Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten Rapport nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002"

Transkript

1 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr Arendal 2002

2 Rapport nummer: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Skjerse (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Skjersæ (Froland kommune) og Birketveitvatn (Iveland kommune) i Aust-Agder. Skjersæ er kalket gjennom bekkekalking med skjellsand siden Birketveitvatn har hovedtilførsel av vann fra elva Langsima hvor det står en kalkdoserer. Denne ble satt i drift høsten Skjersæ hadde en tett bestand av aure, med innslag av abbor som nylig er kommet tilbake. Abboren er forventet å øke i antall. Veksthastigheten hos auren er gradvis redusert de siste 10 årene. Sannsynligvis er gyting i utløpet viktigst hos auren. Birketveitvatn hadde god bestand av aure og abbor av meget god kvalitet. Det var også litt bekkerøye. Aldersfordelingen av aure og abbor var meget spesiell, med nesten bare 2+. Dette forklares med forsuringsepisoder i Bunndyrfaunaen var som forventet i området. I Langsima fantes Baetis rhodani, sannsynligvis reetablert etter kalkingen. Emneord: kalking, prøvefiske, abbor, aure, bunndyr ISSN

3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil nå har det meste av overvåkningen bestått av jevnlige vannprøver, men også noen vann er prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode er det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2001, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Vi retter takk til Kristoffer Askland (Skjersæ), Per Belland (Birketveitvatn) og Anne Marie Simonsen for hjelp til lån av båter og gjennomføring av undersøkelsen. Arendal, 22. august 2002 Reidar Malm fylkesmiljøvernsjef Dag Matzow fiskeforvalter 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 OMRÅDENE... 5 SKJERSÆ... 5 BIRKETVEITVATN... 7 METODIKK... 9 FELTARBEID... 9 PRØVETAKING AV FISK... 9 ALDERSBESTEMMELSE VEKST KONDISJON FETT RUNDT INNVOLLER BUNNDYR OG ZOOPLANKTON RESULTATER SKJERSE Generelt Aure - lengdefordeling Aure - aldersfordeling Aure -vekst Aure - K-faktor og fett rundt innvoller Aure - alder ved kjønnsmodning Aure - mageinnhold Aure - kjøttfarge Abbor Elfiske BUNNDYR ZOOPLANKTON BIRKETVEITVATN Generelt Aure - lengdefordeling Aure aldersfordeling Aure - vekst Aure - K-faktor og fett rundt innvoller Aure - kjøttfarge Aure alder ved kjønnsmodning Aure - mageinnhold Abbor lengdefordeling Abbor aldersfordeling Abbor vekst Abbor - K-faktor og fett rundt innvoller Abbor alder ved kjønnsmodning Abbor mageinnhold Bekkerøye - generelt Bekkerøye mageinnhold BUNNDYR VURDERINGER SKJERSÆ BIRKETVEITVATN LITTERATUR

5 Områdene Figur 1. Oversiktskart over Aust-Agder med de to lokalitetene markert, Skjerse (1) og Birketveitvatn (2). Skjersæ Vassdrag 020.C1 NVE-nr UTM Hoh 161 m Maksimaldyp 47 m Areal 1,03 km² Nedbørfelt 21,2 km² Skjersæ ligger langs riksvei 42 i Froland kommune, ca. 25 km nordvest for Arendal. Sørlandsbanen passerer forbi ved utløpet i vest. Rundt vannet er det mest skogsområder med spredt bebyggelse. Geologisk ligger det midt i den store forkastningssonen som strekker seg fra Kristiansand til Porsgrunn. I nordvest er det diverse gneisser i berggrunnen, i sydøst er det gneisser, granitter og noe amfibolitt (NGU Berggrunnsgeologisk kart 1: : Arendal). Det har opprinnelig vært aure og abbor i Skjersæ. Tidlig på 1980-tallet var abboren utdødd, og det var igjen en tynn aurebestand (Sevaldrud og Skogheim 1985). Skjersæ har både innløps- og utløpsgytende aure (Kleiven og Håvardstun 1997). Siden 1985 er det lagt ut skjellsand i flere gytebekker i Skjersæ. I en periode var det også en mindre kalkdoserer i drift ved Bjortjenn syd for vannet, denne er imidlertid ikke lenger i drift. Vannet var tidligere svært surt, men ph er nå stabilisert i overkant av 5,5 (se figur 3). Dette er bra. 5

