalkede vann (Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn) samt to vann som er påvirket av oppstrøms fullkalking (Myklandsvatn og Mjålandsvatn). Her er også en enkel undesøkelse av bunndyr i tre bekker knyttet til disse vannene, samt resultater fra zooplanktontrekk i Myklandsvatn og Mjålandsvatn. 6

7 Lokalitetsbeskrivelser Figur 1. Oversiktskart over de undersøke områdene. 7

8 Mjålandsvatn Vassdrag 2.BB5Z NVE-nr 986 UTM Hoh 181 m Areal,695 km² Nedbørfelt 62,3 km² 6,5 6 ph Mjålandsvann 5,5 5 4,5 4 nov. 75 nov. 77 nov. 79 nov. 81 nov. 83 nov. 85 nov. 87 nov. 89 nov. 91 nov. 93 nov. 95 nov. 97 nov. 99 Figur 2. ph i Mjålandsvatn etter november Kalking i nedbørfeltet (Flekevatn og Saurdalsvatn) begynte i Den delen av kurven som ligger mellom 1983 og 1993 ville nok derfor sett annerledes ut dersom vi hadde hatt data fra denne perioden. Mjålandsvatn ligger i Froland kommune, nær grensen mot Birkenes. Det har utløp til Vågsdalsfjorden, som er en utvidelse av Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget. To viktige bekker løper inn i vannet. Ralleivsåna/Kvernåna som kommer fra Myklandsvatn er sterkt påvirket av kalking lenger opp i nedbørfeltet. Formubekken fra Formuvatn er forsuret, men det har vært noe kalking med skjellsand i bekkene i dette delnedbørfeltet. Berggrunnen i området er for det meste ulike gneisser. Det er lite løsmasser. Vegetasjonen er for det meste blandingsskog. Det er ett gårdsbruk med et lite areal dyrket mark på vestsiden av vannet, samt noen få hytter. Mjålandsvatn har opprinnelig bestander av abbor, aure og noe ål. Fisken har aldri vær borte i dette vannet. Rundt 199 ble det satt ut bekkerøye. Bekkerøye er også satt ut lenger oppe vassdraget (Myklandsvatn og Saurdalsvatn). 8

9 Myklandsvatn Vassdrag 2.BB5Z NVE-nr 9882 UTM Hoh 228 m Areal,513 km² Nedbørfelt 17,8 km² 6,5 6 ph Myklandsvann 5,5 5 4,5 4 nov. 75 nov. 77 nov. 79 nov. 81 nov. 83 nov. 85 nov. 87 nov. 89 nov. 91 nov. 93 nov. 95 nov. 97 nov. 99 Figur 3. ph i Myklandsvatn etter november Kalking i nedbørfeltet (Flekevatn og Saurdalsvatn) begynte i Det kan se ut som om kalkingshyppigheten har økt etter 1995, men dette er ikke tilfelle. Myklandsvatn ligger også i Froland kommune, oppstrøms Mjålandsvatn. Hovedtilløp er fra de fullkalkede vannene Flekevatn og Saurdalsvatn, og vannet må betraktes som kalket. Flekevatn ble kalket første gang i 199, Saurdalsvatn året etter. Det har også vært noe kalking med skjellsand i bekkene i nedbørfeltet. Det er flere øyer og skjær i vannet. Ved utløpet ligger en stem med en reguleringshøyde rundt en meter. Nedstrøms vannet ligger Kvernåna, som har meget gode gyte og oppvekstforhold for aure og bekkerøye. Berggrunnen i området består for det meste av ulike gneisser med lite løsmasser. Vegetasjonen er for det meste blandingsskog. Det er noe bebyggelse rundt Mykland sentrum, ellers lite. Myklandsvatn har opprinnelig bestander av abbor og aure. Fisken har aldri vær borte. Rundt 199 ble det satt ut bekkerøye. Bekkerøye er også satt ut i Saurdalsvatn 9

10 Lisleøygardsvann Vassdrag 2.BBE NVE-nr 9969 UTM Hoh 49 m Areal,1 km² Nedbørfelt,78 km² Gj.snitt dyp 3 m 8 7,5 7 ph Lisleøygardsvann 6,5 6 5,5 5 4,5 4 mai. 75 mai. 77 mai. 79 mai. 81 mai. 83 mai. 85 mai. 87 mai. 89 mai. 91 mai. 93 mai. 95 mai. 97 mai. 99 mai. 1 Figur 4. ph i Lisleøygardsvann etter mai Vannet ble fullkalket første gang i Kurven viser imidlertid at det må ha vært noe kalking i perioden mellom 1987 og 199, kanskje skjellsand? Lisleøygardsvatn ligger i Evje og Hornnes kommune, nær grensen mot Froland og Birkenes. Nedbørfeltet tilhører Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget. Vannet er det øverste i nedbørfeltet, og det er bare småbekker som renner inn i vannet. Her er ingen brukbare innløps-gytebekker. Bekken mellom Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn er imidlertid utgravd og tilsatt skjellsand for å øke gytemulighetene. I vannet ligger noen mindre øyer og skjær. Det ligger en hytte i nedbørfeltet. Berggrunnen er fattige gneisser med lite løsmasser. Det er mye myr i nedbørfeltet. Vegetasjonen er glissen skog, hovedsakelig furu og bjørk. Området var opprinnelig sterkt forsuret, og vannet ble kalket med helikopter første gang i Vannet hadde opprinnelig en bestand av aure, men denne var i 1975 utdødd på grunn av forsuring. Bekkerøye ble satt ut første gang i 1982, deretter hvert år i perioden Aure er regelmessig satt ut etter

