Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten Rapport nr

Transkript

1 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr Arendal 2002

2 Rapport nummer: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Skjerse (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Skjersæ (Froland kommune) og Birketveitvatn (Iveland kommune) i Aust-Agder. Skjersæ er kalket gjennom bekkekalking med skjellsand siden Birketveitvatn har hovedtilførsel av vann fra elva Langsima hvor det står en kalkdoserer. Denne ble satt i drift høsten Skjersæ hadde en tett bestand av aure, med innslag av abbor som nylig er kommet tilbake. Abboren er forventet å øke i antall. Veksthastigheten hos auren er gradvis redusert de siste 10 årene. Sannsynligvis er gyting i utløpet viktigst hos auren. Birketveitvatn hadde god bestand av aure og abbor av meget god kvalitet. Det var også litt bekkerøye. Aldersfordelingen av aure og abbor var meget spesiell, med nesten bare 2+. Dette forklares med forsuringsepisoder i Bunndyrfaunaen var som forventet i området. I Langsima fantes Baetis rhodani, sannsynligvis reetablert etter kalkingen. Emneord: kalking, prøvefiske, abbor, aure, bunndyr ISSN

3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil nå har det meste av overvåkningen bestått av jevnlige vannprøver, men også noen vann er prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode er det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2001, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Vi retter takk til Kristoffer Askland (Skjersæ), Per Belland (Birketveitvatn) og Anne Marie Simonsen for hjelp til lån av båter og gjennomføring av undersøkelsen. Arendal, 22. august 2002 Reidar Malm fylkesmiljøvernsjef Dag Matzow fiskeforvalter 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 OMRÅDENE... 5 SKJERSÆ... 5 BIRKETVEITVATN... 7 METODIKK... 9 FELTARBEID... 9 PRØVETAKING AV FISK... 9 ALDERSBESTEMMELSE VEKST KONDISJON FETT RUNDT INNVOLLER BUNNDYR OG ZOOPLANKTON RESULTATER SKJERSE Generelt Aure - lengdefordeling Aure - aldersfordeling Aure -vekst Aure - K-faktor og fett rundt innvoller Aure - alder ved kjønnsmodning Aure - mageinnhold Aure - kjøttfarge Abbor Elfiske BUNNDYR ZOOPLANKTON BIRKETVEITVATN Generelt Aure - lengdefordeling Aure aldersfordeling Aure - vekst Aure - K-faktor og fett rundt innvoller Aure - kjøttfarge Aure alder ved kjønnsmodning Aure - mageinnhold Abbor lengdefordeling Abbor aldersfordeling Abbor vekst Abbor - K-faktor og fett rundt innvoller Abbor alder ved kjønnsmodning Abbor mageinnhold Bekkerøye - generelt Bekkerøye mageinnhold BUNNDYR VURDERINGER SKJERSÆ BIRKETVEITVATN LITTERATUR

5 Områdene Figur 1. Oversiktskart over Aust-Agder med de to lokalitetene markert, Skjerse (1) og Birketveitvatn (2). Skjersæ Vassdrag 020.C1 NVE-nr UTM Hoh 161 m Maksimaldyp 47 m Areal 1,03 km² Nedbørfelt 21,2 km² Skjersæ ligger langs riksvei 42 i Froland kommune, ca. 25 km nordvest for Arendal. Sørlandsbanen passerer forbi ved utløpet i vest. Rundt vannet er det mest skogsområder med spredt bebyggelse. Geologisk ligger det midt i den store forkastningssonen som strekker seg fra Kristiansand til Porsgrunn. I nordvest er det diverse gneisser i berggrunnen, i sydøst er det gneisser, granitter og noe amfibolitt (NGU Berggrunnsgeologisk kart 1: : Arendal). Det har opprinnelig vært aure og abbor i Skjersæ. Tidlig på 1980-tallet var abboren utdødd, og det var igjen en tynn aurebestand (Sevaldrud og Skogheim 1985). Skjersæ har både innløps- og utløpsgytende aure (Kleiven og Håvardstun 1997). Siden 1985 er det lagt ut skjellsand i flere gytebekker i Skjersæ. I en periode var det også en mindre kalkdoserer i drift ved Bjortjenn syd for vannet, denne er imidlertid ikke lenger i drift. Vannet var tidligere svært surt, men ph er nå stabilisert i overkant av 5,5 (se figur 3). Dette er bra. 5