6 Figur 2. Skjersæ med omgivelser. Målestokk på kartet ca. 1: ,5 6 ph i skjersæ, ,5 5 4,5 4 okt. 75 okt. 77 okt. 79 okt. 81 okt. 83 okt. 85 okt. 87 okt. 89 okt. 91 okt. 93 okt. 95 okt. 97 okt. 99 okt. 01 Figur 3. Utvikling i ph i Skjersæ fra 1975 til våren Merk de to punktene på kurven under ph 5,5 rundt Disse er fra høsten 2000 og våren Høsten 2001 kom det store mengder nedbør som førte til generell nedgang i ph i hele landsdelen. Data er hentet fra LIMNOBASE. 6

7 Figur 4. Dybdekart Skjersæ. Avstand mellom dybdekurvene er 5 meter. Maksimaldyp 47 m, dette er omtrent midt i vannet. Birketveitvatn Vassdrag 021.AZ NVE-nr UTM Hoh 206 m Maks.dyp ukjent Areal 0,15 km² Nedbørfelt 43,9 km² Birketveitvatn ligger i Iveland kommune, ca. 35 km nord for Kristiansand, like ved rv 403, kommunesenteret og kirka. I nedbørfeltet er det spredt bebyggelse med noe jordbruk, ellers skogsområder. Geologisk er området meget interessant, med en rekke eldre feltspat / kvartsgruver som i tillegg har levert mange sjeldne mineraler. I nord og vest er det mest amfibolitter, i syd og øst gneisser (NGU Berggrunnsgeologisk kart 1: : Mandal). 7

8 Opprinnelig ver det aure, abbor og ål i vannet. Auren var forsvunnet på begynnelsen av tallet, mens det var en rest av abbor. I 1980 ble det satt ut noe bekkerøye, og i 1996 ble det satt ut 250 aure fra Otra. Vannet hadde på midten av 1970-tallet en ph rundt 5,0. I 1997 var denne steget til over 5,5. Høsten 1997 ble det satt i drift en automatisk kalkdoserer ved Oksefoss i Langsima. Denne har fungert bra. Kalkdosereren ved Oksefoss i Langsima Figur 5. Birketveitvatn med omgivelser. Målestokk på kartet ca. 1:

9 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet er gjort september oktober 2001: Garn trukket Antall garn Personer som fisket Skjersæ JHS + Kristoffer Askland Skjersæ JHS + Anne Marie Simonsen Birketveitvatn JHS + Per Belland Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Bunndyrprøver ble samlet inn ovenfor og nedenfor skjellsandkalking i bekken fra Igletjenn til Skjersæ , og i Langsima og i bekken fra Skrømevatn til Birketevitvatn Det ble brukt sparkemetoden over til sammen ca. 1 m² på hver lokalitet, og hoven hadde en maskevidde på 0,25 mm. Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle aure, bekkerøye og abbor. For alle fiskeartene er det tatt mageprøver fra et utvalg i hvert vann. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure og bekkerøye ble anslått etter Dahls metode. Abbor ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure og bekkerøye ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra 0 til 3 for et utvalg av fisken. Parasitter, lett synlige, ble anslått etter en skala fra 0 til 3 for et utvalg av fisken. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. De ulike næringsgruppene ble anslått som volumprosent: 9

10 Aldersbestemmelse Abbor ble aldersbestemt ved hjelp av gjellelokk. Disse ble kokt og renset. Avlesning skjedde i sprit mot mørk bakgrunn i stereolupe. Vekst ble også beregnet fra gjellelokk. Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe.. Hos bekkerøye er alder avlest på otolitter på samme måte som for aure. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 0 3, der 0 er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Bunndyr og zooplankton Bunndyr ble innsamlet med sparkemetoden. Hoven hadde maskevidde 0,25 mm og det ble tatt prøve over ca. 1 m² på hver lokalitet. Prøvene ble konservert på sprit og behandlet senere. Zooplankton ble tatt i vertikalt trekk med hov med diameter 25 cm og maskevidde 90 mikrometer. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. 10