11 Store Stangevann Vassdrag 2.BBE NVE-nr 9994 UTM Hoh 49 m Areal,321 km² Nedbørfelt 1,7 km ² Gj.snitt dyp 4 m 8 7,5 7 ph Store Stangevann 6,5 6 5,5 5 4,5 4 mai. 75 mai. 77 mai. 79 mai. 81 mai. 83 mai. 85 mai. 87 mai. 89 mai. 91 mai. 93 mai. 95 mai. 97 mai. 99 mai. 1 Figur 5. ph i Store Stangevann etter mai Vannet ble fullkalket første gang i Kurven viser imidlertid at det må ha vært noe kalking i perioden mellom 1987 og 199, kanskje skjellsand? Store Stangevatn ligger nedstrøms Lisleøygardsvatn, i Evje og Hornnes kommune. Nedbørfeltet er lite,og det er bare bekken fra Lisleøygardsvatn som er av betydning inn til vannet. Denne bekken er dermed viktigste gytebekk. Nedbørfeltet tilhører Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget I nedbørfeltet ligger noen få hytter. Berggrunnen er fattige gneisser med lite løsmasser. Vegetasjonen er glissen skog, hovedsakelig furu og bjørk. Området var opprinnelig sterkt forsuret, og vannet ble kalket med helikopter første gang i Vannet hadde opprinnelig en bestand av aure, men denne var i 1975 utdødd på grunn av forsuring. Bekkerøye ble satt ut første gang i 199, deretter hvert år fram til og med Aure er regelmessig satt ut etter

12 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet er gjort september 2: Garn trukket Antall garn Personer som fisket Mjålandsvatn JHS Myklandsvatn JHS Lisleøygardsv JHS Store Stangevann JHS Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Bunndyrprøver ble samlet i Kvernåna og Formubekken 12.9 og i bekken mellom Lisleøygardsvatn og Stangevatn Det ble brukt sparkemetoden over til sammen ca. 1 m² på hver lokalitet, og hoven hadde en maskevidde på,25 mm. Zooplankton ble tatt i vertikaltrekk med hov (diameter 27 cm og maskevidde 9 mikrometer). Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle aure, bekkerøye og gjedde. For alle abbor ble det målt lengde, vekt, kjønn og stadium, samt alder for et utvalg fra alle lengdegrupper i hvert vann. Hos noen av de minste abborene var det umulig å fastslå kjønn med sikkerhet. For alle fiskeartene er det tatt mageprøver fra et utvalg i hvert vann. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure og bekkerøye ble anslått etter Dahls metode. Abbor ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure og bekkerøye ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra til 3 for et utvalg av fisken. Parasitter, lett synlige, ble anslått etter en skala fra til 3 for et utvalg av fisken. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. De ulike næringsgruppene ble anslått som volumprosent: 12

13 Aldersbestemmelse Abbor ble aldersbestemt ved hjelp av gjellelokk. Disse ble kokt og renset. Avlesning skjedde i sprit mot mørk bakgrunn i stereolupe. Vekst ble også beregnet fra gjellelokk. Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i en mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Hos bekkerøye er alder avlest på otolitter på samme måte som for aure. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. For abbor ble det først beregnet en formel (L=aR+b) for best mulig lineær sammenheng mellom lengde av gjellelokk (R) og fiskelengde (L) i bestandene ved hjelp av regresjon i programmet EXCEL. Deretter ble de tilbakeberegnede lengdene funnet ved hjelp av ligningen (Francis 199): Ln = L * (b + a*rn) / (b + a * R) Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 1 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Bunndyr og zooplankton Bunndyr ble innsamlet med sparkemetoden. Hoven hadde maskevidde,25 mm og det ble tatt prøve over ca. 1 m² på hver lokalitet. Prøvene ble konservert på sprit og behandlet senere. Zooplankton ble tatt i vertikalt trekk med hov med diameter 25 cm og maskevidde 9 mikrometer. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. 13