6 Figur 2. Skjersæ med omgivelser. Målestokk på kartet ca. 1: ,5 6 ph i skjersæ, ,5 5 4,5 4 okt. 75 okt. 77 okt. 79 okt. 81 okt. 83 okt. 85 okt. 87 okt. 89 okt. 91 okt. 93 okt. 95 okt. 97 okt. 99 okt. 01 Figur 3. Utvikling i ph i Skjersæ fra 1975 til våren Merk de to punktene på kurven under ph 5,5 rundt Disse er fra høsten 2000 og våren Høsten 2001 kom det store mengder nedbør som førte til generell nedgang i ph i hele landsdelen. Data er hentet fra LIMNOBASE. 6

7 Figur 4. Dybdekart Skjersæ. Avstand mellom dybdekurvene er 5 meter. Maksimaldyp 47 m, dette er omtrent midt i vannet. Birketveitvatn Vassdrag 021.AZ NVE-nr UTM Hoh 206 m Maks.dyp ukjent Areal 0,15 km² Nedbørfelt 43,9 km² Birketveitvatn ligger i Iveland kommune, ca. 35 km nord for Kristiansand, like ved rv 403, kommunesenteret og kirka. I nedbørfeltet er det spredt bebyggelse med noe jordbruk, ellers skogsområder. Geologisk er området meget interessant, med en rekke eldre feltspat / kvartsgruver som i tillegg har levert mange sjeldne mineraler. I nord og vest er det mest amfibolitter, i syd og øst gneisser (NGU Berggrunnsgeologisk kart 1: : Mandal). 7

8 Opprinnelig ver det aure, abbor og ål i vannet. Auren var forsvunnet på begynnelsen av tallet, mens det var en rest av abbor. I 1980 ble det satt ut noe bekkerøye, og i 1996 ble det satt ut 250 aure fra Otra. Vannet hadde på midten av 1970-tallet en ph rundt 5,0. I 1997 var denne steget til over 5,5. Høsten 1997 ble det satt i drift en automatisk kalkdoserer ved Oksefoss i Langsima. Denne har fungert bra. Kalkdosereren ved Oksefoss i Langsima Figur 5. Birketveitvatn med omgivelser. Målestokk på kartet ca. 1:

9 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet er gjort september oktober 2001: Garn trukket Antall garn Personer som fisket Skjersæ JHS + Kristoffer Askland Skjersæ JHS + Anne Marie Simonsen Birketveitvatn JHS + Per Belland Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Bunndyrprøver ble samlet inn ovenfor og nedenfor skjellsandkalking i bekken fra Igletjenn til Skjersæ , og i Langsima og i bekken fra Skrømevatn til Birketevitvatn Det ble brukt sparkemetoden over til sammen ca. 1 m² på hver lokalitet, og hoven hadde en maskevidde på 0,25 mm. Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle aure, bekkerøye og abbor. For alle fiskeartene er det tatt mageprøver fra et utvalg i hvert vann. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure og bekkerøye ble anslått etter Dahls metode. Abbor ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure og bekkerøye ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra 0 til 3 for et utvalg av fisken. Parasitter, lett synlige, ble anslått etter en skala fra 0 til 3 for et utvalg av fisken. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. De ulike næringsgruppene ble anslått som volumprosent: 9