11 Resultater Skjerse Generelt Skjersæ er nå dominert av aure, og har i tillegg en tynn bestand av abbor. Det ble tatt 96 aure og 2 abbor. Vannet er tidligere prøvefisket i 1991 og 1995 (Kleiven og Håvardstun 1997). Det ble den gangen tatt gode fangster av aure. Abboren var utdødd tidlig på 1980-tallet. Tabell 1. Artsfordeling på garnfiske i Skjersæ. Totalt ble det fanget 98 fisk. Aure Salmo trutta Abbor Perca fluviatilis Fiske med elektrisk fiskeapparat i bekken fra Igletjenn viste at det var mye årsyngel her, se eget avsnitt om elfiske. I bekken fra Fivvatna var det ikke yngel. Tabell 2. Antall fisk fordelt på arter og maskevidder i garnfisket i Skjersæ. Art Totalt Aure Abbor 2 2 Det var maskevidden 19 mm som fanget flest aure. Summert fiskevekt på ulike maskevidder viser samme tendens (tabell 3), men her var også 24 mm maskevidde viktig. Abbor var bare i maskevidden 35 mm. Det er verd å merke seg at det ikke var abbor i de mindre maskeviddene, og at det ikke var aure i større maskevidder enn 29 mm. Tabell 3. Summert vekt (i gram) for de ulike maskevidder (i mm) for hver art.i Skjersæ. Art Totalt Aure Abbor

12 Aure - lengdefordeling Lengdefordeling aure, Skjersæ 2001 antall lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling av aure i Skjersæ høsten Lengdefordelingen av aure er preget av at det ikke er fisk lengre enn 25 cm. Minste fisk som ble tatt i garn var 8,6 cm, en årsyngel. De fleste aurene hadde en lengde rundt 20 cm. Nesten 60 % av aurene lå mellom 17 og 25 cm. Aure - aldersfordeling antall Aldersfordeling aure Skjersæ alder (fødselsår) Figur 7. Aldersfordeling av aure i Skjersæ høsten De fleste aurene var 2 vintre gamle, altså 2,5 år. Ingen fisk var eldre enn 3,5 år. 12

13 Aure -vekst Lengde (mm) Aure - empirisk vekst, Skjersæ Alder (vintre) Lengde (mm) Aure - tilbakeberegnet vekst, Skjersæ Alder (vintre) Figur 8. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Skjersæ 2001 De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. Det er stor grad av sammenfall mellom den observerte og den tilbakeberegnede veksten. Etter en vekstsesong har yngelen en gjennomsnittlig lengde mellom 5 og 6 cm, etter 2 sesonger mellom 13 og 15 cm og etter 3 sesonger rundt 19 cm. Veksten ser ut til å stagnere før fiskene når 25 cm. Siden veksten i vannene kan variere fra år til år alt etter klima, vannkjemi og næringstilgang er tilbakeberegnede kurver bare et mål på hvordan tilstanden har vært. Et bedre mål på tilstanden hos de fiskene som er fanget siste år er K-faktor og fett rundt innvoller (se figur 9 og 10). 13

14 Aure - K-faktor og fett rundt innvoller Alder (vintre) ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 K-faktor, aure i Skjersæ 2001 Figur 9. K-faktor hos aure i Skjersæ høsten Standardavvik er markert. Fett rundt innvoller, aure i Skjersæ alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 Figur 10. Fett rundt innvoller hos aure, Skjersæ høsten K-faktor er et mål på forholdet mellom lengde og vekt, altså hvor feit fisken er i forhold til lengden. Normal K-faktor for aure er 1,0. Mengden av fett rundt innvollene er også et mål på hvor god næringstilgangen er. Fettmengden anslås på en skala fra 0-3. Her er 0 ingenting, mens 3 vil si at bukhulen er helt fylt med fett. K-faktor for alle aldersgrupper ligger under 1,0. Dette tyder på at det er for lite mat i vannet. Fettmengden gjenspeiler tendensen fra K-faktoren, at mattilgangen er for liten. Det er tydelig at der bare er 1,5-åringene som har brukbart med fett i buken. Dette kommer av at de fleste 2,5 og 3,5-åringene er gytemodne, og derfor har brukt energien på å lage egg og melke i stedet for fettlager. 14

15 Aure - alder ved kjønnsmodning % kjønnsmodne hunner hanner Aure, Skjersæ Alder (vintre) Figur 11. Prosentandel gytemodne aure ved ulike aldersgrupper, Skjersæ Vi ser at de fleste av både hanner og hunner blir modne etter tre vekstsesonger. Det er imidlertid vanlig at hanner blir modne før hunnene Aure - mageinnhold Det var ikke målbar forskjell på næringsvalget hos de ulike lengdegruppene av aure. De minste fiskene tok samme byttedyr som de større. Dette betyr at det er innbyrdes konkurranse om maten mellom unge og gamle. Figurene (12 og 13) viser materialet samlet for hver dato. Vårfluelarver, dyreplankton og øyenstikkerlarver utgjorde til sammen mellom 80 og 90 % begge datoene. Andre tovinger 3 % Fjærmygg 9 % Biller 1 % Landinsekter 5 % Vårfluer 36 % Øyenstikker 15 % Plankton 31 % Mageinnhold, aure i Skjersæ Figur 12. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos auren i Skjersæ