14 Resultater Generelt Abbor ble bare fanget i Mjålandsvatn og Myklandsvatn, dette er naturlig utbredelse for arten (Simonsen 1997). Aure ble tatt i alle vannene. På grunn av forsuring var auren en periode forsvunnet fra Store Stangevann og Lisleøygardsvann, men er her utsatt i ettertid fra ulike stammer. Bekkerøye ble tatt i Myklandsvatn og Store Stangevann, men finnes nok også i de to andre vannene. Den er satt ut, men yngel ble påvist i bekken mellom Mjålandsvatn og Myklandsvatn, samt i en liten bekk i Myklandsvatn. Tabell 1. Artsfordeling på garnfiske i de ulike lokaliteter. Totalt ble det fanget 248 fisk. Abbor Perca fluviatilis Aure Salmo trutta Bekkerøye Salvelinus fontinalis Mjålandsvatn 12 8 Myklandsvatn Lisleøygardsv. 12 Store Stangevann 9 12 Fiske med elektrisk fiskeapparat i Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn viste at det var store mengde yngel, både av aure og bekkerøye. Det ble tatt 13 aure og en bekkerøye på ca. 6 m², men anslagsvis var det 4 ganger så mange fisk. I bekken fra Formuvann til Mjålandsvatn ble det bare tatt 4 små aure. I Myklandsvatn går det en liten bekk fra skolen ned til vannet, her ble det bare tatt en liten bekkerøye. I bekken mellom Lisleøygardsvann og Store Stangevann ble det tatt 9 aure for lengdemåling. Tabell 2. Antall fisk fordelt på lokaliteter og maskevidder i garnfisket. Lokalitet Art Totalt Mjålandsv. Abbor Myklandsv. Abbor Mjålandsv. Aure Myklandsv. Aure Liskeøygardsv. Aure Store Stangsv. Aure Myklandsv. Bekkerøye Store Stangsv. Bekkerøye

15 Det var maskeviddene mm som generelt fanget flest abbor, men også 8 mm garn i Mjålandsvatn tok mange. Summert fiskevekt på ulike maskevidder viser samme tendens (tabell 3). Auren var mer spredt, men det er verd å merke seg at det nesten ikke er aure i maskeviddene mindre enn 16 mm. Merk også at i garn med 24 mm maskevidde i Store Stangevann og Lisleøygardsvann ble det ikke fanget aure i det hele tatt. Når det gjelder tabellen over vekt av fisken i de ulike maskeviddene merker vi at 1154 gram abbor i 35 mm garn i Mjålandsvatn er en enkelt fisk. Ellers er det størst vekt av abbor i mm i Mjålandsvatn og i mm i Myklandsvatn. Tabell 3. Summert vekt (i gram) for de ulike maskevidder (i mm) på hver lokalitet. Lokalitet Art Totalt Mjålandsv. Abbor Myklandsv. Abbor Mjålandsv. Aure Myklandsv. Aure Liskeøygardsv. Aure Store Stangsv. Aure Myklandsv. Bekkerøye Store Stangsv. Bekkerøye

16 Abbor Lengdefordeling Abbor ble bare tatt i Mjålandsvatn og Myklandsvatn. Bestanden i de to vannene var forskjellig på flere vis. Vi ser i figur 6 nedenfor at det var betydelig flere små fisk i Mjålandsvatn, dette er yngel fra 1999 og 2 (figur 7). I Mjålandsvatn var det også flere store abbor. Her var 15 fisk lengre enn 22 cm, mens i Myklandsvatn var dette bare 3 fisk. Største abboren i Mjålandsvatn var på 42 cm og veide 1154 gram, dette var en meget stor abbor! Årsaken til innslag av større abbor i Mjålandsvatn er nok at disse har begynt å spise fisk. Det var fisk i magen på flere av dem, og noen hadde prøvd å gape over de små abborene som satt i de minste maskeviddene. antall Lengdefordeling abbor, Mjålandsvann lengde (mm) antall Lengdefordeling abbor, Myklandsvann lengde(mm) Figur 6. Lengdefordeling av abbor i Mjålandsvatn og Myklandsvatn. I Mjålandsvatn var det i tillegg en abbor på 42 mm (og 1154 gram), denne er ikke tatt med i figuren. 16

17 Aldersfordeling På samme vis som i lengdekurvene ser vi at det var flere unge abbor i Mjålandsvatn enn i Myklandsvatn. I Mjålandsvatn var de fleste fiskene og ett år, men også 5-åringene var godt representert. Eldste fisken i Mjålandsvatn var 13 år, denne er ikke med på figuren. I Myklandsvatn var det 2-åringer og 7-åringer som dominerte. Det er vanlig i abborvann at enkelte årsklasser er sterkere enn andre, slik at en får en ujevn alderskurve (Borgstrøm og Hansen 1987). Gode årsklasser kan ofte følges gjennom mange år, og disse sterke årsklassene kan holde de yngre klassene nede inntil de dør ut. antall alder (fødselsår) Mjålandsvann abbor antall alder (fødselsår) Myklandsvann abbor Figur 7. Aldersfordeling hos abbor i Mjålandsvatn og Myklandsvatn. Alderen er angitt som fødselsår. Over hver søyle står antall vintre, altså er + årets yngel, mens 1+ er 1,5 år gamle.. Eldste fisken i Mjålandsvatn var 13 år, denne er ikke tatt med på figuren. 17

18 Veksthastighet 3 25 Empirisk vekst lengde (mm) alder (vintere) Mjålandsvann Myklandsvann 3 25 Tilbakeberegnet vekst lengde (mm) alder (vintere) Mjålandsvann Myklandsvann Figur 8. Figuren viser både observert (empirisk) vekst som er et gjennomsnitt av de lengdene hver aldersgruppe har i det året prøvefisket er gjort, og tilbakeberegnet vekst som er et gjennomsnitt av veksten hver enkelt fisk har hatt i sine tidligere vekstår. De tilbakeberegnede kurvene er gjort etter matematiske beregninger, se metodekapitlet. Vi ser at abboren i de første par årene vokser omtrent like godt i begge vannene, fra ca. 8 cm første året til cm andre året. Deretter vokser abboren bedre i Mjålandsvatn enn i Myklandsvatn. Dette er særlig tydelig på de tilbakeberegnede kurvene. Vi ser også at veksten i Myklandsvatn stopper helt opp omkring 2 cm, mens fisk i Mjålandsvatn kan fortsette å vokse. Årsaken er sannsynligvis at flere fisk i Mjålandsvatn går over til å spise fisk når det blir litt størrelse på dem. 18