10 Aldersbestemmelse Abbor ble aldersbestemt ved hjelp av gjellelokk. Disse ble kokt og renset. Avlesning skjedde i sprit mot mørk bakgrunn i stereolupe. Vekst ble også beregnet fra gjellelokk. Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe.. Hos bekkerøye er alder avlest på otolitter på samme måte som for aure. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 0 3, der 0 er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Bunndyr og zooplankton Bunndyr ble innsamlet med sparkemetoden. Hoven hadde maskevidde 0,25 mm og det ble tatt prøve over ca. 1 m² på hver lokalitet. Prøvene ble konservert på sprit og behandlet senere. Zooplankton ble tatt i vertikalt trekk med hov med diameter 25 cm og maskevidde 90 mikrometer. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. 10

11 Resultater Skjerse Generelt Skjersæ er nå dominert av aure, og har i tillegg en tynn bestand av abbor. Det ble tatt 96 aure og 2 abbor. Vannet er tidligere prøvefisket i 1991 og 1995 (Kleiven og Håvardstun 1997). Det ble den gangen tatt gode fangster av aure. Abboren var utdødd tidlig på 1980-tallet. Tabell 1. Artsfordeling på garnfiske i Skjersæ. Totalt ble det fanget 98 fisk. Aure Salmo trutta Abbor Perca fluviatilis Fiske med elektrisk fiskeapparat i bekken fra Igletjenn viste at det var mye årsyngel her, se eget avsnitt om elfiske. I bekken fra Fivvatna var det ikke yngel. Tabell 2. Antall fisk fordelt på arter og maskevidder i garnfisket i Skjersæ. Art Totalt Aure Abbor 2 2 Det var maskevidden 19 mm som fanget flest aure. Summert fiskevekt på ulike maskevidder viser samme tendens (tabell 3), men her var også 24 mm maskevidde viktig. Abbor var bare i maskevidden 35 mm. Det er verd å merke seg at det ikke var abbor i de mindre maskeviddene, og at det ikke var aure i større maskevidder enn 29 mm. Tabell 3. Summert vekt (i gram) for de ulike maskevidder (i mm) for hver art.i Skjersæ. Art Totalt Aure Abbor

12 Aure - lengdefordeling Lengdefordeling aure, Skjersæ 2001 antall lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling av aure i Skjersæ høsten Lengdefordelingen av aure er preget av at det ikke er fisk lengre enn 25 cm. Minste fisk som ble tatt i garn var 8,6 cm, en årsyngel. De fleste aurene hadde en lengde rundt 20 cm. Nesten 60 % av aurene lå mellom 17 og 25 cm. Aure - aldersfordeling antall Aldersfordeling aure Skjersæ alder (fødselsår) Figur 7. Aldersfordeling av aure i Skjersæ høsten De fleste aurene var 2 vintre gamle, altså 2,5 år. Ingen fisk var eldre enn 3,5 år. 12

13 Aure -vekst Lengde (mm) Aure - empirisk vekst, Skjersæ Alder (vintre) Lengde (mm) Aure - tilbakeberegnet vekst, Skjersæ Alder (vintre) Figur 8. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Skjersæ 2001 De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. Det er stor grad av sammenfall mellom den observerte og den tilbakeberegnede veksten. Etter en vekstsesong har yngelen en gjennomsnittlig lengde mellom 5 og 6 cm, etter 2 sesonger mellom 13 og 15 cm og etter 3 sesonger rundt 19 cm. Veksten ser ut til å stagnere før fiskene når 25 cm. Siden veksten i vannene kan variere fra år til år alt etter klima, vannkjemi og næringstilgang er tilbakeberegnede kurver bare et mål på hvordan tilstanden har vært. Et bedre mål på tilstanden hos de fiskene som er fanget siste år er K-faktor og fett rundt innvoller (se figur 9 og 10). 13