16 Mudderfluer 5 % Døgnfluer 1 % Fjærmygg 4 % Landinsekter 2 % Vårfluer 19 % Øyenstikker 47 % Plankton 22 % Mageinnhold, aure i Skjersæ Figur 13. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos auren i Skjersæ Aure - kjøttfarge Ca. 60 % av aurene var lyserøde i kjøttet, ca. 40 % var hvite. Ingen aure var tydelig rød i kjøttet. Abbor Abbor har vært fanget de siste par årene i som spredte individer, etter at arten var helt borte på begynnelsen av 1980-tallet. De to abborene som ble fanget hadde lengder på 24,4 og 25,4 cm, og vekt på 188 og 220 gram. Dette gav K-faktor på 1,29 og 1,34. Alderen var 2 år, altså var de født i Begge var hanner, en moden og en umoden. Den umodne hadde fisk i magesekken, den andre var tom. 16

17 Elfiske Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat i bekkene fra Igletjenn og Fivvatna. Aureyngel ble bare påvist i bekken fra Igletjenn. Tabell 4. Data fra fiske med elektrisk fiskeapparat i innløpsbekken fra Igletjenn til Skjersæ. Verdiene er beregnet etter metoder i Bohlin (1984). Dato Alder Runde 1 Runde 2 Runde 3 Areal (m²) Fangbarhet Tetth.pr.100m²95%Ci /100m² var.koeff.% ,3 80,4 47,0 29, ,0 10,0 16 antall Skjersæ innløp nord elfiske lengde (mm) Figur 14. Antall aureyngel tatt med elektrisk fiskeapparat i innløpsbekken fra Igletjenn til Skjersæ Det ble fanget 29 årsyngel (0+) og 5 fra året før (1+) over et areal på 50 m ². Tettheten pr 100 m² ble beregnet til ca. 80 for 0+ og 10 for 1+, men disse tallene er svært usikre. Gjennomsnittslengde for 0+ var 51,9 mm (standardavvik 7,9), og for ,4 mm (standardavvik 22,5). For 0+ stemmer disse verdiene godt med tilbakeberegnet lengde fra de voksne fiskene, for 1+ er gjennomsnittslengden lavere enn den tilbakeberegnede. Dette kan tyde på at en del yngel går ut i vannet allerede etter ett år. Her er sannsynligvis vekstvilkårene bedre. 17

18 Bunndyr Tabell 5. Oversikt over bunndyr fanget i bekken fra Igletjenn til Skjersæ Bk. fra Igletjenn, ovenfor kalking Bk fra Igletjenn, i kalket område Steinfluer Tanaeopteryx nebulosa 7 4 Amphinemura sulcicollis 6 Nemoura avicularis 7 5 N. cinerea 1 2 Leuctra digitata Leuctra nigra 4 Siphonoperla burmeisteri 4 5 ubestemte steinfluer Ca. 50 Ca. 50 Døgnfluer Leptophlebia sp. 1 Vårfluer Plectronemia conspersa 6 1 Polycetropus flavomaculatus 5 2 Husbyggende 2 1 Annet Fjærmygg 11 5 Leddormer 2 Stankelbein 3 Knott 6 1 Mudderflue 1 Bunndyrfaunaen på disse to stasjonene ser ut til å være som vanlig i ukalkede bekker i midtre deler av Aust-Agder. Ingen arter skiller seg ut som spesielt forsuringsfølsomme. Det er heller ingen uvanlige arter. Når det gjelder artssammensetning er det lite forskjell på skjellsandkalket og ikkeskjellsandkalket område. Det eneste er at antall individer ser ut til å være noe lavere i de kalkede områdene. Dette er forståelig, da skjellsand fyller ut naturlige hulrom mellom stein i bunnsubstratet. Dermed blir leveområdene for bunndyr redusert. Zooplankton Zooplanktonet var dominert av Holopedium gibberum (gelekreps). Det var også mye Heterocope saliens, Cyclops scutifer, Mesocyclops leucarti og Bosmina longispina, samt enkelte individer av Eudiaptomus gracilis og Bythotrepes longimannus. Prøven viser et normalt zooplanktonsamfunn i et vann med fisk. 18