19 K-faktor K-faktor (kondisjonsfaktor) brukes hovedsakelig i vurdering av aurebestander. Den gir et mål på hvor feit fisken er, om den får nok mat. En normal aure har en K-faktor på 1,. K-faktor kan også beregnes for abbor, og vil da være til hjelp for å vurdere forskjeller i kvalitet på fisk fra forskjellige innsjøer eller fra grupper av fisk i et enkelt vann. Den gjennomsnittlige K-faktoren i Mjålandsvatn var 1,, mens den i Myklandsvatn var,96. Hvis vi deler opp K-faktoren på de ulike årsklassene ser vi at faktoren generelt øker med økende alder. Særlig er den stor hos de eldre årsklassene i Mjålandsvatn. alder (vintere) Mjålandsvann abbor,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor alder (vintere) ,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor Myklandsvann abbor Figur 9. K-faktor hos abbor for ulike aldersgrupper i Mjålandsvatn og Myklandsvatn. Merk at verdiskalaen ikke starter på, men på,9. 19

20 Alder ved kjønnsmodning prosent kjønnsmodne hanner hunner alder (vintere) Mjålandsvann prosent kjønnsmodne hanner hunner Myklandsvann alder (vintere) Figur 1. Prosentandel hunner og hanner som erkjønnsmodene i de ulike aldersgruppene. En fisk regnes som kjønnsmoden når den skal gyte det påfølgende år. Vi ser at i begge vannen er det hannene som modnes først. Allerede etter en vekstsesong ( vintre) er 2 % av hannene i Mjålandsvatn og 1 % av hannene i Myklandsvatn modne. For hunnene er det tilsynelatende en forskjell. Etter 3 vekstsesonger er det ingen modne hunner i Mjålandsvatn, mens ca. 6 % av hunnene i Myklandsvatn er modne. Vi må imidlertid huske på at det nesten ikke var 2 vintre gammel abbor i Mjålandsvatn, slik at vi ikke kan si noe om når disse modnes. Etter 4 vekstsesonger er alle hunnene modne. Kjønnsmodningen er avhengig både av bestandstetthet og vekstforhold. I tette abborbestander kan hannene modnes etter bare en sesong og hunnene etter to, mens storvokst abbor kan gyte i 5-6 års alderen (Pethon 1985). Tidlig kjønnsmodning er oftest et tegn på en stresset bestand. 2

21 Mageinnhold Annet Fisk Mjålandsvann abbor -1 cm Annet Fisk Myklandsvann abbor -1 cm Snegl og skjell Snegl og skjell Fjærmygg Fjærmygg Øyenstikkere Øyenstikkere Døgnfluer Døgnfluer Steinfluer Steinfluer Vårfluer Vårfluer Plankton Plankton, 2, 4, 6, 8, Annet Fisk Mjålandsvann abbor 1-2 cm Annet Fisk Myklandsvann abbor 1-2 cm Snegl og skjell Snegl og skjell Fjærmygg Fjærmygg Øyenstikkere Øyenstikkere Døgnfluer Døgnfluer Steinfluer Steinfluer Vårfluer Vårfluer Plankton Plankton, 2, 4, 6, 8,, 2, 4, 6, 8, Annet Fisk Mjålandsvann abbor 2-3 cm Annet * Fisk Myklandsvann abbor 2-3 cm Snegl og skjell Snegl og skjell Fjærmygg Fjærmygg Øyenstikkere Øyenstikkere Døgnfluer Døgnfluer Steinfluer Steinfluer Vårfluer Vårfluer Plankton Plankton, 2, 4, 6, 8,, 2, 4, 6, 8, Figur 11. Mageinnhold hos abbor i volumprosent av ulike byttedyr. Abborene er delt opp i lengdegruppene -1, 1-2 og 2-3 cm. Til venstre er figurene for Mjålandsvatn, til høyre er figurene for Myklandsvatn. Annet i Myklandsvatn 2-3 cm er stort sett mudderfluelarver. Krepsdyr (Bosmina i fri vannmasser og Eurycercus i strandsonen) var viktigste føde i Mjålandsvatn for alle abborene mindre enn 2 cm. For større abbor kom fisk, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver inn. I Myklandsvatn var plankton viktig bare for de minste abborene. Ellers var kosten her dominert av bunndyr som døgnfluelarver (Leptophlebia), øyenstikkerlarver, fjærmygglarver og mudderfluelarver. 21