14 Aure - K-faktor og fett rundt innvoller Alder (vintre) ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 K-faktor, aure i Skjersæ 2001 Figur 9. K-faktor hos aure i Skjersæ høsten Standardavvik er markert. Fett rundt innvoller, aure i Skjersæ alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 Figur 10. Fett rundt innvoller hos aure, Skjersæ høsten K-faktor er et mål på forholdet mellom lengde og vekt, altså hvor feit fisken er i forhold til lengden. Normal K-faktor for aure er 1,0. Mengden av fett rundt innvollene er også et mål på hvor god næringstilgangen er. Fettmengden anslås på en skala fra 0-3. Her er 0 ingenting, mens 3 vil si at bukhulen er helt fylt med fett. K-faktor for alle aldersgrupper ligger under 1,0. Dette tyder på at det er for lite mat i vannet. Fettmengden gjenspeiler tendensen fra K-faktoren, at mattilgangen er for liten. Det er tydelig at der bare er 1,5-åringene som har brukbart med fett i buken. Dette kommer av at de fleste 2,5 og 3,5-åringene er gytemodne, og derfor har brukt energien på å lage egg og melke i stedet for fettlager. 14

15 Aure - alder ved kjønnsmodning % kjønnsmodne hunner hanner Aure, Skjersæ Alder (vintre) Figur 11. Prosentandel gytemodne aure ved ulike aldersgrupper, Skjersæ Vi ser at de fleste av både hanner og hunner blir modne etter tre vekstsesonger. Det er imidlertid vanlig at hanner blir modne før hunnene Aure - mageinnhold Det var ikke målbar forskjell på næringsvalget hos de ulike lengdegruppene av aure. De minste fiskene tok samme byttedyr som de større. Dette betyr at det er innbyrdes konkurranse om maten mellom unge og gamle. Figurene (12 og 13) viser materialet samlet for hver dato. Vårfluelarver, dyreplankton og øyenstikkerlarver utgjorde til sammen mellom 80 og 90 % begge datoene. Andre tovinger 3 % Fjærmygg 9 % Biller 1 % Landinsekter 5 % Vårfluer 36 % Øyenstikker 15 % Plankton 31 % Mageinnhold, aure i Skjersæ Figur 12. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos auren i Skjersæ

16 Mudderfluer 5 % Døgnfluer 1 % Fjærmygg 4 % Landinsekter 2 % Vårfluer 19 % Øyenstikker 47 % Plankton 22 % Mageinnhold, aure i Skjersæ Figur 13. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos auren i Skjersæ Aure - kjøttfarge Ca. 60 % av aurene var lyserøde i kjøttet, ca. 40 % var hvite. Ingen aure var tydelig rød i kjøttet. Abbor Abbor har vært fanget de siste par årene i som spredte individer, etter at arten var helt borte på begynnelsen av 1980-tallet. De to abborene som ble fanget hadde lengder på 24,4 og 25,4 cm, og vekt på 188 og 220 gram. Dette gav K-faktor på 1,29 og 1,34. Alderen var 2 år, altså var de født i Begge var hanner, en moden og en umoden. Den umodne hadde fisk i magesekken, den andre var tom. 16

17 Elfiske Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat i bekkene fra Igletjenn og Fivvatna. Aureyngel ble bare påvist i bekken fra Igletjenn. Tabell 4. Data fra fiske med elektrisk fiskeapparat i innløpsbekken fra Igletjenn til Skjersæ. Verdiene er beregnet etter metoder i Bohlin (1984). Dato Alder Runde 1 Runde 2 Runde 3 Areal (m²) Fangbarhet Tetth.pr.100m²95%Ci /100m² var.koeff.% ,3 80,4 47,0 29, ,0 10,0 16 antall Skjersæ innløp nord elfiske lengde (mm) Figur 14. Antall aureyngel tatt med elektrisk fiskeapparat i innløpsbekken fra Igletjenn til Skjersæ Det ble fanget 29 årsyngel (0+) og 5 fra året før (1+) over et areal på 50 m ². Tettheten pr 100 m² ble beregnet til ca. 80 for 0+ og 10 for 1+, men disse tallene er svært usikre. Gjennomsnittslengde for 0+ var 51,9 mm (standardavvik 7,9), og for ,4 mm (standardavvik 22,5). For 0+ stemmer disse verdiene godt med tilbakeberegnet lengde fra de voksne fiskene, for 1+ er gjennomsnittslengden lavere enn den tilbakeberegnede. Dette kan tyde på at en del yngel går ut i vannet allerede etter ett år. Her er sannsynligvis vekstvilkårene bedre. 17