19 Birketveitvatn Generelt Vannet har nå en bestand av abbor, aure og noe bekkerøye. Tidlig på 1990-tallet var auren utdødd og det var en tynn bestand av abbor, ål og bekkerøye. Bekkerøye ble satt ut i I 1996 ble det satt ut 250 aure fra Otra. Tabell 6. Artsfordeling på garnfiske i Birketveitvatn. Totalt ble det fanget 116 fisk. Aure Abbor Bekkerøye Salmo trutta Perca fluviatilis Salvelinus fontinalis Tabell 7. Antall fisk fordelt på arter og maskevidder i garnfisket i Birketveitvatn. Art Totalt Aure Abbor Bekkerøye Det var maskevidden 24 mm som fanget flest aure. Summert fiskevekt på ulike maskevidder viser samme tendens (tabell 3). Abbor viste samme tendens. Det er verd å merke seg at det ikke var abbor i de minste maskeviddene. Tabell 8. Summert vekt (i gram) for de ulike maskevidder (i mm) for hver art i Birketveitvatn. Art Totalt Aure Abbor Bekkerøye

20 Aure - lengdefordeling Lengdefordeling aure, Birketveitv antall lengde (mm) Figur 15. Lengdefordeling av aure i Birketveitvatn høsten Det ble fanget aure med lengder mellom 14 og 37,5 cm. De fleste lå mellom 22 og 27 cm. Det er litt påfallende at det ikke er aure mindre enn 14 cm., men dette kommer av at det ikke er årsyngel og svært få 1,5-åringer. Aure aldersfordeling Aldersfordeling aure, Birketveitv antall alder (fødselsår) Figur 16. Aldersfordeling av aure i Birketveitvatn høsten De fleste aurene var 2 og 3 vintre gamle, altså 2,5 år og 3,5. Ingen fisk var eldre enn 5,5 år. Det var ingen årsyngel og lite 1,5-åringer. 20

21 Aure - vekst Empirisk vekst, Birketveitv lengde (mm) alder (vintre) Tilbakeberegnet vekst, Birketveitv lengde (mm) alder (vintre) Figur 17. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Birketveitvatn De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. Det er stor grad av sammenfall mellom den observerte og den tilbakeberegnede veksten. Etter en vekstsesong har yngelen en gjennomsnittlig lengde mellom 6 og 7 cm, etter 2 sesonger mellom 16 og 17 cm og etter 3 sesonger rundt 23 cm. Det er liten tendens til at veksten stopper opp ved kjønnsmodning, men kjønnsmodningen ser ut til å inntre her senere enn det som er vanlig i området (se figur 20). 21

22 Aure - K-faktor og fett rundt innvoller 5+ Alder (vintre) ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 K-faktor aure, Birketveitv Figur 18. K-faktor hos aure i Skjersæ høsten Standardavvik er markert. 5+ Alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 Fett rundt innvoller hos aure, Birketveitv Figur 19. Fett rundt innvoller hos aure, Birketveitv. høsten K-faktoren er normalt god hos auren i Birketveitvatn. Det er også godt med fett rundt innvollene (sammenlign med auren i Skjersæ). Mattilgangen ser ut til å være god. Aure - kjøttfarge Ca. 19 % av aurene var røde i kjøttet, ca 67 % var lyserøde og ca. 14 % var hvite. 22

23 Aure alder ved kjønnsmodning % kjønnsmodne Aure, Birketveitv hanner hunner Alder (vintre) Figur 20. Prosentandel gytemodne aure ved ulike aldersgrupper, Birketveitv Auren ser ut til å modnes noe senere enn det som er vanlig i området. Det er usikkert om dette er typisk for vannet, eller om det er en følge av at nesten hele 2000-årsklassen er slått ut med unormale konkurranseforhold som resultat. Vanligvis er de fleste modne i 2-3 års alder. Hannene modner som vanlig noe før hunnene. Aure - mageinnhold Buksvømmere Øyenstikkere 2 % 3 % Døgnfluer Snegl og skjell 3 % 3 % Fisk 5 % Plankton 4 % Biller 1 % Mudderfluer 1 % Vårfluer 32 % Landinsekter 5 % Fjærmygg 41 % Mageinnhold, aure i Birketveitv. sept 2002 Figur 21. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos auren i Birketveitvatn Det var ikke målbar forskjell på næringsvalget hos de ulike lengdegruppene av aure. Figur 21 viser derfor materialet samlet. Vårfluelarver og fjærmygg (larver og pupper) utgjorde til sammen ca. 75 % av mageinnholdet. 23