22 Aure Lengdefordeling og alder antall Mjålandsvann aure antall Mjålandsvann aure lengde (mm) alder (vintere) antall Myklandsvann aure antall Myklandsvann aure lengde (mm) alder (vintere) antall Store Stangevann aure antall Store Stangevann aure lengde (mm) alder (vintere) antall Lisleøygardsvann aure antall Lisleøygardsvann aure lengde (mm) alder (vintere) Figur 12. Lengdefordeling (til venstre) og aldersfordeling (til høyre) hos aure i Mjålandvann, Myklandsvatn, Store Stangevann og Lisleygardsvann. Merk at skalaen med antall varierer fra delfigur til delfigur. Antallet aure som ble fanget var nokså lite i alle vannene, 8 i hver av Myklandsvatn og Mjålandsvatn, 9 i Store Stangevatn og 12 i Lisleøygardsvatn. Konklusjonene blir derfor noe usikre. Det er imidlertid verd å merke seg at alle aurene var mellom 15 og 35 cm, og 22

23 lengdefordelingen er nokså lik. På samme vis var alle aurene 1,2 eller 3 vintere gamle. Lisleøygardsvann skiller seg litt ut, med en relativt stor andel små fisk, som hadde en alder på en vinter. Vekst 3 25 Tilbakeberegnet vekst aure lengde (mm) alder (vintere) Mjålandsvann Myklandsvann Figur 13 a. Vekst hos aure i Mjålandsvatn og Myklandsvatn Tilbakeberegnet vekst aure lengde (mm) alder (vintere) Lisleøygardsvann Store Stangevann Figur 13 b. Vekst hos aure i Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn. Figuren viser tilbakeberegnet vekst som er et gjennomsnitt av veksten hver enkelt fisk har hatt i sine tidligere vekstår. Antall fisk i beregningene er imidlertid lite. 23

24 Det ser ut som om auren har hatt noe bedre vekst i Myklandsvatn enn i Mjålandsvatn andre vekstsesongen, men antallet fisk er for lite til å si noe sikkert. Derimot er det mer tydelig at auren har hatt bedre vekst i Lisleøygardsvatn enn i Store Stangevatn. Siden veksten i vannene kan variere fra år til år alt etter klima, vannkjemi og næringstilgang er slike tilbakeberegnede kurver bare et mål på hvordan tilstanden har vært. Et bedre mål på tilstanden hos de fiskene som er fanget siste år er K-faktor (se nedenfor). K-faktor og fett rundt innvoller K-faktor aure Store Stangevann Lisleøygardsvann Myklandsvann Mjålandsvann,9,95 1 1,5 1,1 1,15 Figur 14. K-faktor hos aure i de undersøkte vannene. Fett rundt innvoller, aure Store Stangevann Lisleøygardsvann Myklandsvann Mjålandsvann,2,4,6,8 1 1,2 1,4 Figur 15. Mengde fett rundt innvollene hos aure i de undersøkte vann. Mengden er vurdert på en skala fra

25 K-faktor er et mål på forholdet mellom lengde og vekt, altså hvor feit fisken er i forhold til lengden. Normal K-faktor for aure er 1,. Mengden av fett rundt innvollene er også et mål på hvor god næringstilgangen er. Fettmengden anslås på en skala fra - 3. Her er ingenting, mens 3 vil si at bukhulen er helt fylt med fett. Vi ser at K-faktoren er bra i alle de undersøkte vannene, men best i Stangevatn og Lisleøygardsvatn. Her er ingenting som tyder på for lite tilgang på mat. Fettmengden gjenspeiler tendensen fra K-faktoren, nemlig at mattilgangen har vært best i Stangevatn sammenlignet med Lisleøygardsvatn. Dette er bra, da vi må ta i betrakning at konkurransen med bekkerøye har vært hardere i Stangevatn. For Myklandsvatn/Mjålandsvatn må disse to faktorene betraktes som like. Gytefisk har vanligvis dårligere kondisjon enn gjellfisk. Prosentandelen gytefisk var størst i Mjålandsvatn/Myklandsvatn med 4%/5% og minst i Stangevatn/lisleøygardsvatn med 2%. Imidlertid hadde de fleste gytefiskene høyere K-faktor enn resten av fiskene, dette har dermed bidratt til å gjøre forskjellene mellom vannene mindre enn den ellers ville vært. Kjøttfarge I tabellen under ser vi at det var en større andel aure som var rød i kjøttet i Myklandsvatn og Mjålandsvatn enn i Stangevatn og Lisleøygardsvatn. Kjøttfargen bestemmes for det meste av næringen, lokale forskjeller i utvalg av byttedyr må være årsak til dette. Tabell 4. Kjøttfarge hos aure i de undersøkte vannene. hvit lyserød rød Mjålandsvatn % 5 % 5 % Myklandsvatn % 25 % 75 % Lisleøygardsvann 33 % 42 % 25 % Store Stangevann % 56 % 44 % 25