18 Bunndyr Tabell 5. Oversikt over bunndyr fanget i bekken fra Igletjenn til Skjersæ Bk. fra Igletjenn, ovenfor kalking Bk fra Igletjenn, i kalket område Steinfluer Tanaeopteryx nebulosa 7 4 Amphinemura sulcicollis 6 Nemoura avicularis 7 5 N. cinerea 1 2 Leuctra digitata Leuctra nigra 4 Siphonoperla burmeisteri 4 5 ubestemte steinfluer Ca. 50 Ca. 50 Døgnfluer Leptophlebia sp. 1 Vårfluer Plectronemia conspersa 6 1 Polycetropus flavomaculatus 5 2 Husbyggende 2 1 Annet Fjærmygg 11 5 Leddormer 2 Stankelbein 3 Knott 6 1 Mudderflue 1 Bunndyrfaunaen på disse to stasjonene ser ut til å være som vanlig i ukalkede bekker i midtre deler av Aust-Agder. Ingen arter skiller seg ut som spesielt forsuringsfølsomme. Det er heller ingen uvanlige arter. Når det gjelder artssammensetning er det lite forskjell på skjellsandkalket og ikkeskjellsandkalket område. Det eneste er at antall individer ser ut til å være noe lavere i de kalkede områdene. Dette er forståelig, da skjellsand fyller ut naturlige hulrom mellom stein i bunnsubstratet. Dermed blir leveområdene for bunndyr redusert. Zooplankton Zooplanktonet var dominert av Holopedium gibberum (gelekreps). Det var også mye Heterocope saliens, Cyclops scutifer, Mesocyclops leucarti og Bosmina longispina, samt enkelte individer av Eudiaptomus gracilis og Bythotrepes longimannus. Prøven viser et normalt zooplanktonsamfunn i et vann med fisk. 18

19 Birketveitvatn Generelt Vannet har nå en bestand av abbor, aure og noe bekkerøye. Tidlig på 1990-tallet var auren utdødd og det var en tynn bestand av abbor, ål og bekkerøye. Bekkerøye ble satt ut i I 1996 ble det satt ut 250 aure fra Otra. Tabell 6. Artsfordeling på garnfiske i Birketveitvatn. Totalt ble det fanget 116 fisk. Aure Abbor Bekkerøye Salmo trutta Perca fluviatilis Salvelinus fontinalis Tabell 7. Antall fisk fordelt på arter og maskevidder i garnfisket i Birketveitvatn. Art Totalt Aure Abbor Bekkerøye Det var maskevidden 24 mm som fanget flest aure. Summert fiskevekt på ulike maskevidder viser samme tendens (tabell 3). Abbor viste samme tendens. Det er verd å merke seg at det ikke var abbor i de minste maskeviddene. Tabell 8. Summert vekt (i gram) for de ulike maskevidder (i mm) for hver art i Birketveitvatn. Art Totalt Aure Abbor Bekkerøye

20 Aure - lengdefordeling Lengdefordeling aure, Birketveitv antall lengde (mm) Figur 15. Lengdefordeling av aure i Birketveitvatn høsten Det ble fanget aure med lengder mellom 14 og 37,5 cm. De fleste lå mellom 22 og 27 cm. Det er litt påfallende at det ikke er aure mindre enn 14 cm., men dette kommer av at det ikke er årsyngel og svært få 1,5-åringer. Aure aldersfordeling Aldersfordeling aure, Birketveitv antall alder (fødselsår) Figur 16. Aldersfordeling av aure i Birketveitvatn høsten De fleste aurene var 2 og 3 vintre gamle, altså 2,5 år og 3,5. Ingen fisk var eldre enn 5,5 år. Det var ingen årsyngel og lite 1,5-åringer. 20