24 Abbor lengdefordeling Lengdefordeling abbor, Birketveitvatn antall lengde (mm) Figur 22. Lengdefordeling av abbor i Birketveitvatn høsten Lengdefordelingen av abbor er svært spesiell. Det ble bare tatt fisk mellom 21 og 25 cm. Dette er store abbor til å være i våre områder. Abbor aldersfordeling Aldersfordeling abbor Birketveitvatn 2001 antall alder (fødselsår) Figur 23. Aldersfordeling av aure i Birketveitvatn høsten Som lengdefordelingen er også aldersfordelingen spesiell, med nesten bare 2,5 år gamle fisk. 24

25 Abbor vekst Lengde (mm) Abbor - tilbakeberegnet vekst, Birketveitv Alder (vintre) Figur 24. Tilbakeberegnet vekst hos abbor i Birketveitvatn De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. Veksten har vært meget god hos abboren i Birketveitvatn. En lengde på opp mot 10 cm etter første sommer og 19 cm andre sommer er meget bra. Avflatingen i vekstkurven etter dette kommer av at kjønnsmodning sannsynligvis har funnet sted andre året. Abbor - K-faktor og fett rundt innvoller 3+ Alder (vintre) ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 K-faktor abbor, Birketveitv Figur 25. K-faktor hos abbor i Birketveitvatn høsten Standardavvik er markert. K-faktoren er godt over det som er vanlig for abbor i området (Simonsen 2000 og 2001), og ligger rundt 1,3. Alle abborene hadde også mye fett rundt innvollene, alle hadde verdien 2 på en skala fra

26 Abbor alder ved kjønnsmodning Alle abborene var kjønnsmodne og ville vært klare for gyting våren Abbor mageinnhold Fjærmygg 4 % Biller 1 % Døgnfluer 7 % Buksvømmere 1 % Vårfluer 18 % Fåbørstemark 7 % Organisk materiale 21 % Øyenstikkere 25 % Plankton 16 % Mageinnhold, abbor i Birketveitv. sept 2002 Figur 26. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos abboren i Birketveitvatn Organisk materiale var et brunlig stoff som ikke lot seg sikkert analysere. Det kan ha vært fordøyde fåbørstemark eller plantemateriale. Vårfluelarver, øyenstikkerlarver, dyreplankton og organisk materiale (se figurtekst) var omtrent likt representert og utgjorde tilsammen ca. 80 % av mageinnholdet. 26

27 Bekkerøye - generelt Bekkerøye ble satt ut i Birketveitvatnet i Antallet som ble satt ut er ikke kjent. Arten har formert seg i vannet siden den gang. De seks bekkerøyene som nå ble fanget var mellom 20 og 30 cm lange og hadde en gjennomsnittlig K-faktor på 1,12. Fem av dem var 3,5 år gamle og kjønnsmodne. Den minste var 2,5 år og umoden. To av dem var røde i kjøttet, tre var lyserøde og en var hvit. Bekkerøye mageinnhold Øyenstikker 4 % Biller 8 % Buksvømmere 9 % Land-insekter 3 % Plankton 25 % Fjærmygg 11 % Andre vannteger 17 % Vårfluer 23 % Mageinnhold, bekkerøye i Birketveitv. sept 2002 Figur 27. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos bekkerøye i Birketveitvatn Buksvømmere er vannteger. Andre vannteger er ryggsvømmere og vannskorpioner. Dyreplankton, vårfluelarver, vannteger og fjærmygg (larver og pupper) utgjorde tilsammen ca. 85 % av det totale mageinnholdet. Bortsett fra vårfluelarvene og fjærmygglarvene er dette grupper som beveger seg i de frie vannmasser. Dette tyder på at bekkerøya henter mer av næringen sin ute i selve vannet, enn det abbor og aure gjør. 27