26 Mageinnhold Overflateinsekter Spissmus Snegl og skjell Fjærmygg Øyenstikkere Biller Buksvømmer Døgnfluer Vårfluer Plankton Mjålandsvann aure prosent i mageinnhold Overflateinsekter Spissmus Snegl og skjell Fjærmygg Øyenstikkere Biller Buksvømmer Døgnfluer Vårfluer Plankton Myklandsvann aure prosent i mageinnhold Figur 16. Mageinnhold i volumprosent hos aure i Mjålandsvatn og Myklandsvatn. Det var overflateinsekter, vårfluelarver og plankton som dominerte næringsvalget hos auren i Mjålandsvatn og Myklandsvatn på den tiden fisket ble gjort. Merk at en av aurene i Mjålandsvatn hadde spist en spissmus! I Lisleøygardsvann og Store Stangevann spilte øyenstikkerlarver en stor rolle i tilleggg til de andre gruppene. Overflateinsekter Spissmus Snegl og skjell Fjærmygg Øyenstikker Biller Buksvømmer Døgnfluer Vårfluer Plankton Lisleøygardsvann aure prosentandel i mageinnhold Figur 17. Mageinnhold i volumprosent hos aure i Lisleøygardsvann. 26

27 Overfiateinsekter Spissmus Snegl og skjell Fjærmygg Øyenstikker Biller Buksvømmer Døgnfluer Vårfluer Plankton Store Stangevann aure prosentandel i mageinnhold Figur 18. Mageinnhold i volumprosent hos aure i Store Stangevann. Bekkerøye Lengde- og aldersfordeling Det ble fanget 2 bekkerøye i Myklandsvatn. Disse hadde en lengde på 3,4 cm og 24,5 cm og var henholdsvis 2 og 3 år gamle. I tillegg ble det tatt en liten bekkerøye (7 cm) med elektrisk fiskeapparat i en liten innløpsbekk til Myklandsvatn, og en (7,1 cm) ble tatt i Kvernåna. I Store Stangevann ble det tatt 12 bekkerøye, fordelt på lengdegruppene cm og cm (figur 19). De to minste fiskene var 1 vinter gammmel (født i 1999), resten var 2 vintere gamle. 5 4 Store Stangevann bekkerøye antall lengde (mm) Figur 19. Lengdefordeling hos bekkerøye i Store Stangevann. Alderen på de to minste fiskene er en vinter, resten er to vintere gamle. 27

28 I 1993 ble det satt ut 8 bekkerøye i Store Stangevann og 1 i Lisleøygardsvann. Etter en rekke år med utsetting av bekkerøye, er det ikke meldt om mer utsetting siden dette. Formann i Stangevann fiskelag, Lars Magne Malja, sier imidlertid at den formerer seg i bekken mellom de to vannene. K-faktor, fett og kjøttfarge Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor hos bekkerøye i Myklandsvatn var 1,12. Fett rundt innvollene var gjennomsnittlig,5. I Store Stangevann var K-faktoren 1,3 og fett,5. Bekkerøyene i Myklandsvatn så ut til å være mer røde i kjøttet (tabell nedenfor), men antallet er for lite for en virkelig vurdering Tabell 5. Kjøttfarge hos bekkerøye. hvit lyserød rød Myklandsvatn % % 1 % Store Stangevann 17 % 66 % 17 % Vekst 25 2 Store Stangevann bekkerøye lengde (mm) alder (vintere) Figur 2. Observert (empirisk) vekst hos bekkerøye i Store Stangevann. Antallet er imidlertid lite. Veksten hos bekkerøyene i Store Stangevann ser ut til å være noe dårligere enn veksten hor aure i samme vann (se figur 2 og 13 b). 28

29 Mageinnhold Overfiateinsekter Spissmus Fjærmygg Øyenstikkere Biller Buksvømmere Døgnfluer Vårfluer Plankton Store Stangevann bekkerøye Prosent i mageinnhold Figur 21. Mageinnhold i volumprosent hos bekkerøye i Store Stangevann. Mageinnholdet hos bekkerøya i Stangevann var dominert av overflateinsekter, vårfluelarver og plankton. En av dem hadde tatt en spissmus!. Bekkerøya i Myklandsvatn hadde spist overflateinsekter og vannkalver. 29

30 Bunndyr Det ble tatt prøver av bunndyrfaunaen i bekken mellom Formuvann og Mjålandsvatn, Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn, samt i bekken mellom Lisleøygardsvann og Store Stangevann. Tabell 6. Bunndyr i de undersøkte bekkene. Bk. fra Formuvatn. Kvernåna Lisleøygardsv. ut Steinfluer Taeniopteryx nebulosa 14 Protonemoura meyeri 5 14 Amphinemura sulcicollis 5 Nemoura avicularis N. cinerea 9 Leuctra digitata 1 3 Døgnfluer Leptophlebia sp Baetis rhodani 2 Vårfluer Rhyacophila nubila 2 Neureclipsis bimaculata 12 Plectronemia sp Polycentr. flavomaculatus Hydropsyche siltalai 5 Hydroptilidae sp. 2 Husbyggende 2 Ubestemte 8 Tovinger Fjærmygg Stankelbein 1 Knott Andre tovinger 31 Annet Leddormer 2 6 Mudderflue 1 Det er verd å merke seg at den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani bare ble funnet i den kalkpåvirkede Kvernåna. I våre områder er denne arten en god indikator på god/brukbar vannkvalitet (Bækken og Kjellberg). Ellers er de andre artene og gruppene forsuringstolerante arter som er vanlige i regionen. 3