21 Aure - vekst Empirisk vekst, Birketveitv lengde (mm) alder (vintre) Tilbakeberegnet vekst, Birketveitv lengde (mm) alder (vintre) Figur 17. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Birketveitvatn De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. Det er stor grad av sammenfall mellom den observerte og den tilbakeberegnede veksten. Etter en vekstsesong har yngelen en gjennomsnittlig lengde mellom 6 og 7 cm, etter 2 sesonger mellom 16 og 17 cm og etter 3 sesonger rundt 23 cm. Det er liten tendens til at veksten stopper opp ved kjønnsmodning, men kjønnsmodningen ser ut til å inntre her senere enn det som er vanlig i området (se figur 20). 21

22 Aure - K-faktor og fett rundt innvoller 5+ Alder (vintre) ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 K-faktor aure, Birketveitv Figur 18. K-faktor hos aure i Skjersæ høsten Standardavvik er markert. 5+ Alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 Fett rundt innvoller hos aure, Birketveitv Figur 19. Fett rundt innvoller hos aure, Birketveitv. høsten K-faktoren er normalt god hos auren i Birketveitvatn. Det er også godt med fett rundt innvollene (sammenlign med auren i Skjersæ). Mattilgangen ser ut til å være god. Aure - kjøttfarge Ca. 19 % av aurene var røde i kjøttet, ca 67 % var lyserøde og ca. 14 % var hvite. 22

23 Aure alder ved kjønnsmodning % kjønnsmodne Aure, Birketveitv hanner hunner Alder (vintre) Figur 20. Prosentandel gytemodne aure ved ulike aldersgrupper, Birketveitv Auren ser ut til å modnes noe senere enn det som er vanlig i området. Det er usikkert om dette er typisk for vannet, eller om det er en følge av at nesten hele 2000-årsklassen er slått ut med unormale konkurranseforhold som resultat. Vanligvis er de fleste modne i 2-3 års alder. Hannene modner som vanlig noe før hunnene. Aure - mageinnhold Buksvømmere Øyenstikkere 2 % 3 % Døgnfluer Snegl og skjell 3 % 3 % Fisk 5 % Plankton 4 % Biller 1 % Mudderfluer 1 % Vårfluer 32 % Landinsekter 5 % Fjærmygg 41 % Mageinnhold, aure i Birketveitv. sept 2002 Figur 21. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos auren i Birketveitvatn Det var ikke målbar forskjell på næringsvalget hos de ulike lengdegruppene av aure. Figur 21 viser derfor materialet samlet. Vårfluelarver og fjærmygg (larver og pupper) utgjorde til sammen ca. 75 % av mageinnholdet. 23

24 Abbor lengdefordeling Lengdefordeling abbor, Birketveitvatn antall lengde (mm) Figur 22. Lengdefordeling av abbor i Birketveitvatn høsten Lengdefordelingen av abbor er svært spesiell. Det ble bare tatt fisk mellom 21 og 25 cm. Dette er store abbor til å være i våre områder. Abbor aldersfordeling Aldersfordeling abbor Birketveitvatn 2001 antall alder (fødselsår) Figur 23. Aldersfordeling av aure i Birketveitvatn høsten Som lengdefordelingen er også aldersfordelingen spesiell, med nesten bare 2,5 år gamle fisk. 24