28 Bunndyr Tabell 9. Oversikt over bunndyr fanget i innløpsbekker til Birketveitvatn Langsima Bekken ved kirka ved butikken Steinfluer Brachyptera risi 1 5 Protonemoura meyeri 15 1 Amphinemura sulcicollis 3 Nemoura avicularis 2 N. cinerea 5 33 Leuctra digitata Siphonoperla burmeisteri 1 2 Isoperla grammatica 3 Døgnfluer Leptophlebia sp Baetis rhodani 34 Heptagenia fuscogrisea 2 Vårfluer Plectronemia conspersa 13 5 Polycetropus flavomaculatus 7 Husbyggende 3 3 Annet Fjærmygg 10 1 Leddormer 3 Stankelbein 13 7 Knott Bunndyrlisten viser stort sett arter som er valige i ukalkede områder i Aust-Agder. En viktig art finnes imidlertid i Langsima, det er den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani. Denne arten krever i våre områder en ph over 5,5 for å trives, og er dermed en god indikator på gunstig ph. Generelt er det færre arter og individer i bekken ved kirka. Et unntak fra dette er knottlarver. Knottlarver er imidlertid bare en indikator på sterkt strømmende og oksygenrikt vann. 28

29 Vurderinger Skjersæ Skjersæ er nå preget av en aurebestand med relativt småvokst fisk. Ingen fisk var lengre enn 25 cm. Lokalkjente melder også om minkende interesse for å fiske i vannet, ettersom størrelsen har gått nedover i de senere år. Gytebekker rundt Skjersæ er kalket med skjellsand siden Vannkvaliteten er generelt forbedret etter dette (se figur 3). Skjerse er tidliger prøvefisket i 1991 og 1995 (Kleiven og Håvardstun 1997). Fisket den gang ble gjort på samme tid på året som i 2001, resultatene er dermed sammenlignbare. I figur 28 ser vi at tilbakeberegnet vekst er redusert for alle alderstrinn. Gjennomsnittlig K- faktor er redusert fra 1,0 til 0,95. Mengden fett rundt innvollene var nå lav. Maksimal alder er også redusert fra 6,5 til 3,5 år. Alt dette tyder på at aurebestanden er stresset, mest sannsynlig på grunn av begrenset mattilgang. Reproduksjonen i bekken fra Igletjenn var god, men der er tvilsomt om denne bekken kan produsere nok aure til å gi et overbefolket vann. Sannsynligvis er gyting i utløpet den viktigste kilde til rekruttering. Her er det også ofte mye fisk å se. 250 Tilbakeberegnet lengde (mm) Alder (vintre) Figur 28. Tilbakeberegnet vekst hos aure i Skjersæ 1991, 1995 og Data for 1991 og 1995 er hentet fra Kleiven og Håvardstun Abbor vil nok etterhvert bli minst like vanlig som aure i Skjersæ. Siden vannet er relativt dypt er det mulig at det ikke blir en småvokst abborbestand (Borgstrøm og Hansen 1987). Dersom nok abbor blir fiskespisere og tynner i aurebestanden, er det også mulig at auren kan få større gjennomsnittslengde. En kan altså vente å få en normal abborbestand, og en tynnere aurebestand med noe større fisk. 29

30 Birketveitvatn Birketveitvatn var høsten 2001 preget av en aurebestand av god kvalitet og en abborbestand av meget god kvalitet. Det var også noe bekkerøye. Alt var fisk fra tiden etter at kalkdosereren i Langsima ble satt i drift høsten De fleste aurene, og alle abborene med unntak av én hadde en alder på 2+ (var født på våren 1999). Dette er meget spesielt og tyder på at det har skjedd en episode 2000 som har slått ut mye ung fisk dette året. Sannsynligvis var det forsuring i forbindelse med de store nedbørmengdene høsten 2000 som kalkingen ikke har håndtert. Det har dermed også vært lite voksen fisk som har gytt i 2001, da de fleste fiskene fra 1999 tidligst er kjønnsmodne i 2002, samt at eldre fisk er fraværende. K-faktoren hos auren lå i overkant av 1,0 og hos abboren rundt 1,3. Det var tildels mye fett rundt innvoller hos begge artene. Dette viser at konkurransen både innen hver art og mellom artene har vært liten. Årsaken ligger i de manglende årsklassene i 2000 og Kanskje er det også de gode vekstforholdene på grunn av manglende konkurranse som er årsak til at kjønnsmodningen hos aure inntrer senere enn vanlig. Dette kan også være spesielt for auren i dette vannet, men dette vil tiden vise. Bekkerøya reproduserer i vassdraget, men taper normalt i konkurranse med aure når vannkvaliteten ikke er for sur. Resultaten viser at Birketveitvatn kan produsere fisk av meget god kvalitet, forutsatt et effektivt fiske som inkluderer småmasket garn. 30