31 Zooplankton I Myklandsvatn og Mjålandsvatn ble det tatt zooplaktontrekk midt ute på vannet fra 6 meter og rett opp. Det ble brukt hov med diameter 27 cm og maskevidde 9 mikrometer. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. Artsbestemmelsene er gjort av Jens Petter Nilssen og Svein Birger Wærvågen. Tabell 7. Zooplankton i Myklandsvatn og Mjålandsvatn september 2 MYKLANDSV. MJÅLANDSV Eudiaptomus gracilis 39 7 Cyclopoide NAUPLIER 36 Cyclops scutifer 1 17 Mesocyclops leuckarti Daphnia longispina 1 Ceriodaphnia sp.(spp?) 14 Bosmina longispina 5 16 Diaphanosoma brachyurum 3 13 Holopedium gibberum 63 9 Kellicottia longispina Polyarthra spp. 4 5 Conochilus unicornis Collotheca spp SUM Alt i alt er zooplanktonprøvene fra disse to vannene nokså like. Det er imidlertid en forskjell å merke seg: I Myklandsvatn finnes Ceriodaphnia, dette er arter som er typisk i vann med høyt beitetrykk (predasjonstrykk) fra fisk (Nilssen 1978). Dette understøtter dermed resten av undersøkelsen som tydet på en tettere abborbestand i dette vannet enn i Mjålandsvatn. I magene fra abbor i disse to vannene ble det også funnet små krepsdyrarter arter som ikke var i planktontrekket. Dette var i hvert fall Bythotrepes longimannus og Eurycercus lamellatus. Eurycercus er imidlertid bare knyttet til strandsonen. Ellers er ikke mageinnholdet nøye artsbestemt med tanke på zooplankton. 31

32 Vurderinger Myklandsvatn og Mjålandsvatn Myklandsvatn er sterkt påvirket av kalket vann fra Flekevatn og Saurdalsvatn, og kan nesten betraktes som fullkalket på linje med disse to. Gjennom avløp via Kvernåna / Ralleivsåna er også Mjålandsvatn sterkt kalkingspåvirket. På denne elvestrekningen (særlig i Kvernåna) er det gode gyte og oppvekstforhold for aure og bekkerøye. Både Myklandsvatn og Mjålandsvatn har normalt en ph mellom 5,5 og 6. Etter den regnfulle høsten 2 var ph lavere enn dette (fig. 2 og 3), men den vil sannsynligvis stabilisere seg på et høyere nivå igjen i 21. Det var abbor som dominerte i begge vannene, og antallet abbor var omtrent likt. Antall aure var også likt. Bekkerøye ble bare fanget i Myklandsvatn, men må finnes i begge vannene, da det ble tatt yngel i Kvernåna. Begge vannene er med stor sannsynlighet opprinnelige abborvann med innslag av aure. Hvis vi ser nærmere på abborbestandene i de to vannene er det imidlertid flere forskjeller. I Mjålandsvatn var det flere både av små og store fisk enn i Myklandsvatn. Ser vi på aldersfordelingen er forskjellene enda tydeligere. I Myklandsvatn er det to vintre gammel fisk som dominerer, mens disse nesten mangler helt i Mjålandsvatn. I Mjålandsvatn er det derimot dominans av og 1 vintre gammel fisk. Ellers ser 1995-årgangen ut til å ha vært sterk i Mjålandsvatn, og 1993-årgangen i Myklandsvatn. Veksten er best i Mjålandsvatn, særlig hos de eldre fiskene. Dette viser seg også på K- faktoren, som er særlig god hos de eldste fiskene i Mjålandsvatn. Denne gode veksten kommer av at Mjålandsvatn tydelig har et større innslag av fiskespisende abbor. Den største var da også på hele 42 cm. Selv om begge vannene er temmelig like med tanke på både størrelse, vannkjemi og fiskearter, er abborbestandene forskjellige. Myklandsvatn har en tett bestand, med fisk som sjelden blir over 2 cm. Den er likevel ikke så tett at det kan kalles et 1-brødrevann. Mjålandsvatn derimot, har en abborbestand med en del store, fiskespisende individer. Det er svært sjelden med abbor over 1 kilo i vann som dette. Årsaken til storvokst abbor er enten bedret næringstilgang eller bedre fysisk adskillelse av aldersgruppene, slik at store og små abbor kan spise hver for seg (Borgstrøm og Hansen). Muligens er Mjålandsvatn dypere enn Myklandsvatn, slik at vi her får en bedre splitting av aldersgruppene. Det kunne også være en stor tilgang av aureyngel fra Kvernåna / Ralleivsåna som gav denne gode veksten, men aurebestanden i disse vannene var imidlertid nokså lik. Mjålandsvatn ser derfor ut til å ha et potensiale til å være et storabborvatn. Med storabbor menes her abbor over 25-3 cm. Aurematerialet fra de to vannene er lite, men det ser ut som om bestandene er svært like. Dette gjelder både lengde- og aldersfordeling, vekst og K-faktor. Vekst og K-faktor er normalt gode. Det ble imidlertid ikke funnet eldre aure enn 3 vintre. Dette tyder på en litt stresset bestand, det kan være konkurranse fra abbor som gjør utslaget. Det er også mulig at eldre fisk hadde dukket opp dersom det var samlet inn flere individer. Alt i alt er nok aurebestandene i disse to vannene typiske for bestander som lever sammen med abbor. 32