25 Abbor vekst Lengde (mm) Abbor - tilbakeberegnet vekst, Birketveitv Alder (vintre) Figur 24. Tilbakeberegnet vekst hos abbor i Birketveitvatn De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. Veksten har vært meget god hos abboren i Birketveitvatn. En lengde på opp mot 10 cm etter første sommer og 19 cm andre sommer er meget bra. Avflatingen i vekstkurven etter dette kommer av at kjønnsmodning sannsynligvis har funnet sted andre året. Abbor - K-faktor og fett rundt innvoller 3+ Alder (vintre) ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 K-faktor abbor, Birketveitv Figur 25. K-faktor hos abbor i Birketveitvatn høsten Standardavvik er markert. K-faktoren er godt over det som er vanlig for abbor i området (Simonsen 2000 og 2001), og ligger rundt 1,3. Alle abborene hadde også mye fett rundt innvollene, alle hadde verdien 2 på en skala fra

26 Abbor alder ved kjønnsmodning Alle abborene var kjønnsmodne og ville vært klare for gyting våren Abbor mageinnhold Fjærmygg 4 % Biller 1 % Døgnfluer 7 % Buksvømmere 1 % Vårfluer 18 % Fåbørstemark 7 % Organisk materiale 21 % Øyenstikkere 25 % Plankton 16 % Mageinnhold, abbor i Birketveitv. sept 2002 Figur 26. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos abboren i Birketveitvatn Organisk materiale var et brunlig stoff som ikke lot seg sikkert analysere. Det kan ha vært fordøyde fåbørstemark eller plantemateriale. Vårfluelarver, øyenstikkerlarver, dyreplankton og organisk materiale (se figurtekst) var omtrent likt representert og utgjorde tilsammen ca. 80 % av mageinnholdet. 26

27 Bekkerøye - generelt Bekkerøye ble satt ut i Birketveitvatnet i Antallet som ble satt ut er ikke kjent. Arten har formert seg i vannet siden den gang. De seks bekkerøyene som nå ble fanget var mellom 20 og 30 cm lange og hadde en gjennomsnittlig K-faktor på 1,12. Fem av dem var 3,5 år gamle og kjønnsmodne. Den minste var 2,5 år og umoden. To av dem var røde i kjøttet, tre var lyserøde og en var hvit. Bekkerøye mageinnhold Øyenstikker 4 % Biller 8 % Buksvømmere 9 % Land-insekter 3 % Plankton 25 % Fjærmygg 11 % Andre vannteger 17 % Vårfluer 23 % Mageinnhold, bekkerøye i Birketveitv. sept 2002 Figur 27. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos bekkerøye i Birketveitvatn Buksvømmere er vannteger. Andre vannteger er ryggsvømmere og vannskorpioner. Dyreplankton, vårfluelarver, vannteger og fjærmygg (larver og pupper) utgjorde tilsammen ca. 85 % av det totale mageinnholdet. Bortsett fra vårfluelarvene og fjærmygglarvene er dette grupper som beveger seg i de frie vannmasser. Dette tyder på at bekkerøya henter mer av næringen sin ute i selve vannet, enn det abbor og aure gjør. 27

28 Bunndyr Tabell 9. Oversikt over bunndyr fanget i innløpsbekker til Birketveitvatn Langsima Bekken ved kirka ved butikken Steinfluer Brachyptera risi 1 5 Protonemoura meyeri 15 1 Amphinemura sulcicollis 3 Nemoura avicularis 2 N. cinerea 5 33 Leuctra digitata Siphonoperla burmeisteri 1 2 Isoperla grammatica 3 Døgnfluer Leptophlebia sp Baetis rhodani 34 Heptagenia fuscogrisea 2 Vårfluer Plectronemia conspersa 13 5 Polycetropus flavomaculatus 7 Husbyggende 3 3 Annet Fjærmygg 10 1 Leddormer 3 Stankelbein 13 7 Knott Bunndyrlisten viser stort sett arter som er valige i ukalkede områder i Aust-Agder. En viktig art finnes imidlertid i Langsima, det er den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani. Denne arten krever i våre områder en ph over 5,5 for å trives, og er dermed en god indikator på gunstig ph. Generelt er det færre arter og individer i bekken ved kirka. Et unntak fra dette er knottlarver. Knottlarver er imidlertid bare en indikator på sterkt strømmende og oksygenrikt vann. 28