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011

Rapport 3-2012 2010. Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Rapport 3-2012 2010 Prøvefiske i fire kalkede vann i Aust-Agder 2011 Skien 1. mars 2012 Side 2 av 42 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 biologisk oppfølging av fire

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune

Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Biologiske undersøkelser i Nesheimsvassdraget, Farsund kommune Stavanger, 31. oktober 2004 AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Biologiske undersøkelser

Detaljer

Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten 2002. Rapport nr. 2-2003

Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten 2002. Rapport nr. 2-2003 Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten 2002 Rapport nr. 2-2003 Arendal 2003 Rapport nummer: 2-2003 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON 37 01 73 00 TELEFAX

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 21. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 999 FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sogn

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt

Detaljer

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark

Rapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.

Detaljer

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke.

Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer, Oppland fylke. I. Bunndyr og fisk. Sigurd Kjetil Bjørtuft og Åge Brabrand II. Vannkjemi og krepsdyr. Bjørn Walseng

Detaljer

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

Rapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

Fiskeundersøkelse for BKK i Indre Kløvtveitvatnet, Austgulen, august 2014

Fiskeundersøkelse for BKK i Indre Kløvtveitvatnet, Austgulen, august 2014 Rapport nr. 236 Fiskeundersøkelse for BKK i Indre Kløvtveitvatnet, Austgulen, august 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Indre Skålvikvatnet i forbindelse med oppdemming FORFATTERE Tone Telnes Bjart Are Hellen Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Marine

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743

Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1743 Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1743 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøundersøkelser i Storavatnet i Florvåg i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003

Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003 Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 3 HORDALAND VOSS OSTERØY GRANVIN BERGEN JONDAL MAURANGER ODDA TYSSEDAL RØLDAL SULDAL ETNE MVA-rapport

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold Ole Rugeldal Sandven, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Godfred A. Halvorsen,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Bjørn Mejdell Larsen Trygve Hesthagen SyverinLierhagen NORSK INSTITUT11FOR NATURFORSKNING Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna,

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Rapport 4-2010 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Skien 30. september 2010 Side 2 av 13 Forord Gjennom over 100 år har

Detaljer

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007 RAPPORT LNR 5539-28 Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

Daladalen. - Konsekvenser for fisk 2013-71. www.ecofact.no

Daladalen. - Konsekvenser for fisk 2013-71. www.ecofact.no Daladalen - Konsekvenser for fisk 2013-71 Ecofact AS Side 1 SAMMENDRAG Datainnsamling Alle deler av influensområdet er befart og vurdert i forhold til kvaliteter som leveområder for fisk. Det er gjennomført

Detaljer

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner

Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes

Detaljer

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen 2005 1 FORORD. Stavåsdammen ligger cirka 2 km vest for Hernes Barneskole i Elverum Kommune.

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1731 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i 5 innsjøer i Etnefjellene i 2012 FORFATTERE:

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 6 innsjøer i Vest-Agder høsten 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1313

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 6 innsjøer i Vest-Agder høsten 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1313 Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 6 innsjøer i Vest-Agder høsten 2009 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1313 Forsidefoto: Lauvlandsvatnet i Farsund Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002

Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn, Store Urevatn og Hovatn, høsten 2002 ISSN-8-976 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 26 Fiskebiologiske undersøkelser i fire reguleringsmagasin i Aust-Agder: Reinevatn, Skargjesvatn,

Detaljer

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) 8_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene sommeren 28 Espen Enge (apr. 29) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876 793 962 MVA) SAMMENDRAG/KONKLUSJON

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 141 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planene om utvidelse av Iveland kraftverk, august 26 Helge Skoglund Bjørn

Detaljer

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 174 Prøvefiske i Torfinnsvatnet, august 2009 Gunnar Bekke Lehmann og Ole Rugeldal Sandven LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 1 Nygard pumpekraftverk Prøvefiske i Stølsvatnet og Steinslandsvatnet 7 Arne Fjellheim Gunnar Raddum LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Ferskvassbiologiske undersøkingar av kalka fiskevatn i Telemark 2013. Helge Kiland og Lars Egil Libjå. -me arbeider med natur

Ferskvassbiologiske undersøkingar av kalka fiskevatn i Telemark 2013. Helge Kiland og Lars Egil Libjå. -me arbeider med natur Faun rapport, 043-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Telemark Ferskvassbiologiske undersøkingar av kalka fiskevatn i Telemark 2013 Helge Kiland og Lars Egil Libjå -me arbeider med natur Føreord Faun Naturforvaltning

Detaljer