33 Store Stangevatn og Lisleøygardsvatn Både Store Stangevatn og Lisleøygardsvatn er fullkalket siden Vannene har nå normalt en ph mellom 6 og 6,5. Etter den regnfulle høsten 2 var ph lavere enn dette (fig. 3 og 4), men den vil sannsynligvis stabilisere seg på et høyere nivå igjen i 21. Opprinnelig var dette aurevann, men i 1975 var fisken helt borte på grunn av forsuring. I perioden ble det satt ut bekkerøye i Lisleøygardsvatn, og i i Stangevatn. Etter kalkingen er det satt ut aure regelmessig i begge vann. Det er satt ut aure fra minst tre ulike stammer: Tunhovd, Tovdal og Otra. Det er dårlige gytebekker i begge vannene. Tidligere er det derfor antatt at auren kunne gyte i selve vannet. I praksis er det bare bekken mellom vannene som har brukbare forhold og nok vann. Denne bekken er forsterket ved utgraving, og er tidligere kalket med skjellsand. En periode var det alt for mye skjellsand, men etter at denne kalkingen er stoppet har forholdene bedret seg. Skjellsand er unødvendig her, da vannet allerede er kalket oppstrøms. Den er også et svært dårlig gytesubstrat for aure. Dessverre er det lite av godt gytesubstrat i bekken, og det anbefales å transportere inn et lass grus med størrelse 2-5 cm for å bedre på dette. Fiske med elektrisk apparat i denne bekken gav bare aureyngel, men det er opplyst at også bekkerøya gyter her (oppl. fra L. M. Malja). Det ble tatt aure i begge vannene, men bekkerøye bare i Stangevatn. Aurefangsten fra Lisleøygardsvatn var preget av yngre fisk enn i Stangevatn. Likevel var ingen aure i vannene eldre enn 3 vintre. Dette er merkelig, da det både settes ut fisk jevnlig og naturlig formering skjer. Det er mulig at det fiskes med for grovmaskete garn, dette er ikke heldig for bestandene. Tilbakeberegnet vekst var best i Lisleøygardsvatn. Sannsynligvis er veksten bedre i Lisleøygardsvatn fordi konkurranse med bekkerøye her er minimal. K-faktoren og fettfaktoren var best i Stangevatn, men dette var her basert på eldre fisk, som normalt har en høyere K-faktor enn yngre. Denne faktoren var imidlertid god i begge vann. I Lisleøygardsvatn var en tredjedel av aurene hvite i kjøttet, dette kommer nok av at det for en stor del var unge fisk som ikke hadde utviklet farge enda. Når det gjaldt bekkerøye var dette fisk som var to vintre eller yngre. De er altså født i området og ikke utsatt. K-faktoren var såvidt over 1, og normal. Veksten var også normal. Det var lite innslag av fisk med rød kjøttfarge, av samme årsak som for auren i Lisleøygardsvatn. Alt i alt ser aurebestandene ut til å være gode i begge vannene, men veksten er noe bedre i Lisleøygardsvatn på grunn av manglende konkurranse fra bekkerøya. Gytemulighetene er mangelfulle i bekken, denne bør forbedres. Dersom ikke dette lykkes, må det nok også settes ut fisk i fremtida for at kapasiteten i vannene skal utnyttes fullt ut. En faktor som det i denne sammenheng er vanskelig å si noe om er en mulig gyting på grunner i vannene, noe som sannsynligvis har forekommet før. 33

34 Litteratur Borgstrøm, R og Hansen, L.P (red.) Fisk i ferskvann. Økologi og ressursforvaltning. Landbruksforlaget Oslo. 347 s. Borgstrøm, R., Jonsson, B. og L Abêe-Lund (red.) Ferskvannsfisk. Økologi, kultivering og utnytting. Sluttrapport fra forskningsprosjektet Fiskeforsterkningstiltak i norske vassdrag (FFT). Norges Forskningsråd. 268 s. Brandrud, T.E. (red.) Effekter av kalking på biologisk mangfold. Basisundersøkelser i Tovdalsvassdraget Utredning for DN s. Bækken, T. og Kjellberg, G. Klassifisering av surhetsgrad i rennende vann basert på forekomst av bunndyr. Francis, R.I.C.C Back-calculation of fish length: a critical review. J. Fish. Biol. 36. s Hindar, A. og Kleiven, E Chemistry and fish status of 67 acidified lakes at the coast of Aust-Agder, Southern Norway, in relation to post-glacial marine deposits. Acid Rain Research report 21/199. NIVA rapport E s. Hobæk, A. og Raddum, G Zooplankton communities in acidified lakes i South Norway. SNSF-prosjektet IR 75/ s. Nilssen, J.P Selective vertebrate and invertebrate predation some paleolimnological implications. Proc. 2 nd. Int. Symp. Paleolimnol. Pol. Arch. Hydrobiol. 25: Simonsen, J. H Kultiveringsplan for innlandsfisk, laks og sjøaure i Aust-Agder.. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Høringsutgave