29 Vurderinger Skjersæ Skjersæ er nå preget av en aurebestand med relativt småvokst fisk. Ingen fisk var lengre enn 25 cm. Lokalkjente melder også om minkende interesse for å fiske i vannet, ettersom størrelsen har gått nedover i de senere år. Gytebekker rundt Skjersæ er kalket med skjellsand siden Vannkvaliteten er generelt forbedret etter dette (se figur 3). Skjerse er tidliger prøvefisket i 1991 og 1995 (Kleiven og Håvardstun 1997). Fisket den gang ble gjort på samme tid på året som i 2001, resultatene er dermed sammenlignbare. I figur 28 ser vi at tilbakeberegnet vekst er redusert for alle alderstrinn. Gjennomsnittlig K- faktor er redusert fra 1,0 til 0,95. Mengden fett rundt innvollene var nå lav. Maksimal alder er også redusert fra 6,5 til 3,5 år. Alt dette tyder på at aurebestanden er stresset, mest sannsynlig på grunn av begrenset mattilgang. Reproduksjonen i bekken fra Igletjenn var god, men der er tvilsomt om denne bekken kan produsere nok aure til å gi et overbefolket vann. Sannsynligvis er gyting i utløpet den viktigste kilde til rekruttering. Her er det også ofte mye fisk å se. 250 Tilbakeberegnet lengde (mm) Alder (vintre) Figur 28. Tilbakeberegnet vekst hos aure i Skjersæ 1991, 1995 og Data for 1991 og 1995 er hentet fra Kleiven og Håvardstun Abbor vil nok etterhvert bli minst like vanlig som aure i Skjersæ. Siden vannet er relativt dypt er det mulig at det ikke blir en småvokst abborbestand (Borgstrøm og Hansen 1987). Dersom nok abbor blir fiskespisere og tynner i aurebestanden, er det også mulig at auren kan få større gjennomsnittslengde. En kan altså vente å få en normal abborbestand, og en tynnere aurebestand med noe større fisk. 29

30 Birketveitvatn Birketveitvatn var høsten 2001 preget av en aurebestand av god kvalitet og en abborbestand av meget god kvalitet. Det var også noe bekkerøye. Alt var fisk fra tiden etter at kalkdosereren i Langsima ble satt i drift høsten De fleste aurene, og alle abborene med unntak av én hadde en alder på 2+ (var født på våren 1999). Dette er meget spesielt og tyder på at det har skjedd en episode 2000 som har slått ut mye ung fisk dette året. Sannsynligvis var det forsuring i forbindelse med de store nedbørmengdene høsten 2000 som kalkingen ikke har håndtert. Det har dermed også vært lite voksen fisk som har gytt i 2001, da de fleste fiskene fra 1999 tidligst er kjønnsmodne i 2002, samt at eldre fisk er fraværende. K-faktoren hos auren lå i overkant av 1,0 og hos abboren rundt 1,3. Det var tildels mye fett rundt innvoller hos begge artene. Dette viser at konkurransen både innen hver art og mellom artene har vært liten. Årsaken ligger i de manglende årsklassene i 2000 og Kanskje er det også de gode vekstforholdene på grunn av manglende konkurranse som er årsak til at kjønnsmodningen hos aure inntrer senere enn vanlig. Dette kan også være spesielt for auren i dette vannet, men dette vil tiden vise. Bekkerøya reproduserer i vassdraget, men taper normalt i konkurranse med aure når vannkvaliteten ikke er for sur. Resultaten viser at Birketveitvatn kan produsere fisk av meget god kvalitet, forutsatt et effektivt fiske som inkluderer småmasket garn. 30